Deg som person

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hater at jeg:

- er lat

- er utrolig egoistisk (tenker jo bare på meg selv)

- har null viljestyrke

- ikke har et helt uproblematisk forhold til mat

- mangler empati

- har angst for å snakke i telefonen

- stadig kommer med løgner for å slippe å være sosial

- er asosial

- er mye sur og grinete

- har utrolige humørsvingninger

- er likegyldig til mye

[Vera Vinge]

Jeg skammer meg litt over at jeg kan være noe ustrukturert på privaten. Altså, utsette ting til siste liten, være dårlig til å planlegge, glemme hvor jeg har lagt fra meg ting. Kanskje spesielt pinlig fordi så mange spesielt i jobbsammenheng tror jeg har alt på stell alltid.

Så er jeg litt flau over at jeg kan ha en grunnleggende frykt for å bli avvist, som kan komme til syne i visse sammenhenger. Heldigvis har jeg blitt flinkere til å blåse i sånt med årene, og generelt blitt tryggere på meg selv, så det er ikke et fullt så stort tema for meg som det kunne være tidligere.

Og så tenker jeg egentlig at jeg burde smile mer. Jeg føler meg som en glad person, og tenker selv at jeg har et lyst syn på livet og det meste som venter. Likevel innbiller jeg meg at jeg kan framstå mer alvorlig enn jeg skulle ønske.

Endret 26. mai 2010 av Vera Vinge

[Gjest AnonymBruker]

Tendens til selvhat og unødvendig skam, kunne skamme meg over dumme ting jeg sa eller gjorde som barn helt til nå nylig, dummere blir det ikke. I enkelte forhold (altså enkelte kjæresteforhold, enkelte venneforhold osv.) blir det sånn at det veksler mellom at jeg blir tråkket på og at jeg tråkker på den andre.

[Gjest Ciara*]

Jeg skjemmes over at jeg har mild sosial angst. Det vil si at jeg på en skikkelig dårlig dag unnlater å møte venner (fordi jeg føler at angsten blir sterkere da, selv om ingen merker noe, er det innvendinge prosesser som igangsettes), samt at jeg misliker å henge sammen med større grupper på fritida, og at jeg sjeldent forteller andre når jeg ikke har det så bra. Føler dessuten at jeg er et menneske som absolutt ikke burde ha angst, jeg jobber jo med å forholde meg til ukjente mennesker, for pokker.

[The Kitten]

Jeg kan være vimsete og distré, men det er min far også og det er dessverre lite jeg kan gjøre med nedarvete egenskaper.

Jeg har en tendens til å sette i gang utallige prosjekter som aldri fullføres.

Jeg eier ikke tålmodighet.

Jeg er redd for å ikke bli likt, men det har bedret seg med årene.

Jeg snakker ofte før jeg tenker.

[Gjest Whitelines]

Jeg har mange personlighetstrekk jeg skjemmes over:

- Jeg er vant til å få det som jeg vil, og kan være kravstor. Samtidig så...

- ... mister jeg respekt for mennesker som bøyer og tøyer seg etter min vilje og som ikke tar til motmæle

- Jeg er altfor ydmyk ovenfor enkelte personlighetstyper og lar meg tråkke på. Samtidig så...

-... tråkker jeg på noen for å framkalle en reaksjon

- Jeg eier ikke tålmodighet

- Jeg eier ikke retningssans - etter fire år kan jeg fremdeles gå meg vill i nabolaget (men det ligger sterkt til familien)

- Jeg bryr meg altfor mye om hva andre synes om meg, og blir fort paranoid

- Når jeg er nervøs klarer jeg ikke spise, noe som blir problematisk de gangene jeg gruer meg uker i forveien før jeg skal noe. Da går jeg betraktelig ned i kiloene

- Jeg gråter når jeg blir flau

- Jeg mister kontrollen når jeg blir sint og kan spy ut hesligheter som jeg absolutt ikke mener

- Jeg får alfor fort dårlig samvittighet, noe som er med på å bringe meg selv ned. Og med de mindre attraktive personlighetskvalitetene mine har jeg dårlig samvittighet mye

Veldig slitsomt og forvirrende i lengden, men er noe jeg tar tak i og prøver å forbedre.

Endret 16. juni 2010 av Whitelines

[Gjest Elijah]

Nope. Jeg er perfekt!

Neida.

Blir bare så deprimert om jeg skal begynne å ramse opp