Den verste skrivefeilen du ser

[Gjest Eurodice]

Hvorfor?

Skrev "sjangs" fordi det er en vanlig feil ikke fordi den er verst.

Jeg er vant til "kjangs". Ha "kjangs" på noen, til noe.

[Gjest Ludovie]

Jeg begynte å fundere litt på dette. Kommer dere på noen andre ord der et ord som skrives med "n" mer eller mindre konsekvent uttales med ng-lyd? (Evt. lignende eksempler med andre, lignende lyder?)

Det finnes veldig mange. Grand (som i Grand hotell), pensjon, departement, Citroën. I de aller fleste tilfellene dreier det seg om en fransk nasalvokal, og der har det tydeligvis har etablert seg en tradisjon i norsk om at denne representeres ved hjelp av oralvokal + ng-lyd. (Citroën er faktisk et unntak her, for det uttales /sitroen/, altså uten nasalvokal, i fransk. Den vanlige, og dermed mest korrekte, norske uttalen er dermed basert på en feiloppfatning.)

Noen franske ord med nasalvokal har imidlertid ikke ng-lyd, men derimot /n/ i norsk, som f.eks. "stasjon". Atter andre slike ord har fått 'ng' som del av stavebildet: poeng (point), ballong (ballon), fasong (façon).

Dermed: På hvilken måte franske nasalvokaler representeres i norsk tale og skrift, varierer. Mye av det handler nok om i hvilken epoke det aktuelle ordet ble tatt opp i det norske språket. Andre faktorer kan handle om hvorvidt vi fikk ordet direkte fra fransk, eller om det kom f.eks. via engelsk, sånn at det allerede var 'germanisert', og dermed hadde mistet nasalvokalen.

[Litia]

Det finnes veldig mange. Grand (som i Grand hotell), pensjon, departement, Citroën. I de aller fleste tilfellene dreier det seg om en fransk nasalvokal, og der har det tydeligvis har etablert seg en tradisjon i norsk om at denne representeres ved hjelp av oralvokal + ng-lyd. (Citroën er faktisk et unntak her, for det uttales /sitroen/, altså uten nasalvokal, i fransk. Den vanlige, og dermed mest korrekte, norske uttalen er dermed basert på en feiloppfatning.)

Noen franske ord med nasalvokal har imidlertid ikke ng-lyd, men derimot /n/ i norsk, som f.eks. "stasjon". Atter andre slike ord har fått 'ng' som del av stavebildet: poeng (point), ballong (ballon), fasong (façon).

Dermed: På hvilken måte franske nasalvokaler representeres i norsk tale og skrift, varierer. Mye av det handler nok om i hvilken epoke det aktuelle ordet ble tatt opp i det norske språket. Andre faktorer kan handle om hvorvidt vi fikk ordet direkte fra fransk, eller om det kom f.eks. via engelsk, sånn at det allerede var 'germanisert', og dermed hadde mistet nasalvokalen.

Takk!

Da slipper jeg å tenke på det mens jeg burde skrive oppgave.

[Gjest Drue]

Jeg har fortalt ham at det ikke er akseptabelt og uansett hva han får, fortjener ham og vi det, sier Everton-manager David Moyes

[Gjest Nica.]

pensjon

Så det er derfor endel eldre sier pangsjon? Har aldri hørt yngre si det. På min dialekt sier alle pensjon rett frem :-)

[Kosemose]

Jeg er 100% sikker på at den eneste skrivefeilen jeg får kløe på ryggen av, er særskriving. Rare skrivefeil gjør meg ingenting, men særskriving er virkelig sær skriving, og gjør det i blant vanskelig å fatte poenget i teksten (eller annonsen), og det skjærer gjennom marg og ben. Grøss&gru.

[Tolly]

Orddelingsfeil irriterer grenseløst!

Og så er det noen som skriver "til hun", som f eks "da sa jeg til hun at...".

Og så ikke en skrivefeil, men folk som ikke kan bruke ordtak. I en blogg var det ei som skrev et skikkelig oppfyrt innlegg, men for all del: hun "kappet ikke alle under en stol!". I mine øyne gikk hun med dette fra å være fitnessblogger til Paradise-deltaker.

Men jeg har mer! Det er forundelig mange av de yngre som skriver "hvar" der de nok mener "var". Irriterende.

Sist men ikke minst: de som bruker hermetegn til alt. Er det kort for "lissom"?

Takk for oppmerksomheten😉

[AnonymBruker]

Det finnes veldig mange. Grand (som i Grand hotell), pensjon, departement, Citroën. I de aller fleste tilfellene dreier det seg om en fransk nasalvokal, og der har det tydeligvis har etablert seg en tradisjon i norsk om at denne representeres ved hjelp av oralvokal + ng-lyd. (Citroën er faktisk et unntak her, for det uttales /sitroen/, altså uten nasalvokal, i fransk. Den vanlige, og dermed mest korrekte, norske uttalen er dermed basert på en feiloppfatning.)

Noen franske ord med nasalvokal har imidlertid ikke ng-lyd, men derimot /n/ i norsk, som f.eks. "stasjon". Atter andre slike ord har fått 'ng' som del av stavebildet: poeng (point), ballong (ballon), fasong (façon).

Dermed: På hvilken måte franske nasalvokaler representeres i norsk tale og skrift, varierer. Mye av det handler nok om i hvilken epoke det aktuelle ordet ble tatt opp i det norske språket. Andre faktorer kan handle om hvorvidt vi fikk ordet direkte fra fransk, eller om det kom f.eks. via engelsk, sånn at det allerede var 'germanisert', og dermed hadde mistet nasalvokalen.

Jeg uttaler pensjon som "pan-sjon" (og pensjonist "pan-sjonist"), hører at mange nordmenn sier "panG-sjon"/"panG-chjon" og "panG-sjonist"/"panG-chjonist"...

Hva er riktig?

Anonym poster: 4901bb2661ba274445bac4096e0501e3

[SubHuman]

Når man ikke vet forskjellen mellom overfor og ovenfor.

[Gjesten]

Jeg uttaler pensjon som "pan-sjon" (og pensjonist "pan-sjonist"), hører at mange nordmenn sier "panG-sjon"/"panG-chjon" og "panG-sjonist"/"panG-chjonist"...

Hva er riktig?

Det ser ut som både rett frem og "pangsjon" er lov, men jeg vil tro pansjon blir er mellomting som dermed er galt: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=pensjon&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

[diamanten00]

"Vist" istedenfor "hvis"

Mulig det er dialekt?

[AnonymBruker]

Orddelingsfeil er noe av det verste. Og folk som roter med å/og.

I det siste har jeg begynt å legge merke til at folk blander di og de.

For eksempel: "Jamen det var jo veska de!!" eller "Helt tragisk av henne å krangle på det når dere begge to vet at den er de". Utrolig irriterende!

Anonym poster: cb648f927f30c89ad545f74a45c87fd1

[Gjesten]

Jeg så nettopp en som skrev "kansje rydde din egen dør da først". Hun mente nok at vedkommende burde feie for egen dør, men det er jo sikkert lurt å rydde døren og, hvis den bare står der til bry

[Gjest Drue]

Én time lenger åpningstid

[AnonymBruker]

"Dysje", "t-shorte" og feil bruk av utrykket "den dag i dag". Alle tre er populære her inne.

Anonym poster: 5e5d95b148d0a390af7147fd04da7ec1

[AnonymBruker]

"Dysje", "t-shorte" og feil bruk av utrykket "den dag i dag". Alle tre er populære her inne.

Anonym poster: 5e5d95b148d0a390af7147fd04da7ec1

Uttrykket. Beklager.

Anonym poster: 5e5d95b148d0a390af7147fd04da7ec1

[-Jiinxs-]

Det er sikkert ikke en skrivefeil, men forstår ikke hvorfor noen bruker _ istedenfor "?

"Jeg skriver ting på denne måten"

Ikke

_På denne måten_

Hmmm, eller er jeg bare litt snål nå?

[Litia]

Det er sikkert ikke en skrivefeil, men forstår ikke hvorfor noen bruker _ istedenfor "?

"Jeg skriver ting på denne måten"

Ikke

_På denne måten_

Hmmm, eller er jeg bare litt snål nå?

Jeg bruker det i alle fall i tilfeller der jeg ikke har tilgang på understreking. Det er mao. ikke istedenfor hermetegn.

[AnonymBruker]

Jeg ser veldig mange som skriver "han kjøpte meg en krem til jul" o.l. Det høres for meg ut som negativ påvirkning fra engelsk (he bought me...). Er dette lov på norsk?

Anonym poster: 7902f4c7028ddd62c6a6c3095f132f14

[Gjest Ludovie]

Jeg ser veldig mange som skriver "han kjøpte meg en krem til jul" o.l. Det høres for meg ut som negativ påvirkning fra engelsk (he bought me...). Er dette lov på norsk?

Vet ikke om det er lov, men det er uansett noe som er ganske nytt i norsk. Tidligere måtte man jo skrive (som du sikkert vet, ettersom du tar opp akkurat dette), "han kjøpte en krem til meg til jul". Og dess eldre man er, dess mer fremmed virker eksempelet ditt.

Men selv om det sikkert kommer fra engelsk, føyer det seg jo veldig pent inn i et allerede eksisterende mønster i norsk: "Han lovet meg en krem til jul", "han ga meg en krem til jul". Endringen når det gjelder ditt eksempel, består altså i at flere verb enn tidligere kan ta indirekte objekt + objekt.

Dette var vel egentlig ikke svar på spørsmålet ditt, for jeg vet som sagt ikke om det er "lov" eller ikke.