Barnevern

[Gjest AnonymBruker]

jeg har belegg for det jeg sier.jeg skal så også stille som vitne i tingretten til høsten og fortelle det jeg har fått høre av kommentarer fra disse folkene,det er virkelig sjokkerende og jeg har aldri noen gang hørt noen snakke som stygt og ondskapsfullt til min mann som de ansatte ved barnevernet,jeg skal fortelle om det så sant jeg får mulighten til å slippe til.og da vet de godt at far ikke har gjort noe galt!han er veldig snill og grei,og hverken røyker og ikke drikker vi heller.

så har jeg og andre i fam ringt og prøvd snakke med de,fått samme skremmende holdninger og ondskapsfulle snakk og teorier om det ene og det andre,som jeg aldri noen gang har hørt vanlige folk nevnt overhodet.de trakker deg ned ,de sitter på makten å vet godt hva de kan si for å sørge for å få andre dårlige.å si til en nybakt far som ikek har fått møølte sitt barn enda at det er ikke meningen at han skal få treffe barnet sitt for å bli kjent,for at "barnet skal bare ha kjennskap til at han har en far,han skal ikke kjenne deg" det det styggeste jeg noen gang har hørt.nå har han stor trøst i vårt barn som vi bor med,men likevel,det er hjerteskjærende og jeg kan ikke forstå hva som driver folk til å si slikt.og vårt barn får aldri treffe dette barnet,sitt søsken.hva galt har hun gjort da?sorry,jeg er høyskoleutdannet innen helse og sosial,men dette ble for sykt til å kalles faglig,det er klart jeg tenker at dette er folk med en asosial personlighet.nå er disse fosterforeldrene også så langt oppi årene at det er nok uforståelig at de har barnet for noe annet enn pengenes skyld og slippe gå i arbeid.har møtt på dem selv og jeg likte dem ikke,de hilste ikke på meg engang,såg ikke på meg.jeg er både søt og velkledd,så hvofor viste de ikke respekt og hilste?skynte seg bare videre med en gråtende liten på slep inne på et tivoli med høy musikk,der iverfall jeg aldri ville tatt med meg et så lite barn.men barnevern er barnevern har jeg skjønt,der går alt ann.vi gjør det vi kan for at barnet skal komme til oss å vokse opp,dessverre så tjener vi over godt over grensen til å få fri rettshjelp (kun sosialklienter som tjener så lite at de får fri rettshjelp),så vi skal søke om det likevel,får vi det så har vi ikke mulighet til å bruke 50-60 tusen på dette for så å risikrer bli avvist av fylkesnemd som består av de samme lærde.men da er de vel fornøyde med seg selv i dette foreldrevernet.fullstendig galt å kalle det barnevern.

[Gjest AnonymBruker]

kikket innom teksttv i dag,og der kunne jeg lese:

fosterfar har gjentatte ganger hatt samleie med fosterdatter,som er (psykologisk far.altså bedre stilt enn biologisk i barneverns øyne)

rett etterpå leste jeg på annen side:kvinnelig barnevernsansatt gikk til sengs med gutt på ungdomsshjem.

Leste selv tekst-tv, og der står det "stedatter" - ingenting om "fosterdatter".

En leser sjelden eller aldri på tekst-tv om de barna som får ett bedre liv, takket være barneverntjenesten. Det er ikke interessant å skrive om...

Jeg jobber selv innen barneverntjenesten, og de tilfellene der omsorgen blir overtatt handler det om alvorlige overgrep mot barn - enten fysisk eller psykisk.

Siste barnet (ca. 13 år) som trengte hjelp fra oss, sa noen måneder etterpå: "Jeg forstår hvorfor, og er enig i at jeg bør få bo i fosterhjem.". I løpet av noen få måneder var det alle rundt det barnet som kommenterte den positive utviklingen. Dette var ett barn som foreldrene selv hadde gitt opp. Barnet hadde ikke hadde fått opplæring i helt elementære ting som vaske seg selv, pusse tennene, gå på skolen osv. Etter å ha bodd i fosterhjem, har barnet kommet seg på skolen hver dag, og begynt å lære å stelle seg selv.

Jeg kjenner ikke igjen den virkeligheten du prøver å skildre. Det handler om unntak, noe man bør gjøre alt for å unngå.

[Gjest AnonymBruker]

Siste barnet (ca. 13 år) som trengte hjelp fra oss...

Rettelse:

Andre barn har selvfølgelig fått hjelp fra oss i mellomtiden gjennom hjelpetiltak.

Skulle stå: ... hjelp fra oss til å få bo i fosterhjem...

[Gjest AnonymBruker]

... Det er ikek så vanskelig å skjønne at mange tar til seg fosterbarn for å tjene penger på barna eller misbruke dem seksuelt..

Ut fra skrivestilen så ser det ut som du er trådstarter (stemor til barn som er i fosterhjem). I tilfelle spør jeg, siden man i kveld kan lese at stefar har overgrepet seg mot stedatter: Hvilke tanker har du om steforeldre i forhold til ovennevnte? Skal man tenke på samme måten, det er ikke vanskelig å skjønne at mange gifter seg for å bli steforeldre, for å misbruke stebarna seksuelt?

[Gjest AnonymBruker]

Og når dette spørsmålet er stillt, kommer tilleggspørsmålet:

Hvordan føles det å få ett slikt spørsmål?

Jeg personlig kan tenke meg at det føles urettferdig, sikkert på samme måten som eventuelle fosterforeldre må tenke om din "båssetting" av dem. For selvfølgelig er det ikke slik at mange fosterforeldre eller steforeldre blir foreldre for å utnytte barn.

[Gjest AnonymBruker]

....

nå er disse fosterforeldrene også så langt oppi årene at det er nok uforståelig at de har barnet for noe annet enn pengenes skyld og slippe gå i arbeid.har møtt på dem selv og jeg likte dem ikke,de hilste ikke på meg engang,såg ikke på meg.jeg er både søt og velkledd,så hvofor viste de ikke respekt og hilste?....

De oppi årene bruker normalt sett å ha bedre råd, så for min del er det mer uforståelig hvis de velger å være fosterforeldre kun for pengene sin skyld. Til orientering så er vanlig månedlig arbeidsgjøring ca. kr. 6000,- i måneden. Ikke nok til at noen vil velge vekk arbeid, slik du påstår. De fleste "oppi årene" kan tjene dette på "litt" overtid i måneden. Noe som er mer fristende for min del, enn å ha ett barn (som oftest med spesielle behov) boende hos meg døgnet rundt (ære være fosterforeldre for jobben de gjør).

Er bare så fristende å være like flåsete som den personen som viser til tekst-tv i denne tråden:

De hadde sikkert lest på tekst-tv at steforeldre misbruker stebarn, for det kan man jo lese daglig, og da tenkte de sitt om deg.

(Skriver dette bare for å vise hvor usaklig det er å dra frem enkelttilfeller man leser om, og lage det om til at slikt er det stort sett).

[Gjest <3]

Jeg oppfatter trådstarter som en person som setter egne behover først. Hun enser ikke at det er snakk om et lite barn, eller barnet er viktigst. Koste hva det koste vil! Blåser i hvordan det påvirker barnet, så lenge man får viljen sin.

Takk for at det jobber mennesker i barnevernet som ser at barnet er viktigst!

Jeg kjenner jeg blir enormt provosert av trådstarter...

[Gjest <3]

Ut fra skrivestilen så ser det ut som du er trådstarter (stemor til barn som er i fosterhjem). I tilfelle spør jeg, siden man i kveld kan lese at stefar har overgrepet seg mot stedatter: Hvilke tanker har du om steforeldre i forhold til ovennevnte? Skal man tenke på samme måten, det er ikke vanskelig å skjønne at mange gifter seg for å bli steforeldre, for å misbruke stebarna seksuelt?

Dette ønsker jeg også svar på!

[Gjest AnonymBruker]

Til orientering så er vanlig månedlig arbeidsgjøring ca. kr. 6000,- i måneden. Ikke nok til at noen vil velge vekk arbeid, slik du påstår....

Og de sekstusen er selvfølgelig skattepliktig på lik linje med annen lønn.

[Gjest AnonymBruker]

For øvrig får disse kr 11000 i måneden pr barn de har,så ikke prøv å lure meg.Beløpet stiger ettersom barnet vokser.de får arbpoeng for å gå hjemme på lik linje som de som går i vanlig arbeid.barnetrygden kan de også bruke.disse har tatt til seg to stk under 3 år(jøss,ikke alle i den alderen som hadde begitt seg ut på slikt ansvar..for en energi!),de får begge to gå hjemme med full arbeidsgodtgjørelse itillegg til det de får fra barnevernet.og de får gratis mobiltelefon til seg og til sitt biologiske barn som også bor der....selvstendig næringsdrivende som det heter..!

de er for gamle til å få egne barn nå,og forøvrig så har fostermor gått hjemme i mange år fordi hun var alenemor til det ene barnet hun har..og hun har ingen formell utdannelse,og hadde en dårlig betalt jobb.

Dette er fakta.De har et helt greit hus,men ikke bedre enn vårt.kan hende de har en plan med dette utover penger og mer fritid,de kaller seg mamma og pappa til barna så planen er kan hende å ta over den rollen og håpe de biologiske foreldrende bekker ut.saksbehandler sa fra til dem at de måtte respektere at han var biologisk far..hun var en forståelsesfull dame,hun gikk desverre å sykemeldte seg og kommer ikke tilbake i jobben.tror rett og slett at det gikk opp for henne at de hadde gjort en stor tabbe.hun sa hun ville være med på samværene av hensyn til faren,fordi hun såg at de prøvde overkjøre han.han har samvær uten tilsyn..det sier nå litt det da om disse foterforeldene..

det er for meg vanskelig å sette meg inn deres tankegang om å starte med å ta til seg andres barn,fordi det er noe jeg ikke ville tenkt meg selv,jeg har egne barn,og å få barn på fulltid i en alder av 50 år....nei trøste å bære,nei da skal jeg kose meg med mine barnebarn og skumme fløten:)da ser jeg det som enten er drivkraften for disse å ta til seg noen barn som kan vanne deres grav når de faller fra,noen som de kan tjene penger på å slippe jobbe,noen som de kan utnytte seksuelt,eller bruke som statussymboler til andre" se hvor skikket vi er".jeg er ikke psykolog så jeg vet ikke,jeg bare tror det er slik etter å ha møtt dem selv og ut fra hva de sier til min mann når han er på samvær.nå kan en lese det i både forskning og i media at det jeg sier er sant,det går veldig dårlig med fosterbarn.jeg forsvarer ikke de som har vanskjøttet sine barn eller som har mishandlet de og som dermed mister daglig omsorg,jeg forsvarer bare ikke i denne tråden et barnevern som hindrer barn å bli kjent med den av foreldrene som ikke har gjort noe galt og som har gode omsorgsevner.at en har en sosionom her inne som blander seg inn i min tråd syns jeg er bare tragisk og jeg håper hun kan starte sin egen tråd.de må en nå forstå vel.vanvittig at barnevernsfolk ikke klarer la vær å trakkasere,så..jeg vil ikke ha deg på nakken.la vær å komme med de kommentarene dine,jeg vil snakke med vanlige folk her inne (ikke sosionomer med tilknytningsterorier huff.)som har evne til å sette seg inn i hvor vanskelig dette er for oss og hvor trist historie det er,og hvilken konsekvenser dette får for helt vanlige folk med gode omsorgsevner.saken er sikkert ikke enestående,og det gjør det enda tristere.dette er helt opplagt noen og enhver hadde opplevd som helt feil om det gjaldt sine egne.egentlig bare en historie for å få folk til å bry seg og ikke vere så naive,barnevern er et stort apparat som kommer rullende over mange mennesker og bryr seg svært lite om du kommer deg på beina igjen etterpå eller ikke.jeg skrev historien for å vise hvor hensynløst systemet er.

[Gjest AnonymBruker]

For øvrig får disse kr 11000 i måneden pr barn de har,så ikke prøv å lure meg.

Ingen som prøver å lure deg. Arbeidsgodgjøringen er på ca. 6000,-, og av det skatter man. Det er altså lønnen man får.

I tillegg kommer utgiftsdekning og barnetrygd: http://www.fosterhjemsforening.no/site/maler/x/?case_vis=artikkel&HmenyID=2&artikkelid=14

Dette skal dekke faktiske utgifter man har, og er ikke lønn. De satsene er beregnet ut fra hva det koster å ha ett barn boende hos seg. Barnetrygden skal gå til større utgifter, eksempelvis sykkel e.l.

[Gjest AnonymBruker]

beløpet er langt mer enn 6000.

de får to satser,det ene er på 6000 og det andre i tillegg så det blir rundt 11000 pr mnd pr barn.de har egen nettside/organisajon for fosterforeldre der de prøver få enda mer penger.og enda flere rettigheter.

dette er lett å finn.søk google for godgjøring fosterforeldre.

[Gjest AnonymBruker]

Er nå overbevist om at dette er en tulletråd.

[Gjest <3]

Er nå overbevist om at dette er en tulletråd.

Eller så kan det hende at TS faktisk er dum som et brød Må si at jeg er litt usikker..

[Gjest Gilly]

Det stemmer at man får arbeidsgodtgjøring, og det kan godt hende man får en arbeidsgodtgjøring pr barn. Dette er uansett småpenger som man betaler skatt av. Ikke noe å gjøre seg rik på. Om disse fosterforeldrene var ute etter å skaffe seg et lettvint liv hadde fått mer av å gå på sosialen, og veldig mye mindre arbeid og slit.

Utgiftsdekningen går til å dekke utgifter til barna, som mat, klær, leker, fritidsaktiviteter, transport, utstyr, ferier osv. Barnetrygden det samme, men veldig mange fosterforeldre velger å spare penger for fosterbarna også.

Noen blir frikjøpt av barnevernet, det vil si at de får lønn tilsvarende en fulltidsjobb av barnevernet. Dette er en ordning som brukes i tilfeller der barna krever ekstra mye oppfølging og ressurser.

Jeg er selv fostermor og frikjøpt fra barnevernet. Jeg blir ikke rik av det, det kan jeg garantere. Jeg har ikke blitt fostermor for å tjene penger eller for å misbruke barn seksuelt, men for å hjelpe et barn som ikke kan bo hjemme hos foreldrene. Det er ikke jeg som har bestemt hvor barnet bor, men det er jeg som har den daglige omsorgen for barnet.

Hadde jeg ønsket meg en jobb der jeg kunne tjene masse penger på å gjøre ingenting hadde jeg valgt meg noe helt annet enn å være fostermor. For dette er en tøff jobb! Jeg er frikjøpt fordi barnet trenger masse tett oppfølging i forhold til skole, personlig hygiene, sosialt liv, generell grensesetting osv.

Dagen min ser omtrent slik ut:

Opp klokka halv sju for å få barnet på skolen. Barnet klarer ikke å gjøre seg klar alene (andre barn på samme alder fikser det lett på egenhånd), så jeg deltar i matpakkelaging, veileder innen personlig hygiene, passer på tida og sørger for at barnet kommer seg ut døra i tide til å rekke skolebussen.

Så går jeg og legger meg igjen, sover 2-3 timer. Dette er fordi jeg trenger masse energi og overskudd til resten av dagen. Fra lunsj og utover går det ofte i samtaler med barnevernet, skolen, BUP, kommuneadvokaten, PPT, fosterhjemstjenesten/BUFetat, veileder osv, både pr telefon og i møter ansikt til ansikt. Når jeg ikke er i møter/samtaler med disse bruker jeg tid på å føre regnskap over utgifter i forhold til fosterbarnet, lage oversikt over ukas aktiviteter, skrive "dagbok" fra dagen før (registere hendelser og aktiviteter), handle inn ting til middag eller utstyr barnet trenger osv.

Så kommer barnet hjem fra skolen i halv tre-tida. Da må jeg stå klar med et smil og være klar til å hjelpe med å pakke ut av sekken, passe på at matboksen blir tømt og vasket til neste dag, sørge for at barnet legger gymtøy til vask osv. Så snakker vi litt om dagen som har gått, om dagen på skolen og hva vi skal gjøre resten av dagen. Så snakker vi om smått og stort som opptar barnet. Inni dette prøver jeg å flette inn nyttige ting som barnet trenger å reflektere over.

Barnet gjør så lekser, og trenger masse hjelp og veiledning med dette. Det betyr at jeg sitter sammen med barnet nesten hele tida mens lekser gjøres. Etterpå lager jeg middag, iblant sammen med barnet (fint for barnet å lære, men da tar det dobbelt så lang tid som om jeg hadde laget det alene). Mannen min kommer hjem, og vi spiser middag sammen.

Etter middag hender det at barnet har fritidsaktiviteter som vi begge følger med på. På dager uten organiserte fritidsaktiviteter kan vi enten finne på noe sammen (gå tur, besøke noen, bowle, svømme osv). Eller barnet er sammen med venner noen timer. Uansett må enten jeg eller mannen være tilgjengelige i tilfelle noe oppstår. Å være fosterforeldre kan være veldig mye mer krevende enn å være gjennomsnittlige biologiske foreldre, fordi svært mange fosterbarn sliter med ettervirkninger av ting de har opplevd, samt tilknytningsskader. Vi er derfor nødt til å være mye mer tilgjengelig for barnet enn de fleste foreldre med barn i samme alder. Man kan sammenligne det litt med å være tilgjengelig som for et barnehagebarn, men likevel måtte forholde seg til pubertetshormoner og frihetsbehov.

Når barnet har innetid ser vi litt tv sammen og snakker sammen. Jeg må hele tida tenke over hvilken bakgrunn fosterbarnet har og barnets forutsetninger, samtidig som jeg er litt "psykolog" som snakker med barnet om følelser, tanker og vanskelige ting. Barnet trives hos oss, men har samtidig dårlig samvittighet overfor biologiske foreldre nettopp fordi barnet har det godt. Barnet slites mellom dem og oss, og det viser seg ofte i sinneutbrudd, tårer, forvirring, usikkerhet osv. På denne tida av døgnet får barnet ofte telefoner fra biologisk familie som påvirker og opprører barnet. Det er vi som sitter igjen med et barn oppløst i tårer og må prøve å hjelpe barnet å finne roen igjen.

Så følger kveldsritualet. Barnet trenger klare retningslinjer i forhold til dusjing, tannpuss, tanntråd, fluor, skittentøy i kurven osv. Dette gjentas og gjentas. Barnet har så mye mental bagasje at det er vanskelig å få hverdagslige detaljer til å sitte.

Til slutt er det leggetid, med eget rituale rundt dette. Når barnet er i seng og klar for natta har jeg og mannen et par timer for oss selv før vi må legge oss.

Rutinene våre kan i stor grad minne om livet til småbarnsforeldre, i forhold til praktiske gjøremål og tilstedeværelse for barnet. Det kan være slitsomt nok. I tillegg har vi å gjøre med et barn som sliter på de fleste områder i livet og trenger masse hjelp og støtte i denne forbindelse. Biologisk familie gjør at barnet havner i opposisjon. Oppå alt er barnet i puberteten og rives av hormoner.

Jeg klager ikke. Jeg trives med dette livet og liker å kunne hjelpe. Men tro meg, jeg hadde lett funnet opptil flere andre jobber der jeg hadde tjent mer penger og hatt mer fritid. Som fostermor har jeg jobbansvar 24/7. Jeg har noen timers hvile på natta og når barnet er på skolen og hos venner. Men jeg må alltid stå klar, hele døgnet. Hadde jeg krevd lønn for alle timene jeg "jobber" så hadde jeg kostet barnevernet minst en million i året i form av generell lønn, overtid og ubekvem arbeidstid. Istedet får jeg samme lønn som jeg ville hatt i en jobb i mitt yrke 7,5 timer pr dag.

Så nei, jeg gjør ikke dette fordi jeg ser det som et lettvint løsning på økonomiske utfordringer!

[Gjest AnonymBruker]

Takk for ett flott svar, Gjest_Gilly_. Jeg tar av meg hatten for jobben dere gjør.

Det stemmer at der er noen som har avtale om ekstra arbeidsgodgjøring eller frikjøp fra jobben. (Der finnes også beredskapshjem og statlige fosterhjem som har en annen avlønning). Dette er imidlertid unntakene, og etter at det kom nye direktiv fra Bufetat i år i forhold til refusjon, er det vanskeligere å få dette nå. De få gangene det blir gitt, er det ofte med en tidsbegrensning på f.eks. maks. 1/2 år. Og det er kun i forhold til der det er særlige behov for det. Eksempel kan det gis til en av fosterforeldrene med ett ekstra "krevende" barn i tilvenningsperioden (de første månedene etter barnet har flyttet i fosterhjem).

Det er uansett ingen av de fosterforeldrene jeg kjenner til, som tjener godt på jobben de gjør. Tvert om. De gjør en fantastisk jobb. Jeg har selv blitt spurt av Bufetat om å bli fosterhjem, og har svart at det hadde jeg ikke orket - iallefall ikke i tillegg til min vanlige jobb. Dette fordi jeg ser utfordringene de møter og hva det kreves av dem. Nei, jeg er full av beundring i forhold til de som er fosterforeldre. Og det er synd at det nå har blitt så vanskelig å få ekstra arbeidsgodtgjørsle eller frikjøp.

[Gjest AnonymBruker]

beløpet er langt mer enn 6000.

de får to satser,det ene er på 6000 og det andre i tillegg så det blir rundt 11000 pr mnd pr barn.de har egen nettside/organisajon for fosterforeldre der de prøver få enda mer penger.og enda flere rettigheter.

dette er lett å finn.søk google for godgjøring fosterforeldre.

Du skrev selv at beløpet på 11000 steg i forhold til når barnet vokser. Det er kun utgiftsdekningen som stiger i takt med alderen på barnet.

Hvis fosterforeldrene hadde fått to satser, ville beløpet vært over 12000 i måneden.

Når du skriver rundt 11000, og det altså stiger etterhvert, så beskriver du hva fosterforeldre normalt sett får i samlet godgjøring (arbeids- og utgiftsgodtgjørsle).

Undrer meg forresten på hvordan du vet hva fosterforeldrene får i lønn.

Om disse fosterforeldrene jobber for å få økt fosterforeldre sine rettigheter, er det kjempeflott. Hvorfor skal ikke de få gjøre det, på lik linje med arbeidstakere har sin organisasjon?

Dette er altså fosterforeldre som står på for at fosterhjem i Norge skal få bedret sine rettigheter. Høres ut som de gjør en nyttig og kjempegod jobb, for vilkårene til fosterforeldre er etter min mening for dårlige.

[Gjest Tulla]

Fosterforeldre ofrer faktisk en hel del for å ta seg av andres barn. Utover det åpenbare med fritid, så mister de også pensjonspoeng dersom de er frikjøpt. De får heller ikke feriepenger av frikjøpingspengene, sånn at dersom frikjøpsperioden er over innen sommerferien neste år så må fosterforeldrene jobbe istedet for å ta ferie.

En ting er å være misfornøyd med barnevernet. Det kan jeg til dels forstå, fordi det er ikke enkelt å være blid på noen som mener at du ikke er egnet som forelder og som sørger for at barnet må flytte fra deg. Men å være sur på fosterforeldre, det skjønner jeg ikke poenget i. Fosterforeldre gjør en stor og viktig jobb. Hadde man ikke hatt fosterforeldre hadde barn blitt plassert på institusjoner istedet. Er det det man ønsker? Fosterforeldre er engasjert for å ta vare på barnet, gi det omsorg. Kan man virkelig bli sur for det?

Og selvfølgelig finnes det dårlige fosterforeldre også, som i alle andre grupper og yrker osv. Men dem er det heldigvis få av, så å kalle fosterforeldre griske og egoistiske folk blir bare latterlig.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har en søster som jobber innenfor barnvernet og det er sjelden de tar barne fra foreldrene og setter de i fosterhjem eller instutisjon. På de barna de har gjort det med så har flere barn kommet etterpå når de har blitt store og sagt at at de skulle ønske de hadde blitt flyttet før.

Det å gå på hjemmebesøk til en alkoholisert mor som har ansvar for en 5 åring og gå derifra og vite at det stakkars barnet har det veldig vondt, men ikke vondt nok til å bli satt i fosterhjem det er ikke noe særlig.

[Gjest AnonymBruker]

i dette tilfellet så støtter vi altså som sagt barnevernets avgjørelse om at mor ikke er egnet.men far er,så da mener vi han burde hatt tilbudet om å få omsorgen på heltid.når barnevern ikke gidder ta seg bryet med å sjekke opp far før de plasserer barnet vekk,så kan de i det minste gi han normalt samvær,men de får han ikke.noen få timer pr år,6 timer totalt er det han får.

syns jeg dere som er uenige med meg på denne tråden skal ta turen innom en annen tråd som heter "snart fostermor".der kan dere lese om en fostermor som ser det fra sin vinkel.hun er veldig glad for de barna hun har fått tildelt.jeg ble kvalm da jeg leste det,og syns det er sjokkerende at hun kan legge ut slik på nettet når hun vet hun har taushetsplikt.men norsk barnevern....som sagt ingen tro på den sikkerhetsklareringen av fosterhjem,og det kurset de går om.med tilknytningsteorier i bøtter i spann.som kun eksisterer i deres lille boble.hun mener at barn ikke kan sove med et teppe på seg for da står barnet i fare for å få skade på tilknytningen..!tilknytningsteori går ut på det motsatte,jo mer en gjør sammen over tid jo bedre tilknytning mellom partene.det er snakk om over tid,som når et venneskap utvikles ..

nå har jeg en utdanning som kan gi meg jobb i barnevernet selv,men det har jeg ikke det minste lyst til,for jeg har ingen tro på det det systemet som de jobber innefor og de teorier de jobber for pr i dag.les der selv...