Amerikanisert norsk...

[Gjest imli]

Jeg har ikke for vane å bruke slike ord, hverken på norsk eller engelsk .

Ikkje eg heller

Godt det ikkje berre er meg - eksmannen mi dreiv alltid å klaga på at eg ikkje "prata skittent"

[babord]

Nøyaktig hvor lenge må et fremmedspråklig ord ha vært i bruk i norsk for at det skal bli akseptabelt for dere?

Ser at dere gjerne bruker 'kult' for eksempel. Går ut fra at det kom i bruk på 50-tallet, uten å ha undersøkt det. Gidder ikke å nevne flere låneord da det sikkert dreier seg om flere titalls prosent av språket. Blant annet prosent, som er latin og betyr 'av hundre'.

Bare fordi du ikke er i stand til å kjenne igjen et lånord betyr ikke det at det er norsk.

[Gjest imli]

Eg tykkjer det er forskjell på fornorska ord som i utgongspunktet kjem frå andre språk, og å bruke reine framandspråklege ord og uttrykk.

[Gjest Eurodice]

Ikkje eg heller

Godt det ikkje berre er meg - eksmannen mi dreiv alltid å klaga på at eg ikkje "prata skittent"

Jeg har det heller med å bli "latinsk" i intime stunder . Mine barn pleide å erte meg (vi hadde en ganske fri tone) og spørre om jeg for eksempel kunne si til en mann "å, så deilig og bløt din scrotum er" .

[babord]

Eg tykkjer det er forskjell på fornorska ord som i utgongspunktet kjem frå andre språk, og å bruke reine framandspråklege ord og uttrykk.

Men du skjønner jo at de var fremmedspråklige før de ble fornorsket? Noen begynte å bruke ordene, så begynte flere og flere, så ble uttalen og (sannsynligvis) til slutt skrivemåten fornorsket.

[Gjest imli]

Men du skjønner jo at de var fremmedspråklige før de ble fornorsket? Noen begynte å bruke ordene, så begynte flere og flere, så ble uttalen og (sannsynligvis) til slutt skrivemåten fornorsket.

Eg er klar over det, gitt. Likevel skjer dette i langt større grad i dag, pga globalisering og stadig meir bruk av engelsk. Å bruke heile uttrykk og setningar på engelsk medan ein pratar på norsk, slik mange gjer både skriftleg og muntleg, høyrast i grunnen ganske dumt og rart ut, og er absolutt ikkje nødvendig.

[AnonymBruker]

Jeg håper vi snakker engelsk her i Norge innen 100 år. Så slipper man å høre den færle dubbingen på filmene og slippe å føle seg tvungen til å ha på subtitles når man egentlig ikke trenger det selv om jeg liker å ha den da jeg er 110% sikker på å få med meg alt.

[Gjest Heloise]

Jeg er like fæl både i England og i Norge, kommer et norsk/engelsk ord her og der. Midt i en setning mens jeg snakker med typen kan jeg si slike plagsomme ord som "menne", "åsså", "atte" etc., men kun når jeg snakker mye og fort. Da blir jeg veldig stille en stund og må le av meg selv Flauser i farta.

[Gjest imli]

Jeg håper vi snakker engelsk her i Norge innen 100 år. Så slipper man å høre den færle dubbingen på filmene og slippe å føle seg tvungen til å ha på subtitles når man egentlig ikke trenger det selv om jeg liker å ha den da jeg er 110% sikker på å få med meg alt.

Du håpar norsk blir utrydda pga dubbing og teksting av film?

Vanvittig god grunn, gitt...

Og så likar du til og med å ha på underteksten?

Og kva er eigentleg "færle"?

Klart det er lettare å flotte seg med engelske uttrykk når ein er dårleg i norsk

[Pingting]

Jøss, her var det manglende historisk innsikt i lassevis. Lånord er ikke noe nytt, akkurat. Det skjer vel riktignok noe fortere nå på grunn av globalisering og at så og si alle i de yngre generasjonene er minst tospråklige, men språk har alltid, og vil alltid låne ord og uttrykk av hverandre. Språkforskere regner med at 30-40% av ordene i moderne norsk er importord, og at bare 10-20% er arvord, altså ord som går tilbake til urgermansk eller indoeuropeisk.

De fleste bølgene av språkimport skyldes sosiale eller kulturelle forhold. Vikingene prakket f.eks. på britene en hel masse norrøne ord som kan tilknyttes sjøfart, men også etterhvert mer dagligdagse ord siden de sluttet å handle og heller slo seg ned. Norrønt tok også opp endel engelske lånord, som anker og sekk. Kjipe, moderne vikingene som valgte bort det norske språket.

Ny teknologi og nye impulser utenfra er typiske kanaler for lånord. Ved innføringen av kristendommen på 1000-tallet fikk vi en hel haug lånord fra latin, som f.eks. kirke, pine, student, skrive, skole, katt.

Og såvidt jeg husker har vi fortsatt flere nedertyske lånord som stammer fra hanseattiden på 13/1400-tallet, enn det vi har av nye, engelske lånord. Men det kan vi jo skylde på bergenserne for. Eksempler er frue, herre, dans, klok, snakke, betale, verksted, brød. Så var det reformasjonen på 1500-tallet som førte til endel nye, tysk lånord. Og ikke minst styrket det det danske språket… også i Norge.

På 1700-tallet skulle fiffen fiffe seg med fransk, og dermed har vi en solid dose av dét i språket. Kusine, frisyre, toalett, møbel, dessert.

Og på 1800-tallet fikk latinen en ny oppsving, og det ble også importert en del engelske ord i forbindelse med sjøfart og den industrielle revolusjonen. Som biff, jobb, streik, snobb, lunsj.

For ikke å snakke om hvor stor påvirkning den dansk-norske unionen hadde på språket! Eller har dere som klager høylydt på bokmål glemt at dere skriver kvasidansk? Det morsomme er at jeg ikke har sett noen i denne tråden som skriver på nynorsk.

Akurat nå er det igjen en runde med engelsk, og faktisk en god del svensk. Og en del latin. Og litt arabisk. Ordene finner veien gjennom teknologi, vitenskap, idrett og populærkultur. Akkurat som før.

Jeg skal ikke bagatellisere heller, for mye tyder som sagt på at det går fortere nå. Betyr det at det er greit at annenhvert ord blir engelsk? Nei, det synes jeg ikke – det er trist hvis engelsk overtar alt, og det er nok grunn til å være litt bekymret. Det går an å ha et bevisst forhold til det, og passe på å ikke bruke engelsk i tide og utide. Men at ett og annet importord ødelegger språket i seg selv? Ikke faen.

Tusen år med dokumentert forfall, og vi forstår fortsatt hverandre. Helt utrolig.

[Pingting]

(Imli begynte å krangle på nynorsk mens jeg skrev innlegget mitt )

[Gjest imli]

Eg har vel skrivi på nynorsk heile denne tråden

Er som sagt heilt klar over at alle språk har lånord. Men som eg skreiv i eit innlegg lenger opp, er det, etter mi meining, forskjell på å bruke lånord frå andre språk, og å bruke engelske uttrykk og engelske setningar medan ein snakkar norsk! Problemet er jo at engelsk dominerar stadig meir over heile verda. Stadig fleire tykkjer t.d det er bortkasta å lære andre språk enn engelsk, fordi "alle" snakkar engelsk.

[AnonymBruker]

Det finnes all slags folk på KG, innvandrere, utvandrere, dyslektikere og gud vet hva. Å irritere seg over andres språk går kun ut over dere som gjør det. Språket er i konstant utvikling.

Mjukis, noen?

[cilja]

Språk status quo finnes ikke. Synd? Kanskje. Irriterende? Nei, bortkastet energi.

Det er klart man blir påvirket av det vi hører og ser på internet og TV. Vi reiser også mer enn noen gang. Da er det naturlig at språket endrer seg. Jeg snakker ikke slik som mine foreldre gjør og besteforeldre gjorde, og mine barn snakker ikke slik som meg.

Engelske låneord og mangel på korrekt uttale av kj-lyd går ut på mye av det samme. Barn og ungdom bruker språket slik de vil. Det viktigste for dem er kanskje det som er kult å si og de mest anvendelige ordene.

Endret 13. mars 2011 av cilja

[Gjest Violently Happy]

Den eneste grunnen jeg kan se for at vi tar i bruk flere og flere engelske ord, er fordi vi flere timer for dagen blir omgitt av engelske tv-serier, nettsteder, sangtekster osv.

Det er nesten flaut å si, men noen ganger har jeg faktisk lettere for å hente fram uttrykk på engelsk enn norsk, fordi jeg "glemmer" hvordan uttrykket er på norsk. Og det er jeg ganske sikker på at kommer av all det engelskspråklige jeg omgir meg med til daglig. 99% av alt jeg ser på tv er engelskspråklig, og som film- og seriefrelst bruker jeg en god del tid foran skjermen.

Jeg leser mest britiske/amerikanske bøker og er mest på amerikanske fora. 85% av tiden min daglig er med noe på britisk/amerikansk. Jeg har av og til problemer med å huske hva akkurat dét ordet er på norsk- husker det engelske ordet og bruker det istedet. Det er en cakewalk å gjøre det sånn.

Selv om man også blir utsatt for mye mer engelsk nå enn før- så er det ikke dermed sagt at man snakker/skriver det så bra likevel.På noen av de fora som jeg er på er det noen norske med, og de kan overhodet ikke skrive engelsk...

[Gjest Heloise]

På noen av de fora som jeg er på er det noen norske med, og de kan overhodet ikke skrive engelsk...

Har du lagt merke til hvor ufattelig dårlig mange amerikanere/briter skriver og snakker engelsk? Det er grusomt! Sms-språk er veldig utbredt, og kjæresten min (britisk) gremmes over hvor dårlig det står til med språket til sine jevnaldrene der borte. Jeg ble helt satt ut av det første gang jeg var der. De skryter veldig av oss fra skandinavia, for vi er så flinke i engelsk både skriftlig og muntlig Men vi tar det kanskje litt mer seriøst enn de som har det som morsmål også.

Jeg signerer innlegget ditt for jeg har det på samme måten

[Gjest imli]

Kva er ein "cakewalk"?

[Gjest Hard Ride]

Kva er ein "cakewalk"?

Noe som er lett å gjøre.

"The test was a cakewalk"

[Gjest Eurodice]

Noe som er lett å gjøre.

"The test was a cakewalk"

Det er samme betydning som "a piece of cake", da?

[FantasDick]

Jeg bruker en del engelske/amerikanske ord når jeg ikke finner/husker det rette ordet på norsk. Norsk kommer ofte litt til kort, synes jeg.

Jeg har ikke bodd i utlandet, men jeg har daglig kontakt med venner som snakker/skriver engelsk (i tillegg spiller jeg MMO's hvor alt foregår på engelsk).