Er alle studenter fattige?

[lulle]

Jeg har vært student selv, så jeg kjenner til problematikken med å få betalt juli-husleia... Men min erfaring er at lønningskontoret har forståelse for at studenter trenger penger mellom 15. mai og første lønnsutbetaling, og man kan få nødvendig sum utbetalt som forskudd. Ellers hadde ihvertfall jeg dette problemet kun første sommeren etter at jeg begynte å studere, for jeg satte av en sum av det jeg tjente ene sommeren til husleie og aller nødvendigste husholdning for neste sommer. Dessuten passet jeg på å betale for mye skatt, slik at jeg i juni fikk feriepenger fra fjorårets sommerjobb samt skattepengene.

Da har du gjort som meg, tenkt langsiktig, betalt for mye skatt og brukttilbakebetaling av av dette som penger i vanskelige sommermåneder. Men, det gjelder både juni, og juli måned, og det er ikke mange lønningskontor som betaler forskudd av lønn til ferievikar for de som ikke har muligheter til å "spare" i form av å betale for mye skatt.

Men men. Jeg ser mange skisserer hva de mener studilånet skal dekke. Det skal tydligvis ikke dekke hyggelige sosiale aktiviteter og klær. Sier man det samme om de som klager på trygd. Skal eks. uføretrygd bare dekke det helt nødvendige til livsopphold? Jeg mener at å kose seg litt i hverdagen bedrer studenttilværelsen, øker studielysten, og evnen.

[Gjest Rosemor]

Men men. Jeg ser mange skisserer hva de mener studilånet skal dekke. Det skal tydligvis ikke dekke hyggelige sosiale aktiviteter og klær. Sier man det samme om de som klager på trygd. Skal eks. uføretrygd bare dekke det helt nødvendige til livsopphold? Jeg mener at å kose seg litt i hverdagen bedrer studenttilværelsen, øker studielysten, og evnen.

Du tøyser nå, ikke sant?

Du er ikke alvorlig når du sammenligner en studenttilværelse med dagliglivet til en ufør?

Ja, stipend og studielån er ment å dekke livsnødvendigheter for de 10 mnd i året du går på skole.

Har studenten behov ut over livsnødvendighetene, må de gjøre som alle andre, jobbe ekstra for det!

Og ps: jeg har vært student i mange år selv, både med og uten ekstrajobb, og vet hvordan det er å leve på stipend og studielån.

Ikke hadde jeg foreldre som kunne hjelpe heller.

Endret 13. august 2010 av Rosemor

[Gjest goodtwin]

så må man jo heller ikke glemme gigastrømregningene som kan komme på vinterstid...

Jeg bodde i kollektiv i Tr.heim og måtte ut med 3500 i måneden + busskort + strøm. Det var jo ikke kjempemorsomt når vi 5 som bodde i kollektivet fikk en strømregning på 15 000 (for tre måneder), men sånn går det når man bor i en forholdsvis lavkvalitets dårlig isolert leilighet..

Nå var jo strømprisene virkelig ekstreme i vinter da, har ikke alltid vært så ille =)

(å betale strøm slipper man vel kanskje også når man bor hjemme)

[I.am.me]

Jeg er student, men absolutt ikke fattig. Men dette har ingenting med Lånekassens hjelp å gjøre. Bor ikke hjemme, men mottar ikke borteboerstipend og jeg klarer meg helt fint og har god råd. Men det er på grunn av min egen innsats. Jeg har selv disponert tid og pengene mine sånn at jeg kan leve i luksus. Både pga at jeg har fått meg en høyt betalt jobb på siden av studiene som gir ekstra penger i kassa. Dessuten bor jeg sammen med kjæresten som har en godt betalt fulltidsjobb, så alle utgifter deles på. Det er mye lettere å være ajour med regningene når man er to om dem.

Jeg vet også å prioritere pengene dit det er smart. Å ikke sløse penger på utepils og festing hver helg. Jeg har en stor hobby for mat som gjør at jeg kan både spare penger, samtidig som jeg bruker mye penger på mat, og jeg kan vedlikeholde en sunn og frisk kropp. Treningen tar jeg ute - hva er vitsen med å bruke flerfoldige tusen på treningssenter når terrenget er det beste treningssentret man kan ha? Fjellturer, fisketurer, skogstur med hunden, sykling, osv. gir meg overskudd til å lese mer også.

Jeg tenker at både NAV og Lånekassen i enkle situasjoner fordeler penger helt feil, men noen ganger så er det studenten selv som er skyld i sin dårlige økonomi. Å vite hvor man skal disponere pengene er nøkkelordet, og å ikke ha verdens største forbruk. Å ikke minst, ha muligheten til å være litt nøktern dersom det skal være knapt en måned.

[Snop]

Jeg vet også å prioritere pengene dit det er smart. Å ikke sløse penger på utepils og festing hver helg. Jeg har en stor hobby for mat som gjør at jeg kan både spare penger, samtidig som jeg bruker mye penger på mat, og jeg kan vedlikeholde en sunn og frisk kropp. Treningen tar jeg ute - hva er vitsen med å bruke flerfoldige tusen på treningssenter når terrenget er det beste treningssentret man kan ha? Fjellturer, fisketurer, skogstur med hunden, sykling, osv. gir meg overskudd til å lese mer også.

Jeg tenker at både NAV og Lånekassen i enkle situasjoner fordeler penger helt feil, men noen ganger så er det studenten selv som er skyld i sin dårlige økonomi. Å vite hvor man skal disponere pengene er nøkkelordet, og å ikke ha verdens største forbruk. Å ikke minst, ha muligheten til å være litt nøktern dersom det skal være knapt en måned.

[Gjest goodtwin]

Jeg synes man klarer seg helt fint på pengene fra lånekassen. Vil ikke kalle meg rik nei, men ikke heller fattig..

Om man f.eks bruker linser, så må man jo legge opp et budsjett etter dette å sørge for at man har et par tusen i året til det. Det er jo ikke noe stress om man kan planlegge litt å legge bort noen hundrelapper i måneden, det samme gjelder jo for strømregning også.. legg av en tre-fire hundre i måneden, men det er kanskje ikke alltid så greit med bare studielån (pluss litt sommerjobbinntekter) er når du får noen uforutsette utgifter,som f.eks en gigastrømregning (som den jeg skrev om et par innlegg opp) eller tannlege/lege/optikiker, eller at man plutselig må reise tvers over landet (f.eks i begravelse) og punge ut noen tusen i flybilletter kanskje man setter seg på brillene sine, eller kræsjer datan.

Men da har man kanskje forhåpentligvis en sparekonto?

[Ethereal]

De fleste punktene er dekket her, men jeg kan jo ta med dette angående å kjøpe møbler. Det er ikke alle som er så heldige at de har en hybel hvor møbler er inkludert. Det blir faktisk ganske dyrt. Seng, sofa, bokhylle, skrivebord, stol og klesskap. Så trengs også ting til kjøkkenet. I tillegg skal man gjerne ha gardiner. For ikke å glemme kjøleskap og komfyr. Noen av oss må faktisk påkoste dette selv. Det går gjerne et par bærumstiere med på slikt. Men for all del, du er jo heldig du, TS.

[Rosalie]

De fleste punktene er dekket her, men jeg kan jo ta med dette angående å kjøpe møbler. Det er ikke alle som er så heldige at de har en hybel hvor møbler er inkludert. Det blir faktisk ganske dyrt. Seng, sofa, bokhylle, skrivebord, stol og klesskap. Så trengs også ting til kjøkkenet. I tillegg skal man gjerne ha gardiner. For ikke å glemme kjøleskap og komfyr. Noen av oss må faktisk påkoste dette selv. Det går gjerne et par bærumstiere med på slikt. Men for all del, du er jo heldig du, TS.

Fretex og loppis. Så kommer man ned i en helt annen sum enn den du skisserer.

[AnonymBruker]

De fleste punktene er dekket her, men jeg kan jo ta med dette angående å kjøpe møbler. Det er ikke alle som er så heldige at de har en hybel hvor møbler er inkludert. Det blir faktisk ganske dyrt. Seng, sofa, bokhylle, skrivebord, stol og klesskap. Så trengs også ting til kjøkkenet. I tillegg skal man gjerne ha gardiner. For ikke å glemme kjøleskap og komfyr. Noen av oss må faktisk påkoste dette selv. Det går gjerne et par bærumstiere med på slikt. Men for all del, du er jo heldig du, TS.

Er vel temmelig sjelden at hybler mangler (eller ikke har tilgang på) kjøleskap/komfyr...

Møbler kan man få billig på finn.no, tilogmed gratis på Gis bort-sidene der. Eller låne, eller loppis. Men klart, noen mener vel det er en menneskerett å ha nye fine møbler og 12-delers servise fra første dag de flytter hjemmefra.

Sengen min var "sofa" på dagen, og bokhylle laget jeg av to planker jeg hang på veggen. Bare som eksempel.

[AnonymBruker]

Det med møbler er mye enklere i storebyer, men det finnes jo høgskoler andre steder enn Oslo også da. Da er det plutselig ikke så lett å handle på finn (ingen sender sofa i posten gjennom hele landet) og det er ingen Ikea rundt.

[AnonymBruker]

Det med møbler er mye enklere i storebyer, men det finnes jo høgskoler andre steder enn Oslo også da. Da er det plutselig ikke så lett å handle på finn (ingen sender sofa i posten gjennom hele landet) og det er ingen Ikea rundt.

Du har ikke særlig kjennskap til finn, skjønner jeg?

Ikke bare de største byene som er representert der.

[Rumohra]

Skriv en ny tråd når du har prøvd å bo for deg selv, TS

[AnonymBruker]

Skriv en ny tråd når du har prøvd å bo for deg selv, TS

Fordi TS ikke bor for seg selv, så kan vi dermed glatt overse at mange studenter som bor for seg selv klarer seg fint økonomisk? Pussig logikk.

[Rumohra]

Fordi TS ikke bor for seg selv, så kan vi dermed glatt overse at mange studenter som bor for seg selv klarer seg fint økonomisk? Pussig logikk.

Ser jo poenget ditt med den, hehe, er selvsagt supert at mange studenter som bor for seg selv klarer seg bra økonomisk. Jeg synes bare det blir feil å sitte hjemme hos mor og far og irritere seg over de som ikke har den muligheten og av ulike grunner sliter økonomisk.

[superior]

Bor borte, og betaler strøm, leie, busskort etc. Jeg har i tillegg pådratt meg en hest, som forvørig eter som en dinosaur, og jeg kan vel egentlig ikke kalle meg fattig da... For da kunne jeg ikke hatt hest og alle de utgifter som medfølger. Tjener litt i helger, sparer masse-masse sommerstid og hadde opptjente penger fra tidligere. Og jeg har ikke lån/stipend. Men kanskje er jeg en utypisk student - jeg drikker ikke alkohol, så sparer endel penger der...

[AnonymBruker]

Nei herre gud, jeg tjener ca maksbeløpet hvert år så jeg klarer meg greit. Fullt studielån pluss ca 125.000 brutto går fint for min del til tross for at jeg ikke får noe penger av foreldrene mine i det hele tatt, nå gleder jeg meg til 31 august når jeg begynner på skolen. 2 uker etter resten av gjengen, grunnet jobb selvsagt.

Så nei, studielån og stipend går ikke an å leve av, du MÅ ha en biinntekt og du må og jobbe ganske mye. De som ikke har jobb ved siden av studielån eller stipend får i snitt 2600 kroner per måned hjemmefra (tall fra SSB eller noe sånt, leste det for en stund siden). Litt mer i byene og litt mindre "på landet" der kostnadene er lavere.

Studielåne + stipend alene er nemlig helt dørgende umulig å leve på i tettsteder og byer. Men det går enkelte stedet, som feks Sogndal der jeg har bodd selv. Hvis du skaffer deg en gørrliten hybel som ligger 30 minutters gange utenfor sentrum og bruker ekstremt lite penger på ting som ikke er absolutt nødvendige. Sånn som for eksempel å bruke mer enn 250-300 kroner i måneden på hjemreise.

[Gjest Melina*]

Jeg vil si at det kommer an på hvordan man prioriterer. Første år jeg "studerte" gikk jeg på folkehøgskole. Pengene satt løst og stipend/lån ble brukt opp i løpet av 2-3 uker. Tjente i tillegg 2-3000 i måneden (jobbet litt ved siden av, relevant praksis for min linje), samt at jeg fikk samme sum av foreldrene mine. Pengene forsvant for det meste til klær, alkohol og å spise ute.

I dag tjener jeg riktignok mye mer, men jeg bruker mye mindre. Eier egen leilighet og betaler lån (renter+ avdrag) hver måned. Setter også av 1500 i BSU. Mesteparten av inntektene må bli i firmaet så jeg ikke går over inntektsgrensene Lånekassen har satt. Får litt hjelp i form av periodiske ytelser av foreldrene mine, men stort sett klarer jeg meg fint på 13-14.000 utbetalt (inklusiv studielån) hver måned.

Endret 13. august 2010 av Melina*

[Gjest goodtwin]

Nei herre gud, jeg tjener ca maksbeløpet hvert år så jeg klarer meg greit. Fullt studielån pluss ca 125.000 brutto går fint for min del til tross for at jeg ikke får noe penger av foreldrene mine i det hele tatt, nå gleder jeg meg til 31 august når jeg begynner på skolen. 2 uker etter resten av gjengen, grunnet jobb selvsagt.

Så nei, studielån og stipend går ikke an å leve av, du MÅ ha en biinntekt og du må og jobbe ganske mye. De som ikke har jobb ved siden av studielån eller stipend får i snitt 2600 kroner per måned hjemmefra (tall fra SSB eller noe sånt, leste det for en stund siden). Litt mer i byene og litt mindre "på landet" der kostnadene er lavere.

Studielåne + stipend alene er nemlig helt dørgende umulig å leve på i tettsteder og byer. Men det går enkelte stedet, som feks Sogndal der jeg har bodd selv. Hvis du skaffer deg en gørrliten hybel som ligger 30 minutters gange utenfor sentrum og bruker ekstremt lite penger på ting som ikke er absolutt nødvendige. Sånn som for eksempel å bruke mer enn 250-300 kroner i måneden på hjemreise.

Jeg kjenner mange studenter (i Trondheim, meg selv iberegnet) som lever av kun lån og stipend uten jobb og uten hjelp hjemmefra. Kanskje en liten sommerjobb som bidrar med noen tusen, men de går ofte til depositum/husleie i juni/juli.

Trikset er å bruke minimalt med penger på alkohol og kafébesøk etc, men har man et nettverk som gjerne samles i de forskjellige kollektivene og som også har en kaffetrakter tilgjengelig, så går det helt fint.

[juliane]

Man klarer seg helt fint som student på studielån og sommerjobbpenger i 2-3 år, ingen tvil om det. At man er fattig i forhold til resten av samfunnet er klart, men man klarer seg greit uten å lide noen nød.

MEN, selv merket jeg at det skjedde noe når jeg hadde studert 3-4 år. Klær jeg hadde fra før studietiden begynte å falle fra hverandre, og jeg måtte kjøpe nye vinterstøvler, klær til friluftsliv (jakke,bukse, fjellstøvler, ullundertøy etc), vinterkåpe, sandaler osv. Pc-en hadde holdt i fire studieår og takket for seg. Poenget mitt er at hvis man tar en master har man faktisk behov for å kjøpe klær og utstyr også i løpet av studietiden, mens de som bare tar en bachelor kanskje kan klare seg de tre årene med å bare kjøpe litt billige klær på h&m eller lignende.

I tillegg må jeg innrømme at det skjedde noe mentalt med meg også. Jeg har studert i seks år, og det er faktisk ikke bare en liten periode i livet mitt - det er lenge. De første årene klarte jeg meg fint på studielån og sommerjobb; bodde dårlig, vendte på krona på butikken, holdt kino/kafe/byturer på et minimum. Men man blir faktisk lei av det også. Seks år er faktisk for lenge til å bare leve det sosiale livet sitt 70%. Dessuten får man etter hvert venner som er ferdige med å studere og har en normal jobb, og da føler man seg fort utenfor der man sitter og ikke føler man har råd til en kinotur.

Jeg endte opp med å jobbe maks i forhold til lånekassegrensa (130.000) de to siste årene, og har da levd godt. Men det har dessverre gått litt utover studiene, da jeg heller ikke har orket å ha 150% samlet studie- og arbeidsbelastning i flere år. Må innrømme jeg gleder meg til å begynne i full jobb der jeg kun jobber 100% og uansett har dobbelt så mye å rutte med hver måned...

[Gjest Coarvi]

Studielåne + stipend alene er nemlig helt dørgende umulig å leve på i tettsteder og byer.

Eh, nei, det er da ikke umulig? Jeg har nå klart det helt fint i allerede ett år, selv om jeg bor i en by.

Jeg kaller meg selv fattig student i visse sammenhenger for å illustrere at jeg ikke har like god råd til å kjøpe alt det folk i fullt arbeid har råd til. Hvis jeg f.eks spør om råd til hva slags proteintilskudd jeg skal kjøpe så fremhever jeg gjerne at jeg er en "fattig student" slik at den som svarer vet at det er uaktuelt for meg å kjøpe det dyreste tilskuddet på markedet.

Det betyr ikke at jeg faktisk føler meg fattig. Jeg føler egentlig at jeg klarer meg ganske fint økonomisk, og ser heller ikke behovet for å øke beløpene man får fra Lånekassa. Men jeg syns virkelig det bør bygges flere studentboliger! Hadde flere studenter hatt muligheten til å bo "rimelig" (under 4000/mnd inkl strøm synes jeg er "rimelig") ville nok flere klart seg uten jobb på si. Det er leieprisene som er problemet for studentene, ikke beløpet vi får fra Lånekassa.