Stinelin Skrevet 13. oktober 2010 #61 Del Skrevet 13. oktober 2010 Takk for velkomsten! Vet at samboeren min synes det er fælt når damene forvandles fra ubekymret kjæreste til "produksjonsdyr med avlskalenderen i baklomma", så her skal det ikke mases om riktige perioder, masse testing osv. Vi har venner som styrer veldig med det, og det er skikkelig turn-off. Skal jo fortsatt være kjærester oppi alt sammen Tipper vi hopper av i svingen i stedet for å begynne på p-pillene igjen. Om avhoppingen ikke lykkes gjør det jo ingenting Men jeg håper egentlig på barn på nyåret -12, så det er ingen hast med å bli gravid før utpå våren. Eller er det bare rart å tenke på når man vil at barnet blir født? Har alltid tenkt at det må være fint å være født i første halvår. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mp84 Skrevet 13. oktober 2010 #62 Del Skrevet 13. oktober 2010 tror mange har preferanser på når de ønsker at barnet skal bli født.. for meg så ønsker jeg ett barn april/mai - da begynner temperaturen å stige og det går mot lysere tider. Deilig med en liten en på sommeren.(å man slipper å gå høygravid på sommeren, og får ikke barn i juletider) Begge kan være hjemme til august til barnet får bhg plass i august uten at det påvirker økonomien for mye.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Frøken eple Skrevet 13. oktober 2010 #63 Del Skrevet 13. oktober 2010 Hei hei Frøken Eple Ja vi er en babysyk gjeng her.. hehe.. Jeg og min kjæreste er sånn at skjer det så skjer det. Slutter på pillen om en mnd, men vi kommer ikke til å ta tester, telle syklus o.l. Vi er veldig innstilt på vi vil ha barn om ikke så alt for lenge, men planlegger ikke hvilken tid av året, når vi skal prøve effektivt o.l. Vi tar det som det kommer og det passer oss best. Men er jo morro å ha noe å se fram til og blir jo spennende å se når det skjer Men det er nok lettere sagt enn gjort noen ganger :gjeiper: Hei Høres ut som noe som kunne passe meg bra Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Trulla Skrevet 13. oktober 2010 #64 Del Skrevet 13. oktober 2010 Hei! VI skal prøve på barn i 2011, men tidligere på året! Vi gleder oss veldig ig jeg skal slutte på pillen etter desember. Jan-mai skal være pillefrie mnd, og i mai mnd skal vi begynne å prøve! :D Spennende og rart på en gang! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Stinelin Skrevet 13. oktober 2010 #65 Del Skrevet 13. oktober 2010 Siden jeg vet mest om avl på dyr , er det mye jeg lurer på ang meg selv.. Dere skriver om pillefrie måneder før prøvingen starter. Jeg tenkte bare å slutte på pillen og la det stå til, men skjønner at mange har en pillefri tid uten at man prøver? Er det noen grunn til å bevisst bruke annen prevensjon en stund etter at man har sluttet med pillene? Ellers er jeg litt i surr om begrepet "prøver". Jeg tenker: Prøver høres ut som man virkelig prøver hardt. Prøver minner meg om strever, men det er sikkert to forskjellige ting. Jeg føler at vi har ubeskyttet sex uten å prøve på noe annet enn å ha sex :gjeiper: På en annen side; Ubeskyttet sex= prøving, uansett om man bevisst prøver å få barn eller ikke? Eller er det noe helt bevisst man gjør når man kaller seg prøver? Kanskje spørsmålet mitt egentlig er: Definèr en "prøver"! Vet ikke om andre har disse tankene, jeg er nemlig litt av en tenker. :klø: 10 poeng til den som forstår hva jeg mener Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
CocoPiaf Skrevet 13. oktober 2010 #66 Del Skrevet 13. oktober 2010 Heihei satt å leste litt nå og tenkte jeg skulle slenge meg på! Virker som en koselig gjeng Ønsker veldig å bli gravid i vinter 2011, men sambo er ikke helt med på den gitt. Personlig mener jeg at det er perfekt timing (men det kan og være fordi jeg er en familieperson og har alltid ønsket om å starte familie litt tidlig.. skam på meg(?) ) Jeg er en mamma i hjertet, mangler bare barna - som jeg gleder meg stort til Krysser fingre på at sambo kommer til å gå mer med idéen når vi kommer til vinteren og vi får ting litt mer til rette Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Smørblomst82 Skrevet 14. oktober 2010 #67 Del Skrevet 14. oktober 2010 Velkommen til alle nye Da må jeg faktisk være en av de som ikke bryr seg om når på året barnet kommer Det er det samme for meg om den kommer i november eller mai.. Jeg skjønner godt at mange tenker på det, men hva skjer om det ikke klaffer slik da? Stopper dere å prøve noen mnd da? Forstår også at det er bedre å ha barn om sommeren enn midt i desember. Men det går nok like fint uansett tenker jeg Angående spørmålet fra Stinelin.. Du stiller mange bra spørsmål. For meg er en prøver en som planlegger graviditeten. Dette gjøres ved å telle dager, ta EL tester, ha full kontroll på syklusen sin. Være veldig obs på når man vil ha sex og ikke minst planlegge når på året man vil føde. Så har vi de i den andre gruppen , som jeg føler jeg tilhører. Vi har lyst på barn, men har ikke bestemt når. Jeg slutter på pillen og kommer ikke til å tenke over når jeg har sex eller ikke. Vi er begge vet at vi ikke bruker annen prevensjon (skulle hoppe av i svingen, men tviler på det blir noe ). Da er man innstilt på at man vil gjerne ha barn, men det kommer når det kommer. Skjer det ikke i løpet av et år eller den tiden som føles best for hver enkelt, så vil man jo vurdere å ta sjekk eller begynne å telle syklus.. Vet ikke om alle forstod meg heller, men føler det er en viss forskjell på å være en prøver og det å være "skjer det så er det supert" innstilt... Men alle som ikke går på prevensjon er jo (eller burde ihvertfall) være klar for barn... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
rhubarb Skrevet 14. oktober 2010 #68 Del Skrevet 14. oktober 2010 Takk for hyggelig velkomst! Fint å ha noen å dele tanker med i tiden framover Ang å være prøver tenker jeg at det er en aktiv handling. Ikke nødvendigvis telle dager og bruke eggløsningstester, men at man har en viss oversikt og prøver å time så det blir barn av det :gjeiper: Kjenner flere som har lagt oppstart av prøving til enkelte deler av året for å prøve å time fødsel. Men når det ikke har klaffet fort har de ikke endt opp med å ta lang pause til påfølgende år. For meg spiller det ingen rolle når på året, selv om vi vil starte prøving på høsten med sikte på et vårbarn. Vet om noen som hoppet over en periode for å prøve å unngå julaftenbarn, og vil nok tenke i de baner selv, om det blir aktuelt. Hormoner bruker vel ofte litt tid på å komme ut av kroppen, derfor anbefales vel noen pillefrie mnd før oppstart. Men ikke dermed sagt at det ikke går fort. Har kobberspiral og har fått beskjed om at man kan bli gravid samme dag den tas ut Har dere noen planer fram mot prøving da? Jeg har en plan om å begynne å trene for å bli litt sterkere i kroppen. Jeg innbiller meg å ha hørt at trening før og under graviditet kan virke forebyggende på noen skader, og det er vel uansett ikke dumt å bli litt sprekere Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Spesial Skrevet 14. oktober 2010 Forfatter #69 Del Skrevet 14. oktober 2010 Her var den en del nye Velkommen! Rhubarb: Jeg tenker også på å trene oftere og bli skikkelig sprek før jeg blir gravid Har også lyst til å trene mye under graviditet! CocoPiaf: Jeg føler det samme som deg! Alle i min familie/slekt har fått barn tidlig. Mamma fikk meg når hun var 21, så jeg er veldig klar for å starte tidlig jeg og! Kjæresten min er med på det, men ikke før om et år da.. Ang når barnet skal bli født har jeg preferanse om at barnet skal bli født på sommeren en gang. Etter eksamen og før et nytt semester begynner. Jeg skal be om permisjon ett år uansett, da Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
CocoPiaf Skrevet 14. oktober 2010 #70 Del Skrevet 14. oktober 2010 Spesial: Ja, ikke sant! Min mor var 21 når hun fikk min eldste søster. Nå er hun 48 år og alle tre barn er ute av hus! Da har mor og far fortsatt sine beste år til å leve livet som de ønsker - mer tid til å reise utenlands. Fortsatt spreke og friske. Det er slik jeg også vil ha det! Synes det er bare positive sider med å starte i begynnelsen av 20-årene (om resten passer og da så klart ) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Smørblomst82 Skrevet 15. oktober 2010 #71 Del Skrevet 15. oktober 2010 Tja... Mine planer fram mot prøvingen er vel å trene MYE mer enn jeg gjør nå og tenke mer over hva jeg spiser og ikke spiser. Jeg tror også jeg begynner på folat når jeg slutter på pillen. Dette gjør jeg siden vi ikke kommer til å time så veldig. Dermed ved man jo aldri hva som kan skje. Samboer tror jeg er gravid innen mars... Hehe.. Så litt klar må han absolutt være. Men jeg har noen spørsmål til dere under 25. Og dette er ikke for å være frekk, kritisere eller tråkke noen på tærne, men bare generelle spørsmål som jeg lurer på... Så ikke bli sure på meg nå jenter :slåss: Hvordan kan dere være SÅ klare for å få barn? Selv om deres foreldre var unge når de fikk dere så er jo tidene litt anderledes nå.. Alle i 20 årene tenker mye på barn, men man har ofte igjen en del utdannelse, å få seg en god jobb, være helt sikker på forholdet, kjenne seg selv, reising, skaffe seg erfaring, bare være med venner m.m. Har dere ikke disse behovene eller har dere bare vært super effektive? Jeg mener selvfølgelig ikke at man ikke kan oppleve mye med småbarn, men man blir jo mer bundet og så får man jo som regel litt dårligere råd. En annen ting er forholdet. Når jeg ser tilbake på de jeg var sammen med som 20 åring så trodde jeg at forholdet kom til å vare livet ut og jeg var hodestups forelsket og ville ha barn med dem. Men nå i ettertid så ser jeg at jeg overhodet ikke var så forelsket og er veldig glad vi aldri valgte å få barn. Man kan vel aldri være 100% sikker på at et forhold skal vare, men hvordan tenker dere over dette? Jeg håper ingen blir sure på meg nå, for når man er klar for barn er selvfølgelig veldig individuelt. Er man klar så er man klar og man blir jo en like god mor uansett. Jeg er bare nysgjerrig. Sikkert fordi at personlig så hadde jeg aldri kunne planlagt et barn da jeg var så ung. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Niennas Skrevet 15. oktober 2010 #72 Del Skrevet 15. oktober 2010 Vel, jeg kan svare for meg, som er 21: Jeg flyttet til en annen del av landetmed eksen min når jeg var 19 år gammel. Jeg mistrivdes, hadde få venner og hadde hjemlengsel som bare det. Rundt denne tiden så begynte verpesyken å komme. Jeg så ikke før etterpå at det kanskje var fordi jeg var så ensom, og ville ha noen som var glad i meg, akkurat som jeg var. Like etterpå ble det slutt mellom meg og eksen min. Nå har jeg fått meg ny kjæreste, og vi er forlovet I sommer ble jeg gravid ( Ved et uhell!), men mistet. Da forsto vi begge at vi faktisk gledet oss veldig til å få barn, og vi ønsker det inderlig begge to. Så når babyen kommer så er jeg ca 22 1/2 år gammel, det kommer litt ann på når jeg blir gravid. Jeg fullførte bare halvveis tredjeklasse på videregående (Som sagt, mistrivdes veldig der jeg flyttet, jeg ble mobbet, og derfor flyttet jeg hjem igjen), mens min kjære har studiekompetanse, men har ikke begynt å studere enda. Han føler selv at han ikke er klar for det. Jeg har en veldig bra jobb, med god lønn, mens kjæresten min har "midt på treet" jobb. Økonomisk klarer vi oss flott for å ha et barn Jeg har opplevd mye i livet mitt, men har mye erfaring å ta igjen. Likevel ser jeg ikke noe problem med å "få erfaring" med barn. Jeg har reist mye, men kan og skal reise mer, men det er heller ikke noe problem med et barn. Jeg er en sånn person som har få, men veldig gode venner. Jeg kommer ikke til å miste de selv om jeg får et barn. Livet mitt, sosialt sett iallefall, kommer ikke til å forandre seg så mye. Ingen av oss er særlig glad i å feste, og med en bilstol så kommer vi oss egentlig rundt som vi selv vil Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
CocoPiaf Skrevet 15. oktober 2010 #73 Del Skrevet 15. oktober 2010 Skjønner godt at det er mange som reagerer når noen under 25 sier at de ønsker seg barn, så du tråkket ikke på noen tær for min del hvertfall Personlig har jeg alltid satt familie framfor en super utdannelse. Sambo og jeg har god nok økonomi til å klare oss med et barn, så det er ikke slik at ungen ville ha blitt satt igjen med foreldre i dårlig råd. (ja jeg er klar over hvor mye det koster å ha barn ) Jeg ønsker meg ikke en høy utdannelse når jeg trives med det jeg gjør fra før av og økonomien er bra. Jeg er klar for familielivet, det er mitt nr. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Christina_ Skrevet 15. oktober 2010 #74 Del Skrevet 15. oktober 2010 (endret) Jeg kan også svare deg som er 21 år - og ønsker meg nummer to. Jeg har nummer en, og det er det vakreste jeg noen gang har gjort. Kjæresten dumpet meg i uke 12 (han hadde sjonglert to damer, samtidig), og i uke 17 fant jeg ut at jeg var gravid fordi ungen sparket. Man kan ta abort til og med uke 18, så jeg måtte bestemme meg fort, fort (faren hans sa bare at det var mitt valg, og jeg fikk gjøre som jeg ville angående å være alene med barn)! Det ble til at jeg valgte å føde. Det sto litt mellom om jeg skulle velge å ha han hos meg eller å adoptere. Valge ble at han skulle være hos meg - det var det jeg ønsket mest, men visste ikke om jeg kunne gi han det han fortjente. Foreldre mine sa til meg at de ville støtte meg gjennom det, uansett hva som skjedde, for det var deres kjøtt og blod, også, det første barnebarnet. Det var det som gjorde utlagsgivende til at jeg nå i dag har han hos meg. For meg er det ikke et valg å ikke ta en utdannelse. Jeg har derimot mistrivdes på påbygg. Ti timer norsk og åtte timer engelsk i uken var alt for mye for meg. ... :gjeiper: Men jobber med saken nå å ta det som privatist. Det er mye bedre for meg for da kan jeg legge det opp som jeg ønsker selv. Jeg har aldri vært noe festejente, eller drikkejente. Føler ikke jeg mister så mye av "ungdomstiden". Endret 15. oktober 2010 av Christina_ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Niennas Skrevet 15. oktober 2010 #75 Del Skrevet 15. oktober 2010 Jeg kan også svare deg som er 21 år - og ønsker meg nummer to. Jeg har nummer en, og det er det vakreste jeg noen gang har gjort. Kjæresten dumpet meg i uke 12 (han hadde sjonglert to damer, samtidig), og i uke 17 fant jeg ut at jeg var gravid fordi ungen sparket. Man kan ta abort til og med uke 18, så jeg måtte bestemme meg fort, fort (faren hans sa bare at det var mitt valg, og jeg fikk gjøre som jeg ville angående å være alene med barn)! Det ble til at jeg valgte å føde. Det sto litt mellom om jeg skulle velge å ha han hos meg eller å adoptere. Valge ble at han skulle være hos meg - det var det jeg ønsket mest, men visste ikke om jeg kunne gi han det han fortjente. Foreldre mine sa til meg at de ville støtte meg gjennom det, uansett hva som skjedde, for det var deres kjøtt og blod, også, det første barnebarnet. Det var det som gjorde utlagsgivende til at jeg nå i dag har han hos meg. For meg er det ikke et valg å ikke ta en utdannelse. Jeg har derimot mistrivdes på påbygg. Ti timer norsk og åtte timer engelsk i uken var alt for mye for meg. ... :gjeiper: Men jobber med saken nå å ta det som privatist. Det er mye bedre for meg for da kan jeg legge det opp som jeg ønsker selv. Jeg har aldri vært noe festejente, eller drikkejente. Føler ikke jeg mister så mye av "ungdomstiden". Hvis vi ser bort ifra at jeg ikke har unger fra før, så er du og jeg veldig like. Jeg gikk også påbygg, trivdes ikke, men har tatt 3/6 fag hos privatist. Jobber sakte men sikkert for å fullføre skolen. Det er ikke noe stress for meg, for jeg trives utrolig godt i den jobben jeg har nå, og da trenger jeg ikke høyere utdannelse (Får forsåvidt ikke høyere lønn av å fullføre videregående heller, for jeg får allerede lønn som om jeg skulle ha fullført den). Greit å ha til senere, kanskje jeg føler for å studere når jeg blir eldre, og barn(et/a) går på skole, eller noe. Jeg er vant til at folk forteller meg at det er alt for tidlig å få unger nå, og selv om jeg skjønner at de mener det godt, så blir jeg av og til litt lei meg når folk sier det. Jeg må da få lov til å ta egne valg, og "gjøre mine egne feil" (i deres øyne)? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Niennas Skrevet 15. oktober 2010 #76 Del Skrevet 15. oktober 2010 (endret) dobbelposting Endret 15. oktober 2010 av Niennas Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Niennas Skrevet 15. oktober 2010 #77 Del Skrevet 15. oktober 2010 (endret) Det var da fryktelig til dobbelposting . Endret 15. oktober 2010 av Niennas Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Smørblomst82 Skrevet 15. oktober 2010 #78 Del Skrevet 15. oktober 2010 Takker for alle svar og håper som sagt ingen ble sure Jeg skjønner godt at man kanskje blir veldig lei når så mange spør, men det er som dere sier at de nærmeste vil nok bare det beste (selv om det kanskje ikke virker slik). Mens for oss andre så er vi bare nygjerrige siden vi ikke har vært der selv. Men er dessverre mange som vil ha barn for å beholde kjæreste, de er søte, er ensomme o.l. Jeg mener heller ikke høy og lang utdannelse, verdens best betalte jobb, vært sammen i 10 år o.l. er nødvendig for å oppdra et barn (eller 2). Å ikke fullføre vgs. eller ta videre utdanning er selvfølgelig heller ikke en nødvendighet. Har man en jobb man trives godt i og har en inntekt som man klarer seg fint med, så er de det viktigste. Og selvfølgelig mister man ikke venner fordi man får barn. Flere av mine nærmeste har barn eller venter barn nå og vi er like mye sammen fordet Man kan også reise masse, ta seg en fest og gjøre alt det man gjorde før man ble gravid. Trenger bare litt mer planlegging. Veldig mange sier at man mister "ungdomstiden" og det tror faktisk ikke jeg noe på. Jeg har hatt min såkalte ungdomstid og den var ikke akkurat preget av så utrolig mye action Fest hver helg klarer de fleste seg uten.. Jeg ser mange har hatt det tøft og har ting man har slitt med og dere er ikke aleine der. For meg er det ikke viktig hvilken alder man er så lenge man har tenkt nøye gjennom det å få et barn og det har ihvertfall alle her inne gjort Så da får vi krysse fingrer og tær for at 2011 blir vårt år Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mp84 Skrevet 15. oktober 2010 #79 Del Skrevet 15. oktober 2010 (endret) Siden jeg vet mest om avl på dyr , er det mye jeg lurer på ang meg selv.. Dere skriver om pillefrie måneder før prøvingen starter. Jeg tenkte bare å slutte på pillen og la det stå til, men skjønner at mange har en pillefri tid uten at man prøver? Er det noen grunn til å bevisst bruke annen prevensjon en stund etter at man har sluttet med pillene? Ellers er jeg litt i surr om begrepet "prøver". Jeg tenker: Prøver høres ut som man virkelig prøver hardt. Prøver minner meg om strever, men det er sikkert to forskjellige ting. Jeg føler at vi har ubeskyttet sex uten å prøve på noe annet enn å ha sex :gjeiper: På en annen side; Ubeskyttet sex= prøving, uansett om man bevisst prøver å få barn eller ikke? Eller er det noe helt bevisst man gjør når man kaller seg prøver? Kanskje spørsmålet mitt egentlig er: Definèr en "prøver"! Vet ikke om andre har disse tankene, jeg er nemlig litt av en tenker. :klø: 10 poeng til den som forstår hva jeg mener Ved graviditet rett etter pilleslutt er sjangsen for spontanabort og tvillinger mye større(fordi kroppen ikke har kommet tilbake til normalen enda) Derfor ønsker jeg noen pillefrie mnd før prøving. Eller sex uten prevansjon om du vil.. Endret 15. oktober 2010 av mp84 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Stinelin Skrevet 15. oktober 2010 #80 Del Skrevet 15. oktober 2010 Ved graviditet rett etter pilleslutt er sjangsen for spontanabort og tvillinger mye større(fordi kroppen ikke har kommet tilbake til normalen enda) Derfor ønsker jeg noen pillefrie mnd før prøving. Eller sex uten prevansjon om du vil.. Takk for svar, det har jeg aldri tenkt på! Spontanabort vil vi jo ikke ha noe av, mens tvillinger hadde vært veldig fint. Uansett, passer fint at vi ikke sees på et par måneder da, slik at jeg kan stabiliseres før vi møtes Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå