Betties Andre Sider

[Fredslilja]

Kjære vakre Bettie,

Hvordan har du det på en mandag? Håper livet fortoner seg i vakre farger og at våren tar tak i deg og drar deg med i en gledesdans.

Vond å lese at angsten har sånt et jerngrep om deg på natten, men Bettie, sånn skal det ikke være og vare ved.. Bedre tider er foran deg, så ikke mist motet! Hold ut, kjemp og klyng deg til håpet om bedre dager!

Vondt å lese om svigermor som fallerer, håper hun får et støttenettverk rundt seg som kan gjøre hennes hverdag bedre! Kan ikke hjemmesykepleie komme mer inn i bilde, og hjelpe henne på med rene klær, ordne maten og slikt?

Ønsker deg en god uke!

Varm klem fra lilja

[Bettie]

mandag 1. mars

Etter noen iskalde vinterdager, var det vårtemperatur igjen i dag. Det var jo opp til flere varmegrader da jeg sto opp - og i dag var jeg tidlig oppe for å dra på jobb.

Håper du fikk vært bare mamma i helgen, madam. Jeg syntes forresten at jeg hørte din stemme fra et av naborommene her inne.....

Og Bertha - noen ganger er det greit å ikke ha så mye å si, særlig når tankene leker litt gjemsel i toppetasjen. Hyggelig å se at du har vært innom uansettt.

Hyggelig med nytt besøk, Alicia. Akkurat hvor gammel jeg er - tja - hva sier man - uansett er man i sin beste alder, men jeg har nå to unger som har flyttet hjemmefra, så jeg er nok ferdig med ungdomstida, da. ( Ikke for det - alder er stort sett en tilstand i hodet....)

Akkurat i dag, fredslilja, har jeg tro på våren igjen! Det er jo mildt!

Svigermor er på sykehuset igjen - med ny lungebetennelse. Det er ikke godt å være henne akkurat. Men på sykehuset får hun tilsyn og stell, og så har jeg tenkt å se om jeg ikke kjenner noen som kjenner noen osv - slik at hun i hvertfall kan få en kort-tidsplass på sykehjemmet. Så får vi jobbe for en mer permanent plass etterhvert. Hun får jo ikke bli lenge på sykehuset, for når lungebetennelsen er på retur, returneres også hun.

Halvdelen forbereder seg nå på at han ikke vil ha moren sin så veldig lenge, for nå har hun hatt to lungebetennelser med to ukers mellomrom, og hun er jo svak i utgangspunktet.

Selv har jeg egentlig to valg - jeg kan velge å sove gjennom natta - og være slått ut deler av neste dag, eller ikke sove mye om natta og være slått ut deler av neste dag. Tar jeg medisinene, så sover jeg, men de henger i litt ut over formiddagen, og det er ubehagelig. Tar jeg ingen medisiner, våkner jeg flere ganger i løpet av natta - av ulike mareritt, og er trøtt og uopplagt når jeg står opp. Jeg tror jeg får være litt Ole Brum - ta medisin noen dager, og la være noen dager og være trøtt alle dager!

Jeg kjenner jo at jeg får mer energi i takt med at dagslyset varer stadig flere timer i døgnet, og angsten får jeg bare jobbe vider med til jeg får kontroll på den.

Det som er skummelt med å gi etter for angsten, er at det rommet jeg har rundt meg - det jeg kan gjøre, blir innsnevret, og til slutt nesten borte. Men siden jeg har begynt å få taket på det på dagtid, tør jeg jo stadig litt mer.

Så jeg har satt meg to konkrete mål denne måneden - jeg skal ta to kontakter som jeg engenlig ikke våger. Blant annet skal jeg kontakte en tannlege igjen.

Det med tannlege handler jo rett og slett om å sette meg i en situasjon hvor jeg ikke har kontroll - det er en annen som har kontrollen - og da kaster panikken seg over meg. Men denne gangen skal jeg klare det! Så det er mitt ene prosjekt. Det andre ligger i nesten samme gate. Nå er det 31 dager i denne måneden, da, men jeg skal ikke vente til siste dag.

Men nå er det på tide at jeg kryper under dyna. Noen timer søvn blir det uansett - og kanskje det ikke vil være noen mareritt i natt. Kan jo alltid håpe......

[Gjest Madam Felle]

Krysser finge og tær for at det skal gå bra hos tannlegen.

[Bettie]

Fredag 5. mars

Hvor har våren blitt av? Det er jo maaange kalde grader, jo, så det blir fint lite snøsmelting. Det er like før jeg finner fram spaden og spar vekk snøen rundt hudet, for jeg VIL ha vår.

Egentlig skulle jeg svingt meg rundt med støvkluten nå, men skal bare.... først. Skal ta huset et rufs i dag. det er i hvert fall sikkert. Og andre planer har jeg ikke for dagen, så det burde gå.

Denne uka har vært mer hektisk enn forventet. Jeg jobber jo flere dager, og det kjennes. Den ene dagen var jeg helt slakt da jeg kom hjem, Det hadde vært en stressig dag, og jeg fikk da virkelig kjenne at 100 % på plass - det er jeg faktisk ikke enda, selv om det stort sett har gått greit.

Har jobba litt med statistikken også. Det er fortsatt områder jeg ikke helt har fått taket i, men litt mer sitter for hver gang jeg prøver. Det er jo hele tre uker til eksamen - jo!

Og jeg hr bestilt time hos tannlege. Fant ei liste over tannleger som hadde spesialisert seg på pasienter med tannlegeskrekk, så jeg håper at jeg kan få hjelp der.

Sånn angst er noe ekle greier. Hodet mitt forteller meg at å gå til f.eks. tannlege - det er ikke farlig. Det kan være ubehagelig, men ikke mer enn det. Og det er ingenting å være redd for egentlig. Så fornuften min prøver å fortelle meg at en slik angst - den er irrasjonell - noe jeg altså vet.

Men da jeg skulle ringe til tannlegen, var jeg nærmest i panikk-tilstand. Det var hjertebank og jeg ble helt tørr i munnen, og egentlig hadde jeg mest lyst til å legge på før de fikk tatt telefonen i den andre enden. Men jeg klarte å la fornuften styre, så time er altså bestilt.

Neste mål er å møte opp til timen. Det blir hakket verre enn å bestille timen.

Når jeg ser verden min litt utenfra, kan jeg se at angst har gradvis tatt mer og mer styring over livet mitt, og har gjort flere og flere ting "farlige". Så handlingsrommet mitt har blitt mer og mer innskrenket. Det har gått gradvis, og det har bare blitt sånn at jeg bare har latt være å gjøre ting - gå på kino eller gå til tannlegen eller sånne greier. Ved å ikke utsette meg for det, har jeg sluppet ubehaget og panikken.

Dette kan jeg si når jeg er rolig, og fornuften styrer, men når panikke kommer, da taper fornuften. Så målet mitt er at jeg skal våge litt mer, og ha færre områder med panikk slik at jeg kan ta tilbake handlingsrommet mitt. Jeg ser at det kan ta tid, men ved å ta tak i noe helt konkret, håper jeg at det lar seg ordne. Heldigvis er det få som har sett panikken min, for jeg blir som regel heller handlinglammet enn at jeg løper av gårde. Og mange mistolker nok handlingslammelse med ro.

Første skritt er i hvert fall tatt.

Svigermor er fortsatt på sykehuset, men hun har godtatt at det søkes om avlastningsplass for henne, slik at hun kan komme litt til krefter igjen. jeg håper vi kan overtale henne til å søke seg inn i en trygdebolig eller noe sånt.

Nei - arbeidslyst - kom igjen. Støvkluten kaller

[Gjest Poirot]

Hei Bettie!

Kan duikke be tannlegen ta en sjekk på den timen du nå skal? Så VET du at det ikke blir borring? Da kan du bestille nye time til dette om det er nødvendig og Han/hun kan sette av god tid?

Når farmor ble for dårlgi til å være hjemme var det vanskelgi å få plass. Til slutt satte familien hardt mot hard og skrev brev til kommunen. De sa at de fraskrev seg ethvert ansvar for henne om hun skulle komme til skade, og at de fra nå av ikke ville ta ansvar for hennes matinntak, fall, rene klær osv. De la ved uttalelse fra sykehuset som var enig emed dem.

Det var vondt, men det hjalp. Hun fikk en midlertidig plass og er i dag på sykehjem med eget rom.

Og du: våren er rett rundt hjørnet. solen er begynt å varme og dagene er lysere.

[Bertha]

Hei, Bettie.

Jeg synes du er utrolig flink til å sette ord på det du føler. Og det virker som du har ganske god oversikt over hva plagene dine består i, hvem/hva som er de slemme og hvem/hva som er de snille.

Det i seg selv må du se på som positivt! :-) At du faktisk HAR en viss kontroll: Du vet hva som er bra og hva som er mindre bra. Det er jo et kjempeskritt framover i forhold til dem som surrer rundt helt uten mål og mening og bare vet de har det vondt.

Når det gjelder tannlegen... så er mitt beste råd til deg å spille med åpne kort overfor ham/henne. Bare si det som det er, så slipper du å bruke unødig energi på å skulle skjule noe. Ofte er det en lettelse å "bekjenne" hvor landet ligger.

Jeg bruker det samme knepet selv, når jeg er hos legen - for jeg har det med å besvime straks de begynner å tukle med blodårene mine. Det virker hver gang!

Å lure seg selv er ikke å forakte.

Berthisk ordspråk

[Bettie]

Takk for råd, Poirot og Bertha

Jeg har faktisk brukt laaaang tid på å finne den rette tannlegen. Tilslutt klarte jeg å finne ei liste over tannleger som har spesialisert seg på pasienter med tannlegeskrekk (fobi!), og det er to av dem her i byen min.

Så jeg kontaktet den ene, og har gitt klar beskjed om at målet mitt er å gå innafor døre den første timen, men at jeg faktisk ikke kan garantere at jeg klarer det. Nå har jeg alliert meg med en venninne, så hun skal bli med meg. Da blir det litt vanskeligere å stikke av.

Gjett om jeg føler meg rimelig barnselig med denne helt ulogiske fobien. Hadde jeg hatt et anstrengt forhold til tannleger tidligere, eller hadde jeg opplevd noe skrekkelig hos tannlegen, kunne jeg forstått det, men det har jeg altså ikke.

Fordelen nå er at jeg har sagt noe om dette, og at jeg har laget meg en allianse. jeg har lest at den beste måten å kurrere angst på, er å oppsøke angstsituasjonen.

Så jeg skal i hvert fall prøve

[Fredslilja]

Hei!

Utrolig modig og sterkt gjort at du bestilte den tannlegetimen, turde å holde samtalen og faktisk få en time!! Bra gjort!! Og vet du - jeg tror du klarer å møte opp også! Du har mye styrke boende i deg!

Dette med tannlegeskrekk/angst er utrolig utbredt, og tror mye henger sammen med den utrolig sårbare posisjonen du er som pasient hos tannlegen. Du ligger horisontalt i en stol med et menneske som står over deg og har all makt.. De putter munnen din full, slik at du har vanskeligheter med å svare, svelge og puste.. Det er ydmykende og en er sårbar... Og så forsterker jo luktene, lydene og alt angsten. Så jeg tror kanskje ikke du trenger noen logisk forklaring på hvorfor du er så redd.. Men jeg håper virkelig kjære deg, at du kommer til en forståelsesfull tannlege som kan gjøre ting lettere for deg. Støtter det de andre har sagt her, spill med åpne kort og legg det frem for vedkommene hvordan du har det... Og husk at du betaler - så du bestemmer!! Makten ligger egentlig hos deg! Tenker på deg!

Håper du får en god helg!

Varm klem fra lilja

[Gjest Poirot]

Tannlegen liker å jobbe med sånne som deg, derfor har hun spesialisert seg. Pust med magen. Detta går bra!

[Gjest Trulselinemor]

Hei!

Jeg har så ufattelig dårlig samvittighet for at jeg ikke stikker innom dagboka de oftere. Du er flink til å stikke innom min og det er jeg glad for. Tusen, tusen takk.

Du er ikke alene om å ha tannlegeskrekk. Da jeg flyttet ned hit til samboeren så måtte jeg finne tannlege. Hans tannlege hadde fulle lister og tok ikke mot nye pasienter. Men så kom vi i en situasjon hvor jeg fikk tannverk og måtte til tannlegen. Han hadde time og klarte å ordne slik at jeg fikk timen. Da de fikk vite at ejg hadde tannlegeskrekk så fikk jeg fortsatte hos han. De første gangene fulgte samboeren meg til døren, men nå går jeg dit alene. :oops:

Vil til slutt ønske deg en fortsatt fin helg.

[Gjest Malama]

[Gjest gjesta]

Våren er her snart, Bettie. Lyse kvelder, milde netter og blomster som spirer. Snart kan vi gå barfot i skoene, finne frem sandalene og la de vinterbleke leggene våre få luft.

Ikke lenge igjen nå - uansett hva som plager oss - kroppen vår trenger lyset og varmen som snart står for døren.

Klem til deg fra meg!

[Bettie]

Tirsdag 9 mars

Helgen var helt ok, den fredslilja. Hadde besøk hele helgen - slik at svigermor skulle få besøk av fler enn oss. Det er stort sett hyggelig med besøk da. Og en luftetur til byen ble det også. Er ganske flinkt til å være på myserunde, og denne gangen myste jeg i butikker med det rare i. Det er snart noen bursdager på gang, og da er det greit å ha noen ideer.

Nå nærmer forøvrig tannlegetimen seg med stormskritt. Det er bare noen få dager igjen.

Om ikke tannlegen akkurat liker sånne personer som meg, Poirot, så har hun i hvert fall interesse for feltet. Og nå har jeg sagt i fra på så mange steder at det nesten blir verre å trekke seg enn å gjennomføre et besøk der. Det er en strategi, det også.

Og jeg har også alliert meg med noen som skal være med meg til første time, Trulselinemor. Håper jeg ender som deg, med at tannlege langt fra er det verste som finnes i verden.

Takk for klem Malama. Setter pris på sånt, jeg.

Og jo, mie - det er nesten vår. Det er faktisk varmt i sola, og jeg har sett meg ut en plass i le ute, så nå er det ikke lenge før føste kaffekopp skal nytes i solveggen!. Sandalene står for så vidt klare, og leggene mine får skinne om kapp med bjørkestammene den første tiden. Vår er godt!!!!

I dag her jeg bestemt meg for å ta opp kampen mot forbruket av penger til spill, som Halvdelen har. Jeg har tenkt og tenkt for å finne på noe som jeg vet at jeg klarer å følge opp. Jeg har prøvd med lommepengesystem, men jeg blir så presset på "ekstrabevilgninger", at jeg gir etter og ikke klarer å si nei, selv om jeg vet at jeg bør.

Så nå skal Halvdelen få være meget delaktig i økonomiplanlegginga vår. En gang i måneden skal jeg ta ham med meg til kjøkkenbodret for regningsgjennomgang. Så skal vi sette opp et regnestykke sammen - så mange penger har vi i inntekt, så mange penger går bort til regninger, så mye må vi ha til mat og bensin osv- osv til regnestykket er ferdig.

Og så får vi "sloss" om resten - til våre lommepenger.

Da kan han ikke skylde på meg, eller bli sur for at han aldri får nok penger, for da er det noe vi gjør sammen, og som han også må stå inne for. Spillinga har nemlig tatt seg opp igjen etter en periode hvor han klarte å begrense seg.

Men en sånn runde en gang i måneden, det kan jeg klare å følge opp.

På jobben går det faktisk ganske greit. Jeg får gjort en god del fornuftig (synes i ihvert fall jeg), og dagene går fort. Stress takler jeg ikke helt enda. Blir sliten av det som jeg før jul tok på strak arm. Men - det kommer seg, og jeg er godt over halv stilling på jobb nå. Et framskritt bare det.

Så - når jeg får ryddet vekk tannlegeskrekken, og et par andre sånne like håpløse greier, og får satt standarden for økonomien, så får jeg mer plass til meg selv.

I ettermiddag skal jeg sitte litt og systematisere statistikk. Eksamen kommer uhyggelig fort nærmere, men jeg forstår mer og mer, så det går nok greit. Hjemmeoppgaven ble levert innen fristen (hva skulle man gjort uten e-post?), så det er bare å lese i vei nå.

Og det er sol ute......

[Gjest Malama]

Det fine med en klem er jo at det koster så lite, og gleder så mye. Som så mange andre små ting her i livet.

Satser på at du vet hvem jeg er, ikke sant? Glemmer av og til jeg... at jeg har byttet nick...

[Gjest gjest1]

Hei

:blomst_opp: :blomst_opp: :blomst_opp: :blomst_opp: :blomst_opp: :blomst_opp:

Titter innom for å se hvordan du har det, og ser det er ikke så lett. Du er makeløs som allikevel greier alt det du greier.

Jeg håper det går greit hos tannlegen! :trøste: Og at du klarer å komme deg helt inn i stolen hennes. Det må være ille og ha slike irasjonelle angster når du vet selv at det ikke er noe å være redd for. Jeg føler med deg, og ønsker deg lykke til med både tannlegen og alt annet...

Kjempestor og vårvarm klem fra meg

[Bettie]

Torsdag 11. mars

Stakkars frøkna mi.

I dag, da jeg sto opp, satt hun allerede i stua. Hun hadde fått beskjed om at en veldig nær venninne hadde dødd i løpet av natta. Venninnen hadde vært utsatt for en påkjørsel, og ble alvorlig skadet. Men det så ut til å gå bedre - og så kom beskjeden i natt. Jeg synes så synd på henne. Og det er trist når unge liv går tapt. Det nytter ikke si så mye heller, for sorgen har sin engen tid. Så jeg får vel bare være her når hun trenger meg.

Selv er jeg temmelig utkjørt i dag. Mentalt er jeg helt sviske, og hodet verker. Men - jeg har gått over en terskel, så det er kanskje ikke så rart. Jeg har møtt opp hos tannlegen i dag, og jeg satt meg i tannlegestolen.

Den siste timen før jeg dro, fikk jeg ikke gjort mye fornuftig på jobben, og jeg var helt geleklump på vei, men jeg gikk inn. Da slo panikken til, og hadde jeg ikke alliert meg med noen, så hadde jeg gått igjen - eller rettere - jeg hadde løpt.

Men selv om panikken lå liker under vannskorpa, klarte jeg å gå fra venteværelset til behandlingsrommet. Der ble det for sterkt. Panikk er en forferdelig følelse. Så jeg ble stående rett innenfor døra og overtalte meg selv til å bli stående, selv om jeg hyperventilerte og kaldsvettet. Jeg overtalte meg selv også til å sette meg i tannlegestolen. Men da var jeg temmelig "vrak". Siden jeg ikke kunne - eller ville - stikke av, bare trillet tårene, og jeg måtte kjempe for å få kontroll over pusten. Jeg ble der i nesten 20 minutter, men da var jeg så kvalm at jeg måtte gå. Jeg klarte å utsette "flukten" til jeg hadde fått en ny time, da.

Og etter det har jeg hatt en gnistrende hodepine, og kvalmen - den har jeg fortsatt.

Det irriterer meg, rett og slett! Hodet mitt vet at tannleger ikke er farlige. Så hvis hodet kunne være så snill å ta kontrollen, ville jeg vært takknemlig.

Men - jeg gikk altså, og det er et skritt nærmere enn det jeg har vært på lenge. Og jeg satt meg i stolen - og jeg har en ny time. Jeg kommer til å fortrenge den til det nærmer seg, så får jeg se om det blir like ille eller om jeg kan gå et skritt videre da. Heldigvis er det en stund til neste time, så kanskje jeg glemmer hvor ille det var.

Stakkars tannlegen. Han prøvde å trøste meg med at det var mange som var som meg, og at jeg langt fra var den verste han hadde sett på den fronten. Det kan nok hende at andre opplever det samme, men det hjelper dessverre ikke meg. Det blir liksom ikke felles sjebne - felles trøst ut av det.

[Gjest Poirot]

Synes du var flink og modig, jeg! Fikk han sett inni munnen også?

Kanskej du innimellom kan stikke en tur innom venteværelset "for moro skyld" også, så går den biten kanskje lettere neste gang det er på ordentlig?

Gratulerer med fremskritt!

[Fredslilja]

Utrolig sterkt gjort! For hvert skritt du tar, jo nærmere kommer du målet. Og det er noe med det - når en skreller av lag for lag av angsten, så blir den etterhvert mindre!!

Belønn degselv med noe koselig nå!

Varm klem fra lilja

[Bettie]

Fredag 12. mars

Nå har det stått i avisa, så da er det helt sant - det er vår, og hestehovmeldingene strømmer inn. Selv har jeg funnet snøklokker, så selv om det er en grå dag med iskald vind, så er det vår!

Nope Poirot - tannlegen fikk ikke sett på tennene mine. Jeg hadde mer enn nok med å sitte i stolen og prøve å puste - og ikke stikke av. Neste gang - kanskje?

Jeg føler ikke at det var sterkt eller modig, Fredslilja. Jeg føler meg som verdens største pyse! Og i går ettermiddag og kveld var jeg helt sviske. Var så sliten. Skulle tro jeg hadde løpt maraton eller noe sånt.

Og i natt har jeg sovet urolig, og våknet flere ganger før jeg ga opp og sto tidlig opp. Ja-ja. Men - jeg gjennomførte et første tannlegebesøk på lang tid, så de er nå noe.

I dag tok jeg med meg frøkna til byen. Kjøpte ei jakke til henne. Vi hadde sett på den før, men nå var den satt ned litt, så da kjøpte jeg den. Frøkna var fornøyd, og så fikk hun tankene litt bort fra sorgen.

I dag har vi (endelig) fått koblet til oppvaskmaskinen. Jeg har ikke brydd meg så mye om den, for vi er jo stort sett bare to, og da er det begrenset hvor mye oppvask det blir. Men nå kan jeg altså putte den i maskinen og slipper ta den i kummen.

Ellers leser jeg til eksamen. oppgaven ble godkjent, så jeg repeterer og prøver å lage en "kokebok".

Jeg ble ikke fornøyd med fargen på håret da jeg farget det sist, så jeg kjøpte en ny og litt mørkere farge. Skal okupere badet i ettermiddag.

Huset - det skal jeg ta i morgen. En ulempe med våren, er at det dras så mye sand inn, så støvsuger er et must nå. - men ikke før i morgen.

[Bertha]

Hei, Bettie. Jeg synes du var utrolig modig! Neste gang blir det enklere å ta enda ett skritt videre hos tannlegen.

Håper forresten at det går bedre med frøkna... det er ikke bare-bare når unge mennesker dør. Det er så utrolig meningsløst, så langt fra klisjeen "livets gang" som man bare kan komme. :-(

Ønsker dere en god helg.