Deg som person

[Cand alt]

Mye bra, men mye trivielt her. Men så til neste spørsmål. Noen som vil gjøre noe med det? Hvordan?

[Gjest brutal_mann]

Niks. Hva skal en det for?

[Gjest ThatWoodcut]

- Jeg er ikke flink til å vise følelser

- Jeg gjør normale situasjoner kleine

- Jeg utsetter alt til siste øyeblikk

- Jeg begynner å gråte når jeg blir engasjert(både positivt og negativt engasjert)-- liker det ikke fordi jeg føler jeg ikke blir tatt seriøst og:

- Jeg synes at å gråte foran andre er en svakhet, mens hvis andre gråter foran meg synes jeg det bare er positivt

- Jeg forteller små hvite løgner til venner og familie for å unngå spørsmål. Eks. jeg orker ikke å være med på venninnetreff fordi jeg trenger alenetid, jeg sier at jeg må hjelpe mamma med å male

Ja, jeg vil endre på det og jobber virkelig med det.

Da jeg fikk kjæreste bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle fortelle småløgner til han. Ett år senere har jeg enda ikke gjort det!

Jeg har også blitt flinkere til å dele følelsene mine, bare med han vel og merke, men det er en begynnelse! I forrige uke hadde jeg til og med et gråtesammenbrudd foran han!

Akkurat nå sitter jeg med en innlevering som skulle vært levert forrige helg, så nei, jeg har ikke kommet noe lenger med utsettingen.

[Timar]

- Jeg avbryter andres fortellinger for å kunne fortelle om meg.. Skammer meg alltid i etterkant når jeg innser at det har skjedd, igjen..

- Jeg blir sur over at ingen skjønner hvor mye jeg er god for, feks i jobbsammenheng, men greier ikke å presentere meg selv som en som er god til ting..

- Er livredd for å prate i forsamlinger, med mindre det er på impuls, og snakker jeg på impuls, blir det bare babbel

- Griner også når jeg er sinna

- Greier ikke å fortelle folk om hendelser/egenskaper/hva det enn måtte være som gjør at jeg er "sur" på dem, hadde vært mye bedre å være ærlig og gått videre

- Er ikke snill nok med kjæresten min, han er en tålmodig fyr..

- Dårlig på å forstå når andre ikke har det bra, og enda dårligere på å vite hva jeg kan gjøre for å hjelpe

- Sparer opp alt jeg er sint for til jeg til slutt sprekker, blir veldig usakelig og begynner å grine.

- Greier ikke å legge fram mine synspunkter i en sak på en fornuftig måte, men blir likevel grinete når ingen forstår min side av saken

Høh, her kunne jeg visst fortsatt i det uendelige, tilnærmet. Og et av punktene på lista hadde nok

blitt at negativlista ville vært veldig mange ganger lengre enn posivit lista.

Gjør og gjør, prøver å være bevisst på mine negative sider, og håper vel at med nok angring, så skal jeg endre meg

[Gjest brutal_mann]

- Jeg avbryter andres fortellinger for å kunne fortelle om meg.. Skammer meg alltid i etterkant når jeg innser at det har skjedd, igjen..

Jeg også. Jeg til og med unngår mennesker når jeg føler jeg har plaget dem for mye...

Og ooops, I did it again

[Gjest AnonymBruker]

Edit: Ser på pupper og pene kvinner...

Har en tendens til å gå i klær som får slike som deg til å se på de perferkte puppene mine

Ikke alltid like smart. Kan fort tiltrekke for mye "feil" menn.

[Gjest brutal_mann]

Har en tendens til å gå i klær som får slike som deg til å se på de perferkte puppene mine

Ikke alltid like smart. Kan fort tiltrekke for mye "feil" menn.

Vi finnes over alt

[Gjest AnonymBruker]

Vi finnes over alt

Stemmer det, og det verste er at jeg syns dere er litt tiltrekkende også

[Vivienne*]

Jeg er:

Selvopptatt. Fokuserer mye på meg og mitt, klarer ikke å ha en lang samtale uten å relatere noe til min egen situasjon.

Fordomsfull. Særlig mot de svake i samfunnet, spesielt de som har "fått seg" dit selv. Kan lett virke empatiløs og lite sympatisk fordi jeg mener "hver er sin egen lykkes smed."

Materialistisk. Materiell velstand er viktig for meg, rett og slett.

Ellers er jeg: perfeksjonistisk, litt dramaqueen og ganske overfladisk.

Hva jeg gjør med det?

Prøver å bli bevisst på når disse karaktertrekkene utspiller seg, sånn at jeg forhåpentligvis kan minske noen av dem.

[Gjest Little princess]

Skal vi se om jeg har nok selvinnsikt til å finne de tingene ved meg selv som er negative da..

- Jeg er lat og utsetter alltid ting til siste liten. Betale regnigner sent, utsetter møter, lesing til eksamener og innveveringer foregår alltid minst 2 uker for sent.

- Mangler empati tror jeg.. Evner ikke å syntes synd/føle med andre enn nær familie og nære venner. For eksempel så føler jeg kun avsky for de svake i samfunnet, alkoholikere, uteliggere,narkomane, fattige. osv.

- Er ganske materalistisk og trenger fine ting, nye klær/sko, trenger fint hjem osv for å være fornøyd og lykkelig.

- Er en bortskjemt pappa-jente som alltid har fått det jeg pekte på, har nå fått min 2. leilighet av han, men jeg tar det som en selvfølge og føler ikke en enorm takknemlighet. Akkurat dette punktet syntes jeg er ganske kvalmt egentlig..

- Jeg ser ned på mennesker som ikke er pene, overvektig, og ikke evner å kle seg..

- Når jeg en gang skal gifte meg så er det egnentlig et must at min kommende mann tjener bra. Tanken på å leve på to "normale" inntekter gjør meg småsprø. Jeg er vant med å ha litt å "gå på" og ønkser også dette senere i livet. (Jeg vet med meg selv at jeg ikke går rundt å ser etter en mann men sånn og sånn jobb, for jeg er fullsetendig avhengi av god kjemi med et menneske for å fatte interesse.) Men jeg vet at hvis jeg møter en mann og han sier han er lege/pilot/sitter i en lederstilling, så prøver jeg litt hardere enn jeg ville gjort om han sa at han var rørlegger.

- Er tidvis ganske arrogant og prøver hard å gjøre noe med det. Folk tror jeg er ei hurpe (noe jeg tidvis er) men jeg er også latterlig usikker og har av og til mest lyst å gjemme meg ser ingen kan se meg..

- Eier ikke selvbeherskelse. "Har du lyst har du lov" lever hjertet mitt etter, mens hodet hyler nei.

- Får fnatt av tanken på å bli overvektig, er en strl 36 nå og tanken på å bli noe større gjør slik at jeg får hetta. Men jeg er for lat til å trene. Hater at jeg ikke klarer å motivere meg til å trene!

Vel.. Når jeg leste gjennom dette så jeg ut som et ufordragelig menneske.. Jeg er forresten 24 år gammel..

Jeg har forresten noen positive sider ved meg også da

Endret 16. mai 2010 av Little princess

[sophiaM]

Hei

Har du noen reaksjonsmåter som du skjemmes over? Evt. et personlighetstrekk som du som person skammer deg over å ha? I så fall, hva består det i?

Hvis jeg kommer opp i en usikker situasjon kan jeg bli veldig frekk, som en måte å forsvare meg selv på. Før ble jeg sett på som overlegen og bitchy på grunn av dette, men det er ikke ofte sånne situasjoner oppstår lenger

Men alikevel er det noen ganger jeg føler for å skjule hvordan jeg egentlig føler, så jeg blir litt avvisende og frekk .. Ikke en egenskap jeg setter særlig pris på for å si det sånn ..

[Gjest Lizzette]

Tid for selvransakelse:

- Jeg er vant til å ha god økonomi, og kan ikke tenke meg å sette i en situasjon der jeg ikke har det lenger. Satser derfor maks på jobb og utdanning, og vil derfor kreve det samme av ham jeg eventuelt gifter meg med.

- Hvis jeg trenger penger, ringer/sender jeg pappa sms, også er det 5000 der i løpet av få minutter. Andre sier jeg er heldig, men for å være ærlig tar jeg det som en selvfølge. Kanskje fordi jeg alltid har fått det? Jeg er nok kanskje bortskjemt, ja.

- Jeg er veldig opptatt av hva andre synes og tenker om meg og de rundt meg. Det kommer kanskje naturlig etter en oppvekst i en "fasadefamilie". Kunne for eksempel aldri brutt en forlovelse selv om jeg ikke følte noe for fyren lenger.

- Er superperfeksjonistisk på de aller fleste områder. Det gjelder hva jeg har på meg, karakterer, jobbresultater, trening, ting jeg gjør på fritida - jeg klarer bare ikke å gjøre noe halvveis. Hvis leiligheten ikke er skinnende ren, blir jeg så forstyrret at jeg bare må rydde for å kunne slappe av. Det verste er at jeg ser litt ned på de som ikke er det.

Nå virker jeg sikkert som ei overfladisk og materialistisk bitch, men de som kjenner meg vet at bildet ikke er så sort/hvitt. Jeg antar disse verdiene er et resultat av miljøet jeg er oppvokst i.

[Gjest mari kontrari]

Jeg syns det er flaut at jeg kan begynne å grine over "ingenting" når jeg er i feil humør, da føles det som jeg manipulerer meg til en unnskyldning over noe som ikke akkurat var særlig slemt.

Jeg kan bli bråsint over rot/at ting er borte selv om jeg vet at det ikke ligger noe ondt bak og det likegjerne kunne vært meg som ikke tenkte over at akkurat nå passet dette dårlig for noen andre. Har urealistiske forventninger til at andre skal tenke gjennom enhver mulig konsekvens for andre av alt de gjør, og strekke seg ekstremt langt for å ta hensyn - selv om jeg ikke alltid er bedre selv.

Det hender jeg tenker "burde du virkelig det" når jeg ser en overvektig person på jobb velge mye og usunn mat, selv om jeg slettens ikke er flink til å styre unna sukker og fett selv. Kanskje dette jeg skammer meg mest over, de fleste jeg kjenner som er overvektige er like flinke til å spise fisk og grønt som meg, og til tider flinkere til å trene, så jeg vet jo at jeg har vært heldig som har et lett utgangspunkt.

Jeg er fæl til å lage unnskyldninger for meg selv for ting som ikke går så bra, selv om jeg innerst inne vet at jeg hadde hatt tid/at det er min egen feil som ikke sa fra, etc. Er alltid lettere om det kan fremstå som andre sin feil...

Jeg prøver å gjøre noe med det i den forstand at jeg går inn for å tenke meg om en gang til når jeg blir sint/irritert/dømmer, men klarer sjelden endre selve følelsen, bare konstantere at andre nok ville oppfatte meg som irrasjonell, og at det er best å holde det for seg selv

Endret 16. mai 2010 av mari kontrari

[Frk Snasen]

Jeg er også innbilsk og feilfri, men skjemmes ikke over det. Skjemmes ikke over noe av meg, er bare stolt av hele meg.

[Hamster]

Jeg kan være egoistisk og bortskjemt av og til, selv om jeg bevisst prøve å jobbe mot det. Rester fra en tid jeg var mer umoden tenker jeg, men det blir bedre og bedre.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skjemms litt av meg selv hver gang jeg oppfatter en underliggende fordom hos meg selv som jeg ikke var klar over, som den gangen jeg reagerte på at det var en kvinnelig it-ansvarlig og lurte på om hun kunne jobben sin eller den gangen jeg med et antok at en person var mindre intelligent basert på utseende. Jeg blir litt skremt når jeg merker disse automatiske tankene som kommer sånn helt plutselig.

Femisist er jeg, men dæven har jeg negative fordomer mot kvinner feks. Men jeg er obs hver gang jeg oppdager en slik og jobber mot den med en gang.

[Gjest Lizette]

Tid for selvransakelse:

- Jeg er vant til å ha god økonomi, og kan ikke tenke meg å sette i en situasjon der jeg ikke har det lenger. Satser derfor maks på jobb og utdanning, og vil derfor kreve det samme av ham jeg eventuelt gifter meg med.

- Hvis jeg trenger penger, ringer/sender jeg pappa sms, også er det 5000 der i løpet av få minutter. Andre sier jeg er heldig, men for å være ærlig tar jeg det som en selvfølge. Kanskje fordi jeg alltid har fått det? Jeg er nok kanskje bortskjemt, ja.

- Jeg er veldig opptatt av hva andre synes og tenker om meg og de rundt meg. Det kommer kanskje naturlig etter en oppvekst i en "fasadefamilie". Kunne for eksempel aldri brutt en forlovelse selv om jeg ikke følte noe for fyren lenger.

- Er superperfeksjonistisk på de aller fleste områder. Det gjelder hva jeg har på meg, karakterer, jobbresultater, trening, ting jeg gjør på fritida - jeg klarer bare ikke å gjøre noe halvveis. Hvis leiligheten ikke er skinnende ren, blir jeg så forstyrret at jeg bare må rydde for å kunne slappe av. Det verste er at jeg ser litt ned på de som ikke er det.

Nå virker jeg sikkert som ei overfladisk og materialistisk bitch, men de som kjenner meg vet at bildet ikke er så sort/hvitt. Jeg antar disse verdiene er et resultat av miljøet jeg er oppvokst i.

En av mine usjarmerende egenskaper oppdaget jeg nå nettopp, ved at jeg merket at det irriterte meg noe grenseløst at det har dukket opp en bruker her med neste samme nick som meg...!

(Jada, skammer meg, vet at dette ikke er noe å henge seg opp i )

[Gjest LonelyAngel]

Jeg missliker at jeg:

- Ofte drikker meg alt for full!

- Er dårlig på å holde på tradisjoner (sitter inne på 17.mai)

- Har alt for dårlig døgnrytme (legger meg sent, står opp sent)

[Plutseliten]

Jeg kommer ofte inn i dårlige perioder preget av depresjon, angst og usikkerhet. Det hater jeg, for det er en situasjon jeg ikke fordrar å være i - men ikke klarer å kontrollere.

[cdspiller]

Jeg har lett for å grue meg til ting og situasjoner jeg kommer til å oppleve, som føles litt utrygge.

Hvis jeg blir kjempe sint eller opprørt over noe, så begynner jeg ofte å gråte fordi jeg blir så engasjert. Ikke alltid like praktisk.

Jeg skulle ønske jeg elsket å jogge, men saken er det at trening uten andre enn meg selv er det verste jeg vet.

Jeg er kanskje litt for opptatt av at hele verden skal være rettferdig, selv om jeg innerst inne vet at det er ganske vanskelig å få til.

Jeg har sterke fordommer mot østkanten, noe som selvklart er ganske idiotisk.