Er alle studenter fattige?

[Gjest gjestdeluxe]

Riktignok bor jeg hjemme, men har jo resten av utgiftene.

Studenter flest bor ikke hjemme, og da går et vesentlig beløp med til boutgifter og mat. Ganske mange jobber litt ved siden av studiene.

[AnonymBruker]

Men det er selvsagt forskjell på å ha lav inntekt forbigående, i en fase av livet der man ikke har andre forpliktelser enn å gå på skole, og å ha det i en situasjon der man både skal betjene normale lån, ha familie, etc.

Hva er egentlig forskjellen? Det er grenser for hvor store utgifter en med 89.000 i året ville ha hatt og hvor stort lån hun ville ha fått. Studenter derimot har en god del faste utgifter knyttet til studier samt hjemreise og liknende.

[Mann 42]

Hva er egentlig forskjellen? Det er grenser for hvor store utgifter en med 89.000 i året ville ha hatt og hvor stort lån hun ville ha fått. Studenter derimot har en god del faste utgifter knyttet til studier samt hjemreise og liknende.

Forskjellen er vel først og fremst den at for studenter er det en forbigående periode med elendig økonomi, som man kan forvente vil ta slutt når man får seg en bra betalt jobb som lønn for strevet. Men for en fattig person som enten ikke har jobb i det hele tatt, eller som har en elendig betalt jobb, er det ganske sannsynlig at det vil vedvare, og at man ikke får det noe bedre i overskuelig fremtid.

Når det er sagt, så syns ikke jeg at det er godt nok at studenter skal leve på fattigdomsgrensen i 5-6 år. Vi burde ha enten en bedre finansieringsordning, eller bedre vilkår for studenter mht innkvartering og slikt. Helst begge deler. Det er bare tåpelig at folk som tar fulltids utdanning skal være tvunget til å jobbe på kveldene for å få økonomien til å henge sammen.

Endret 19. august 2010 av Mann 42

[AnonymBruker]

Forskjellen er vel først og fremst den at for studenter er det en forbigående periode med elendig økonomi, som man kan forvente vil ta slutt når man får seg en bra betalt jobb som lønn for strevet. Men for en fattig person som enten ikke har jobb i det hele tatt, eller som har en elendig betalt jobb, er det ganske sannsynlig at det vil vedvare, og at man ikke får det noe bedre i overskuelig fremtid.

Når det er sagt, så syns ikke jeg at det er godt nok at studenter skal leve på fattigdomsgrensen i 5-6 år. Vi burde ha enten en bedre finansieringsordning, eller bedre vilkår for studenter mht innkvartering og slikt. Helst begge deler. Det er bare tåpelig at folk som tar fulltids utdanning skal være tvunget til å jobbe på kveldene for å få økonomien til å henge sammen.

Jeg har bodd hjemmefra siden jeg var 16 og begynte på videregående, jeg har ett års tid på folkehøyskole bak meg og 4 år på universitet til nå. 8 år av livet mitt har jeg levd primært på studielån og stipend. Jeg har jo hatt jobber ved siden av men allikevel må jeg si at studiestøtten ikke henger på greip i det hele tatt

[Mann 42]

Jeg har bodd hjemmefra siden jeg var 16 og begynte på videregående, jeg har ett års tid på folkehøyskole bak meg og 4 år på universitet til nå. 8 år av livet mitt har jeg levd primært på studielån og stipend. Jeg har jo hatt jobber ved siden av men allikevel må jeg si at studiestøtten ikke henger på greip i det hele tatt

Fullstendig enig.

[Gjest Melina*]

Jeg har bodd hjemmefra siden jeg var 16 og begynte på videregående, jeg har ett års tid på folkehøyskole bak meg og 4 år på universitet til nå. 8 år av livet mitt har jeg levd primært på studielån og stipend. Jeg har jo hatt jobber ved siden av men allikevel må jeg si at studiestøtten ikke henger på greip i det hele tatt

Jeg er enig i at studiestøtten burde vært høyere, men... jeg vil presisere at studenttilværelsen er noe du selv har valgt. Du vet jo selv at man ikke kan leve spesielt godt på 89.000 i året...

Grunnen til at de fleste tar mer utdannelse er vel for at det skal lønne seg (både på det personlige plan og lønnsmessig i det lange løp).

[Gjest sabrinais]

Synes det er latterlig de som sier at studenter ikke har gnagert med penger... Åsså bor de selv hjemme gratis!

Fra jeg fylte 16 år fram til 18. Bodde jeg hjemme hos mamma og fikk ikke flytte nærmere skolen. Jeg fikk derfor ikke stipend og måtte betale mamma 2000 kr i måneden av konfirmasjons penger. Fikk ingen økonomisk støtte fra mamma, selv om hun ikke betaler noe på huset, siden hun fikk det gratis fra mor og far og vi i ei bygd bestående av 6 hus.... moren min ha at det var helt naturlig for 16 åringer å betale 2000 i måneden...

Når jeg ble 18 flyttet jeg til kjæresten min som bor 6 km lenger bort. Her ans jeg heldigvis gratis, men jeg gruer meg til høsten da jeg må flytte 4 timer bort for å studere psykologi på universitetet i og med at jeg ikke har noen annen form for sikkerhet økonomisk.

[AnonymBruker]

Jeg som har samboer som også får studielån, har det ganske greit økonomisk. Vi har til sammen ca. 3000,- etter regninger, husleie, mat og husholdningsartikler er betalt. Det er nok til restaurantbesøk, kino, klær og det vi ellers måtte ønske oss.

Venninnene mine som er alene har det langt verre. I tillegg er det høye leiepriser her i området, slik at de må leve på First Price-nudler hver måned. Derfor jobber mange av dem ved siden av studiene, noe som ikke er spesielt bra for dem. Det er vanskelig å fungere 100% både på jobb og på studiene, jeg mener det er best å ha kun én av dem om gangen. Dessuten er mange jobber lite villige til å gi studenter fri når de har eksamener eller større prosjekter på skolen.

[AnonymBruker]

Man skal ikke sammenligne en student som bor hjemme, med en som er borteboende. En hybel/leilighet er svinedyrt, samt mat og drikke. Strømmen er også ganske dyr. Så blir altfor dumt av deg TS å sammenligne deg med borteboende studenter. Bøker er også temmelig dyrt, går på høyskole og alle bøkene koster over 1000 kr.. Prøver så godt jeg kan å handle brukt.

[Gjest Pantherinae]

Det er dyrt å bo borte ja!

Det er heller ikke alle studier hvor man har all verdens mulighet til å jobbe ved siden av. Der hvor jeg går er det forventet at vi har 45 timers arbeidsuke, og veldig mange av ukene må det brukes såpass med tid for å komme igjennom alt. Har da diverse obligatoriske aktiviteter i flere timer hver dag, med påfølgende innleveringer, og forberedelser. Da er det ganske slitsomt å skulle jobbe utenom i tillegg. Hadde jeg ikke vært så nøye på karakterene hadde det sikkert blitt enklere.

Et annet problem er at det er sjelden man får fleksibilitet i de type jobbene man kan få som student. Er mange jeg kjenner som har hatt masse problemer, fordi de er så mange studenter som jobber på samme sted er det veldig vanskelig å få fri i forbindelse med eksamen, siden alle skal ha det.

Jobb i ferier synes jeg derimot alle kan ha, som student har man jo mye ferie. Men også det blir vanskeligere og vanskeligere, eksamenene blir satt lengre og lengre ut i juni, og man begynner igjen i midten av august, ofte vil arbeidsgiverne ha noen som kan jobbe i lengre periode, og velger da å ansette svensker istedet.

Foreløbig klarer jeg meg på oppsparte midler, studielån/stipend og sommerjobbpenger, men lever langt i fra fett. Er litt skeptisk til å øke støtten også, spesielt lånedelen, da jeg synes jeg sitter igjen med nok lån etter 5 år studier.

[AnonymBruker]

Studenter i utlandet er i alle fall ikke fattige. Jeg lever skikkelig godt i England og er faktisk en av de rike studentene på campus og jeg lever av studielån.

Norske studenter som syns synd på seg selv kan ta seg en tur til England. De fleste der får låne 6000£ som skal dekke 3500£ i skolepenger og resten på bo og leve kostnader. DET er lite penger! Og om de jobber kan de ikke forvente å tjene mer en 5-6 pund i timen.

[Gjest Pantherinae]

Studenter i utlandet er i alle fall ikke fattige. Jeg lever skikkelig godt i England og er faktisk en av de rike studentene på campus og jeg lever av studielån.

Norske studenter som syns synd på seg selv kan ta seg en tur til England. De fleste der får låne 6000£ som skal dekke 3500£ i skolepenger og resten på bo og leve kostnader. DET er lite penger! Og om de jobber kan de ikke forvente å tjene mer en 5-6 pund i timen.

Nå vet jeg ikke hvordan det er i Storbritannia, menvet ihvertfall i USA at det er veldig vanlig at foreldrene står for utdanningen. Det er jo ikke så vanlig i Norge (eller man skulle nesten ikke tro det lengre, finner ut at det faktisk er veldig mange som får tusenvis av kroner hver eneste måned av foreldrene sine). I en del andre europeiske alnd er det også vanligere at foreldrene står for mesteparten av utgiftene mens poden studerer.

[AnonymBruker]

Noen som vet om stipend/lån øker i takt med boligpriser og matpriser og div som går rett til værs? Tror jeg neppe det gjør..

[AnonymBruker]

Alt er relativt. Fattigdomsgrensen i Norge er etter OECD`s norm en årsinntekt på 88.000 kroner. Det er halvparten av medianinntekten i kongeriket. (Medianen er det tallet som deler en populasjon i to like store deler). EU`s norm for fattigdom er en inntekt på 60% av medianen, som gir en inntekt på 127.000 i året. Tallene gjaldt 2005, men det er sikkert ikke så forskjellig fra dagens.

Iflg Lånekassens sider, kan en student få utbetalt maksimalt 8.900 per mnd. 89.000 i året, altså. Med mulighet for å jobbe litt på si.

Men det er selvsagt forskjell på å ha lav inntekt forbigående, i en fase av livet der man ikke har andre forpliktelser enn å gå på skole, og å ha det i en situasjon der man både skal betjene normale lån, ha familie, etc.

Det blir som å si at alle arbeidstakere kan "jobbe litt på si", så minstelønnen kan være veldig lav. Fulltidsstudenter burde ikke være nødt til å jobbe ved siden av studiene for å livnære seg. Det er meningen at lånekassestøtten skal være alt en student trenger, men det er den ikke i flere av de dyrere byene, per dags dato. Det begynner å bli noen år siden jeg studerte, men på den tiden var realverdien av pengene jeg mottok mye høyere enn det studentene får i dag. bokostnader,matvarepriser,lønninger, etc har vokst mye mer enn det lånekassestøtten har gjort.

Min mening er at lånekassen må forandre praksisen sin på en eller annen måte. De må begynne å gjøre forskjell på støtten studenter får, basert på hvor de studerer. Det sier seg selv at studenter i Oslo/Stavanger har større utgifter enn dem i fks Bodø.

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hvordan det er i Storbritannia, menvet ihvertfall i USA at det er veldig vanlig at foreldrene står for utdanningen. Det er jo ikke så vanlig i Norge (eller man skulle nesten ikke tro det lengre, finner ut at det faktisk er veldig mange som får tusenvis av kroner hver eneste måned av foreldrene sine). I en del andre europeiske alnd er det også vanligere at foreldrene står for mesteparten av utgiftene mens poden studerer.

Jeg kommer opprinnelig fra USA og er oppvokst med at foreldrene betaler for ungene sin utdanning. For meg er det utenkelig at ungene mine skal ha jobb, ved siden av å være fulltidsstudenter(Så lenge det er studier de faktisk trenger å jobbe 40-50 timer + med skolearbeidet). Jeg overfører 5000 hver måned til min student, og betaler alle kostnader, som fks leie, etc(betingelsen er at lånet går på sparekonto, slik at det kan tilbakebetales umidelbart etter endt utdanning).

[Gjest Serena]

Syns det blir veldig feil av de som er er studenter og samboende, å sammenligne seg med single studenter, og deretter kalle single studenter for sutrekopper.

[Glynis]

Synes det er latterlig de som sier at studenter ikke har gnagert med penger... Åsså bor de selv hjemme gratis!

Fra jeg fylte 16 år fram til 18. Bodde jeg hjemme hos mamma og fikk ikke flytte nærmere skolen. Jeg fikk derfor ikke stipend og måtte betale mamma 2000 kr i måneden av konfirmasjons penger. Fikk ingen økonomisk støtte fra mamma, selv om hun ikke betaler noe på huset, siden hun fikk det gratis fra mor og far og vi i ei bygd bestående av 6 hus.... moren min ha at det var helt naturlig for 16 åringer å betale 2000 i måneden...

Når jeg ble 18 flyttet jeg til kjæresten min som bor 6 km lenger bort. Her ans jeg heldigvis gratis, men jeg gruer meg til høsten da jeg må flytte 4 timer bort for å studere psykologi på universitetet i og med at jeg ikke har noen annen form for sikkerhet økonomisk.

Dette hører hjemme i en ny tråd som heter noe à la 'Mamma har behandlet meg dårlig hele livet' og kan startes i Samliv og relasjoner. Det du forteller er jo:

a) Du var ikke student

b) Din mor, som har forsørgeransvar for barna sine så lenge de går på videregående (bare spør NAV), tok penger fra deg.

Så ja, det har da ingenting med studenters fattigdom å gjøre. Du var ikke student, og mora di var ei ku.

Endret 28. mars 2011 av Glynis

[AnonymBruker]

Enig med TS, lei av å høre gnålet fra enkelte medstudenter om at de er så fattige.

Jeg er utlending og får ikke rett til lån eller stipend i Norge. Jeg har ikke rett på dette fra mitt hjemland heller, men derimot betaler jeg ned på et lite studielån fra mitt hjemland samtidig som jeg studerer i Norge.

Jeg har jobbet (mye) og spart for å ha mulighet til å studere i Norge, og av og til har jeg fått litt "studiestøtte" fra slekt. Jeg leverer MA oppg til sommeren. Bor alene (med hunden min).

Både hunden min og jeg spiser meget sundt og godt. Jeg har planlagt økonomien, så vi har det godt. (Hunden får selvfølgelig det foret veterinæren anbefaler, beste kvalitet, i tillegg ofte fisk Jeg har en liten buffert også, ifall det skulle komme en uforutsett utgift. Derimor venter jeg med innkjøp av "unødvendige" klær og møbler til jeg har levert og er ute i jobb, selvfølgelig. Bruker i stort sett ikke kosmetikk, klipper håret selv og sparer restaurantbesøkene til etter innlevering :-) Opplever ofte at medstudenter "tror" at jeg har god råd, pga at jeg er flink med penger.

Jeg lurer akkurat som TS, hva gjør enkelte studenter med pengene? Hadde jeg fått stipendet (som er så generøst i Norge) samt mulighet til gustig studielån så hadde jeg sett på dette som et privilegium. Hvis noen ved noe tilfelle har fått greie på at det har skjedd at jeg har fått en liten pengegave av slekt som bidrag til studier, har jeg fått inntrykk av at tanken er "hun er bortskjemt". Det har skjedd at foreldrene mine har passet hunden min, når jeg har gått rett fra nattjobbvakt til universitetskurs neste dag. Jeg synes at det har vært noerlunde ok, ettersom jeg har hett tilgang til en flott studiemulighet ... men da litt ekstra irriterende å høre klager på at livet er så fattig og kjipt fra medstudenter, tror enkelte sier det for å erte av og til, og det er slemt.

Det som har irritert meg i det siste ang gnåling om hvor dårlig råd studenter har, er en nabo som ofte klager til meg. Hun er også utlending, men har rett på fullt lån og stipend i Norge. Av og til ringer hun på, men det er bare hvis hun skal spørre om å låne noe, allt fra hårføner og hårskum, sukker eller ris. Hun sier at hun må låne fordi at hun har så dårlig råd. Hun jobber ikke. Jeg oppfatter dette som et hån og svært provoserende. Hun får ikke låne noe mere av meg.

Jeg har vært misunnelig på de som får lån og stipend, men nå er jeg jo snart klar da :-)

[MadMax]

Men er det ikke meningen at man skal studere da, og ikke jobbe ved siden av for å få råd til husleie, bøker, mat, klær, telefon + at man skal ha et litt sosialt liv ved siden av?

6000kr i måneden er ikke mulig å leve av i en storby i Norge anno 2011.

[AnonymBruker]

Men er det ikke meningen at man skal studere da, og ikke jobbe ved siden av for å få råd til husleie, bøker, mat, klær, telefon + at man skal ha et litt sosialt liv ved siden av?

6000kr i måneden er ikke mulig å leve av i en storby i Norge anno 2011.

Hei, AB #98 her. Er det virkelig 6000,- norske studenter har rett til i måneden ... i så fall er dere kjempeheldige!! Jeg må nok ut med litt/enedel i overkant allt inkludert, men det er egentjente penger ettersom jeg er utlending da. Jeg er oopvokst med filosofien at man SKAL være fattig som student; klær har man vel alltids noe man kan ha, telefon = tekstmeldinger, sosialt liv? behøver det å koste så mye da? Og tips til vintertransporten: kjøp piggdekk til sykkelen, kjempekoselig :-) Synes at hvis man konsentrerer seg om studiene, kommer det å gå ut å hjøpe klær/øl/og delvis sosialliv øitt i andre hånd - vi er jo kjempeheldige som har rett til nesten gratis utdannelse her i norge - og hvis man jobber hardt blir je gleden av å nyte annet av samfunnets goder så mye større når man endelig er klar :-)