Kjærligheten

[Gjest Prøvekandidat]

Fornuft - eller rettere sagt mangel på fornuft - er som regel knyttet til følelser (egoet), og føleleser har veldig lite med logikk og intelligens å gjøre. Vil jeg påstå

Nå var det ikke følelser du snakket om da, du snakket om intelligens.. og det går fint an å ha både fornuft og følelser.

Du vrir og vrenger på alt..

Endret 24. juni 2010 av Prøvekandidat

[Steinar40]

Jeg har begynt å se mer og mer positivt på livet med årene fordi jeg har blitt mer avslappet i forhold til livet.

Satt litt på spissen nå...

Du snakker i særdeleshet mye om matrialistiske og praktiske fordeler ved forhold. Dette isolert alene (sett bortifra alle andre askepter nå) ville gjort meg, som er langt over gjennomsnittet formuende, skeptisk til å involvere meg med deg ettersom det er sannsynlig at du kan ha tilbøylighet til å være en skikkelig golddigger.

Jeg mener, du ville nok likt tanken på å kunne kjøpe deg en flottere bil ja.

Fra spøk til alvor: Jeg har lest mellom linjene nok til å forstå at du ikke hadde ønsket å utnytte en dame for pengenes skyld. Du snakker jo om at du misliker utnytting og det velger jeg å tro. Men REALISTISK sett ville du kunne gitt inntrykk av å være en golddigger. Muligens et feil inntrykk.. Og hva er da din berømte realisme godt for?

Nei, jeg er langt ifra noen golddigger - selv om jeg ikke har noen som helst problemer med å se nytten av penger og materielle ting i denne verden.

Og jeg skal gi deg et veldig godt råd - hvis du ønsker å unngå golddiggere, så innrøm aldri at du har penger

[Steinar40]

Selvfølgelig har det mye med deg å gjøre, du kan ikke basere livet ditt på hvordan andre opptrer, du må også finne en positiv motivasjon i deg selv.

Ja, det er sant, men så lenge man skal ha noe med andre individer å gjøre, så må faktisk de bidra med å motivere meg også. Hva skal jeg med dem til ellers?

[Steinar40]

Nei, det trenger ikke å bli vanskeligere med årene, selv min bestemor på 93 har fortsatt en positiv innstilling til livet. Og verken hun eller jeg er spesielt dumme, og er det spesielt intelligent å se negativt på livet?

Det er intelligent å se livet som det faktisk er.

Men det er ikke nødvendigvis sunn fornuft for en selv å se på livet slik.

[Gjest Prøvekandidat]

Det er intelligent å se livet som det faktisk er.

Men det er ikke nødvendigvis sunn fornuft for en selv å se på livet slik.

Hvordan livet faktisk er? Livet er ikke bare problemer og utnyttelse osv., det er så mye mer. Sånn er det med forhold også, det er ikke bare solskinn hele tiden men det er ikke bare problemer heller.

[Steinar40]

Nå var det ikke følelser du snakket om da, du snakket om intelligens.. og det går fint an å ha både fornuft og følelser.

Du vrir og vrenger på alt..

Ja, man sier så hehe

Men for meg er altså sunn fornuft en blanding av følelser (både egoisme og empati), tilstrekkelige livserfaringer og logisk sans.

Uten alle disse 3 grunnleggende elementene blir det ikke mye sunn fornuft. Teoretisk intelligens alene er altså IKKE nok.

[Gjest Prøvekandidat]

Ja, man sier så hehe

Men for meg er altså sunn fornuft en blanding av følelser (både egoisme og empati), tilstrekkelige livserfaringer og logisk sans.

Uten alle disse 3 grunnleggende elementene blir det ikke mye sunn fornuft. Teoretisk intelligens alene er altså IKKE nok.

sosial intelligens

[Steinar40]

Hvordan livet faktisk er? Livet er ikke bare problemer og utnyttelse osv., det er så mye mer. Sånn er det med forhold også, det er ikke bare solskinn hele tiden men det er ikke bare problemer heller.

Nei, men dette er helt individuelt. Har man et forhold som ikke fungerer, så ser man bare problemer.

Har man derimot et forhold som fungerer, så ser man ingen problemer.

Før alt går til helvete

[Gjest Prøvekandidat]

Ja, det er sant, men så lenge man skal ha noe med andre individer å gjøre, så må faktisk de bidra med å motivere meg også. Hva skal jeg med dem til ellers?

Nei, hva skal man egentlig med andre folk? De skal jo kun være der for å bygge opp meg positivt, motivere meg - det handler jo ikke om at jeg skal kunne bidra med noen av delene selv. I et forhold er man to og man motiverer hverandre, gjør livet positivt for hverandre - uten å sette opp regnskap over hvem som har gitt hva og om begge har gitt akkurat likt. Noen ganger gir man uten å få noe igjen, som f.eks. ved sykdom. Hvis man ikke får noe positivt ut av å være i et forhold så får man avslutte det forholdet, og heller finne en annen person som man passer bedre sammen med.

Du ønsker å se det negative, alle eventuelle problemer som dukker opp. Mens flere av oss andre også vet at det i løpet av et samliv kanskje vil dukke opp problemer men at de problemene velger vi å ta når de kommer.

[Gjest Niema]

Ja, det er sant, men så lenge man skal ha noe med andre individer å gjøre, så må faktisk de bidra med å motivere meg også. Hva skal jeg med dem til ellers?

Et partner må "motivere" deg til å fortsette å bli i forholdet når det først er etablert (for å snakke ditt språk), men før du har funnet en partner så må jo ønsket om et forhold være motivasjonen i seg selv.

[Gjest Prøvekandidat]

Nei, men dette er helt individuelt. Har man et forhold som ikke fungerer, så ser man bare problemer.

Har man derimot et forhold som fungerer, så ser man ingen problemer.

Før alt går til helvete

Du forutsetter altså at før eller siden så går det til helvete? Vel, da får du fortsette med singeltilværelsen din for da slipper du at forhold går til helvete.

I et forhold som fungerer, hvorfor i all verden skal man lete etter problemer der?

[Gjest Prøvekandidat]

Et partner må "motivere" deg til å fortsette å bli i forholdet når det først er etablert (for å snakke ditt språk), men før du har funnet en partner så må jo ønsket om et forhold være motivasjonen i seg selv.

Skulle tro det.

[Gjest Eurodice]

Nei, men dette er helt individuelt. Har man et forhold som ikke fungerer, så ser man bare problemer.

Har man derimot et forhold som fungerer, så ser man ingen problemer.

Før alt går til helvete

Jeg foreslår at du forflytter deg ut av KG og går ut i verden. Begynn å LEVE! Hvis du skal basere din livslykke på å finne en partner og stenge av for alt annet som er meningsfullt og givende, kommer du til å omkomme av bitterhet og brustne forventninger.

[Cannavaro]

*har sittet på "sidelinja" og observert tåden en stund...*

Du har startet en essensiell tråd Steinar, den påvirker i aller høyeste grad vår eksistens her på Tellus.

Først mine egne betraktninger over emnet : kjærlighet, for meg, er så enkelt at det handler om å GI. Fra : meg selv, mitt indre, mine tanker og følelser. Til : kjæreste, familie, venner, medmennesker og hobby. Men, når er man istand til å GI ? Når man har dekket noen egne behov, er tilfreds og i balanse. I dette aspektet er mennesker veldig forskjellig, noen er ekstremt flinke til å gi, andre er mer villig til å ta imot.

Denne ekte kjærligheten finnes hos mennesker som ikke nødvendigvis ber om noe tilbake, de er mest opptatt av å gi. Dermed skal man ikke forvente kjærlighet - den blir et resultat når 2 mennesker treffes med samme innstilling og utgangspunkt til kjærlighet - å gi. Da kan man utrette dyp kjærlighet, sammen.

Du spør om kjærlighet er nok (i et parforhold) ? Selvfølgelig bør det være det, det skal handle om å gi !! Trappestigen til et parforhold starter med betatthet, småforelsket, forelsket eller stormende forelsket, og deretter starter kjærligheten til dette mennesket. Det er en prosess som utvikler seg.

Når jeg leser om dine betraktninger om emnet Steinar, så faller det meg inn at du kanskje har helt feil forutsetninger for å tre inn i et kjærlighetsforhold. Du snakker om praktiske fordeler, tilpasninger og "ser" etter problemer som kan oppstå i et parforhold. I mitt hode da ser det ut til at du ikke er klar for å GI til noen i det hele tatt !! Du er mest opptatt av å ta imot.

Det er sikkert slik som jeg nevner her, at noen er mest opptatt av det som ikke kjennetegner kjærligheten. Er man da i det hele tatt en kjærlighetsperson ?? Vet man egentlig nok om seg selv, før man skal forlange av andre ??

Jeg mener kjærlighet derfor også er et verdispørsmål. Hva står du får som menneske, integritet og verdigrunnlag ? Er man villig til å ofre, ønske tillempninger,tilpasse seg ? For kjærligheten ?

Det finnes ihvertfall snev av kjærlighet i alle, den er ikke alltid like synlig, men den er medbrunget gjennom unnfangelse,fødsel,barne- og ungsdomsår til vi er voksne.

Den kjærligheten som er mottatt gjennom disse årene ligger i vår samvittighet. Kjærlighet er ikke alltid bare lykke, den kan også bestå av utfordringer.

Alt i alt handler dog kjærlighet om å gi.

[Steinar40]

sosial intelligens

Eventuelt selvinnsikt.

Salige Socrates sa det på en god måte i den nichomanske etikken: Hvem som helst kan bli sint - det er lett. Men å bli passende sint på rett person, til rett tid, i riktig anledning og på riktig måte - det er ikke lett! Socrates oppfordring var klar: "Kjenn deg selv!".

Hjerneforskeren Howard Gardner ved Harvard i USA har sammen med et bredt sammensatt forskerteam kommet frem til at mennesket minst har 7 ulike intelligenser:

Språklig intelligens. Evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord. Dette evnen finner vi typisk høyt utviklet hos forfattere, talere, journalister mv.

Logisk/ matematisk intelligens. Evnen til å tenke logisk og regne. Denne intelligensen finner vi ofte høyt utviklet hos matematikere, ingeniører, økonomer, vitenskapsfolk, advokater, revisorer mv.

Visuell/ spatial intelligens. Dette er evnen til å bruke vår visuelle sansekanal (det vi ser), dvs. evnen til en visuell uttrykksform som ofte er høyt utviklet hos malere, fotografer, skulptører, og evnen til rom og 3D-følelse som ofte er høyt utviklet hos navigatører, orienteringsløpere, jagerpiloter i luktkamp mv.

Musikalsk intelligens. Denne evnen er knyttet til vår auditive sansekanal (det vi hører) og auditiv sanseskarphet. Dette er evnen til å kunne synge, spille, komponere og ha et godt gehør for musikk. Komponister, musikere og dirigenter har denne intelligensen høyt utviklet.

Kroppslig/ kinestetisk intelligens. Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender. Denne intelligensen finner vi typisk høyt utviklet hos idrettsfolk, dansere, skuespillere, håndverkere mv.

Sosial intelligens. Dette er kort og godt evnen til å omgås andre mennesker. Vi finner denne intelligensen typisk høyt utviklet hos dyktige selgere, karismatiske ledere, diplomater og «folk som folk liker».

Selvinnsikt. Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon. Dette er å ha innsikt i seg selv, sine sterke og svake sider, og vite «hvem er jeg?». Typiske personer vi ofte forbinder med dette er eldre mennesker, filosofer, ulike typer av rådgivere mv.

[Gjest Prøvekandidat]

Cannavaro

[Gjest Eurodice]

Meget klokt og innsiktsfullt skrevet, Cannavaro

[Steinar40]

Nei, hva skal man egentlig med andre folk? De skal jo kun være der for å bygge opp meg positivt, motivere meg - det handler jo ikke om at jeg skal kunne bidra med noen av delene selv. I et forhold er man to og man motiverer hverandre, gjør livet positivt for hverandre - uten å sette opp regnskap over hvem som har gitt hva og om begge har gitt akkurat likt. Noen ganger gir man uten å få noe igjen, som f.eks. ved sykdom. Hvis man ikke får noe positivt ut av å være i et forhold så får man avslutte det forholdet, og heller finne en annen person som man passer bedre sammen med.

Du ønsker å se det negative, alle eventuelle problemer som dukker opp. Mens flere av oss andre også vet at det i løpet av et samliv kanskje vil dukke opp problemer men at de problemene velger vi å ta når de kommer.

Jeg mener faktisk ikke at man skal føre noe regnskap over hvem som har gitt mest og minst i et parforhold.

Men det oppstår altså problemer når bare den ene parten gir og den andre bare krever. Hvis vi ser bort ifra foreldre overfor sine barn, så er det intet menneske som i en normal situasjon kan akseptere det å måtte gi uten å få noe som helst igjen selv i lengden.

[Gjest Prøvekandidat]

For meg er kjærlighet sånn som Cannavaro beskriver den.

[Steinar40]

Et partner må "motivere" deg til å fortsette å bli i forholdet når det først er etablert (for å snakke ditt språk), men før du har funnet en partner så må jo ønsket om et forhold være motivasjonen i seg selv.

Ja, det er sant, men jeg er tydeligvis ikke desperat nok ennå.