stress med barnebursdag?

[Gjest AnonymBruker]

Erfaringen min er at skolene ber om at alle inviteres i bursdager, et hensyn jeg synes er greit å ta. Det kan ikke være gøy å være det ene barnet som aldri blir invitert i bursdag.

Og fullstendig off topic: Jeg tror det man reagerer på er måten du formulerer deg på - som om du alltid har Det Rette Svaret og Fasiten på hvordan man skal løse ting. Et godt råd til deg, imli; prøv å se ting litt mer nyansert. Det tror jeg ville hjelpe betraktelig.

[Gjest imli]

Vel.

For det fyrste har eg vore den som ikkje blir invitert ein rekke gonger. På skulen eg gjekk på var det ikkje noko regel om å invitere alle, var berre dei fyrste par åra det var vanleg å gjere det. Noko som sjølvsagt er heilt OK. Seier ikkje at ein ikkje kan invitere alle. Har man moglegheit til det er jo det det beste. Poenget mitt er at ikkje alle har det. Og at det ikkje er noko poeng i å invitere dei som ungen din ikkje leiker med. Korleis trur du det er for den som alltid blir holdt utanfor og kanskje berre har eit par-tre vener i klassa, å måtte be alle, fordi det er eit krav frå dei andre foreldra? Skal dei berre la ver å ha selskap då? Kanskje ikkje berre eg som bør tenkje litt meir nyansert?

[Gjest imli]

Synd viss folk oppfattar meg som om eg har fasiten på alt då...

Men folk tåler jo ikkje at eg har andre meiningar enn fleirtalet i mange diskusjonar heller. Så det er kanskje fleire som trur dei har fasiten. Ein må vel få seie meininga si utan å pakke ho inn i bomull.

[Gjest Vilma]

Klart man må vurdere hvem man inviterer i spesielle situasjoner, men i en gjennomsnittlig situasjon (om det finnes en slik) ville jeg ikke ekskludert. Da hadde jeg heller tilpasset bursdagen så alle kunne komme. Og man må ikke nødvendigvis i lekeland for å få plass, man kan foreksempel ha bursdagen ute. Jeg føler at det ligger mye vrangvilje når man ikke får plass til enkelte unger. Har man plass til 8 så klarer man å presse inn to til.

Men klart, det får være opp til hver enkelt forelder. Jeg tror bare man skal være forsiktig med å legge opp til ekskludering, det kan fort gå andre veien og.

Endret 28. mai 2010 av Vilma

[Gjest imli]

Det kjem jo an på kor mange det er i klassa og. Finns det verkeleg så store klassar at det er 14 gutar i ein klasse? :klø: trudde klassane var så små no for tida? (eit "trinn" og fire grupper innafor kvart trinn, med 12-15 elevar i kvar gruppe, er normen på skulane i området her). I ditt eksempel lenger opp, Vilma, med 5 ungar, hadde eg sjølvsagt invitert alle. Trur alle har plass til fem gjester. Det er når det er snakk om 14-15 gjester eg syns det må vere lov å setje ned foten, utan at ein blir bekyldt for å drive med ekskludering.

[Gjest Vilma]

Her er klassene så store når de kommer over småskolen, da slås de sammen.

[Gjest AnonymBruker]

Min førsteklassing hadde sytten gjester i sin bursdag tidligere i år. Fjorten gutter fra klassen og tre veldig, veldig gode venner i parallellklassen som vi ikke ønsket å utelukke.

Så da valgte vi å ha det et annet sted. Ikke på noe lekeland, men på et lokale vi hadde tilgang til. Det var første gang vi ikke hadde "hjemme"bursdag, men det ga absolutt mersmak. Vi hadde den samme maten og de samme aktivitetene som om det hadde vært hjemme.

Stress? Oh, yeah!

[Gjest imli]

Her er klassene så store når de kommer over småskolen, da slås de sammen.

OK. Men når dei har blitt så store er det vel kanskje vanleg å slutte å be alle?

[Gjest AnonymBruker]

Erfaringen min er at skolene ber om at alle inviteres i bursdager, et hensyn jeg synes er greit å ta. Det kan ikke være gøy å være det ene barnet som aldri blir invitert i bursdag.

Og fullstendig off topic: Jeg tror det man reagerer på er måten du formulerer deg på - som om du alltid har Det Rette Svaret og Fasiten på hvordan man skal løse ting. Et godt råd til deg, imli; prøv å se ting litt mer nyansert. Det tror jeg ville hjelpe betraktelig.

Hehe jeg har tenkt det samme selv flere ganger

[Gjest Vilma]

OK. Men når dei har blitt så store er det vel kanskje vanleg å slutte å be alle?

Her sluttes det ikke med å be alle (samme kjønn) før de begynner på ungdomskolen, men jeg vet ikke hva som er vanlig på andre plasser.

[Gjest imli]

Då eg gjekk på skulen var det som sagt berre vanleg i småskulen, har inntrykk av at det er slik enno.

[Gjest imli]

Her altså.

[Gjest imli]

Hehe jeg har tenkt det samme selv flere ganger

Sakleg...

[Disturbed]

Har lest hele denne tråden, og tenker at:

Det må da være helt i orden for alle andre at jeg f.eks velger å outsource bursdagsfestene til jentene mine, den ene får på lekeland og den andre får på pizza-restaurant. Jeg er verken lat eller rik, men liker ikke barnebursdager. Det er i mine øye stress, mas og rot på en tid da det allerede er voldsomt tettpakket her i heimen (hadde jentene hatt burdag en annen tid på året, hadde det ikke føltes vært fullt så stressende tror jeg...).

Min personlige mening og følelse rundt barnebursdagfeiringer er altså ikke veldig positiv. Det gjør meg imidlertid ikke til en uegnet mor, for jeg fratar ikke barna mine noe i forbindelse med bursdagene; jeg gjør det bare på en litt annen måte enn dere som elsker å arrangere slike ting og med glede ordner istand både ditt og datt til barnefest i heimen. Det feires jo i begge leire, det er det som er viktig.

(føler nesten jeg må nevne at jeg selvsagt har arrangert bursdafester her hjemme også!)

Og når det gjelder hvor mange man inviterer: på skolen til jentene er dette veldig strengt, alle skal inviteres; enten alle jentene/guttene eller alle i klassen. Å invitere kun de det lekes mest med, er utelukket og uakseptabelt til langt oppover i klassene. Dette er barna inneforstått med, og veldig påpasselige med selv. Er ikke sikkert det er slik overalt, men har inntrykk av at de aller fleste skoler legger opp til felles regler for slike ting. Og det viser seg å ha god innvirkning på klassemiljøene, så det er en god ting å støtte opp om.

[Gjest imli]

Veit ikkje om det er meg det siktas til (sannsynlegvis) men eg kan i alle fall ikkje finne ein enaste plass at eg skal ha skrivi at dei som har bursdag ein anna plass enn heime er dårlege foreldre, så den slutninga har du trekki sjølv.

[Gjest AnonymBruker]

Øh, men det er visst sagt at foreldre som gjør slikt er late og rike. :himle:

[Gjest imli]

Har du lest kva eg faktisk har skrivi, eller?

[Gjest AnonymBruker]

Ja, at du synes det har med latskap å gjøre.

[Gjest Gjest]

Har lest hele denne tråden, og tenker at:

Det må da være helt i orden for alle andre at jeg f.eks velger å outsource bursdagsfestene til jentene mine, den ene får på lekeland og den andre får på pizza-restaurant. Jeg er verken lat eller rik, men liker ikke barnebursdager. Det er i mine øye stress, mas og rot på en tid da det allerede er voldsomt tettpakket her i heimen (hadde jentene hatt burdag en annen tid på året, hadde det ikke føltes vært fullt så stressende tror jeg...).

Min personlige mening og følelse rundt barnebursdagfeiringer er altså ikke veldig positiv. Det gjør meg imidlertid ikke til en uegnet mor, for jeg fratar ikke barna mine noe i forbindelse med bursdagene; jeg gjør det bare på en litt annen måte enn dere som elsker å arrangere slike ting og med glede ordner istand både ditt og datt til barnefest i heimen. Det feires jo i begge leire, det er det som er viktig.

(føler nesten jeg må nevne at jeg selvsagt har arrangert bursdafester her hjemme også!)

Og når det gjelder hvor mange man inviterer: på skolen til jentene er dette veldig strengt, alle skal inviteres; enten alle jentene/guttene eller alle i klassen. Å invitere kun de det lekes mest med, er utelukket og uakseptabelt til langt oppover i klassene. Dette er barna inneforstått med, og veldig påpasselige med selv. Er ikke sikkert det er slik overalt, men har inntrykk av at de aller fleste skoler legger opp til felles regler for slike ting. Og det viser seg å ha god innvirkning på klassemiljøene, så det er en god ting å støtte opp om.

Nei, jeg synes absolutt ikke noen skal ha dårlig samvittighet eller føle seg som lat og udugelig om man av og til velger andre alternativer enn den tradisjonelle hjemmebursdagen.

Med tanke på dette med å invitere alle (så langt man har mulighet for det), så synes jeg det er veldig viktig. Det er bra for ungene å være sammen og bli bedre kjent med de som de ikke omgås så mye til vanlig også. Mange unger føler seg utenfor, og det er et lyspunkt når de inviteres sammen med alle andre. Når vi så på ungene leke på forrige bursdagsfeiring (som var på lekeland), var det veldig trivelig å se hvordan alle holdt sammen, på tvers av kameratgjengene ellers. Sånt styrker klassemiljøet.

[Gjest imli]

Ja, at du synes det har med latskap å gjøre.

Nei, eg spurte om det hadde med latskap å gjere.

Dessutan har jo fleire her i tråden nevnt at dei syns barnebursdag er så stress at dei ikkje vil ha det heime, det er vel ein slags latskap?

Endret 28. mai 2010 av imli