Kjærligheten

[Gjest Niema]

Snakker dere ikke litt forbi hverandre, Niema og Steinar.

Man kan snakke om praktiske sider også når man snakker om kjærlighet.

Har man kjærlighet så får man til det praktiske - og man klarer å samarbeide, forstå og planlegge praktiske ting også når livet er vanskelig fordi man elsker. Disse tingene ville man aldri giddet å legge så mye tid og krefter i om det ikke var kjærlighet med i bildet.

Det er vel slik at den man elsker ønsker man å ha en praktisk hverdag med - også! Det betyr ikke at man er samme av praktiske årsaker.

Jeg er helt enig, og det er vel det jeg litt klønete har forsøkt å si gjennom flere innlegg

[Steinar40]

Snakker dere ikke litt forbi hverandre, Niema og Steinar.

Man kan snakke om praktiske sider også når man snakker om kjærlighet.

Har man kjærlighet så får man til det praktiske - og man klarer å samarbeide, forstå og planlegge praktiske ting også når livet er vanskelig fordi man elsker. Disse tingene ville man aldri giddet å legge så mye tid og krefter i om det ikke var kjærlighet med i bildet.

Det er vel slik at den man elsker ønsker man å ha en praktisk hverdag med - også! Det betyr ikke at man er samme av praktiske årsaker.

Det er ikke enten eller - det er begge deler!!!

Ja, jeg er enig med deg i dette. Det er sånn jeg ser det også - kjærlighet i en praktisk hverdag

Og forelskelse er for meg ikke det samme som kjærlighet. Kjærlighet er dypere og ekte og noe man kan møte hverdagen med i mange år. Forelskelse er en rus, hvor det eneste man tenker på er å kysse og tilbringe tid alene med den man er forelsket i.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten tar aldri slutt.

Ja, det høres flott ut.

Men hvor mange har egentlig en slik kjærlighet til hverandre?

Jeg må dessverre bare innrømme at jeg ikke har opplevd slik kjærlighet (ennå) men lever jo i håpet.

[Lizzee]

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten tar aldri slutt.

Det som Anonym skrev er fra bibelen, Salomons høysang, og beskriver vel den største form for betingelsesløs kjærlighet som finnes. Veldig få av oss forunt å oppleve det. Men det er kanskje noe vi burde strekke oss etter...? Veldig ofte blir disse linjene fra Salomons høysang lest opp i bryllup - og da tenker jeg på om det er noen av parene som gifter seg som klarer å utholde alt, tro alt, håpe alt og tåle alt. Jeg tenker da at det krever mye av begge parter, spesielt når det ikke bare er i gode men også onde dager dette skal gjelde.

Endret 23. juni 2010 av Lizzee

[Steinar40]

Det som Anonym skrev er fra bibelen, Salomons høysang, og beskriver vel den største form for betingelsesløs kjærlighet som finnes. Veldig få av oss forunt å oppleve det. Men det er kanskje noe vi burde strekke oss etter...? Veldig ofte blir disse linjene fra Salomons høysang lest opp i bryllup - og da tenker jeg på om det er noen av parene som gifter seg som klarer å utholde alt, tro alt, håpe alt og tåle alt. Jeg tenker da at det krever mye av begge parter, spesielt når det ikke bare er i gode men også onde dager dette skal gjelde.

Vi burde sikkert strekke oss etter det, ja. Men det forutsetter at man får med seg partner på det også. For hvis ikke, så får denne et overtak i maktbalansen i parforholdet som gjerne vil bli utnyttet. Eneste måten å balansere en annens egoistiske oppførsel, er ved å være egoistisk selv - sette hardt mot hardt. Beklagelig men sant.

[Gjest Prøvekandidat]

Vi burde sikkert strekke oss etter det, ja. Men det forutsetter at man får med seg partner på det også. For hvis ikke, så får denne et overtak i maktbalansen i parforholdet som gjerne vil bli utnyttet. Eneste måten å balansere en annens egoistiske oppførsel, er ved å være egoistisk selv - sette hardt mot hardt. Beklagelig men sant.

Å, jeg vet jeg burde holde meg unna her...

Jeg syns det er så trist med den negative holdningen du har til forhold, du snakker om maktbalanse, kontroll, utnyttelse, egoisme, hardt mot hardt.. og nesten ingen positive ord. Det virker som du tar det som gitt at det alltid er en part som ikke vil være med på å få et forhold til å fungere.

De fleste par er i utgangspunktet enige om å strekke seg etter ordene fra Salomons høysang, noen lykkes mens andre ikke gjør det.

Jeg syns det anonym sa om kjærligheten passer så fint: "Har man kjærlighet så får man til det praktiske - og man klarer å samarbeide, forstå og planlegge praktiske ting også når livet er vanskelig fordi man elsker. Disse tingene ville man aldri giddet å legge så mye tid og krefter i om det ikke var kjærlighet med i bildet.

Det er vel slik at den man elsker ønsker man å ha en praktisk hverdag med - også! Det betyr ikke at man er samme av praktiske årsaker."

[Steinar40]

Å, jeg vet jeg burde holde meg unna her...

Jeg syns det er så trist med den negative holdningen du har til forhold, du snakker om maktbalanse, kontroll, utnyttelse, egoisme, hardt mot hardt.. og nesten ingen positive ord. Det virker som du tar det som gitt at det alltid er en part som ikke vil være med på å få et forhold til å fungere.

De fleste par er i utgangspunktet enige om å strekke seg etter ordene fra Salomons høysang, noen lykkes mens andre ikke gjør det.

Jeg syns det anonym sa om kjærligheten passer så fint: "Har man kjærlighet så får man til det praktiske - og man klarer å samarbeide, forstå og planlegge praktiske ting også når livet er vanskelig fordi man elsker. Disse tingene ville man aldri giddet å legge så mye tid og krefter i om det ikke var kjærlighet med i bildet.

Det er vel slik at den man elsker ønsker man å ha en praktisk hverdag med - også! Det betyr ikke at man er samme av praktiske årsaker."

Jeg tar det for gitt at to ulike individer har to ulike egoer og viljer. Og det vil derfor alltid være en maktbalanse eller maktubalanse mellom disse. Jeg tror du har vært inne på dette selv tidligere; hvis man lar noen bruke seg som dørmatte så blir man gjerne det. Og da er det altså en maktubalanse imellom partene. Noe som ikke vil fungere i lengden. Ser du hva jeg mener?

Og hvordan skal man unngå en slik maktubalanse? Jo, ved å sette "hardt-mot-hardt". Noe som kan bety at den andre ikke får sin vilje alltid. Enig?

Problemet er altså at denne uselviske og ikke-egoistiske kjærligheten ikke eksisterer i praksis.

Endret 23. juni 2010 av Steinar40

[Gjest Niema]

Jeg tar det for gitt at to ulike individer har to ulike egoer og viljer. Og det vil derfor alltid være en maktbalanse eller maktubalanse mellom disse. Jeg tror du har vært inne på dette selv tidligere; hvis man lar noen bruke seg som dørmatte så blir man gjerne det. Og da er det altså en maktubalanse imellom partene. Noe som ikke vil fungere i lengden. Ser du hva jeg mener?

Og hvordan skal man unngå en slik maktubalanse? Jo, ved å sette "hardt-mot-hardt". Noe som kan bety at den andre ikke får sin vilje alltid. Enig?

Problemet er altså at denne uselviske og ikke-egoistiske kjærligheten ikke eksisterer i praksis.

Det skjærer i øynene å lese det du skriver Steinar, for det er så langt fra virkeligheten som jeg har opplevd ihvertfall. Meg og min kjære er like villige til å gi og ta, det har aldri vært noen maktkamp, jeg gir meg ende over.

[Steinar40]

Det skjærer i øynene å lese det du skriver Steinar, for det er så langt fra virkeligheten som jeg har opplevd ihvertfall. Meg og min kjære er like villige til å gi og ta, det har aldri vært noen maktkamp, jeg gir meg ende over.

Når dere klarer å samarbeide så bra så bør du være glad for at du har vært så heldig

[Gjest Prøvekandidat]

Jeg tar det for gitt at to ulike individer har to ulike egoer og viljer. Og det vil derfor alltid være en maktbalanse eller maktubalanse mellom disse. Jeg tror du har vært inne på dette selv tidligere; hvis man lar noen bruke seg som dørmatte så blir man gjerne det. Og da er det altså en maktubalanse imellom partene. Noe som ikke vil fungere i lengden. Ser du hva jeg mener?

Og hvordan skal man unngå en slik maktubalanse? Jo, ved å sette "hardt-mot-hardt". Noe som kan bety at den andre ikke får sin vilje alltid. Enig?

Problemet er altså at denne uselviske og ikke-egoistiske kjærligheten ikke eksisterer i praksis.

Det finnes ingen normale forhold etter ditt syn? Det virker som det er en ren maktkamp hele tiden, mens jeg vet at det trenger ikke være sånn. Det betyr ikke at begge to i et forhold er enige hele tiden, for det må man nødvendigvis ikke være. Og i et normalt forhold så tåler man litt uenighet.

En "dørmatte" vil aldri sette hardt mot hardt, dørmatten vil la seg behandle som en dørmatte til vedkommende blir lei og gjør det sånn at forholdet avsluttes. Og det vil også si at i et normalt forhold så er det ikke nødvendig å sette hardt mot hardt, for i et normalt forhold så blir man enten enige eller så inngår man kompromisser eller man "lar" den ene få "viljen" sin hvis det er viktigere for den personen, eller man lar bare hele greia ligge fordi det er egentlig ikke så viktig for noen av dem - og da mener jeg ikke forholdet for det er viktig, men sånne ting som farge på vegger eller nye sofaputer, trivielle ting.

Egentlig er det veldig vanskelig å forklare hvordan det kan være i et fungerende forhold for noen som ikke har levd i det selv. Mitt forhold var ikke perfekt, verken min mann eller jeg var perfekte, men vi var glade i hverandre og kranglet, lo, delte sorger og gleder, hadde det moro sammen, opplevde ting sammen og så delte vi de økonomiske og huslige byrdene i samlivet - på en måte som passet for oss.

[Gjest Prøvekandidat]

Det skjærer i øynene å lese det du skriver Steinar, for det er så langt fra virkeligheten som jeg har opplevd ihvertfall. Meg og min kjære er like villige til å gi og ta, det har aldri vært noen maktkamp, jeg gir meg ende over.

Ja, det er mange av oss som ikke opplever den maktkampen han ser for seg når det gjelder forhold. Man gir og tar med like stor villighet fra begge parter, og uten å føre regnskap

[kristian82]

Jeg tar det for gitt at to ulike individer har to ulike egoer og viljer. Og det vil derfor alltid være en maktbalanse eller maktubalanse mellom disse. Jeg tror du har vært inne på dette selv tidligere; hvis man lar noen bruke seg som dørmatte så blir man gjerne det. Og da er det altså en maktubalanse imellom partene. Noe som ikke vil fungere i lengden. Ser du hva jeg mener?

Og hvordan skal man unngå en slik maktubalanse? Jo, ved å sette "hardt-mot-hardt". Noe som kan bety at den andre ikke får sin vilje alltid. Enig?

Problemet er altså at denne uselviske og ikke-egoistiske kjærligheten ikke eksisterer i praksis.

Men da er jo ikke kjærlighet noe å strebe etter? Jeg kan ikke forstå hvorfor du er (om du er det ) interessert i et forhold, eller å treffe en dame i det hele tatt. Må jo være langt bedre økonomisk, praktisk og sjelelig å være singel da. :klø:

[Gjest Katee]

Problemet er altså at denne uselviske og ikke-egoistiske kjærligheten ikke eksisterer i praksis.

Det var da et sørgelig syn på kjærligheten? Hva er kjærligheten å strebe etter da - da kan man vel være vel så lykkelig (hvis det da finnes lykke) som singel?

Tror du virkelig at ingen kan være uselvisk i kjærlighet?

[Steinar40]

Det finnes ingen normale forhold etter ditt syn? Det virker som det er en ren maktkamp hele tiden, mens jeg vet at det trenger ikke være sånn. Det betyr ikke at begge to i et forhold er enige hele tiden, for det må man nødvendigvis ikke være. Og i et normalt forhold så tåler man litt uenighet.

En "dørmatte" vil aldri sette hardt mot hardt, dørmatten vil la seg behandle som en dørmatte til vedkommende blir lei og gjør det sånn at forholdet avsluttes. Og det vil også si at i et normalt forhold så er det ikke nødvendig å sette hardt mot hardt, for i et normalt forhold så blir man enten enige eller så inngår man kompromisser eller man "lar" den ene få "viljen" sin hvis det er viktigere for den personen, eller man lar bare hele greia ligge fordi det er egentlig ikke så viktig for noen av dem - og da mener jeg ikke forholdet for det er viktig, men sånne ting som farge på vegger eller nye sofaputer, trivielle ting.

Egentlig er det veldig vanskelig å forklare hvordan det kan være i et fungerende forhold for noen som ikke har levd i det selv. Mitt forhold var ikke perfekt, verken min mann eller jeg var perfekte, men vi var glade i hverandre og kranglet, lo, delte sorger og gleder, hadde det moro sammen, opplevde ting sammen og så delte vi de økonomiske og huslige byrdene i samlivet - på en måte som passet for oss.

Ja, jeg tviler ikke på at det fungerer som du beskriver det når to individer passer godt nok i sammen. Problemet er bare at langt ifra alle passer godt nok i sammen. Og da blir det en maktkamp.

[Gjest Eurodice]

Det som Anonym skrev er fra bibelen, Salomons høysang, og beskriver vel den største form for betingelsesløs kjærlighet som finnes. Veldig få av oss forunt å oppleve det. Men det er kanskje noe vi burde strekke oss etter...? Veldig ofte blir disse linjene fra Salomons høysang lest opp i bryllup - og da tenker jeg på om det er noen av parene som gifter seg som klarer å utholde alt, tro alt, håpe alt og tåle alt. Jeg tenker da at det krever mye av begge parter, spesielt når det ikke bare er i gode men også onde dager dette skal gjelde.

Jeg tror nok du tar feil. Disse ordene om kjærligheten står i Paulus' første brev til korinterne, vers 4-7. Det er et ideal, noe å strekke seg etter .

[Steinar40]

Men da er jo ikke kjærlighet noe å strebe etter? Jeg kan ikke forstå hvorfor du er (om du er det ) interessert i et forhold, eller å treffe en dame i det hele tatt. Må jo være langt bedre økonomisk, praktisk og sjelelig å være singel da. :klø:

Kjærligheten er et tveegget sverd.

Når to individer passer i sammen så er dette den beste løsningen.

Men når to individer IKKE passer i sammen så er det mye bedre å være singel.

Det blir ingen kjærlighet uten at man passer i sammen i praksis.

[Steinar40]

Det var da et sørgelig syn på kjærligheten? Hva er kjærligheten å strebe etter da - da kan man vel være vel så lykkelig (hvis det da finnes lykke) som singel?

Tror du virkelig at ingen kan være uselvisk i kjærlighet?

Tja, jeg tror ingen kan være helt uselvisk i kjærlighet, men noen kan sikkert være uselvisk nok. Man må jo få lov til å tenke litt på seg selv også

Og som sagt, man har det bedre som singel, enn å være i et forhold med en som man ikke passer i sammen med.

[Gjest Eurodice]

Men da er jo ikke kjærlighet noe å strebe etter? Jeg kan ikke forstå hvorfor du er (om du er det ) interessert i et forhold, eller å treffe en dame i det hele tatt. Må jo være langt bedre økonomisk, praktisk og sjelelig å være singel da. :klø:

Jeg er enig med deg, Kristian. Når man har et så negativt syn på samspillet mellom kvinne og mann, på kjærligheten, vil jeg tro det er best å leve alene.

[Steinar40]

En "dørmatte" vil aldri sette hardt mot hardt, dørmatten vil la seg behandle som en dørmatte til vedkommende blir lei og gjør det sånn at forholdet avsluttes.

Er ikke dette å sette hardt-mot-hardt da altså?

[Steinar40]

Jeg er enig med deg, Kristian. Når man har et så negativt syn på samspillet mellom kvinne og mann, på kjærligheten, vil jeg tro det er best å leve alene.

Som sagt, man er avhengig av å finne et annet individ som man passer (godt nok) i sammen med. Og det er egentlig ikke lett.

Sannsynligvis var dette veldig mye enklere i tidligere tider da samfunnet i seg var enkelt. Det er dagens komplekse samfunn som nå gjør også dette så ekstremt komplisert.

Endret 23. juni 2010 av Steinar40

[kristian82]

Jeg er enig med deg, Kristian. Når man har et så negativt syn på samspillet mellom kvinne og mann, på kjærligheten, vil jeg tro det er best å leve alene.

Ja, det tror jeg absolutt.

Endret 24. juni 2010 av Bond