Vi som vil bli gravide vinter 2011!

[Gjest boobla]

ser ikke ut som det blir noe høstbarn, så melder meg inn her

Er ufrivillig barnløs, men håper om en vinterbaby er jo der!! :hjerte:

[Smørblomst82]

At det var grunn til å vente litt etter pille slutt viste ikke jeg heller. Lurt å tenke litt på

Velkommen hit Boobla

[Gjest boobla]

At det var grunn til å vente litt etter pille slutt viste ikke jeg heller. Lurt å tenke litt på

Velkommen hit Boobla

Tusen takk! Ble ikke helt riktig å si vinterbaby, men vinterspire kanskje :klø: Unsett på tide å få noe i magen snart!! Ah!

[Smørblomst82]

Tusen takk! Ble ikke helt riktig å si vinterbaby, men vinterspire kanskje :klø: Unsett på tide å få noe i magen snart!! Ah!

Har du en prøve dagbok? Har sett navnet ditt før slkønner du

Skal krysse fingrene for deg. Kan du ikke fortelle litt mer om deg/dere da?

[Smørblomst82]

Jeg ble så overraska over kjæresten min i helgen.. Plutselig så sier han at han har snakket med noen på jobben sin om hva barnevogner og sånn koster Han hadde sett noen som han syns var ganske så fine. Han begynte også å spørre hvor lenge man ammet+++ mange andre spørsmål.

Jeg ble veldig satt ut, men selvfølgelig på en positiv måte Så til å "ha veldig lyst på barn, men ikke helt klar, men vil ikke bruke annen prevensjon" så virker han på meg egentlig ganske klar? Hva mener dere som er i samme situasjon Er deres gutter litt vinglete på den måten?

Vi var også sammen med en liten gutt på 2-3 år og min samboer satt å leke mye med han. Herjet og lo begge to som bare det. Var veldig koselig å se på

Under 20 dager igjen til jeg kaster pillene Er rart å glede seg så mye over å kaste noen piller, få tilbake mensen og få en syklus og uten prevensjon...Hehe...

[Gjest boobla]

Har du en prøve dagbok? Har sett navnet ditt før slkønner du

Skal krysse fingrene for deg. Kan du ikke fortelle litt mer om deg/dere da?

jepp: lille spire, lippe spire hvor er du?

Vi er et samboerpar i 20-30 årene. Jeg har nettopp begynt i jobb etter endt utdannelse Vært p- pillefri i 5 år, så er vel en veteran å regne i *prøve å få barn* prosjektet! Når det er sagt, så er det først nå vi prøver aktivt, da! Vi driver med utredning. Du kan følge min historie i dagboken, om du vil!

[Smørblomst82]

Tror jeg har lest litt i den før skjønner du Skal følge med der... Er morro å følge prøvedagbøker.

Da blir 2011 et spennende år for deg ihvertfall

[mp84]

Hentet ut den siste pille esken i helgen.. føltes veldig rart, men på en god måte! 10 uker til pilleslutt nå :D En stund til ja, men det går fort det!

Har roa meg ganske greit ned med dette babygreiene nå.. men en kollega på jobb er like babyklar som meg om ikke verre. De har begynt å prøve allerede de, så det blir mye babyprat og tanker sammen med henne, noe som gjør det litt vanskelig å gire seg ned.. men det er koselig da, er liksom vår lille hemmelighet på jobb Ønsker heller ikke at venner og familie vet at vi skal prøve. Vil at det skal være en overaskelse når vi først (forhåpentligvis) blir gravide

2011 blir ett spennende år :D:D

[Smørblomst82]

Morro med siste pille eske da:) Tiden går nok fort skal du se. Det er faktiskt ganske rart hvor mye man henger seg opp i slike ting.. teller nesten dager liksom..Vi teller ned til pille slutt -Tenk hvordan vi blir når vi begynner å prøve. Kommer nok til å være ganske så ivrig da.. hehe

[Trulla]

Jeg er på nest siste brett nå, så har bare 6 uker igjen av pillene. Skal gå uten piller i 4-5 mnd for å fprhåpentligvis få tilbake vanlig mesturasjon før vi prøver!

Gleder meg masse! Drømmer om babyrom og babyklær! hehe

Har liksom alltid vært så utrolig langt unna for vår del, men plutselig er snart 2011 her, og når jeg i tillegg slutter på pillen om bare 6 uker så er det nesten rundt hjørnet!

Har også hørt at man bør begynne med folat (?) 3 mnd før man prøver, så nå er det jo små steg her og der som forteller deg at prøvetiden snart er rett rundt hjørnet! :D

Lurer på om vi greier å "holde oss" til april/mai, eller om prøvingen starter i feb/mars en gang, hehe. Har man først sluttet på pillen så er det vel fort gjort at man fremskynner alt litt!

ååååh! Som jeg gleder meg til å ha et lite nøste i armene!

[Stinelin]

Lurer litt mer på det med å slutte med pillene slik at kroppen stabiliseres. Jeg bruker en type hvor det er 3 uker med piller, og en pillefri uke med mens. Når jeg slutta med pillene kommer mensen til samme tid, samme mengde og lengde, ingenting er forandret.

Betyr dette at kroppen min er lite påvirket av pillene, eller at den bare er manipulert inn i riktig rytme, slik at jeg tror at dette er naturlig?

Hvordan vet man når man ikke er påvirket av pillene og kan starte å prøve?

En lege kan sikkert svare på hvor lenge hormonene sitter i kroppen, men er det andre som kan henvise til sikre kilder ang. hvor lenge de påvirker kroppen slik at man ikke bør bli gravid?

Edit: Nå skjønte jeg hvordan det fungerer, etter å ha googlet litt. Når jeg tror jeg har mensen er det ikke ordentlig mens, men bortfallsblødning, og jeg har ikke eggløsning med p-pillebruk! Aha!

Og jeg som trodde stikkingen nederst i magen hver måned var eggløsning. Som sagt er jeg visst bedre på forplanting hos dyr enn hos mennesker..

Endret 19. oktober 2010 av Stinelin

[Smørblomst82]

Jeg er på nest siste brett nå, så har bare 6 uker igjen av pillene. Skal gå uten piller i 4-5 mnd for å fprhåpentligvis få tilbake vanlig mesturasjon før vi prøver!

Gleder meg masse! Drømmer om babyrom og babyklær! hehe

Har liksom alltid vært så utrolig langt unna for vår del, men plutselig er snart 2011 her, og når jeg i tillegg slutter på pillen om bare 6 uker så er det nesten rundt hjørnet!

Har også hørt at man bør begynne med folat (?) 3 mnd før man prøver, så nå er det jo små steg her og der som forteller deg at prøvetiden snart er rett rundt hjørnet! :D

Lurer på om vi greier å "holde oss" til april/mai, eller om prøvingen starter i feb/mars en gang, hehe. Har man først sluttet på pillen så er det vel fort gjort at man fremskynner alt litt!

ååååh! Som jeg gleder meg til å ha et lite nøste i armene!

Jeg kommer til å begynne med folat så fort jeg slutter på pillen. Siden vi ikke kommer til å prøve aktivt med å telle dager, EL tester o.l. så kommer jeg dermed ikke til å ha noen pille frie mnd før prøving. Syns derfor det er lurt å starte med folat med det samme.

Det er jo veldig mange som blir gravide før de har fått mensen/syklus tilbake - så kan jo ikke være så veldig farlig å ikke ha flere mnd fri heller? Hvor kan man lese mer om det som ble nevnt tidligere? (at man kunne lettere få SA og tvillinger ved å begynne rett på prøvingen)

Gleder meg masse til å komme i gang. Et skritt videre i livet

[Smørblomst82]

Lurer litt mer på det med å slutte med pillene slik at kroppen stabiliseres. Jeg bruker en type hvor det er 3 uker med piller, og en pillefri uke med mens. Når jeg slutta med pillene kommer mensen til samme tid, samme mengde og lengde, ingenting er forandret.

Betyr dette at kroppen min er lite påvirket av pillene, eller at den bare er manipulert inn i riktig rytme, slik at jeg tror at dette er naturlig?

Hvordan vet man når man ikke er påvirket av pillene og kan starte å prøve?

En lege kan sikkert svare på hvor lenge hormonene sitter i kroppen, men er det andre som kan henvise til sikre kilder ang. hvor lenge de påvirker kroppen slik at man ikke bør bli gravid?

Edit: Nå skjønte jeg hvordan det fungerer, etter å ha googlet litt. Når jeg tror jeg har mensen er det ikke ordentlig mens, men bortfallsblødning, og jeg har ikke eggløsning med p-pillebruk! Aha!

Og jeg som trodde stikkingen nederst i magen hver måned var eggløsning. Som sagt er jeg visst bedre på forplanting hos dyr enn hos mennesker..

Jeg tror man i prinsippet kan bli gravid rett etter pilleslutt. Mange velger å ha noen mnd fri får å få en stabil syklus for å ha en lettere kontroll. Leste jo også noe over her om større fare for SA og tvillinger hvis man ikke har pille pause før prøvingen. Dette vil jeg gjerne lese mer om og lurer derfor på hvor dette er hentet fra.

Jeg vet om mange som har blitt gravid uten pause. Har man ikke stabil syklus må man bare ta oftere tester hvis man ikke får mensen

Bra du fant ut av det med eggløsning og bortfallsblødning. Jeg har jo ikke mensen på Cerazette så lurer på hvordan min kropp kommer til å være når jeg slutter Blir rart det der.

[Christina_]

En kort oppdatering fra min side:

Jeg har en kamerat som har vært litt tuppa i et par år. Han har tilbudt seg å "dele" litt. Kjenner at jeg ikke har noe lyst til det for han har vært litt på tuppa, som sagt. (Jeg nevnte at jeg ønsket meg nummer to!)

Angående p-pillene:

Ikke stress det med p-pilleslutt. Jeg ble gravid på pillene, og måtte ha slutting under graviditeten.

For øvrig, velkommen til dere andre!

[Stinelin]

En kort oppdatering fra min side:

Jeg har en kamerat som har vært litt tuppa i et par år. Han har tilbudt seg å "dele" litt. Kjenner at jeg ikke har noe lyst til det for han har vært litt på tuppa, som sagt. (Jeg nevnte at jeg ønsket meg nummer to!)

Angående p-pillene:

Ikke stress det med p-pilleslutt. Jeg ble gravid på pillene, og måtte ha slutting under graviditeten.

For øvrig, velkommen til dere andre!

Den skjønte jeg lite eller ingenting av. Kameraten din vil bli far? Med deg som mor?

Som prøver er det jo essensielt å slutte på p-pillene?

:klø:

[Smørblomst82]

En kort oppdatering fra min side:

Jeg har en kamerat som har vært litt tuppa i et par år. Han har tilbudt seg å "dele" litt. Kjenner at jeg ikke har noe lyst til det for han har vært litt på tuppa, som sagt. (Jeg nevnte at jeg ønsket meg nummer to!)

Angående p-pillene:

Ikke stress det med p-pilleslutt. Jeg ble gravid på pillene, og måtte ha slutting under graviditeten.

For øvrig, velkommen til dere andre!

Nei denne skjønte ikke jeg heller så mye av

Du tenker vel ikke å få barn med en kamerat?

[Christina_]

Nei denne skjønte ikke jeg heller så mye av

Du tenker vel ikke å få barn med en kamerat?

Sorry, hvis det ble litt dårlig forklart, men er i ammetåken! Ser jeg har vært skikkelig i tåka når jeg skrev! Er fortsatt litt i tåka, så skal prøve mitt beste med å forklare her!

Nei, jeg tenker ikke på å få barn med en kompis. Er helt uaktuellt, men måtte bare nevne det. Kjenner jeg blir frustrert over han! Er ganske sikker på at han egentlig ikke vil bli pappa. Han er bare litt på tuppa, litt tøffel, mildt sagt. Han har prøvd seg i tre år, men jeg trodde ikke han skulle ta det så langt at han tilbø seg det. Fikk litt hakeslepp, mildt sagt!

Tør ikke nevne det for vennene mine fordi jeg har sagt at jeg gjerne kunne tenkt meg to nærme. Har en følelse at flere av dem bare ville sagt at jeg skulle kjøre på siden jeg allerede har en alene! Men jeg vil jo ha en mann! Selvom det hadde vært fantastisk med en januarspire!

Er litt småmisunnelig på dere... :gjeiper:

Angående p-pillene: Så vet jeg ikke helt hva jeg tenkte på, bare glem den kommentaren! Som sagt, jeg er i ammetåke!

[Spesial]

Men jeg har noen spørsmål til dere under 25. Og dette er ikke for å være frekk, kritisere eller tråkke noen på tærne, men bare generelle spørsmål som jeg lurer på... Så ikke bli sure på meg nå jenter :slåss:

Hvordan kan dere være SÅ klare for å få barn? Selv om deres foreldre var unge når de fikk dere så er jo tidene litt anderledes nå.. Alle i 20 årene tenker mye på barn, men man har ofte igjen en del utdannelse, å få seg en god jobb, være helt sikker på forholdet, kjenne seg selv, reising, skaffe seg erfaring, bare være med venner m.m. Har dere ikke disse behovene eller har dere bare vært super effektive?

Jeg mener selvfølgelig ikke at man ikke kan oppleve mye med småbarn, men man blir jo mer bundet og så får man jo som regel litt dårligere råd.

En annen ting er forholdet. Når jeg ser tilbake på de jeg var sammen med som 20 åring så trodde jeg at forholdet kom til å vare livet ut og jeg var hodestups forelsket og ville ha barn med dem. Men nå i ettertid så ser jeg at jeg overhodet ikke var så forelsket og er veldig glad vi aldri valgte å få barn. Man kan vel aldri være 100% sikker på at et forhold skal vare, men hvordan tenker dere over dette?

Jeg håper ingen blir sure på meg nå, for når man er klar for barn er selvfølgelig veldig individuelt. Er man klar så er man klar og man blir jo en like god mor uansett. Jeg er bare nysgjerrig. Sikkert fordi at personlig så hadde jeg aldri kunne planlagt et barn da jeg var så ung.

Hei Nå er det en stund siden jeg har vært her, og du har postet innlegget, men svarer nå selvom det er litt sent

Har ikke lest hva de andre har skrevet enda (ikke kommet så langt).. Uansett er mine motivasjoner for å få barn tidlig forskjellige:

- Jeg har reist mye. Vært utvekslingsstudent i USA på vgs og vært på interrail i deler av europa bl.a. Så føler jeg har fått opplevd nok på den fronten, selvom jeg såklart har lyst til å reise mer har jeg ikke noe imot å ta med meg mann og barn på det..

- Samboeren min er den mest tålmodige, herligste mannen jeg har møtt og blir garantert den beste pappaen!

- Jeg har 5 søsken. Den siste kom da jeg var 15, så jeg vet en ting eller to om barn og oppdragelse. Det er veldig uvant å bo uten barn (som jeg har gjort de siste 2,5 årene mens jeg har studert) og savner det veldig! Er veldig glad i barn

- Jeg er snart ferdig med bachelorgraden min, og skal inn på master senere. Men kan gjerne ha et permisjonsår før jeg begynner å jobbe.

Jeg skjønner hvorfor mange ser på det å få barn tidlig som uaktuelt og uansvarlig. Men hvorfor vil dere eldre ha barn da?

Årsakene for å få barn er nok mange, men størst av alt er det vel gleden av å oppleve noe så stort- en større mening med livet liksom. Noen har mye kjærlighet og omsorg å gi, mens andre ikke er helt klare for det ansvaret og morsinstinktet kommer senere.

[Spesial]

Vel, jeg kan svare for meg, som er 21:

Jeg flyttet til en annen del av landetmed eksen min når jeg var 19 år gammel. Jeg mistrivdes, hadde få venner og hadde hjemlengsel som bare det. Rundt denne tiden så begynte verpesyken å komme. Jeg så ikke før etterpå at det kanskje var fordi jeg var så ensom, og ville ha noen som var glad i meg, akkurat som jeg var.

Like etterpå ble det slutt mellom meg og eksen min.

Nå har jeg fått meg ny kjæreste, og vi er forlovet I sommer ble jeg gravid ( Ved et uhell!), men mistet. Da forsto vi begge at vi faktisk gledet oss veldig til å få barn, og vi ønsker det inderlig begge to. Så når babyen kommer så er jeg ca 22 1/2 år gammel, det kommer litt ann på når jeg blir gravid.

Jeg fullførte bare halvveis tredjeklasse på videregående (Som sagt, mistrivdes veldig der jeg flyttet, jeg ble mobbet, og derfor flyttet jeg hjem igjen), mens min kjære har studiekompetanse, men har ikke begynt å studere enda. Han føler selv at han ikke er klar for det.

Jeg har en veldig bra jobb, med god lønn, mens kjæresten min har "midt på treet" jobb. Økonomisk klarer vi oss flott for å ha et barn

Jeg har opplevd mye i livet mitt, men har mye erfaring å ta igjen. Likevel ser jeg ikke noe problem med å "få erfaring" med barn.

Jeg har reist mye, men kan og skal reise mer, men det er heller ikke noe problem med et barn.

Jeg er en sånn person som har få, men veldig gode venner. Jeg kommer ikke til å miste de selv om jeg får et barn.

Livet mitt, sosialt sett iallefall, kommer ikke til å forandre seg så mye. Ingen av oss er særlig glad i å feste, og med en bilstol så kommer vi oss egentlig rundt som vi selv vil

Høres ut som vi har litt av den samme bakgrunnen

Verpesyken min begynte også da jeg var veldig ensom en periode.. Har også veldig få venner, men de kommer jeg til ha resten av livet. Festing har jeg ikke gjort på et halvt år, så jeg føler ikke at livsstilen min kommer til å forandres så mye ;p

[Spesial]

Åhh, dere! Hvordan klarer dere ventinga?? De siste dagene har vært vanskelig. Skulle ønske jeg bare kunne blitt gravid med det samme! Er så utålmodig av meg... Føler livet bare er satt på vent nå. Studiene mine er kjedelige, og sliter med motivasjonen. Tenker på aborten. Angrer så sykt. Ser gravide overalt. Selv kaninedama på skolen har kul på magen. Prøver å se den lyse siden ved å vente til neste høst, som å trene mye, flytte og ha bedre råd. Hva gjør dere for å holde ut? Er det bare jeg som har det sånn?