Deg som person

[Gjest Violently Happy]

Jeg er litt vel lettrørt. Flaut å begynne å sippe når man sitter og ser en film på kino.

Jeg kan være en skikkelig dårlig taper. Hvis jeg ikke får det som jeg vil, fryser jeg ut de(n) andre og blir skikkelig pottesur.

Jeg kan være ekstremt ærlig, eller gå rett på sak. Jeg liker ikke å gå rundt grøten. Jeg foretrekker at andre er det samme som meg der. Men det skal selvfølgelig sies under 4 øyne og ikke i en forsamling.

Jeg kan være ganske manipulerende, men gir opp hvis jeg ikke kommer noen vei, og blir ekstremt avvisende istedet. Kan til tider virke arrogant som faen.

Hvis jeg kommer noen vei med manipuleringen drar jeg det så langt jeg kan til jeg oppnår det jeg vil.

Blir sjelden sint, men hvis jeg gjør det, trekker jeg opp de mest sårbare opplysningene jeg vet (men dette gjør jeg aldri når det er andre til stede, bare hvis det er én annen person og meg. Ingen vitner).

Kan nok ha psykopatiske trekk når jeg leser det jeg selv skriver. (De aller fleste psykopatere nekter jo å innse at de er psykopater, så om jeg er det helt, vet jeg ikke).

Men nå var jo spørsmålet om jeg skammet meg over personlighetstrekk jeg har som person, og ja, jeg kunne hatt litt mindre av det ovenfor.

[Gjest *Mim*]

Jeg kan være mer egoist enn jeg liker å tenke at jeg er. Jeg skulle ønske at jeg var mer strukturert og mer ydmyk.

Men skamme meg? Ja, jo, jeg har nok en ting. Men den avslører jeg ikke her.

[Vanya]

Hei

Har du noen reaksjonsmåter som du skjemmes over? Evt. et personlighetstrekk som du som person skammer deg over å ha? I så fall, hva består det i?

Jeg er materalistisk, og jeg klarer ikke å skamme meg over det, men jeg føler at jeg burde det.

[Anglofil]

Jeg gråter når jeg blir sint. Hater det, føles så useriøst.

Mvh Yvonne

[Lise G]

Når jeg blir sint begynner jeg å gråte selv om det er det siste jeg vil.

Jeg kan vel være grundig irriterende noen ganger...

Og har lett for å dra mange under en kam.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er litt vel lettrørt. Flaut å begynne å sippe når man sitter og ser en film på kino.

Jeg kan være en skikkelig dårlig taper. Hvis jeg ikke får det som jeg vil, fryser jeg ut de(n) andre og blir skikkelig pottesur.

Jeg kan være ekstremt ærlig, eller gå rett på sak. Jeg liker ikke å gå rundt grøten. Jeg foretrekker at andre er det samme som meg der. Men det skal selvfølgelig sies under 4 øyne og ikke i en forsamling.

Jeg kan være ganske manipulerende, men gir opp hvis jeg ikke kommer noen vei, og blir ekstremt avvisende istedet. Kan til tider virke arrogant som faen.

Hvis jeg kommer noen vei med manipuleringen drar jeg det så langt jeg kan til jeg oppnår det jeg vil.

Blir sjelden sint, men hvis jeg gjør det, trekker jeg opp de mest sårbare opplysningene jeg vet (men dette gjør jeg aldri når det er andre til stede, bare hvis det er én annen person og meg. Ingen vitner).

Kan nok ha psykopatiske trekk når jeg leser det jeg selv skriver. (De aller fleste psykopatere nekter jo å innse at de er psykopater, så om jeg er det helt, vet jeg ikke).

Men nå var jo spørsmålet om jeg skammet meg over personlighetstrekk jeg har som person, og ja, jeg kunne hatt litt mindre av det ovenfor.

Wææ, dette var som å lese om meg selv. Jeg har faktisk flere ganger lurt på om jeg er psykopat. Skremmende, er det.

I tillegg lyver jeg masse. Om både store og små ting. Lyver ofte for å få medlidenhet, elsker at folk synes synd på meg og tar vare på meg. Faen og, jeg høres jo klin gal ut.

[Gjest Violently Happy]

Wææ, dette var som å lese om meg selv. Jeg har faktisk flere ganger lurt på om jeg er psykopat. Skremmende, er det.

I tillegg lyver jeg masse. Om både store og små ting. Lyver ofte for å få medlidenhet, elsker at folk synes synd på meg og tar vare på meg. Faen og, jeg høres jo klin gal ut.

*Knis* Måtte bare le litt.

Jeg tror ikke det er så ille som du tror. Det er jo tross alt bare en liten del av hvem vi er.

[Grace:-)]

Jeg gråter når jeg blir sint, og da får jeg jo aldri frem de argumentene jeg hadde tenkt å bruke på en rolig, reflektert og fornuftig måte, også kan jeg bli så rasende at jeg nesten sprekker....

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er ekstremt arrogant og ser ned på andre folk, spesielt enkelte småbarnsforeldre:

- de som snur bilstolene for tidlig (før 3 år)

- de som spiser Grandiosa til middag sammen med sine små barn

- de som forer barna sine med godteri og brus på hverdager

- de som dumper barna hos foreldrene sine for å feste

- de som banner i nærheten av barna sine, rettet mot dem (barnet til naboen min sier "forbanna unge, mamma!" når hun blir sint på ham, han er 2 1/2.)

Jeg tror at mitt kosthold, min hygiene og mine sikkerhetstiltak i hus og bil er bedre enn de fleste andres. Jeg handler kun på butikken dersom jeg kan være stolt over handlevogna mi (dvs, jeg kjøper ikke iskrem med mindre jeg har en brokkoli og en pose gulrøtter oppi der samtidig).

Jeg blir så sint noen ganger at jeg har lyst til å slå alt og alle, jeg gråter når det koker over for meg, jeg spiser godteri i smug (for da "teller" det ikke i kostholdsplanen min), jeg drømmer noen ganger om å være utro.

Til tross for dette, mener jeg altså at jeg er bedre enn de fleste andre, på alle områder som interesserer meg. Og det skammer jeg meg over, for jeg vet jo egentlig at det ikke er sant. Men det er det.

[The Kitten]

Det er sider ved meg selv jeg ikke liker, men jeg skjems ikke over noe.

[Cordelia]

Grining ja..

Tar til tårene når jeg er sint, flau på mine eller andres vegne, hvis jeg ser andre grine, (av teite amerikanske programmer som jeg egentlig bare syns er pinlige), men ikke på langt nær så fort av ting som jeg faktisk syns er triste.

Et temperament som få. Blir jeg sinna eller såra tyr jeg ofte til å såre den andre personen ved å spy ut mest mulig dritt. Forsarsmekanisme rett og slett tror jeg.

Staere vesen enn meg skal du lete lenge etter.

Noen ganger kommer får jeg plutselig anfall av den gamle sjenertheten. Kan for eksempel velge å late som jeg ikke ser en person på gata jeg ikke helt vet jeg skal forholde meg til eller møte personen.

Er egentlig veldig egoistisk, som singel dreier det meste seg om meg og mine bekymringer.

Kan noen ganger gjøre meg mer stakkarslig enn jeg er for å få sympati eller oppmerksomhet. Eller omvendt.

Utsetter det meste til siste lita som andre her.

Har utrolig mye planer, men får sjelden satt dem ut i live.

Uffameg her var det issues ja

Endret 25. mars 2010 av Cordelia

[Mr. Jones]

Jeg kan til tider ha problemer med å være alvorlig. Har lett for å begynne å smile/glise når noen skal snakke alvorlig med meg. Ikke alltid, men av og til. Også når folk skal kjefte høylytt på meg, men jeg VET at jeg har rett så står jeg bare der og gliser helt til de er ferdige og jeg kan, på en rolig måte, motbevise de. Veldig festlig^^

Husker en gang politiet skulle snakke med meg og noen kompiser.(Ikke noe alvorlig). Var en dead serious politimann også. Måtte bare tenke på død og grusomheter for ikke å stå der og glise som en idiot. >.<

[Tulle]

Eg er lat. Utruleg lat.

[tineline]

Jeg skjemmes litt over at jeg ikke klarer å tenke før jeg snakker. Det har ikke ledet meg inn i trøbbel foreløpig, men det gjør at jeg ofte må le bort ting jeg sier.

I tillegg liker jeg ikke at jeg blir veldig løsmunnet og vrøvlete med selv bare litt vin innabords... Men det har heller ikke skaffet meg problemer, og jeg klarer heldigvis å holde på det som er direkte hemmeligheter. Bare at sladra sitter altfor løst, lissom! Og alle de viktige, sterke meningene.

Endret 25. mars 2010 av tineline

[Gjest gjestdeluxe]

Hei

Har du noen reaksjonsmåter som du skjemmes over? Evt. et personlighetstrekk som du som person skammer deg over å ha? I så fall, hva består det i?

Mye av dette som skrives her er uskyldig. Ikke noen har noe mer ekstremt som tør kommentere?

Har du noen eksempler fra deg selv her da?

[Gjest M_icka]

Jeg skjemmes over at jeg snakker med meg selv, og at det ofte blir oppdaget. Klarer ikke å venne meg av med dette. Heldigvis bare mumler jeg, og står ikke å roper til meg selv.

Ellers har jeg mange andre flaue karaktertrekk, men prøver å fortenge det.

[Olive]

Jeg klarer ikke sympatisere med de såkalte "svake" i samfunnet. Syke, fattige osv. Merker syting irriterer meg veldig. Også er jeg veldig materialistisk.

[Gjest Dorey]

Jeg er ganske arrogant og ser ned på mennesker som ikke er som meg. Min måte er selvsagt den beste og eneste måten å gjøre ting på. uff, det hørtes fælt ut

[Gjest AnonymBruker]

Hei

Har du noen reaksjonsmåter som du skjemmes over? Evt. et personlighetstrekk som du som person skammer deg over å ha? I så fall, hva består det i?

Ja det har vel alle.

[Gjest Trajan]

Nei jeg skammer meg ikke over noe med meg selv