Barnevern

[Gjest AnonymBruker]

Ingen barn skal vokse opp i familier her i landet der den ene av foreldrene har rus om de bor samman eller ikke .me må åpne opp for og bruke oss av bortadopsjoner til andre land fordi me har for lite fosterhjerm her i landet for å få familier uten rus og psykiske problemer eller sosialt svaklige som går på uføretrygd

Ellers så syns eg at ingen skulle hatt rett til samvær når dei er plasserte vekk i fosterheimen,for då er det dei som er ny familie.

[Gunner]

Dette høres litt merkelig ut. Barnevernets mest grunnleggende prinsipp er blandt annet "barnets beste" "minste inngripen" og " detbiologiske prinsipp som vil si at man strekker seg så langt som mulig og forsvarlig, for at barna skal bo sammen med sine biologiske foreldre med hjelpetiltak og så videre. Når man vet dette høres dette veldig veldig merkelig ut. Om det er slik kan dere bare gå til sak og vinne den garantert for da må bv.i så fall ha gjort det absolutt motsatte av hva de er satt til å gjøre, forutsatt at det ikke ligger andre helt sentrale grunner til grunn som for eksempel omsorgssvikt og mishandling.

[Gjest mille]

Veldig på siden av tema, men jeg reagerer på hvordan du ordlegger deg, (du omtaler barnet som ungen, og for meg i denne sammenhengen ble det veldig negativt) dine grammatiske feil, mangel på avsnitt osv. Du fremstiller ikke deg selv veldig oppegående, og troverdigheten av opplysnigenene dine synker i takt med hvordan jeg leser innlegget. Dessverre.

helt enig

[Gjest AnonymBruker]

Dette høres litt merkelig ut. Barnevernets mest grunnleggende prinsipp er blandt annet "barnets beste" "minste inngripen" og " detbiologiske prinsipp som vil si at man strekker seg så langt som mulig og forsvarlig, for at barna skal bo sammen med sine biologiske foreldre med hjelpetiltak og så videre. Når man vet dette høres dette veldig veldig merkelig ut. Om det er slik kan dere bare gå til sak og vinne den garantert for da må bv.i så fall ha gjort det absolutt motsatte av hva de er satt til å gjøre, forutsatt at det ikke ligger andre helt sentrale grunner til grunn som for eksempel omsorgssvikt og mishandling.

Støtter denne.

Jeg kjenner et foreldrepar som ble fratatt datteren sin. Jeg forsto ingenting av barnevernets vurderinger og var hellig overbevist om at de måtte ha gjort en grov feil. Jeg sto på for denne familien for å prøve å hjelpe dem mot overmakten de møtte. Jeg vitnet for dem i fylkesnemnda, fant fram masse lovtekster og diverse fra nett som de kunne slå i bordet med overfor barnevernet og jeg ringte til og med saksbehandleren for å fortelle at de tok veldig feil av disse foreldrene. Foreldrene lot meg lese alle sakspapirer (trodde jeg), og jeg leste med skrekk og gru alle "løgnene" barnevernet skrev om dem, og hvordan barnevernet hadde gjort en fjær til en hel hønsefarm av uante dimensjoner. Foreldrene selv var oppriktig uforstående til hva de hadde gjort feil.

Men så, etter lang tid - vi snakker 2-3 år her - kom jeg skjevt ut med disse foreldrene, og DA fikk jeg se deres sanne side. Da oppdaget jeg hvordan de håndterte konflikter. Dette gikk hardt utover både meg og de gikk ikke av veien for å involvere barn i felles krets for å bevise at de hadde rett og at jeg og "alle andre" var onde mennesker som bare lagde trøbbel for hardtarbeidende, ærlige folk. I denne prosessen ble det satt ut en rekke falske rykter om meg og mine nærmeste, derav barn under 10 år. Disse foreldrene skydde ingen midler for å nå sitt mål.

Jeg skjønte at jeg hadde vært ekstremt blåøyd og naiv den tida jeg stolte på dem. Og jeg skjønte også etterhvert at de antakelig har så lite selvinnsikt at de faktisk ennå ikke skjønner for noen grove overtramp de har gjort mot folk som ville dem vel, inkludert barn.

Datteren deres ble sendt flyttet fra fosterhjem til fosterhjem, fordi ingen maktet å ivareta hennes behov. Hvorfor? Jo, fordi foreldrene hadde tett telefonkontakt med henne og manipulerte over en lav sko. Jeg overhørte selv noen av disse samtalene og det var årsaken til bruddet i vennskapet vårt. Jeg prøvde å forklare dem at de bare gjorde ting mye verre for datteren sin ved å sette henne opp mot fosterforeldrene og på en fordekt måte oppmuntre til opprør og rømming. Etter fire mislykkede fosterhjemsplasseringer har hun nå endt opp på institusjon, en løsning ingen ønsket for henne.

Hvis foreldrene bare hadde vært noenlunde oppegående hadde de skjønt at uansett hvor vondt det var at hun måtte bo i fosterhjem, så var deres måte å "løse" problemene på totalt feilslåtte, med datteren som den store taperen. De burde heller gjort sitt beste for å støtte jenta i hennes nye hverdag og sagt at fosterforeldrene var folk som ville henne godt og at hun bare skulle roet seg ned der (både jenta og foreldrene har i ettertid innrømt at hun hadde det helt fint hos alle fosterforeldrene, det var bare det at hun heller ville hjem, forståelig nok). Så kunne foreldrene heller gjort den jobben de trengte overfor barnevernet for å prøve å få datteren hjem. Og om de ikke hadde fått henne hjem så hadde de faktisk fortsatt hatt i det minste et moralsk foreldreansvar for å gjøre livet så enkelt som mulig for barnet sitt. Men neida, fosterhjemmene måtte saboteres for enhver pris for å bevise at jenta ikke fungerte utenfor hjemmet. Og det verste er at foreldrene fortsatt ikke ser ut til å forstå hva de har gjort. De kjører samme gamle lekse: Alt er alle andres feil, vi gjør bare det som er rett og riktig hele tiden.

Jeg blir både sint og trist når jeg tenker på denne saken, og jeg har fått øynene opp for at ting ikke alltid er slik som foreldre framstiller det.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg jobber som sosionom og jeg syns det er forferdelig bale at naboer og venner blander seg inn og ringer og styrer på og påstår at det liksom er feil hva vi har vurdert i vår sakskyndige vurderinger.Vi pleier si at slike personer har personlighetsforstyrrelser,og det har hendt at vi har gått inn å sjekket hjemmeforeholdene deres med tanke på omsorgsevne for barna pga de ikke har sett det gale i saken til sine venner.

[Gjest AnonymBruker]

Det er no bare å innse at samfunnet har forandret seg og at det vil bli vanlig å bo i fosterhjem mer enn å bo med mor og far.Hørte på radio at det er blitt en trend at foreldre "bestiller"fosterhjem når ting blir vanskelig.og kjenner ei som fikk telefon fra barnevern med tilbud om leksehjelp hjemme til sitt barn,etter å ha hjulpet barnet med lekser i alle år,bortsett fra en uke der lekser ikke ble levert fordi det var influensa hjemme.

En uke der en ikke er på helt på hugget er nok til at det blir barnevernsak av det.Om en ikke får gutungen inn kl 19 men 19.30 på kvelden så blir en meldt til barnevernet av sine naboer,kjenner ei veldig søt jente som ble anmeldt pga det.Norge har blitt et overvåket sted,lite slingringsrom for den enkelte og lite mangfold er tillatt.Der det virkelig er dårlige forhold hjemme med mishandling og misbruk er jeg redd kommer til å drukne i mengden av barnevernsaker om filleting som er i et hvert hjem.Dessverre.

[Gjest AnonymBruker]

Du skriver selv at farskapet ikke var avklart da barnet ble plassert. Hvordan i all verden kan noen forlange at et barn skal plasseres hos en far som ingen vet om er den faktiske faren? Hva om det hadde vist seg at han ikke var faren?

Du avslører videre lite kunnskap om barnepsykologi generelt, og tilknytningsforstyrrelser spesielt. Vi har et fosterbarn som ble

tatt fra foreldrene som ettåring. Dette barnet ble av forskjellige årsaker revet opp med roten opptil flere ganger og sliter i dag, i en alder av 9 år, fortsatt med senskader, og kommer nok alltid til å gjøre det i en eller annen grad.

Barnet kaller oss mamma og pappa, ikke fordi vi har lært h*n det, men fordi h*n har bodd hos oss fra h*n var veldig liten, og selvsagt hørt hva våre biologiske barn kaller oss. Et lite barn har dessuten behov for noen å kalle mamma og pappa i hverdagen. Selvsagt vet h*n at h*n har en annen mamma og pappa også, og det har alltid vært et tema at h*n er heldig som har dobbelt så mange mammaer og pappaer som de fleste andre, og så mange som er glad i h*n.

Jeg reagerer på måten du omtaler barnevernsansatte. Det å være fullstendig overbevist om at psykopater utdanner seg til barnevernspedagoger ene og alene for å frata velfungerende foreldre barna deres (kun for å glede seg over det??) er jo direkte sykt, og sier det meste om deg og hvordan du fungerer. Hvis din mann har holdninger og overbevisninger i nærheten av dine, og de er like tydelige for omverdenen, er jeg ganske sikker på at det er noe som får varselklokkene til å ringe hos noen og enhver, også barnetvernet.

Du virker svært opptatt av det faktum at han er under utdanning, at dere har nytt hus o.l. Hvordan sier dette noe om ham som omsorgsperson? Du synes også å være nokså opptatt av det materielle når det gjelder fosterforeldrene. Jeg kan love deg at det å være fosterforeldre ikke er "god butikk". Hadde jeg vært opptatt av det økonomiske aspektet hadde jeg sagt fra meg oppdraget for lengst. Lønn og utgiftsdekning er forresten noe som ytes etter gjeldende satser, og ikke noe fosterforeldre hverkan skal eller bør frasi seg for å tilfredsstille biologiske foreldre.

Hvis dere for et øyeblikk greier å legge bort all egoisme og sette dette lille barnets behov foran egne, er dere da i stand til å se at fosterforeldrene faktisk betyr noe for dette lille barnet, at de kanskje gjør en god jobb og anerkjenne dem for det?

Ellers kan jeg fortelle at jeg har vitnet i fylkesnemdsak ang vårt fosterbarn, og det var ingen ålreit opplevelse i det hele tatt. Spør du meg burde fosterforeldre være "fredet" i sånne sammenhenger. Etter min mening er barns kontakt med biologiske foreldre svært viktig, og bør gjennomføres så langt det er mulig. Vi som fosterforeldre er helt avhengige av å ha et greit forhold til biologiske foreldre, for å kunne få til et greit samarbeid. Det er utrolig viktig at vårt fosterbarn kan oppleve at jeg snakker med biologisk mor om dagligdagse ting, at vi har en hyggelig tone og at hun innimellom spiser middag hos oss. Da føler h*n seg trygg og fri. Å måtte vitne i nemda er ikke med på å bygge opp under et godt samarbeid med biologiske foreldre, ofte tvert om.

I deres sak, for dette lille barnets del, håper jeg nemnda fatter sitt vedtak til beste for alle parter, først og fremst til barnets beste, uansett hva det måtte innebære.

[Gjest AnonymBruker]

Dette skulle stå som en begynnelse i innlegget over, men falt av en eller annen grunn ut:

Jeg orket ikke lese mer enn ca halvparten her, pga TS sine innlegg som er fryktelig lange og vanskelige å lese (usammenhengende, grammatiske feil, mangel på avsnitt osv).

Jeg er selv fostermor, og noe av det jeg reagerer veldig på er måten du rakker ned på fosterforeldrene på. Dette er mennesker som har meldt seg og blitt godkjent som fosterforeldre, og tilfeldigvis blitt "tildelt" akkurat dette barnet. Dette oppdraget er sannsynligvis ikke noe de har ptatt seg som et ledd i en personlig vendetta mot dere som omsorgspersoner? Skal man forsøke å legge grunnlag for et greit samarbeid, til beste for barnet, må man bare legge denslags tull bort.

[Gjest strykebrett]

og kjenner ei som fikk telefon fra barnevern med tilbud om leksehjelp hjemme til sitt barn,etter å ha hjulpet barnet med lekser i alle år,bortsett fra en uke der lekser ikke ble levert fordi det var influensa hjemme.

Åneeei, hun fikk TILBUD om leksehjelp til barnet sitt??!!! Hårreisende!

Hvordan i alle dager greier du å finne noe som helst negativt i at noen får et TILBUD, som er frivillig å benytte seg av, om hjelp til skolearbeid for barnet sitt? Du høres mildt sagt paranoid ut må jeg si..

[Gjest Gjest]

Jeg jobber i barneverntjenesten

- Barneverntjenesten sin holdning er normalt sett at biologisk familie er viktig for barnet,

Her ligger problemet til barneverntjenesten. Bytt ut "viktig" med "VIKTIGST", så gjør du jobben din ift familiene. Nå avslører du bare at biologisk familie, og at barna skal være der om mulig, i praksis ikke er et viktig mål for barneverntjenesten. endre ditt fokus, og be om at du aldri mer trår feil...

[Gjest Gjest]

det er ikke så ofte de tar barna ut av hjemmet.

Det er faktisk ikke sånn at de i barnevernet kan bare gå å hente barn på innfall nærmest slik som det framstilles noen ganger. De må først se om de kan hjelpe barnet i hjemmet, deretter se etter andre løsninger. Hvis de skal ta barn ut av hjemmet må de ha hjemmel i lovverket, så hvis det ikke er alvorlig omsorgssvikt så KAN de faktisk ikke ta barn, selv om de skulle ha lyst.

Joda, barn tas ut av hjemmene sine hver dag, faktisk mer enn 10 unger blir fjernet fra foreldrene sine HVER ENESTE DAG, ÅRET RUNDT! Og fortell ikke meg at alle omsorgsovertakelsene er begrunnet i reell omsorgssvikt. Barnevernet trår feil hele tiden, men menigmann har absolutt ingenting å stille opp med når barneverntjenesten først har startet sin prosess med å ta barnet ut av hjemmet. Problemet er at denne prosessen har startet lenge før første notat produseres. Fokuset burde i LANGT STØRRE GRAD vært på hvordan barnet kan få det godt hjemme.

[Gjest Tuba]

Mannen din er sikkert en helt ok mann, denne saken handler ikke om det. Den handler om hvem barnet har en tilknytning til, hvem han kjenner som sine nærmeste, og det er i dette tilfellet fosterhjemmet. Klarer du ikke å se at å bryte denne tilknytningen kan være svært skadelig for en liten gutt? Er du ikke en smule bekymret for om han vil ta skade av å måtte flytte inn i et helt nytt hjem?

La fosterhjemmet få ro til å gjøre den jobben det er å ta seg av små barn. Du skriver at du er bekymret for om de klarer det pga. alder, da burde iallefall du og din mann la dem få ro rundt seg. Og det vil være til beste for barnet - det kan du være helt sikker på.

[Gjest Lano]

Ellers kan jeg fortelle at jeg har vitnet i fylkesnemdsak ang vårt fosterbarn, og det var ingen ålreit opplevelse i det hele tatt. Spør du meg burde fosterforeldre være "fredet" i sånne sammenhenger. Etter min mening er barns kontakt med biologiske foreldre svært viktig, og bør gjennomføres så langt det er mulig. Vi som fosterforeldre er helt avhengige av å ha et greit forhold til biologiske foreldre, for å kunne få til et greit samarbeid. Det er utrolig viktig at vårt fosterbarn kan oppleve at jeg snakker med biologisk mor om dagligdagse ting, at vi har en hyggelig tone og at hun innimellom spiser middag hos oss. Da føler h*n seg trygg og fri. Å måtte vitne i nemda er ikke med på å bygge opp under et godt samarbeid med biologiske foreldre, ofte tvert om.

Helt enig!

Jeg har selv vært fostermor og måtte gjennom et par svært ubehagelige runder i nemd/rett. Samarbeidet med biologisk familie var fra før svært anstrengt, fordi foreldrene ikke kunne akseptere at noen andre tok seg av barnet deres. Etter å ha vært nødt til å vitne mot dem ble samarbeidsklimaet så iskaldt at all kommunikasjon måtte gå via barnevernet. Barnet fikk detaljert innføring i konflikten fra sinte foreldre, og for å gjøre det kort: Det endte med at barnet måtte flytte til et annet fosterhjem. Fryktelig trist for barnet som måtte rives opp atter en gang.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg jobber innen dette fagfeltet. (Ikke barnevern)

Pr dags dato vet jeg om 4 familier hvor barnevern har fjernet barna og plassert de i fosterhjem. Ikke i noen av tilfellene har det vært tiltak i hjemmet på forhånd. Ei heller er det tilfeller av rusmisbruk/alkoholmisbruk/vold.

Det er ikke slik at barnevernet alltid gjør alt for å hjelpe familier å beholde barna hjemme. Som jeg ser mange uvitende påstår.

Barn blir flyttet til fosterhjem og det er en meget lav terskel for å gjennomføre dette.

Du kan rakke ned på meg for at jeg sier dette, du kan kalle det løgn, men en dag vil du antakelig se det du også.

Mvh ei som ser dette fra det offentliges side.

[Gjest AnonymBruker]

Her ligger problemet til barneverntjenesten. Bytt ut "viktig" med "VIKTIGST", så gjør du jobben din ift familiene. Nå avslører du bare at biologisk familie, og at barna skal være der om mulig, i praksis ikke er et viktig mål for barneverntjenesten. endre ditt fokus, og be om at du aldri mer trår feil...

Er nok dypt uenig med deg i dette. Det er barnet som er viktigt. Det bør det være når man jobber i barneverntjenesten. Hvis ikke er det foreldre-/familievern man bedriver, og da gjør man ikke jobben sin.

[Gjest AnonymBruker]

Er nok dypt uenig med deg i dette. Det er barnet som er viktigt. Det bør det være når man jobber i barneverntjenesten. Hvis ikke er det foreldre-/familievern man bedriver, og da gjør man ikke jobben sin.

Skrivefeil. Skulle stå "Det er barnet som er viktigst."

[Gjest AnonymBruker]

Deter bare å følge de lover du er satt til å følge så gjør du jobben din ibarnevern,log der er det slik at det er slått fast at biologisk famile skal følges opp og taes vare på,og ikke legge inn sitt egent synsing på alt mulig,det er helt sikkert ikke bra nok.Og jo biologisk famile er veldig viktig for ethvert menneske,selv om det nå skal bli sånn at de ikke kan bo sammen for en periode.Selv om en mor eller far ikke her helt som alle andre så vil de fleste barn være glad i de likevel,og dette må respekteres.Det er nok slik at maktsyke mennesker med lite evne til empati søker disse yrkene,og de ødelegger for mange barn og foreldre,men foreldre er ikke verd noe for disse menneskene,der er jo "en del bedre enn oss andre må vite" (nå er det vel sånn at svært få ønsker disse jobbene,og gremmes over at noen syns deter kjekt å hente ut barn og rive med seg fra foreldre)og når de gjør åpenbare feil så er ikke det så nøye heller,for da er de "bare mennesker som gjøre feil".

Det er faktisk det som er jobben,og få en familie til fungere!når barnevernet ikke har klart å få familen til å fungere,så har de ikke gjort jobben sin godt nok! Nå er de sosionomer og barnevernspedagoger jeg kjenner helt på trynet i sitt privatliv,de trenger seriøst hjelp.Ikke rart det da gjør på tverke i jobben og i Norsk barnevern,det er ikke akkurat oppgåpende,og de innrømmes på høyt holdt også.syns forøvrig at noen få år på skolebenken ikke er nok til å få en slik jobb,de lærer noen få teorier som de plasserer på alt og alle barn de treffer,teori er ikke annet en teori.barn er forskjellig,men i barnevern så er de ikke mye iveretatt.

[Gjest AnonymBruker]

Deter bare å følge de lover du er satt til å følge så gjør du jobben din ibarnevern,log der er det slik at det er slått fast at biologisk famile skal følges opp og taes vare på,og ikke legge inn sitt egent synsing på alt mulig,det er helt sikkert ikke bra nok.Og jo biologisk famile er veldig viktig for ethvert menneske,selv om det nå skal bli sånn at de ikke kan bo sammen for en periode.Selv om en mor eller far ikke her helt som alle andre så vil de fleste barn være glad i de likevel,og dette må respekteres.Det er nok slik at maktsyke mennesker med lite evne til empati søker disse yrkene,og de ødelegger for mange barn og foreldre,men foreldre er ikke verd noe for disse menneskene,der er jo "en del bedre enn oss andre må vite" (nå er det vel sånn at svært få ønsker disse jobbene,og gremmes over at noen syns deter kjekt å hente ut barn og rive med seg fra foreldre)og når de gjør åpenbare feil så er ikke det så nøye heller,for da er de "bare mennesker som gjøre feil".

Det er faktisk det som er jobben,og få en familie til fungere!når barnevernet ikke har klart å få familen til å fungere,så har de ikke gjort jobben sin godt nok! Nå er de sosionomer og barnevernspedagoger jeg kjenner helt på trynet i sitt privatliv,de trenger seriøst hjelp.Ikke rart det da gjør på tverke i jobben og i Norsk barnevern,det er ikke akkurat oppgåpende,og de innrømmes på høyt holdt også.syns forøvrig at noen få år på skolebenken ikke er nok til å få en slik jobb,de lærer noen få teorier som de plasserer på alt og alle barn de treffer,teori er ikke annet en teori.barn er forskjellig,men i barnevern så er de ikke mye iveretatt.

Ingen som har sagt at biologisk familie ikke er viktig. Det var nettopp det som ble skrevet opprinnelig.

Ditt "angrep" på barneverntjenesten ser jeg ingen vits i å kommentere, da argumentene kun innholder meninger du ikke har belegg for. Og jeg orker ikke å prøve å få deg til å se usakligheten i de (tror heller ikke det er noen vits i).

[Gjest AnonymBruker]

kikket innom teksttv i dag,og der kunne jeg lese:

fosterfar har gjentatte ganger hatt samleie med fosterdatter,som er (psykologisk far.altså bedre stilt enn biologisk i barneverns øyne)

rett etterpå leste jeg på annen side:kvinnelig barnevernsansatt gikk til sengs med gutt på ungdomsshjem.

Dette er folk som har vert på kurs og godkjent av barnevernet og anses som guder over vanlige folk.....sier vel sitt det om systemet i Norges land...skal man le eller grine.Det er ikek så vanskelig å skjønne at mange tar til seg fosterbarn for å tjene penger på barna eller misbruke dem seksuelt.Se teksttv selv,det sår der så og si daglig..fosterfar fikk jente 9 år til å strippe foran web..etc etc...flotte greier altså.dette skal vere et vern mot den biologiske famile,og så erstattes de biologiske med noe enda verre.

[Gjest AnonymBruker]

helt enig,en kan ikke kalle fosterbarn for unger.det heter fosterunger.ikke glem foster,det er ikke vanlige barn det er snakk om må vite.