Barnevern

[Gjest <3]

i dette tilfellet så støtter vi altså som sagt barnevernets avgjørelse om at mor ikke er egnet.men far er,så da mener vi han burde hatt tilbudet om å få omsorgen på heltid.når barnevern ikke gidder ta seg bryet med å sjekke opp far før de plasserer barnet vekk,så kan de i det minste gi han normalt samvær,men de får han ikke.noen få timer pr år,6 timer totalt er det han får.

syns jeg dere som er uenige med meg på denne tråden skal ta turen innom en annen tråd som heter "snart fostermor".der kan dere lese om en fostermor som ser det fra sin vinkel.hun er veldig glad for de barna hun har fått tildelt.jeg ble kvalm da jeg leste det,og syns det er sjokkerende at hun kan legge ut slik på nettet når hun vet hun har taushetsplikt.men norsk barnevern....som sagt ingen tro på den sikkerhetsklareringen av fosterhjem,og det kurset de går om.med tilknytningsteorier i bøtter i spann.som kun eksisterer i deres lille boble.hun mener at barn ikke kan sove med et teppe på seg for da står barnet i fare for å få skade på tilknytningen..!tilknytningsteori går ut på det motsatte,jo mer en gjør sammen over tid jo bedre tilknytning mellom partene.det er snakk om over tid,som når et venneskap utvikles ..

nå har jeg en utdanning som kan gi meg jobb i barnevernet selv,men det har jeg ikke det minste lyst til,for jeg har ingen tro på det det systemet som de jobber innefor og de teorier de jobber for pr i dag.les der selv...

Les tilbakemeldingene du får i tråden før du gidder å svare.. Svar på disse tilbakemeldingene før du kommer med dine usaklige svar!

[Gjest AnonymBruker]

de får pensjonspoeng.hva med å sette deg inn i tingene før du skriver det du tror stemmer her.

er ikke fosterforeldre istad til å jobbe siden de skal gå hjemme i åresvis

og holder barna borte fra kontakt med andre og barnehager?

her i denne tråden er det snakk om et barn som kom der som baby uten tilknytningsskader,men fosterforeldre går hjemme begge to enda og har ingen planer om å begynne jobbe igjen på leenge.barnet er flere år gammel nå.barnet har ikke lært seg drikke fra glass,drikker fra tåteflaske enda.hadde barnehagen sett dette så hadde de slått alarm.

så om desse fosterforeldene ikke vil tape noe så er det bare komme seg i arbeid som gir de rettightene som vi som går i arbeid har.vi har da barn vi også som vi ikke få feriepenger for etc.barn skal ikke vere en inntektskilde og en handelsvare.vil en ha inntekt så ut å jobb.

[Gjest AnonymBruker]

de får pensjonspoeng.hva med å sette deg inn i tingene før du skriver det du tror stemmer her.

er ikke fosterforeldre istad til å jobbe siden de skal gå hjemme i åresvis

og holder barna borte fra kontakt med andre og barnehager?

her i denne tråden er det snakk om et barn som kom der som baby uten tilknytningsskader,men fosterforeldre går hjemme begge to enda og har ingen planer om å begynne jobbe igjen på leenge.barnet er flere år gammel nå.barnet har ikke lært seg drikke fra glass,drikker fra tåteflaske enda.hadde barnehagen sett dette så hadde de slått alarm.

så om desse fosterforeldene ikke vil tape noe så er det bare komme seg i arbeid som gir de rettightene som vi som går i arbeid har.vi har da barn vi også som vi ikke få feriepenger for etc.barn skal ikke vere en inntektskilde og en handelsvare.vil en ha inntekt så ut å jobb.

http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:I3wDA7j9nmIJ:www.fosterhjemsforening.no/nff/doc/Pensjonspoeng%2520faktadokument.doc+fosterforeldre+pensjonspoeng&cd=6&hl=no&ct=clnk&gl=no

[Gjest Gjest]

de får pensjonspoeng.hva med å sette deg inn i tingene før du skriver det du tror stemmer her.

er ikke fosterforeldre istad til å jobbe siden de skal gå hjemme i åresvis

og holder barna borte fra kontakt med andre og barnehager?

her i denne tråden er det snakk om et barn som kom der som baby uten tilknytningsskader,men fosterforeldre går hjemme begge to enda og har ingen planer om å begynne jobbe igjen på leenge.barnet er flere år gammel nå.barnet har ikke lært seg drikke fra glass,drikker fra tåteflaske enda.hadde barnehagen sett dette så hadde de slått alarm.

så om desse fosterforeldene ikke vil tape noe så er det bare komme seg i arbeid som gir de rettightene som vi som går i arbeid har.vi har da barn vi også som vi ikke få feriepenger for etc.barn skal ikke vere en inntektskilde og en handelsvare.vil en ha inntekt så ut å jobb.

Beklager at jeg tok feil angående pensjonspoeng. Det riktige skulle være at noen får færre pensjonspoeng enn om de hadde vært ute i jobb, fordi de tjener mindre på å være fosterforeldre enn de gjør i sitt vanlige yrke. Altså at de mister pensjonspoeng.

Jeg kjenner fosterforeldre som er hjemme med fosterbarnet, og de savner veldig det å være ute i vanlig jobb og ha kollegaer og et miljø med voksne rundt seg. De er ikke hjemme fordi de ikke vil jobbe, men fordi barnet trenger ekstra omsorg og oppfølging. Et tilknytningsskadet barn bør ikke begynne i barnehagen for tidlig.

Å si at barnet kom dit som baby uten tilknytningsskader viser hvor lite du kan om barnepsykologi. Selv små babyer kan være tilknyttningsskadet! De er faktisk det svært, svært ofte. Kanskje er det en god grunn til at barnet ikke har lært å drikke fra kopp enda? Kanskje har barnet problemer som gjør at fosterforeldrene må være hjemme lenger? Det virker som du tror du vet alt om fosterforeldrene og deres motivasjon. Jeg har vært borti sånne som deg før, da var det snakk om biologiske foreldre som tilla fosterforeldrene en hel rekke følelser og intensjoner de slett ikke hadde.

Barn skal ikke være en inntektskilde? Neivel, da får vi bare stenge alle barnehager, skoler, barnehjem, barneavdeling på sykehus, klesbutikker for barn etc.

Selvsagt skal fosterforeldre ha lønn for den jobben de gjør! For det er faktisk en jobb. Forskjellen fra andre jobber er at fosterforeldre blir svært, svært glade i jobben sin, og de har jobben med seg 24/7. Det er ikke fosterforeldrene selv som bestemmer om de skal frikjøpes eller ikke, det er det barnevernet som bestemmer. Hvis barnevernet mener at barnet trenger tett oppfølging av nære omsorgspersoner så er det ikke bare-bare for fosterforeldre å si at "nei, vi vil heller jobbe". Og når man blir borte fra jobb så får man ingen lønn. Hva skal man da leve av? Klart fosterforeldrene må få lønn for å gå hjemme da!

For meg høres det ut som din klagesang i stor grad dreier seg om misunnelse. I dine ører høres fosterforeldrenes liv bekymringsløst ut, men tro meg, det er det ikke.

Jeg antar at din totale mangel på selvinnsikt og din manglende evne til å forstå barns grunnleggende behov (i forhold til blant annet tilknytningsskade) er en av grunnene til at barnevernet ikke ønsker at barnet skal tilbake til far. Og det er jo stor grunn til å tro at far er like ignorant som deg, så det er nok sikkert til barnets beste uansett at det blir i fosterhjemmet.

[Gjest AnonymBruker]

neida sånn er det ikke.personlig synsing er ikke tiilatt ,her har vi loven på området.dette kan du tydligvis ikke så les.barnet har ikke tilknytningsvansker så dette er noe som foregår i ditt hode.igjen med å sette problemer på barn uten videre.skremmende holding til meg har du også.synd en ikke kan legge ut mobilnr her så kunen du ringt meg og du hadde hørt selv at jeg er hyggelig og at det ikke er pga meg,selvsagt ikke de har ikke møtt meg,at barnevernet tenker som de gjør.mor har gitt far del i foreldreansvar nå,så nå er det bare daglig omsorg som mangler på papiret før en kan gå i fylkesnemd.

les: Fosterhjemsplassering hos biologiske foreldre

I forbindelse med Stortingets behandling av den nye barnevernloven, ga Forbruker- og administrasjonskomiteen i Innst. O. nr. 80 (1991-92) uttrykk for at den mente det var urimelig at barnet, i tilfelle av omsorgssvikt hos den ene av foreldrene, ikke kunne plasseres hos den andre av foreldrene når denne anses å kunne gi barnet forsvarlig omsorg. På denne bakgrunn er det nå åpnet for at barneverntjenesten og/ eller fylkesnemnda i visse tilfelle kan fosterhjemsplassere barnet hos den ene av foreldrene i påvente av en avgjørelse av spørsmålet om daglig omsorg etter reglene i barneloven, når den andre av foreldrene blir fratatt omsorgen for barnet.

Ved fosterhjemsplasseringer hos biologiske foreldre vil de retningslinjer som er omhandlet i dette rundskriv, i utgangspunktet komme til anvendelse. Det er imidlertid i tillegg gitt særlige retningslinjer for denne type fosterhjemsplasseringer, det vises til eget skriv om fosterhjemsplassering hos biologiske foreldre. (Q-0835)

[Gjest Gjest]

Litt spesielt at det er så mange innlegg (og i noen tilfeller på rad) skrevet med samme skrivestil og samme type feil som gjennomgangstema.

Hvilken sosionom er det forresten snakk om her?

[Titti72]

TS:

Jeg personlig tror BV tok en riktig avgjørelse rundt din samboers barn. Du/dere virker ikke moden nok til å håndtere annet en et anonymt nettforum. Og den lange utdannelsen din?! Glem det. Når du skriver mer en 4 linjer, så skinner det igjennom at du ikke er vant til å skrive/framlegge noen ting, og du leser sikkert ikke annet en "Jeg hater BV" grupper på Facebook.

Husk at alt som står på det store internettet, ikke er sant, selv om du ser det står skrevet skrevet.

[Helen]

Tråden er ryddet.

Helen, mod.

[Gjest *'*'*'*]

Det er tydelig , etter å ha prøvd å lese det TS skriver, at TS ikke er en spesiellt moden person, og at det mest sannsynlig ville være best for barnet om barnevernet greide å holde TS langt vekk fra situasjonen.

Det er opplagt av barnevernet ikke kan plassere et barn hos en hvilken som helst mann som har ligget med biologisk mor, men som de ikke vet at er biologisk far til barnet. De må plassere barnet i et godkjent forsterhjem når farskapet ikke er klarlagt.(Biologisk far har faktisk hatt måneder på seg under svangerskapet til å klarlegge for farskapet for sitt barn.)

Etter å ha blitt tatt fra mor må barnets beste stå i fokus, noe TS helt tydelig ikke forstår.

TS vil at hennes egne ønsker skal stå i fokus.

TS er helt klart opptatt av sine egne ønsker og drømmer for seg selv og en mann hun idealiserer, og ikke av barnets behov. Et barn hun ikke er mor til.

Barnet vil trenge å føle tryghet så det kan utvikle seg normalt.

Jeg tror ikke TS kan bidra med noe positivt i dette barnets situasjon, så hysterisk som TS framstår i dette forumet.

Faren kan komme inn i sitt barns liv når barnet er i stand til dette.

TS kan ikke bestemme når dette vil kunne skje eller hva dette barnet skal føle, selv om hun gir uttrykk for å tro dette. TS gir nemlig uttrykk for å tro at hun kan programmere hvor trygg barnet skal føle seg hos henne og mannen hun idealiserer, selv om barnet tydeligvis ikke kjenner dem.

TS vil mest sannsynlig oppleve at barnevernet bestemmer seg for at hun er så umoden, aggressiv og uberegnelig at det er best om barnet holdes vekk fra en slik situasjon.

Da bidrar TS til en utvikling der barnet flyttes alle andre steder enn til TS og biologisk far.

Hvis TS var moden ville hun hatt ro i sjelen og latt barnet bo i fosterhjemmet så barnet kunne hatt det bra. Hun ville ha hatt sinnsro til å la mannen hun idealiserer besøke barnet, og forsøkt å støtte ham og barnet, i stedet for å angripe barnevernet og forsteforeldrene ut fra egne egoistiske grunner.

TS virker også til å blande sammen fosterforeldreparet med den norske barnevernsetaten, og greier tydeligvis ikke å se at fosterforeldre er vanlige mennesker som prøver å hjelpe et barn som ikke kunne bli hos mor.

Hun burde prøve å støtte dem i stedet for å legge dem for hat.

Bare ut fra å ha lest det TS skriver her på KG håper jeg barnet skjermes mest mulig fra en situasjon der TS er involvert.

TS virker nemlig ikke bra for dette barnet.

Det er virkelig synd for barnet at TS legger opp til å kjøre et løp som vil gjøre barnets liv så mye vanskeligere enn nødvendig.

Det er mulig å samarbeide med barnevernet og vise seg moden nok til å ha kontakt med sitt biologiske barn (og kanskje få overta omsorgen på sikt) i stedet for å vise seg både totalt uegnet til å samarbeide med og uegnet til å få omsorgen; noe TS i høy grad gjør ut fra innholdet i denne tråden.

[Gjest *'*'*'*]

Barn skal ikke være en inntektskilde? Neivel, da får vi bare stenge alle barnehager, skoler, barnehjem, barneavdeling på sykehus, klesbutikker for barn etc.

Selvsagt skal fosterforeldre ha lønn for den jobben de gjør! For det er faktisk en jobb. Forskjellen fra andre jobber er at fosterforeldre blir svært, svært glade i jobben sin, og de har jobben med seg 24/7. Det er ikke fosterforeldrene selv som bestemmer om de skal frikjøpes eller ikke, det er det barnevernet som bestemmer. Hvis barnevernet mener at barnet trenger tett oppfølging av nære omsorgspersoner så er det ikke bare-bare for fosterforeldre å si at "nei, vi vil heller jobbe". Og når man blir borte fra jobb så får man ingen lønn. Hva skal man da leve av? Klart fosterforeldrene må få lønn for å gå hjemme da!

Å bli godkjent som fosterhjem er ikke et lønnet yrke man blir ansatt i. Barn er ikke investeringsobjekter som man handler med og tjener penger på.

For et forkastelig syn å begynne å vise til omsetning av varer og tjenester i næringslivet og offentlig sektor, når det handler om omsorg for barn i private hjem.

Fosterhjemmet blir innvilget penger til å forsørge fosterbarna med, siden de ikke er juridiske foreldre til fosterbarnea. Utbetalingene er beregnet til mat, klær, helsestell og andre nødvendige ting som barna trenger.

At TS er sjalu på at fosterhjemmet får bruke en moblitelefon , som barnevernet kan kontakte dem med, sier forresten litt om hva TS har som prioritet i livet...

[Gjest AnonymBruker]

Å bli godkjent som fosterhjem er ikke et lønnet yrke man blir ansatt i. Barn er ikke investeringsobjekter som man handler med og tjener penger på.

For et forkastelig syn å begynne å vise til omsetning av varer og tjenester i næringslivet og offentlig sektor, når det handler om omsorg for barn i private hjem.

Fosterhjemmet blir innvilget penger til å forsørge fosterbarna med, siden de ikke er juridiske foreldre til fosterbarnea. Utbetalingene er beregnet til mat, klær, helsestell og andre nødvendige ting som barna trenger.

At TS er sjalu på at fosterhjemmet får bruke en moblitelefon , som barnevernet kan kontakte dem med, sier forresten litt om hva TS har som prioritet i livet...

Det du snakker om er utgiftsdekning. I tillegg får fosterforeldre en liten arbeidsgodtgjøring som lønn for jobben de gjør.

I tillegg finnes det fosterhjem der en eller begge foreldre er frikjøpt, det vil si at de får full lønn for å være hjemme med fosterbarnet.

I tillegg til det igjen finnes beredskapshjem som er i beredskap døgnet rundt for å ta imot barn på kort varsel i akutte plasseringer. Disse får også full lønn for jobben.

Å være fosterhjem er for noen å få et nytt familiemedlem. For andre er det en jobb som gjøres av gode hensikter. Fosterhjem er et tilbud til barn for at de skal slippe å bo på institusjon, det er bedre å bo i et hjemmemiljø. Men det blir da ikke mindre av en jobb likevel for de som er hjemme med fosterbarnet på heltid.

Å forvente at alle fosterforeldre skal være den reneste moder Theresa som kun handler ut fra nestekjærlighet blir naivt. Nestekjærlighet er en stor del av det ja, men i dag trenger man faktisk penger for å leve så derfor blir det også en jobb dersom barnevernet ikke ønsker at fostermor/fosterfar skal være ute i annen jobb.

[marylinm]

du skrev: de skynte seg bare videre med en gråtende liten på slep inne på et tivoli med høy musikk,der iverfall jeg aldri ville tatt med meg et så lite barn

hahahahahahaa

er du helt fjern?

du kan ikke fremstille det å ta med seg barn på tivoli som negativt.

mine fikk være med på tivoli fra de var så små.

[Gjest *'*'*'*]

Det du snakker om er utgiftsdekning. I tillegg får fosterforeldre en liten arbeidsgodtgjøring som lønn for jobben de gjør.

I tillegg finnes det fosterhjem der en eller begge foreldre er frikjøpt, det vil si at de får full lønn for å være hjemme med fosterbarnet.

I tillegg til det igjen finnes beredskapshjem som er i beredskap døgnet rundt for å ta imot barn på kort varsel i akutte plasseringer. Disse får også full lønn for jobben.

Å være fosterhjem er for noen å få et nytt familiemedlem. For andre er det en jobb som gjøres av gode hensikter. Fosterhjem er et tilbud til barn for at de skal slippe å bo på institusjon, det er bedre å bo i et hjemmemiljø. Men det blir da ikke mindre av en jobb likevel for de som er hjemme med fosterbarnet på heltid.

Å forvente at alle fosterforeldre skal være den reneste moder Theresa som kun handler ut fra nestekjærlighet blir naivt. Nestekjærlighet er en stor del av det ja, men i dag trenger man faktisk penger for å leve så derfor blir det også en jobb dersom barnevernet ikke ønsker at fostermor/fosterfar skal være ute i annen jobb.

Takk for disse opplysningene.

Det gjør uansett ikke fosterbarna til noen ivesteringsobjekter som hvem som helst kan skaffe seg som inntektsgrunnlag. Da ville alle med dårlig økonomi kunne skaffet seg en ti-tolv fosterbarn for å bedre økonomien sin, og slik er det ikke.

De holdingene som du presenterer, om å ta seg jobb som noens foreldre, er også utmerkede til å ødelegge for fosterbarnas opplevelse av å faktisk være ønsket i det hjemmet de er kommet til.

Det er mulig noen fosterforeldre frikjøpes til en omsorgsoppgave eller til å være i beredskap, men det er flere andre privatpersoner i landet som også hever omsorgslønn. Det er fakisk også noen foreldre som hever kontantstøtte. Er da disse også offentlig ansatt og jobber for Staten, etter din oppfatning?

Dessuten er veldig mulig at det er nødvendig å tilby folk økonomisk godtgjørelse når de må regne med å bli utsatt for folk som TS, fordi de velger å åpne hjemmet sitt for et barn... (Det er ikke for ingenting at det er mangel på fosterhjem i Norge.)

[Helen]

Tråden er ryddet.

Helen, mod.

[Gjest AnonymBruker]

Takk for disse opplysningene.

Det gjør uansett ikke fosterbarna til noen ivesteringsobjekter som hvem som helst kan skaffe seg som inntektsgrunnlag. Da ville alle med dårlig økonomi kunne skaffet seg en ti-tolv fosterbarn for å bedre økonomien sin, og slik er det ikke.

De holdingene som du presenterer, om å ta seg jobb som noens foreldre, er også utmerkede til å ødelegge for fosterbarnas opplevelse av å faktisk være ønsket i det hjemmet de er kommet til.

Det er mulig noen fosterforeldre frikjøpes til en omsorgsoppgave eller til å være i beredskap, men det er flere andre privatpersoner i landet som også hever omsorgslønn. Det er fakisk også noen foreldre som hever kontantstøtte. Er da disse også offentlig ansatt og jobber for Staten, etter din oppfatning?

Dessuten er veldig mulig at det er nødvendig å tilby folk økonomisk godtgjørelse når de må regne med å bli utsatt for folk som TS, fordi de velger å åpne hjemmet sitt for et barn... (Det er ikke for ingenting at det er mangel på fosterhjem i Norge.)

Selvsagt skal ikke barn være et investeringsobjekt eller noe man gjør for å slippe unna økonomiske problemer. Men at lønna man får er betydningsfull for mange er ikke til å komme unna, og da særlig for dem som er hjemme med barnet på heltid. Noe skal man jo leve av.

Dessuten har du et godt poeng i at folk trenger en økonomisk godtgjørelse for alt det de må håndtere som fosterforeldre. Fosterbarnet er ofte det minste av deres problemer. Mange fosterforeldre må leve med at biologisk familie skjeller dem ut både privat og offentlig, at biologisk familie setter barnet opp mot fosterforeldrene, at biologisk familie setter ut falske rykter om fosterforeldrene osv.

Å være fosterforeldre er ikke bare en solskinnshistorie om snille fosterforeldre som hjelper et takknemlig barn, og alle levde lykkelig alle sine dager. Virkeligheten er tøff for svært mange fosterforeldre, og at de fortjener en økonomisk godtgjøring utover utgiftsdekning synes jeg er helt naturlig.

[Gjest AnonymBruker]

Dette må jeg svare på. De aller fleste her angriper trådstarter, på bakgrunn av måten hun formulerer seg på. Det synes jeg blir helt feil. Mange av dere reagerer faktisk fordi hun sliter med å skrive "korrekt" norsk. Hva vet dere om at hun har en sykdom som gjør at språket henne ikke er som "alle" andres. Når det er sagt, leser jeg også en frustrasjon ut av innleggene til trådstarter. Jeg leser det samme som dere, og er glad jeg ikke skal ta noen avgjørelse i denne saken.

I min jobb ser jeg mange mange mange mange barnevernsmapper. Grusom lesning! Jeg ser mange barn som er offer for dårlige forsterforeldre og som blir en kasteball i systemet. Jeg ser at enkelte fosterforeldre gir raskt opp dersom et barn viser det jeg vil kalle "lett utagerende" oppførsel, som vanlige foreldre før eller sener evil måtte takle med sine egne barn....

barnet blir således flyttet til enda et fosterhjem...

Barnevernet gjør en vanskelig jobb. PÅ den ene siden er det ikke bra at et barn drar fra fosterhjem til fosterhjem. Ei heller er det bra å bli i et hjem hvor de lider av omsorgssvikt. Det er en vanskelig avgjørelse...

Såvidg jeg forstår er dette barnet ikke mer enn 2 år? Hvor mange fosterhjem tror dere dette barnet kan få fram til det er 18 år?

Noen fosterforeldre foretrekker at barna blir plassert på hjem når de er gammel nok...

Er en stabil far et bedre valg en uendelig mange fosterhjem? Vi som leser dette forumet ser at trådstarter virker frustrert, naiv, sint, lite voksen osv? Vi vet jo ikke noe mer om henne enn det... Tror dere barnet vil oppleve omsorgssvikt fra henne? Eller tror dere barnet kan få et stabilt liv?

Tror dere på at fosterforeldre er en løsning "for life" og at det bør benyttes i de fleste tilfeller?

[Gjest AnonymBruker]

Hei,tusen takk for et fint svar,det dekker det meste av det vi har tenkt på.Om jeg var frustert da jeg skrev innlegget?Ja det var jeg.Men når det er sagt,så er det dere selv som velger å lese innlegget negativt og med sint tone,jeg tror nok heller jeg var mer på gråten.Jeg ser mange av innleggene handler om skrivefeil,det var rett og slett pcèn som hang seg opp på noen av tastene.Noen har også latet som om de var meg ser det ut som og skrevet innlegg.

Jeg er ikke en umoden person,jeg er ikke årsak til at barnet havnet i fosterhjem som jeg leser noen tror jeg er,jeg har ikke møtt moren til barnet noen gang og kun møtt barnet tilfeldig ute to ganger.

Går ut fra at jeg ser han oftere når han blir større,siden fostermor har så mye slekt her i vårt nabolag.Min mor kjenner hennes mor feks...har venninner som også kjenner henne...merkelig opplegg.Barnet er faktisk i slekt i et av hennes vennepar.Ubehagelig for oss,og sikkert også for fosterforeldrene siden de nok har tenkt over at det ikke er noe galt med far og at barnet vil være mye med oss som ungdom og voksen.Det blir aldri sikkelig deres om de prøver aldri så mye,og selv om vi ikke har kontakt med barnet i det hele tatt i oppveksten.Jeg er faktisk helt sikker på at han vil trekkes mot oss som tenåring selv om barnevernet ikke lar far og sønn bli kjent pga fare for tilknytning.Vi har en hel bunke med papirer som beviser at vi ivertfall har prøv alt vi kan for å få han til oss,så han ikke skal tro noe annet som voksen.Alt dette rotet er det barnevernet som er ansvarlig for.De sjekker ikke opp nok når de plasserer,og det er barna det går ut over.Og det ser ikke ut som de bryr seg om det i det hele tatt.

TS

[Gjest *'*'*'*]

Det blir aldri sikkelig deres om de prøver aldri så mye,og selv om vi ikke har kontakt med barnet i det hele tatt i oppveksten.Jeg er faktisk helt sikker på at han vil trekkes mot oss som tenåring selv om barnevernet ikke lar far og sønn bli kjent pga fare for tilknytning.Vi har en hel bunke med papirer som beviser at vi ivertfall har prøv alt vi kan for å få han til oss,så han ikke skal tro noe annet som voksen.Alt dette rotet er det barnevernet som er ansvarlig for.De sjekker ikke opp nok når de plasserer,og det er barna det går ut over.Og det ser ikke ut som de bryr seg om det i det hele tatt.

TS

Jeg forstår godt at du blir frustrert på vegne av mannen/kjæresten din, som garantert vil det beste for barnet sitt og vil ta seg av det i stedet for at det plasseres i fosterhjem.

Men jeg er ikke enig i din forståelse av at barnevernet vil hindre tilknytning til faren.

Jeg tror (er overbevist om) at det de vil er å gjøre det lettest mulig for barnet å knytte seg til de menneskene det nå bor hos, for å skjerme barnets psyke. Da må barnet få lov til å bare forholde seg til akkurat dem som omsorgspersoner, for barn klarer ikke mer i en slik fase.

I denne fasen tror jeg nok derfor det er aller best for barnet om dere lar dette skje.

Som du ganske riktig sier er barnet ikke fosterforeldrenes barn. Det har en far.

Og denne faren kan komme på banen i barnets liv om litt, dersom barnet får ro i denne mest skjøre fasen.

Derfor tror jeg det er best å vise seg samarbeidsvillig med barnevernet og ikke vise seg i opposisjon.

Gjør det klart at dere ønsker kontakt og overføring til biologisk far når det blir mulig for barnet å takle dette.

Gå gjerne til sak for å oppnå dette i framtiden når barnet kan tåle det.

Men skal dere vinne en slik sak er det viktig å vise seg reflektert og intressert i barnets beste, og ikke mest intressert i å dekke egne behov for umiddelbart å ha barnet hos seg.

Faren må rett og slett ha dialog med barnevernet og klare å sette barnets psykologiske behov foran sine egne.

Og der tror jeg du kan støtte ham mye siden det utvilsom et vondt og tøft å ikke få være i sitt barns liv slik man ønsker.

Synd at noen har utgitt seg for å være deg i tråden. Det var leit å høre men ikke noe vi som leser kan oppdage uten videre- så det var bra du sa det. (Hvis du ønsket det så kunne du jo eventuellt pekt ut hvilke innlegg som var "ekte" og skrevet av deg og hvilke som er "falske" )

Selvsagt forstår jeg at dere helst skulle sett at tilknytningen foregikk mellom barnet, faren og deg og at barnet ble hentet ut av fosterhjemmet med en gang så det kan skje. Men nå er barnet allerede i en prosess følelsesmessig hos fosterforeldre og trenger å skjermes av hensyn til sin egen psykologiske utvikling. Det er synd men det er slik det er. Situasjonen har allerede blitt vanskelig for barnet. Da mener jeg dere bør prøve å gjøre det som står i deres makt for å gjøre livet lettere for barnet og sette egne behov på vent.

Ønsker dere lykke til i framtiden.

[Gjest AnonymBruker]

Ja vi får se,vi veksler litt på hva vi bør gjøre og hvor mye krefter vi skal legge i dette.

[Gjest AnonymBruker]

Sender over mange gode tanker her..

Jeg har det veldig bra nå, men livet har ikke alltid vært så lett.

Foreldrene mine var narkomane, så jeg opplevde stadig å se dem sette heroin og ta overdoser opp gjennom barndommen.

Jeg kom i fosterhjem hvor jeg ble mishandlet fysisk og psykisk daglig i 10 år fram til jeg flyttet ut.

Jeg ble mobbet og utfryst i flere år gjennom skolen.

Jeg var en stund innlagt på psykiatrisk avdeling, med alvorlig depresjon og jeg skadet meg selv og forsøkte å ta livet mitt.

Men nå har jeg et godt liv med bra utdannelse, jobb og lønn, et bra utseende (får jeg høre) en herlig mann, fint hus og fin bil og reiser og opplever masse spennende.

Det tok meg lang tid å komme dit, men nå er det få som merker min bakgrunn. Jeg har nok ikke så mye tro på meg selv, og kan virke litt sjenert, men bakgrunnen min har gjort meg sta og opptatt av rettferdighet. Og jeg forsøker hele tiden å være bedre mot andre enn de har vært mot meg.