Barnevern

[Gjest *'*'*'*]

Ja vi får se,vi veksler litt på hva vi bør gjøre og hvor mye krefter vi skal legge i dette.

Dere veksler i hvor mye krefter dere skal legge i dette???

Er det virkelig mulig å være kritisk til barnevernets vurderingsevne og samtidig veksle i hvor mye energi og omsorg dere har for barnet?

Jeg mangler ord...

Nei, forresten: La barnet bli der det er. Det har det nok best der allikevel.

[Dubbedingsen]

Ja vi får se,vi veksler litt på hva vi bør gjøre og hvor mye krefter vi skal legge i dette.

Og der mistet du all troverdig overfor meg i hvertfall. Håper din mann legger alle krefter til å besøker barnet de gangene han får og bygger opp et forhold til han som de senere kan nyte sammen. Et lite men til historien din, din mann hadde muligheter til å sette farssakap under graviditet, og hvor han før BV overtok omsorgen? Og hvorfor gikk han ikke til retten med en gang? har en følelse av at du prøver på noe som din mann kansje ikke vil???

[Gjest AnonymBruker]

Er litt vanskelig å få tak i hva du egentlig mener.Du skriver at vi burde kjempe imot barnevernet,mens du også skriver at vi må sette våre behov til side og følge barnevernets anbefalinger som du sier er å holde seg unna?Samtidig sier du at samvær med far vil skade den psykologiske utviklingen og de ikke bør treffes ofte,men sjelden.Hva mener du egentlig er rett å gjøre,uansett hva jeg skriver så har du en annen mening og det jeg skriver er feil i dine øyne.Det viser hvor utrygg du er på de teoriene du bygger arbeidet på.

Vi har prøvd lenge,vi kommer ingen vei,får ikke annet til svar når vi prøver å komme i dialog enn at barnevern at barnet er langvarig plassert,at i fosterhjemmet har han det godt og der skal han vokse opp.De er ikke opptatt av at far bør følge opp sønnen.De sier faktisk at det er fosterforeldrene som er psykologiske foreldre,han rolle er ikke viktig.De er også klar på at hvis spørsmålet om omsorgsovertagelse skal opp,så teller tilknytning til fosterhjem mer enn fars omsorgsevner er gode.Min mann kan ikke få den samme tilknytningen siden han får så begrenset samvær.Det er ikke mulig å bli kjent med barnet på 6 timers samvær pr år.Og med en fosterfar som kaller seg pappa itillegg,så vil barnet ikke forstå hvem som kommer på besøk.han har samvær uten tilsyn,men er ikke alene med barnet pga fosterforeldre er der,og også andre som nabobarn etc.

Du må selvsagt mene hva du vil,og mene at vi må la barnet bli der det er.Det har vi ikke noe valg på lenger siden vi ikke får dekket rettsaken.

Det er et paradoks for meg å kjempe for en gutt jeg ikke får bli kjent med eller ha på besøk,kun sett på bilder og tilfeldige treff ute.Grunnen til at jeg fatiks har gjort det,er fordi jeg vet han ville fått det godt hos oss.Nå som tiden har gått,og også far sier at han barnet ikke er hans lenger,så vet jeg ikke hvor riktig det er av meg og oss å kjempe noe videre.Vi har tre andre barn vi bor med som fortjener glade voksne,at vi skal tynges ned av barnevernet til stadighet er ikke riktig ovenfor dem.

At du ikke finner ord fordi vi veksler mellom det å vite hvor mye mer krefter vi skal bruke på dette når vi allerede har kjempet så mye uten å komme et steg videre,sier litt om hvor lite du skjønner av hvor vondt og vanskelig det er å komme i en slik situasjon som dette.Vi tenker på barent,men vi har også følelser og oss selv å ta vare på.Det har virkelig tappet oss for energi dette,og det har vart i flere år.har du så lite innlevelse og forståelse på dette,er det rart du er så engasjert i det jeg skriver her inne når du er så lite klar på hva du selv mener vi bør gjøre.Du skriver at du mener kontakt med biologisk far vil skade den psykologiske utviklingen,det er i barnevernets ånd å mene dette har jeg skjønt,derfor settes samværet også så lavt,til noen timer i året.Dette samværet vil holdes lavt resten av barnets oppvekst så lenge han er i barnevernets omsorg og plassert i fosterhjem.Fordi de som du mener at for mye kontakt med biologisk far vil skade tilknytningen til fosterforeldrene.De mener barnet ikke skal bli kjent med far,at det er nok å vite at han har en far.Jeg ser at det blir veldig vondt å og meningsløst å følge opp et så lavt samvær,og vi tror ikke det vil føre til noe annet en grublerier og skade for gutten.Hadde mannen min fått normalt samvær gjennom barnevernet så hadde det vert noe annet,men det får en ikke av barnevernet uansett.Og hvordan skal en forklare gutten hvorfor han bor der og ikke her med faren?

vi har måttet gå til tingretten en gang allerede for å få fastsatt at mannen min faktisk er far siden hun som er mor nektet å skrive under på erkjennelse,og nektet ta dna prøve.Hun hadde like store problemer med å skrive under på del i foreldreansvar,dette har vi gått til advokat for å få,det har kostet oss 12000,vi fikk ikke fri rettshjelp siden vi tjener over grensen.Bare dette er det mange fedre som ikke hadde gjort.mange ville nok takket og bukket for muligheten for å slippe ta ansvar for et barn som ikke var planlagt.

Vi får antakleig avslag på søknaden om fri rettsførsel for å få daglig omsorg som vi har sendt inn,dvs en rettsak på dette vil koste oss rundt 50-60 tusen vil jeg tro pga at vi har samlet inntekt på over kr 350000..daglig omsorg på papiret må far ha for å kunne ta opp spørsmålet om å få omsorgsrett til fylkesnemden.Der sitter det barnevernspedagoger som til daglig arbeider i barnevernet,sjansen for at de også sier at tilknytning er til fosterhjem er viktigere enn fars omsorg er stor.Også stor sjanse for at de mener en flytting vil føre til alvorlig skade.En regner at mer enn 2 år i fosterhjem gir god tilknytning, vi regner med avlag baesert på det.Selv om vi begge har gode omsorgsevner og kan tilby et trygt hjem for gutten.

Altså mye krefter som mest sannsynlig ikke vil føre til noen ting,og med ansatte i barnevernet som motarbeider og syns det er strevsomt at vi har et annet syn på det å vokse opp i fosterhjem enn dem.Så du må bare vere ordløs,du vet tydelig ingenting om hvordan det er å stå imot et maktsystem som påstår de tenker på barnets beste.slik du presenterer din tankegang så kommer aldri tidspunktet når barnet vil "bli klar " til en flytting til far.Akkurat nå er situasjonen slik at det er 4 måneder til neste samvær på 1 time.Hvilken far vil følge opp noe så begrenset over tid,du vil ikke finne en eneste en,og vi heller mot at det beste for oss og barnet da blir at det ikke er noen er kontakt overhodet.

Litt rart for meg at gutten kommer som ukjent i voksen alder og har lik arverrett som våre barn til det vi har bygget opp til de tre barna vi bor med.En som da er fremmed og som vi ikke har formet og som kanskje er både kriminell og narkoman,og kanskje med utallige fosterhjemsplasseringer bak seg,men slik er systemet.da blir han plutselig regnet som sin fars sønn i systemet.Rart blir det for mine barn ivertfall vil jeg tro.

Situajonen er sånn:får vi fri rettsførsel og dermed kan gå til sak og få daglig omsorg i retten som mor fremdeles har på papiret,så søker vi fylkesnemda om å få omsorgsretten for gutten,dette søker vi om et års tid.

Får vi avlag på søknaden,så gir vi opp.Hva du egentlig kritiserer meg for vet jeg ikke.Jeg har ikke dårlig samvittighet for noe av det jeg har gjort rundt dette.

TS.

[Gjest AnonymBruker]

vi kjenner ikke til at en kan sette farskap under graviditet.Jeg traff han noen uker tter han hadde fått beskjed om at hun ventet barn med han,og ikke ville ta abort.han var fremdeles i sjokk.Vi var sammen noen måneder før jeg fikk vite om at han skulle bli far,så da var jeg blitt glad i han og prøvde å sette meg inn i situasjonen.vi snakket mye om det,og etterhvert fikk resten av familen hans bearbeidet dette også.Alle syns det var veldig vanskelig å vite hvordan vi skulle takle situasjonen.Vi visste ikke at barnevernet vurderet ta over omsorgen for hennes barn,hun hadde flere,det ene var tenåring.

men vi skjønte at barnet ville få det vanskelig hos henne,og mannen min var klar på at han hadde skjønt at hun var uegnet som mor og veldig veldig lei seg for at hun hadde blitt gravid.Under graviviteten var det ingen kontakt siden de ikke hadde noe forhold.Og min mann ville jo ikke ha barn med henne.

Så ble barnet født.Hun oppgav far ukjent.hun sendte noen bilder av gutten på sms,vi såg at han lignet faren.så søkte hun på trygdekontoret om bidrag fra han.Ut fra at hun gav opp hans navn der,så erkjente mannen min farskapet siden bildene lignet såpass og han visste han hadde ligget med henne på den tiden hun måtte ha blitt gravid.Moren skrev ikke under på e.Nav sendte etter måneder med purringer saken inn for retten.Der ble hun pålagt dna prøve.Hun,mannen min og barnet ble dna testet,og prøven viste at han var far.

Fikk svar på dette i posten.Sendte dette svaret til barnevernet.Siden vi ved en tilfeldighet hadde lest på facebook at barna hennes var plassert i beredsakpshjem.

Fikk etter måneder svar tilbake at barnet var plassert i beredskapshjem.Vi sendte nytt brev og bad om et raskt møte.3 måneder sendere fikk han dette møtet.Barnet var da plassert videre i fosterhjem.

Mannen min fikk møte barnet etter avtale med barnetvernet første gang sammen med saksbehandler i fosterhjemmet.Møtet gikk bra.mannen min fikk,som jeg hadde trodd på forhånd,følelsen av at han var far til denne gutten.Han hadde kjent en trang til å ta gutten under armen og hjem da han skulle gå.Det var tungt å gå sa han.Saksbehander viste forståelse.men gikk desverrre og sykemeldte seg og kommer ikke tilbake i jobben.hun sa han måtte ha del i foreldreansvar for å ha noe rettigheter i barnevernet.Dette skrev ikke mor under før nå nylig.Etter at vi har brukt 12 tusen på dette gjennom advokat.

jeg støtter ikke min mann i å følge opp de små timene i året med samvær nei.Det koster han for mye følelsesmessig.Det preger oss i uken før samværet og i uker etterpå.

Vi skal prøve å få omsorgen for han 100%.Jeg har sett bilder av gutten og syns han er nydelig skjønn.Smiler på alle bildene.Ser trygg ut for meg.

Vi mener han vil glemme fosterhjemmet etter få måneder om han kommer til oss fordi han er så liten.men vi vil ha mer samvær så de to kan bli kjent på forhånd.Min mann vil ha gutten.Ingen tvil om det.Det han ikke vil er å komem se gutten et par timer i året hjemme hos et for oss fremmed par som ser på han som sin.Som sagt det koster oss for mye.Jeg orker ikke mer av det.Blir syk av det rett og slett hele opplegget.Vi går for at enten så må vi få han her til oss og jeg vet han vil få det godt,eller så får vi vente å se til han blir voksen om han tar kontakt selv og la han vokse opp i fosterhjem.en tung og trist tanke med det er faktisk ikke vi som har bestemt at han skulle plasseres i fosterhjemmet.Så lenge han er der så er barnevernet slik at samvær aldri vil bli så stort at far får fulgt han opp på noen måte,og det vil bare bli vondt for alle sammen.Vi skal leve vi også.jeg prøver å ikke påvirke mannen min,han må ta valgene selv.Nå søker vi som sagt om fri rettsførsel.Får vi det,så får vi helt sikkert medhold i retten om daglig omsorg.Får vi avslag så kan vi ikke selge huset for å betale dette selv.Jeg har mine barn som jeg må forsørge og tenke på.som sagt fire måneder til neste samvær.og da skal han innom en time.om han fremdeles vil dette.Det velger han selv.jeg syns det blir meningsløst å følge opp noe så lite.tror ikke det er meningen heller,barnevernet vet godt hva de gjør med folk når de komemr opp med en så dårlig samværsplan.Erfaringen viser helt sikkert at fosterbarna da mister kontakten.men hva skal en gjøre.

[Gjest Sarah]

Det kan godt tenkes at barnet vil glemme fosterforeldrene etter noen måneder fordi han er liten. Men om du tror det betyr at han får det godt mentalt sett så ber jeg deg innstendig om å lese om tilknytningsskader hos små barn. Ikke bare en artikkel eller en kort beskrivelse, men noe skikkelig dyptgående faglitteratur.

Se på adoptivbarn for eksempel. Selv om de kommer til sine adoptivforeldre rundt ettårsalderen så er de aller fleste (kanskje alle) tilknytningsskadd. Barna klarer sjelden eller aldri å selv gi uttrykk for dette. Det er ikke sånn at de kan si at "jeg savner min biologiske mor" eller "jeg føler frykt for at mine voksne omsorgspersoner skal forlate meg". Tilknytningsskaden kan vise seg i at barnet blir ekstra klengete fordi de er livredde for å bli alene igjen, eller at barnet ikke tør å knytte seg til noen av samme årsak, eller barnet blir ekstremt urolig og utagerer fysisk og verbalt, eller det kan vises på andre måter.

Om gutten blir flyttet på nå må dere faktisk regne med at han får en tilknytningsskade. Er dere forberedt på å takle dette?

For øvrig synes jeg det er mye selvmotsigende i det du skriver.

Og min første tanke er at barnevernet har gjort en vurdering på at noe ved far ikke er bra for barnet. At du skal se det samme (eventuelt klare å innrømme det) er ikke å forvente. Det er vanskelig å se/innrømme sånt angående noen man er glad i. Jeg sier ikke at han er en slem mann, men at et eller annet gjør at barnevernet ikke har tro på at han kan sette barnets behov foran egne behov.

[Dubbedingsen]

vi kjenner ikke til at en kan sette farskap under graviditet.Jeg traff han noen uker tter han hadde fått beskjed om at hun ventet barn med han,og ikke ville ta abort.han var fremdeles i sjokk.Vi var sammen noen måneder før jeg fikk vite om at han skulle bli far,så da var jeg blitt glad i han og prøvde å sette meg inn i situasjonen.vi snakket mye om det,og etterhvert fikk resten av familen hans bearbeidet dette også.Alle syns det var veldig vanskelig å vite hvordan vi skulle takle situasjonen.Vi visste ikke at barnevernet vurderet ta over omsorgen for hennes barn,hun hadde flere,det ene var tenåring.

men vi skjønte at barnet ville få det vanskelig hos henne,og mannen min var klar på at han hadde skjønt at hun var uegnet som mor og veldig veldig lei seg for at hun hadde blitt gravid.Under graviviteten var det ingen kontakt siden de ikke hadde noe forhold.Og min mann ville jo ikke ha barn med henne.

Så ble barnet født.Hun oppgav far ukjent.hun sendte noen bilder av gutten på sms,vi såg at han lignet faren.så søkte hun på trygdekontoret om bidrag fra han.Ut fra at hun gav opp hans navn der,så erkjente mannen min farskapet siden bildene lignet såpass og han visste han hadde ligget med henne på den tiden hun måtte ha blitt gravid.Moren skrev ikke under på e.Nav sendte etter måneder med purringer saken inn for retten.Der ble hun pålagt dna prøve.Hun,mannen min og barnet ble dna testet,og prøven viste at han var far.

Fikk svar på dette i posten.Sendte dette svaret til barnevernet.Siden vi ved en tilfeldighet hadde lest på facebook at barna hennes var plassert i beredsakpshjem.

Fikk etter måneder svar tilbake at barnet var plassert i beredskapshjem.Vi sendte nytt brev og bad om et raskt møte.3 måneder sendere fikk han dette møtet.Barnet var da plassert videre i fosterhjem.

Mannen min fikk møte barnet etter avtale med barnetvernet første gang sammen med saksbehandler i fosterhjemmet.Møtet gikk bra.mannen min fikk,som jeg hadde trodd på forhånd,følelsen av at han var far til denne gutten.Han hadde kjent en trang til å ta gutten under armen og hjem da han skulle gå.Det var tungt å gå sa han.Saksbehander viste forståelse.men gikk desverrre og sykemeldte seg og kommer ikke tilbake i jobben.hun sa han måtte ha del i foreldreansvar for å ha noe rettigheter i barnevernet.Dette skrev ikke mor under før nå nylig.Etter at vi har brukt 12 tusen på dette gjennom advokat.

jeg støtter ikke min mann i å følge opp de små timene i året med samvær nei.Det koster han for mye følelsesmessig.Det preger oss i uken før samværet og i uker etterpå.

Vi skal prøve å få omsorgen for han 100%.Jeg har sett bilder av gutten og syns han er nydelig skjønn.Smiler på alle bildene.Ser trygg ut for meg.

Vi mener han vil glemme fosterhjemmet etter få måneder om han kommer til oss fordi han er så liten.men vi vil ha mer samvær så de to kan bli kjent på forhånd.Min mann vil ha gutten.Ingen tvil om det.Det han ikke vil er å komem se gutten et par timer i året hjemme hos et for oss fremmed par som ser på han som sin.Som sagt det koster oss for mye.Jeg orker ikke mer av det.Blir syk av det rett og slett hele opplegget.Vi går for at enten så må vi få han her til oss og jeg vet han vil få det godt,eller så får vi vente å se til han blir voksen om han tar kontakt selv og la han vokse opp i fosterhjem.en tung og trist tanke med det er faktisk ikke vi som har bestemt at han skulle plasseres i fosterhjemmet.Så lenge han er der så er barnevernet slik at samvær aldri vil bli så stort at far får fulgt han opp på noen måte,og det vil bare bli vondt for alle sammen.Vi skal leve vi også.jeg prøver å ikke påvirke mannen min,han må ta valgene selv.Nå søker vi som sagt om fri rettsførsel.Får vi det,så får vi helt sikkert medhold i retten om daglig omsorg.Får vi avslag så kan vi ikke selge huset for å betale dette selv.Jeg har mine barn som jeg må forsørge og tenke på.som sagt fire måneder til neste samvær.og da skal han innom en time.om han fremdeles vil dette.Det velger han selv.jeg syns det blir meningsløst å følge opp noe så lite.tror ikke det er meningen heller,barnevernet vet godt hva de gjør med folk når de komemr opp med en så dårlig samværsplan.Erfaringen viser helt sikkert at fosterbarna da mister kontakten.men hva skal en gjøre.

Men hvorfor i allverden bare skrive brev til BV og lene seg tilbake for å vente på svar? I en sånn situasjon ville jeg ringt annen hver dag til jeg fikk i stand et møte. Ikke se i postkassa hver dag i tre måneder.

[Gjest AnonymBruker]

Han ringte også flere ganger,men ble avvist.Kom dessuten svært sjelden igjennom til saksbehandler,hun var som regel sykemeldt el på ferie.La igjen beskjed om at de måtte kontakte oss,respesjonen vidreformidlet beskjeden via eposter.mannen min ringte også før svaret på dna prøven kom,ble da avvist med at han måtte ha bevis på at han var faren.Ikke nok å ha erkjent dette skriftlig til trygdekontoret.Mor til mannen min ringte et par ganger,hun kom igjennom en gang,ble da avvist.i har prøvdå snakke med dem ,men de vil ikke høre.jeg ringte en gang,ble da avvist også.fikk samme beskjed som mammen min har fått når han har ringt,at barnet er langvarig plassert og at han skal knyttes fosterhjem og siden det ikke er tilknytning mellom far og sønn på forhånd så mener de at barnet ikke har behov for slik farskontakt.Det er fosterforeldrene som er psykologiske foreldre.Dette er ordrett det de sa til oss tre.barnet skal aldri ha så mye samvær at de blir kjent.Nok å ha kjennesakp til han har en mor og en far sa de.Vi sa også at vi støttet deres vurdering av mor som omsorgsperson,men vi bad dem fortår at dette ikke er det samme som at far til gutten er som henne,han har ikke de problemene hun har.Vi sa også at når de svarer at far ikke kan være misfornøyd med samvær når han har mer enn mor,så sa vi at vi snakker ikke mors sak,vi vil kun snakke om far og gutten,vi har bedt dem om å skjønne at de to ikke må sammenlignes.

når en har tatt et par tlf så skjønner en fort at muntlig kontakt ikke går med disse forlkene,de er overhodet ikke interessert,og en må gå over til skriftelig.Da kan en forvente seg et svar i det minste,etter noen måneder.Vi purret på svaret.

Fylkesmannen har vi klaget til på den måten vi bli møtt på og snakket til.De har også bedt bv om en redegjørelse for det lille samværet.Barnevernet svarte dem at de haddde tatt en faglig vurdering på dette,ut fra barnets reaksjoner på samvær med mor,så er samværet vurdert til 6 timer pr år fordelt på 4 ganger med far.Mor har to timer pr år.Barnet ble hentet som baby hos henne.Likevel påstår fosterhjemmet at barnet gråter opptil en uke på natten etter at mor har vært innom en time hos dem på samvær med haltv års mellomrom.Ut fra mitt hode så kan jeg ikke skjønne at en som ble hentet som 5 måneder gammel baby skal ha noe minne fra mor i det hele tatt,og reagere på en slik måte etter kun å ha sett henne så kort tid.Jeg prøvde fortelle leder i barnevernet at da kan det like godt vere noe feil i fosterhjemmet som gjør at barnet gråter så mye,han trives ikke der,de er for dårlige kveldsrutinger,barnet sover for mye på dagttid kanskje.Noe som barnevernet burde skjekket opp,evnt bedt om at de rigget opp et kamera etter samvær med mor for å få bevis på at det er som fosterhjemmet sier. uansett så har ikke dette noe med far å gjøre,men det er han og gutten det går ut over.

[Gjest AnonymBruker]

Nei det stemmer ikke det du sier at han er vurdert på en slik måte.Saksbehandler skrev i rapporten fra første møte at hun hadde et godt inntrykk av faren,og at han hadde gått frem riktig i forhold til gutten første gang de møttes.han lot barnet komme seg til seg,gav han tid,hadde med seg en ball de trillet litt på sammen etc.Gikk rolig frem.

Fylkesmannen har som sagt nylig etter vårt ønske bedt om redegjørelese på dette med samværfastsettelsen.De går normalt ikke inn å blander seg i samværsspørsmål i barnevernet,men de gjorde det i denne saken.De har ikke myndighet til å forandre barnevernets fastsettelsen.

I redegjørelsen til dem så står det ingenting om at far er vurdert negativt på noen måte.Det står at de har tatt en faglig vurdering etter første samvær mellom far og sønn hjemme hos fosterforeldrene og at de da skrev samværsplanen.Ut fra barnets reakjoner på samværet med mor,(hun treffer han 2 timer pr år,aldri sammen med far.)så har de faglig vurdert samværet med far til å bli uten tilsyn,men i fosterhjemmet 4 ganger pr år a 1,5 time.Står også at barnet er utrygt utenfor fosterforeldrens hjem,og derfor må far møte barnet der.

Om de vurderer far til å vere slik du vurderer,så er det ivertfall ingen andre som vurderer han slik.Han er veldig smilende,røyker ikke,er veltrent,velkledd ,pen å se på,30 år,alltid høflig og grei,litt beskjeden.Vært i nm i friidrett,han trener mer enn de fleste enda.Helt vanlig fungerende med andre ord.holder på med utdannelse.vi har nok av vitne på at han er grei og glad i barn så det der holder ikke.mine to barn er så store og de sier han er veldig snill,de er aldri uhøflige mot han.han har plettfri vandel også,og en grei familie.Vi har helt nytt hus,men ingenting av det har barnevernet sjekket opp.om de skulle ha dårlig inntrykk av han så lurer jeg veldig på hvordan en far skal være i deres øyne.

[Gjest AnonymBruker]

Om fosterforeldrene sier opp kontakten så blir han flyttet videre uansett.Til nytt fosterhjem,så et nytt igjen,nytt igjen.Mange blir flyttet opp mot 25 ganger i løpet av barndommet.syns ikke den arumentasjonen din holder mål.Adopterte fra utlandet har ingenting med dette å gjøre.At de barnevernsansatte ikke klarer se det menneskelige oppe i dette er veldig merkelig.hva dere egentlig lærer på denne skolen dere har gått på lurer jeg på.å se på biologiske foreldre som noe skadelig det kan du ivertfall.

jeg jobber som miljøterapaut,ergo så er du ikke noe mer enn meg.jeg takler ikke slike skader noe dårligere enn fosterforeldre,hvorfor skulle jeg det?fordi jeg ikke får bealt for det?jeg er mor til guttens søster,og samboer til guttens far.jeg har mange runder med meg selv på hva jeg vil og kan takle,jeg er trygg på meg selv nokm til å vite at jeg takler det sikekrt bedre enn fosterforeldrene.De fleste har fått med seg hvor ustabile den ordningen er.

[Gjest AnonymBruker]

Om fosterforeldrene sier opp kontakten så blir han flyttet videre uansett.Til nytt fosterhjem,så et nytt igjen,nytt igjen.Mange blir flyttet opp mot 25 ganger i løpet av barndommet.syns ikke den arumentasjonen din holder mål.Adopterte fra utlandet har ingenting med dette å gjøre.At de barnevernsansatte ikke klarer se det menneskelige oppe i dette er veldig merkelig.hva dere egentlig lærer på denne skolen dere har gått på lurer jeg på.å se på biologiske foreldre som noe skadelig det kan du ivertfall.

jeg jobber som miljøterapaut,ergo så er du ikke noe mer enn meg.jeg takler ikke slike skader noe dårligere enn fosterforeldre,hvorfor skulle jeg det?fordi jeg ikke får bealt for det?jeg er mor til guttens søster,og samboer til guttens far.jeg har mange runder med meg selv på hva jeg vil og kan takle,jeg er trygg på meg selv nokm til å vite at jeg takler det sikekrt bedre enn fosterforeldrene.De fleste har fått med seg hvor ustabile den ordningen er.

Hei!

Jeg har bare skummet gjennom tråden og innleggene her, men er fostermamma selv og reagerer på noen av uttalelsene her. Det her kunne vært vår sak, med noen små forskjeller. Vårt barn kom til oss som liten og har 0 kontakt med biologiske foreldre, dessverre. Om mannen din ser at barnet har det bra, er trygg og tilfreds bør han kjempe for samvær, men ikke om å flytte barnet igjen. At frustrasjonen er stor, forstår jeg, men små barn som er blitt flyttet noen ganger har ofte STORE problemer, noe biologiske foreldre som ikke ser dem hver dag legger merke til. Vi har jobbet masse med tilknytning for å få gutten vår trygg igjen, og det å flytte han ville vært en tragedie for han uansett om han hadde fått det fint med familien sin. De aller fleste fosterbarn har en naturlig plass i fosterfamilien, er elsket og trygg. Prøv å få til samvær slik at de kan ha jevnlig kontakt oppover, men la barnet få lov å slå røtter og bli et trygt barn med MANGE som er glad i han!

[Gjest AnonymBruker]

For å oppsummere det litt,så trenger du ikke bekymre deg over om barnet skal komme til sin far å vokse opp hvis du gidder lese hva jeg svarer deg.

Vi får helt sikkert avslag på søknaden om fri rettsførsel for å få daglig omsorg,siden vi tjener over grensen for samboere på 350000 samlet inntekt.Bare dette beløpet er mindre enn minn inntekt alene.Vi kan ikke betale rettsaken selv,det kan fort bli 50-100000 kr,advokaten skal ha 25000 i forskudd om saken skal i retten.

Dette kan vi ikke betale selv.Mor til barnet har fått brev fra vår advokat med spørsmål om hun kan overføre daglig omsorg til far uten en rettskak,dette har hun ikke ville gjøre.Siden hun er sosialklient har hun råd til en rettssak,siden hun da får det dekket av staten pga liten inntekt.Mor er mer opptatt av å få sitt daglige øl enn å tenke på om ungene hennes bør ha en far eller ikke.Hun syns det er greit nok med fosterhjem,så der deler hun tankegangen med barnevernet.

Samboeren min har 2 timer igjen med samvær i år,som sagt 4 mnd til neste gang.Han fullfører samværet ut fra samværsplanen iår,og skriver ikke ny samværsavtale med barnevernstjenesten neste år,siden samværene er så sjeldne at han blir glemt fra gang til gang og samværet da blir meningsløst å følge opp siden de ikke vil bli kjent.

Så hva du bekymrer deg for vet jeg ikke.Om du jobber i barnevernet så vet du godt at dette er standardsamvær som de setter for alle barn som er fosterhjem,og at det ikek er meningen at barna skal ha gode følelser for sine foreldre.Du behøver ikke komme opp med noe tull om at det må vere noe galt med faren siden det blir så lite samvær,for det er det ikke.Det er barnevernets tankegang det er noe galt med.Fullstendig feil tankegang som en ikke trenger ha så særlig høy iq for å skjønner er vås og tull og ikke det minste rart vi reagerer på det.I mitt yrke så handler det om å bygge nettverk og styrke relasjoner mellom foreldre og foresatte,ikke ødelegge og sykeliggjøre og problematisere slik du gjør.

Du ser problemer også frem i tid du,skulle hatt premie for dine framsynte evner.

Hilsen ei som er dypt skuffet over det såkalte barnevernet.men ser frem til å tenke på noe annet!

[Gjest AnonymBruker]

okei,jeg lser hva du skriver og at du er fostermamma og komemr med dine følelser omkring det.jeg vet at de på barnevernet ville sagt at dette er ufaglige fraser du kommer med.ll

om det kunen vert din sak så er det vanvittig at det skal vere så mange som er i samme situasjon som oss.Da er det virkelig noe galt med systemet.

jeg mistneker deg for å tenke på fosterforeldene her,at de ikke skal bli lei seg for å miste et barn når det skal flytte til faren.da vil jeg svare at de har selv tatt på seg den oppgaven vel vitende om at det ikke er deres barn,ser du skriver "vår gutt".De burde vere veldig glad for at barnet får vokse opp hos sin rette famile,og helelr ta til seg et barn som trenger dem som fosterfamile.Dette barnet jeg snakker om har en far som kan ta vare på det,det har søsken her hos oss,stesøsken og bestemor og bestefar,også 3 oldeforeldre og tante,onkel og kusiner og fetter.Altså mange som blir glade i han.vi trenger ikke fosterhjemmet for å få det til.Det blir som at jeg skal ta vare på et av dine biologiske barn,hvorfor skal jeg det når du kan gjøre det selv??

å vokse opp i fosterhjem kan jeg ikke skjønne annet enn må vere vanskelig,beklager.om en setter opp hyppig samvær over en lenggre periode,gjerne et halvt år,og barnet får gradvis overnatte mer og mer her hos oss så vil det ikke bli noe skade av det! Vi er selvsagt ikke ute etter å skade barnet,vi vil bare ta vare på sønnen til mannen min selv.Som andre folk.jeg reagerer mer på deg som ikke mener at barn må vokse opp i egen slekt når det er åpentbart at det går fint.hadde jeg vert fostermor så ville jeg samarbeidet og hjulpet barnet tilbake til sin egen famile enn å drive klumholde på et barn som ikke er mitt og som jeg skjønner vil komme i gode hender.alvorlig talt,er det ikke mer tankegang i dere enn dette her,så skjønner jeg hvorfor det går så galt med fosterbarn i dette landet!seriøst.

[Kadrian]

Ja herregud,enig.Kan da ikkje være noen som er uenige i det vel?Berre å gå til retten så får de gutten dekas,dei må vel ha meir vett enn det som kommer frem i de innleggene du har fått til svar her i debatten.

[Gjest AnonymBruker]

Les alderen på de du meiner han skal slå røtter hos, 50 år;) Røtter er slektstree,røt får ein ikkje av å flyttast rundt frå fosterheim til fosterheim berre fordi dei som gjer det kallar seg barnevernere.

Veit du om kor elska av andre fosterbarnet er ...;)

Tenker det ordner seg dette trådstarter.Høyres vanvittig ut om de ikkje skulle gjere det.Barn er tilpasningsdyktige,de ikkje la barnet vakse opp i fosterheim,stakkars,så stigmatiserende er noko anna situasjon knapt.

mvh sognatauso

[Gjest AnonymBruker]

Hmmm...

Det er ingen tvil om at vi trenger et barnevern. Men slik systemet er lagt opp idag, er det rom for altfor mange feil.

Jeg er utvilsomt skeptisk til "barnevernet" slik det opererer idag. Mye på grunn av min egen erfaring. Derfor mener jeg etaten ikke fungerer tilfredstillende utifra de forutsetningene som lå til grunn ved opprettelsen. Når løsningen ikke fungerer utifra forutsetningene har jeg valgt å sette etatens navn i gåseøyne.

Til hun/han som ser ut til å jobbe for barnevernet:

Å skrive "Far" til 2 under er forøvrig også akseptabelt om du mener fedre på generelt grunnlag ikke fungerer slik fedre bør. Men ikke referer til meg som person, for da blir det personangrep .

"Far" til 2

[Gjest AnonymBruker]

Måtte bare tilføye noe her.Jeg er psykologistudent:Tilknytningskade forsvinner om en kommer i et miljø som klarer fange opp barnets signaler og møte det på rette måten,det er altså forbigående.Det er IKKE slik du beskriver det at dette blir et varig problem nødvendigvis.Det handler om å gjøre ting sammen,møte blikket.Dette tar du for gitt at fosterforeldrene kan/ er rette miljøet.Hvorfor?

Forskning viser at tilknytningsskade i stor grad skyldes at fosterforeldrene ikke er sensitive nok til å gi den stimulansen som trengs ut fra barnets signaler.Altså skaper fosterforeldrene denne skaden i stor grad.

D u viser til adopterte fra utlandet.Forskning viser at adopterte som kommer til en famile som liten klarer seg bedre enn fosterbarn som kommer til en familie som liten.Altså uten bagasje,og der ingen av partene har kontakt med biologisk fam.

Det som ligger til grunn kan en jo selv fundere i.Jeg peker på at penger kan være motivet for fosterfamilier. Motsatt for de som adopterer,motivet er omsorg ,ikke tjene penger.

En vesentlig stor forskjell som politikerene bør ta innover seg.En må åpne for adopsjoner i Norge av norske barn fremfor opprette langvarige plasseringer av små barn i fosterhjem.

^vanja

[Gjest AnonymBruker]

For det vet du ?

[Gjest AnonymBruker]

Ja, skjønner ikke hva som er så galt med at foreldre er 50 eller 55 eller 60 når barna er 2?

Mamma og pappa var 30 og 34 da jeg kom til verden, så når jeg var 20 var de 50 og 54.

Jeg kjenner bare til de som får barn etter fylte 30, siden de satset på karriere og vil reise og oppleve ting i 20 -årene.

Vet om mange som har fått barn i 20-årene, men det er fordi det passet de best da, og noen var ikke planlagt...men høyst velkommen!

Kan vi ikke bare akseptere at folk får barn i forskjellig alder utifra det som passer de best d, og de mulighetene de har og forutsetningene? Det er mange grunner til at noen får barn sent som utdanning, sykdom, man må møte en partner.

Det blir så feil å si at det er teit å få barn før man har fullført videregående, på samme måte at det er feil å si at det er teit å få barn etter fyllte 40 år...

Ikke alle kan få barn i 20-årene. De fleste får barn i 30 årene og en del i 40 årene, det er ganske så normalt, vil jeg si...

Vil man adoptere må man ha en god, fast jobb, og de fleste som adopterer er jo rundt 40?Det er bra noen vil ta seg av noen som virkelig trenger det også

[Gjest AnonymBruker]

Dere veksler i hvor mye krefter dere skal legge i dette???

Er det virkelig mulig å være kritisk til barnevernets vurderingsevne og samtidig veksle i hvor mye energi og omsorg dere har for barnet?

Jeg mangler ord...

Nei, forresten: La barnet bli der det er. Det har det nok best der allikevel.

Tror du må oppfatte rett,ikke misforstå med vilje.Finner ut at det gjør noen med vilje på kvinneforum,misforstå med vilje,for å være vanskelige mot andre.

Tror hun mente veksle i å hvor mye energi og krefter en skal bruke på å kjempe for barnet med den massive motstanden en har i det store maktapparatet som barnevernet er.kommer rullende over deg som en bulldoser.Hvem vil det i lengden?Spes når en ikke har gjort noe galt.

"far" til 2

[Gjest AnonymBruker]

Dere veksler i hvor mye krefter dere skal legge i dette???

Er det virkelig mulig å være kritisk til barnevernets vurderingsevne og samtidig veksle i hvor mye energi og omsorg dere har for barnet?

Jeg mangler ord...

Nei, forresten: La barnet bli der det er. Det har det nok best der allikevel.

Tror du må oppfatte rett,ikke misforstå med vilje.Finner ut at det gjør noen med vilje på kvinneforum,misforstå med vilje,for å være vanskelige mot andre.

Tror hun mente veksle i å hvor mye energi og krefter en skal bruke på å kjempe for barnet med den massive motstanden en har i det store maktapparatet som barnevernet er.kommer rullende over deg som en bulldoser.Hvem vil det i lengden?Spes når en ikke har gjort noe galt.

"far" til 2