"Norske par gir opp for lett"

[Gjest Dainty]

"Avisen" VG har i dag en artikkel om samlivsbrudd hvor diverse psykologer og samlivsterapeuter uttaler seg.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10042021

Hva mener dere? Gir vi opp for lett?

[Anglofil]

Kanskje litt, men jeg tror man skal være forsiktig å uttale seg på vegne av alle par som går fra hverandre, rett og slett fordi hver forhistorie for hvert enkelt par er så forskjellig. Jeg vet ikke om jeg kunne levd med en som var utro, det betyr jo ikke at man ikke kjemper. Og selv om man har lovet hverandre å holde sammen hele livet, så er det visse punkt som kanskje rettferdiggjør at man går fra hverandre om premissene forandrer seg. Man vokser som mennesker og som par, og noen ganger voksner man fra hverandre, sånn er det bare. Derimot er jeg enig i at man bør kanskje kjempe mer for forholdet, men hvorvidt alle norske par gir opp for lett synes jeg er vanskelig å si noe på. Det noen mener er å ta for lett på en ting, er virkelig avgjørende og alvorlig for en annen.

Mvh Yvonne

Endret 30. oktober 2010 av Yvonne

[AnonymBruker]

"Avisen" VG har i dag en artikkel om samlivsbrudd hvor diverse psykologer og samlivsterapeuter uttaler seg.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10042021

Hva mener dere? Gir vi opp for lett?

Veldig stigmatiserende og generaliserende. Rett og slett rasistisk. Det blir som å si at svarte menn er for voldelige. Det blir for drøyt å komme med slike uttalelser. Skam over VG.

[Gjest Dainty]

Jeg er enig i at ethvert par har en egen forhistorie. Men jeg tror det går an å trekke visse generelle slutninger også.

Utroskap, særlig langvarig/gjentatt utroskap, er en fullstendig legitim grunn for samlivsbrudd etter min mening. Men jeg kjenner jeg blir skremt av den voldsomme selvrealiseringen som blir en større og større trend i samfunnet vårt. Å bryte opp en fungerende familie fordi man føler man burde få mer ut av livet, synes jeg er helt bak mål. Å gifte seg er en stor forpliktelse i mine øyne, men å få barn sammen er en ekstremt stor forpliktelse.

Men dessverre er det nok mange som ikke er enige med meg der, ihvertfall ikke i praksis.

[Antlers]

Absolutt. Det som før var ment som "Oss to for evig og alltid, gjennom et langt liv med opp og nedturer" er i dag "Deg og meg helt til en av oss går lei".

Utroskap og vold er helt legitime grunner til brudd, men det er jo som oftest bagateller (i mine øyne) som fører til skilsmisse. En stor feil er å gifte seg for fort, slik at man ikke vet hvor godt man egentlig trives med partner etter den verste forelskelsesrusen har lagt seg. Forelskelse (i ordets rette forstand), eller mangel på den, bør aldri være hovedgrunn til ekteskap/skilsmisse, særlig ikke om det er barn involvert. For mange mennesker tenker "hvordan kan jeg få det bedre", når det de burde tenke er "Hva kan vi gjøre for å få det bedre sammen". Om man kun fokuserer på seg selv er det fort gjort at skilsmisse virker som det beste alternativet.

Jeg er skilsmissebarn, og selv om det ikke akkurat har ødelagt livet mitt har jeg slitt mye med det, og det er faktisk av og til problematisk den dag i dag. Dette til tross for at foreldrene mine er på talefot. Det er en uting å utsette barn for skilsmisse, med mindre det er absolutt siste utvei, når vi vet hvor mye vondt det kan føre til - selv ved et rent brudd, hvor foreldrene fremstår som gode venner ovenfor barna.

Greit at det er VG-statistikk, men det er jo litt spesielt å se at over 90% mener vi gir opp for lett når såpass mange...gir opp for lett... God selvinnsikt, men ingen vilje til å gjøre noe med det, kanskje?

[Gjest brutal_mann]

"Avisen" VG har i dag en artikkel om samlivsbrudd hvor diverse psykologer og samlivsterapeuter uttaler seg.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10042021

Hva mener dere? Gir vi opp for lett?

Ja. Norske kvinner har urealistiske tanker om forhold og har for høye materielle krav. Kjærlighet? Nei du... Å få norske kvinner til å være med på "gi" biten i "gi og ta", den kan du bare drømme om å se.

[pøbelsara]

Jeg mener at man aldri kan generalisere - og at man svært sjeldent vet nok om hvorfor folk skiller seg til å kunne vite om de har gitt opp for lett.

Av de jeg kjenner som har skilt seg, vet jeg ikke om noen som synes det var en lett avgjørelse å ta, eller en enkel ting å gjøre.

Endret 30. oktober 2010 av pøbelsara

[AnonymBruker]

Absolutt. Det som før var ment som "Oss to for evig og alltid, gjennom et langt liv med opp og nedturer" er i dag "Deg og meg helt til en av oss går lei".

Veldig enig i det. Så lenge man lover å holde sammen til døden skiller en ad, så gir en jo egentlig opp for lett uansett hva grunnen måtte være. Feilen i dag er vel at de færreste virkelig mener det de lover bokstavelig. Kanskje de burde lagt inn en rekke forbehold i ekteskapsløftene? Så kunne man hatt en plukk og miks av de forbeholdene man ønsker. Feks, til døden skiller oss ad, eller til han slår meg eller er utro. Så kunne man valgt etter ønske å legge til ting som hvis jeg ikke tenner på ham mer, eller hvis jeg går lei.

[pøbelsara]

Ja. Norske kvinner har urealistiske tanker om forhold og har for høye materielle krav. Kjærlighet? Nei du... Å få norske kvinner til å være med på "gi" biten i "gi og ta", den kan du bare drømme om å se.

Hjelpe meg, BM. Nå må du gi deg snart. Hva i all verden er det du håper på å oppnå ved å gang på gang på gang poste slike utrolig trangsynte og bitre kommentarer på et kvinneforum?!

[Antlers]

Hjelpe meg, BM. Nå må du gi deg snart. Hva i all verden er det du håper på å oppnå ved å gang på gang på gang poste slike utrolig trangsynte og bitre kommentarer på et kvinneforum?!

Han er faktisk inne på noe, men det blir feil når han ikke tar med hva menn gjør galt også.

[Gjest Consensio]

Hva mener dere? Gir vi opp for lett?

Jeg har ikke lest noe forskning om temaet så jeg vet ikke, men... Jeg reagerer på hva jeg ser blandt venner og familie.

Klart, jeg vet jo ikke kanskje ikke alt som ligger bak et evnt brudd, men utad så oppfattes det som at man "går lei" eller ikke gidder mer etter den minste lille motstand.

Selv har jeg vært i et forhold over flere år og vi har våre dårlige perioder også. Blir nesten sint når jeg får høre fra venner og familie at de ikke skjønner at jeg gidder å være sammen med ham. Hvorfor skulle jeg ikke det, jeg elsker ham og han elsker meg, selvom både han og jeg kan si og gjøre noen dumme ting innimellom.

Jeg ber ham ikke om å flytte ut pga helt normale "ups and downs".

Hadde han vært voldelig eller utro så hadde kanskje situasjonen vært anderledes.

Jeg føler at mange bryter et forhold så fort man ikke er forelsket lengre, utifra det jeg kan se og hva de forteller meg selvfølgelig. Og at de ikke tenker over at følelser også går i bølgedaler som med alt annet.

[Gjest Gjest]

Enkelte norske menn tror da også at det å sette barn på en kvinne hindrer henne i å forlate han. Så det å bruke som argument at man har barn sammen og derfor må holde sammen klinger ikke alltid like bra i mine ører..

[Gjest brutal_mann]

Hjelpe meg, BM. Nå må du gi deg snart. Hva i all verden er det du håper på å oppnå ved å gang på gang på gang poste slike utrolig trangsynte og bitre kommentarer på et kvinneforum?!

Er det min feil at norske kvinner er mer opptatt av det materielle og "selvrealisering" enn å leve i forhold basert på gjensidig kjærlighet og respekt? Det er jo totalt ut med A4 familieliv. Det viktige for norske kvinner er å reise verden rundt og "oppleve" verden. Oppleve vil si å unngå å se de negative tingene i verden, men bare de stedene som er tilrettelagt for den hvite turist.

Skal vi få stabile familieverdier inn i samfunnet igjen så må en få flyttet fokuset fra ting til mennesker. Det er nok ikke norske kvinner villige til.

[Gjest Thefainter]

Jeg tror heller at vi flytter inn sammen, gifter oss og får barn for fort. Ting tar tid, forhold også Så da blir det jo mange brudd etterhvert fordi man ikke har tatt seg tid til å bli ordentlig kjent.

[Independent_]

Ja. Norske kvinner har urealistiske tanker om forhold og har for høye materielle krav. Kjærlighet? Nei du... Å få norske kvinner til å være med på "gi" biten i "gi og ta", den kan du bare drømme om å se.

Jeg er faktisk litt enig. Noen ganger når jeg snakker med venninnene mine blir jeg sjokkert over hva de forventer av menn, og hva de gir (ikke gir) tilbake. Jeg tenker noen ganger når de snakket at jeg aldri ville tenkt/gjort det samme mot kjæresten min. Ps: dette gjelder en andel kvinner, ikke alle.

Ikke er jeg bare enig i at norske par gir opp for lett, men jeg tenker også at norske par har forvrengte oppfatninger av hva et ekteskap er og hva det innebærer (i både "gode og onde" dager). Jeg tror den generelle kunnskapen om Ekteskapsloven går over det å lytte til våre indre tanker og følelser. Noen er veldig raske med å vie seg; så raske at de ikke en gang rekker å få vite hvem de vier seg med. Når uhellet er ute og forholdet er innenfor kategorien onde dager, er det veldig enkelt å bare gi opp. Fordi det er bare et ekteskap, sant? Men det er jo ikke bare et ekteskap. Det er en livsstil, en følelsesmessig reise, et samliv og mye mer. Å gi opp ekteskapet er å gi opp alt det. Ikke alle ekteskap er ment for å lykkes, men mange er det, og det er viktig å ikke gi opp for fort.

[Gjest BabyBlue]

Norske par gir opp for lett? Javel...

Hvorfor være sammen når man ikke elsker hverandre lenger? Hvorfor ha et kaldt og følelsesløst ekteskap foran barna selv om man egentlig bare bør flytte ut fra hverandre? Hvorfor tilgi en utro partner når man egentlig bare vil be de pakke sammen og skrive under på skilsmissepapirene?

Hallo... Vi lever ikke på 1800-tallet lenger. I 2010 har man et valg og evnen til å klare seg uten en ektemake, noe som er en av grunnene til at folk "gir opp for lett". Noen ganger fungerer man ikke som et par lenger, og da har man en rett til å gi slipp på hverandre.

Hvorfor kjempe for noe man ikke vil eller bør kjempe for? Hvorfor leve i et forhold man ikke vil leve i lenger?

Mange spørsmål her. Men en slik teit artikkel får meg til å stille spørsmål, so there you go...

[Gjest Harriet]

Ja, jeg mener at man ofte gir opp altfor fort.

Jeg har vært sammen med mannen min i over 20 år, og vi har vært gjennom utrolig mye disse årene - både på vondt og godt.

Skal innrømme at vi også har opplevd utroskap i løpet av ekteskapet. En veldig vanskelig periode fulgte i etterkant av utroskapet og vi bodde fra hverandre over lenger tid. Men jeg er sjeleglad for at vi valgte å søke profesjonell hjelp og klarte å jobbe oss gjennom vanskelighetene. Nå har vi et bunnsolid forhold som jeg er overbevist om kommer til å vare livet ut.

Når jeg leser spesialister uttale at så mange småbarnsforeldre velger å gå fra hverandre uten engang å prøve å få hjelp til å løse flokene - da blir jeg lei meg. Tror mange ikke er klar over hvor mange barn som sliter i årevis etter foreldrenes skilsmisse.

[Gjest Vilma]

Er det min feil at norske kvinner er mer opptatt av det materielle og "selvrealisering" enn å leve i forhold basert på gjensidig kjærlighet og respekt? Det er jo totalt ut med A4 familieliv. Det viktige for norske kvinner er å reise verden rundt og "oppleve" verden. Oppleve vil si å unngå å se de negative tingene i verden, men bare de stedene som er tilrettelagt for den hvite turist.

Skal vi få stabile familieverdier inn i samfunnet igjen så må en få flyttet fokuset fra ting til mennesker. Det er nok ikke norske kvinner villige til.

Her kan man like godt fylle inn mann der det står kvinne, for er det noe som går begge veier så er det dårlige forhold.

[AnonymBruker]

Norske par gir opp for lett? Javel...

Hvorfor være sammen når man ikke elsker hverandre lenger? Hvorfor ha et kaldt og følelsesløst ekteskap foran barna selv om man egentlig bare bør flytte ut fra hverandre? Hvorfor tilgi en utro partner når man egentlig bare vil be de pakke sammen og skrive under på skilsmissepapirene?

Fordi man har lovet det? Hvis man føler det slik du beskriver så bør man jo aldri gifte seg.

[Gjest BabyBlue]

Fordi man har lovet det? Hvis man føler det slik du beskriver så bør man jo aldri gifte seg.

Tja, man kan vel gifte seg. Men det norske par må bli flinkere til er å ikke gifte seg såpass fort som de gjør. Man kjenner ikke til sin elskedes psykoser og småfeil før man har levd sammen i noen år

Gifter man seg etter å ha vært sammen i ett år kjenner man ikke hverandre skikkelig. For det skal ganske mange år til før man er noenlunde ferdig formet som person og vet hva man vil med livet sitt. Mange kvinner som gifter seg med psykopater uten å vite det fordi de fremdeles er i den spennende nyforelskede perioden.