Hvordan holde i live et avstandsforhold

[Gjest Anuket]

Og jeg aner ikke når jeg kan melde meg ut. Forhåpentligvis om tre år.

Vi er den harde kjernen Ms. Raggsokk!

[Cassiuss]

Jeg/vi er ikke i avstandsforhold nå lenger, men var det tidligere. Det som gjorde forholdet vårt sterkt var:

* Regelmessig kontakt gjennom msn og skype.

* Holde god kontakt via sms og telefon, sendte sms flere ganger om dagen.

* Tørre å krangle selv om man ikke ser hverandre hver dag! For noen kan dette selvsagt være en prøvelse, våre krangler var nok også veldig intense (vi kranglet veldig mye mer før, nå gjør vi det omtrent aldri nå som vi er samboere), men det styrket oss bare. Det gjorde at vi fortere ble kjent med hverandres grenser, og det ble fort klarhet i uklarhetene kan man si. Det å tørre å vise sine ærlige følelser er viktig, selv i et avstandsforhold. Det gjorde faktisk at vi bygget opp trygghetsfølelsen på hverandre fortere, synes jeg ihvertfall.

* Sende brev, hilsener skriftlig. Veldig koselig å ha noe å forholde seg helt fysisk også. Hadde ofte med en av hans t-skjorter med en dæsj av hans parfyme når jeg måtte reise fra ham, så var han alltid hos meg på en måte.

Mvh Yvonne

ville bare legge til noe, siden dette er et kvinneforum egentlig: Ha litt respekt for at HAN med all sannsynlighet har et langt mindre behov enn HUN for disse meldingene, samtalene og SMS-ene. NOe av årsaken til at mitt avstandsforhold egentlig aldri tok av, var at akkurat dette ble så intenst at jeg ble litt skremt ift hva som vil skje når vi en gang blir samboere. Klenge-damer kan være vanskelig å leve med.

[Anglofil]

ville bare legge til noe, siden dette er et kvinneforum egentlig: Ha litt respekt for at HAN med all sannsynlighet har et langt mindre behov enn HUN for disse meldingene, samtalene og SMS-ene. NOe av årsaken til at mitt avstandsforhold egentlig aldri tok av, var at akkurat dette ble så intenst at jeg ble litt skremt ift hva som vil skje når vi en gang blir samboere. Klenge-damer kan være vanskelig å leve med.

Alt med måte som det heter. Her var det derimot han som sendte flest meldinger, sånn er det den dag i dag.

Mvh Yvonne

[Gjest alpha]

Heisan, jeg er i et avstandsforhold 7 År, det er kun mulig å kjøre eller ta buss ca 6-7 timers kjøretur over fjell. På vinternen er det litt skummelt m tanke på rein og elg og glett føre, har vært noen nestenulykker ja. Jeg har en datter som jeg har 50 prosent og kan ikke flytte fra henne, det ville vært et forferdelig svik. Kjæresten min bor alene, har ikke barn, men hun vil ikke bo i min by sier hun. Nå vil hun ha barn da hun begynner å nærme seg en grense for å kunne få barn. Hun vil gjøre det slutt pga av dette med barn, og at jeg ikke vil gå med på kompremi. Da at jeg flytter om et par år, da er dattra mi 15 år, og hun er redd for at jeg skal flytte. Hun vil altså gjøre det slutt, finne en annen å få barn med, men hun sier det er vanskelig fordi hun elsker meg, og dette skjønner jeg ikke mye av, men at hun har panikk skjønner jeg. Jeg har antydet at jeg kanskje, men har ikke lovet noe, men at vi knakje kan fortsette forholdet og likevell få barn. Det blir i så fall mitt barn nr to som jeg ikke får ha i mitt hus sammen med meg, og en søsken til det barne jeg allerede har, og som hun ikke får ha normal kontakt med. Det er vel egoistisk av meg å holde på kjæresten min slik at hun ikke får noe barn i sitt liv bare fordi jeg elsker henne. Men er det ikke egostisk av henne ogikke flytte hit da hun ikke eier flisa i veggen, og at det er foredre og søsken som holder henne igjen. Vi har hatt 7 egentlig fantastiske år, med gode stunder, lange sommre hvor hun bor, og jeg har trivdes veldig godt dær, og er elsket av henes familie, og har sagt at jeg ikke hadde nølet med å flytte på meg hvis jeg ikke hadde et barn å ta vare på. Så jeg lurer også på om det er noen her som har barn sammen, og om dety har noen mulighet til å fungere? Er det rett mot det da kommende barnet, og er det rett gjort mot det barnet jeg har. Det ville jo være natulig at jeg flyttet dit når det barnet jeg har er vokst opp, og når er i såfall det?

[Gjest Ms. Raggsokk]

Nå begynner jeg å bli leiiiii avstand. Blæh.

[PecanPie]

ville bare legge til noe, siden dette er et kvinneforum egentlig: Ha litt respekt for at HAN med all sannsynlighet har et langt mindre behov enn HUN for disse meldingene, samtalene og SMS-ene. NOe av årsaken til at mitt avstandsforhold egentlig aldri tok av, var at akkurat dette ble så intenst at jeg ble litt skremt ift hva som vil skje når vi en gang blir samboere. Klenge-damer kan være vanskelig å leve med.

Og jeg tror den aller viktigste regelen er god kommunikasjon, og erkjennelse for at man er forskjellige. Da kjæresten og jeg bodde fra hverandre snakket vi ikke sammen hver dag, men sendte en melding nå og da og klemte inn samtaler over skype inn i timeplanene våre. Pga. tidsforskjellen var den ene våken mens den andre sov og omvendt, og da må samtalene planlegges litt nøyere enn om den ene bor i Sverige og de andre i Norge.

Men, som jeg sa, folk er forskjellige og har forskjellige behov. Sånn sett tror jeg ikke det finnes noen "mal" for at avstandsforhold skal funke, selv om det er fint med tips på veien.

Vil bare si at jeg tenker på dere her inne en god del, og gleder meg på deres vegne til dere er sammen med kjærestene deres igjen.

[Gjest Anuket]

Jeg og! Jeg savner ham så mye at det gjør vondt noen ganger, og spesielt i går på fylla, uff. Makan, jeg er en voksen selvstendig kvinne, og likevel er jeg en patetisk liten jente som sutrer

[Gjest Ms. Raggsokk]

Jeg ser kanskje ikke min før 17.mai,det er jo dritlenge til. FRUSTRERT. Og etter det sannsynligvis ikke før i slutten av juni

[Gjest Anuket]

Ah hvorfor må de hele tiden være på farten disse guttene våre? Han kommer hjem 19, så kommer han opp til meg rundt 20-21 mai. Han blir her til slutten av juni, så reiser han hjem igjen. Jeg skal jobbe hele sommeren. SÅ vi har kanskje en uke i slutten av juli hvs jeg får byttet vaktene mine.

Må nyte den lille tiden vi får!

Eksamenstiden min begynte for lenge siden, men i praksis begynner jeg å lese idag Jeg håper på at det holder meg opptatt fremover.

[Jill]

Ikke for å skryte, men det er bare to dager til jeg ser min kjære igjen

Men etter det blir det nesten 2 måneder til neste gang.. Har heldigvis snakket om å reise på ferie i sommer, så har vi noe å se frem til

[Gjest Ms. Raggsokk]

Så herlig, Jill! Jeg ser min igjen om en drøy måned.. Altfor lenge til. Og han har ikke på telefonen, vet han er på jobb, men tar meg selv i å ringe han likevel!

[Gjest Gjest]

Heisan, jeg er i et avstandsforhold 7 År, det er kun mulig å kjøre eller ta buss ca 6-7 timers kjøretur over fjell. På vinternen er det litt skummelt m tanke på rein og elg og glett føre, har vært noen nestenulykker ja. Jeg har en datter som jeg har 50 prosent og kan ikke flytte fra henne, det ville vært et forferdelig svik. Kjæresten min bor alene, har ikke barn, men hun vil ikke bo i min by sier hun. Nå vil hun ha barn da hun begynner å nærme seg en grense for å kunne få barn. Hun vil gjøre det slutt pga av dette med barn, og at jeg ikke vil gå med på kompremi. Da at jeg flytter om et par år, da er dattra mi 15 år, og hun er redd for at jeg skal flytte. Hun vil altså gjøre det slutt, finne en annen å få barn med, men hun sier det er vanskelig fordi hun elsker meg, og dette skjønner jeg ikke mye av, men at hun har panikk skjønner jeg. Jeg har antydet at jeg kanskje, men har ikke lovet noe, men at vi knakje kan fortsette forholdet og likevell få barn. Det blir i så fall mitt barn nr to som jeg ikke får ha i mitt hus sammen med meg, og en søsken til det barne jeg allerede har, og som hun ikke får ha normal kontakt med. Det er vel egoistisk av meg å holde på kjæresten min slik at hun ikke får noe barn i sitt liv bare fordi jeg elsker henne. Men er det ikke egostisk av henne ogikke flytte hit da hun ikke eier flisa i veggen, og at det er foredre og søsken som holder henne igjen. Vi har hatt 7 egentlig fantastiske år, med gode stunder, lange sommre hvor hun bor, og jeg har trivdes veldig godt dær, og er elsket av henes familie, og har sagt at jeg ikke hadde nølet med å flytte på meg hvis jeg ikke hadde et barn å ta vare på. Så jeg lurer også på om det er noen her som har barn sammen, og om dety har noen mulighet til å fungere? Er det rett mot det da kommende barnet, og er det rett gjort mot det barnet jeg har. Det ville jo være natulig at jeg flyttet dit når det barnet jeg har er vokst opp, og når er i såfall det?

Jeg syntes det står respekt av det du gjør, uansett om forholdet er liv laga eller ikke. Ja, hvis dere jobber mot å kunne bo sammen på sikt kan det fungere, men da må jo en av dere eller begge være villige til å flytte på dere til å bo sammen, og det ser det jo ikke ut til at noen av dere ønsker eller kan?

Uansett så er jeg enig i deg, du må tenke på datteren du allerede har, og kan ikke tenke på barnet dere bare kanskje kommer til å få sammen. Inntil et barn til eventuelt blir en realitet så syntes jeg det er riktig av deg å ta hensyn til din datter. Dessuten hadde det heller ikke vært riktig for hverken deg selv eller ditt nye barn med en ordning der dere bor fra hverandre i utgangspunktet og barnet ikke ville fått muligheten til å bli kjent skikkelig med deg som far.

Jeg skjønner at du kan føle deg litt "skyldig" med at du "holder henne igjen" samt at hun føler hun begynner å få dårlig tid, men dette er til syvende og siste også hennes ansvar. Du har en veldig god grunn til å bli der du er, nemlig din datter, og når hun har mulighet men ikke ønsker så må hun ta konsekvensen av det. Enten bli i forholdet med deg og kanskje ikke få barn, eller satse på å slå opp og finne seg en annen å få barn med.

[Gjest Anuket]

Hvordam går det med folk?

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av avstand nå...og jeg vet ikke om jeg klarer 3 år til med det Jeg er utrolig glad i fyren og jeg elsker han, men de siste dagene har jeg vært så superstresset med eksamen og alt annet og jeg har aldri følt meg så alene før. Han er liksom ikke her for å støtte meg på en måte, ikke fysisk, og det er vel det som får meg til å tvile på meg selv

Han kommer jo hjem om ikke så lenge, men han blir jo ikke noe særlig lenge her hos meg heller - ah møkka avstand.

Håper dere andre har det litt bedre

[Gjest Ms. Raggsokk]

Jeg holder på å gå på veggen. Så her går det IKKE bra.

[Gjest Anuket]

Jeg holder på å gå på veggen. Så her går det IKKE bra.

Jeg tror vi begge trenger en klem!

Nei jeg prøver å fokusere på andre ting men det går liksom ikke...

[Gjest Ms. Raggsokk]

Jeg tror vi begge trenger en klem!

Nei jeg prøver å fokusere på andre ting men det går liksom ikke...

Vi har i tillegg litt kommunikasjonssvikt, så da kan du TENKE deg hvordan vi har det om dagen

[Gjest Anuket]

Vi har i tillegg litt kommunikasjonssvikt, så da kan du TENKE deg hvordan vi har det om dagen

Kommunikasjonssvikt ja...har ikke snakket med han på et par dager og jeg blir sprø. Nå har jeg kommet til det punktet hvor jeg har mest lyst å logge meg av facebook og late som om jeg var "sååå opptatt" at jeg ikke kunne henge der inne og prate med ham.Men jeg VIL jo prate med han, jeg savner han så sykt...men jeg tror kanskje det er best å la være, siden jeg ikke er på mitt beste humør så kan det være jeg er frekk eller slem etc.

Møkk.

Nå regnet det litt her i hvertfall, så da burde jeg lese til eksamen men klarer ikke, fordi jeg sitter og venter på at han skal logge seg på facebook. Ikke at han gjør det, men jeg sitter jo og håper. Arg...pms følelser og avstandsforhold er noe dritt altså (pardon my french)

[Gjest Ms. Raggsokk]

Kommunikasjonssvikt ja...har ikke snakket med han på et par dager og jeg blir sprø. Nå har jeg kommet til det punktet hvor jeg har mest lyst å logge meg av facebook og late som om jeg var "sååå opptatt" at jeg ikke kunne henge der inne og prate med ham.Men jeg VIL jo prate med han, jeg savner han så sykt...men jeg tror kanskje det er best å la være, siden jeg ikke er på mitt beste humør så kan det være jeg er frekk eller slem etc.

Møkk.

Nå regnet det litt her i hvertfall, så da burde jeg lese til eksamen men klarer ikke, fordi jeg sitter og venter på at han skal logge seg på facebook. Ikke at han gjør det, men jeg sitter jo og håper. Arg...pms følelser og avstandsforhold er noe dritt altså (pardon my french)

Kjenner meg SÅ igjen! Min er aldri på face da, men han svarer heller aldriiiii på sms, og det gjør meg sprø!

[Gjest Anuket]

jeg bare sier det:GUTTER!

[Gjest Delphina]

Rusler innom og leser hvordan dere damer og menn har det. Leser at det er tøft for enkelte, men det går seg til vet dere. Det gjør det alltid, selv om det virker helt hinsides nå. (Vet jo hvordan dere har det, siden jeg er tidligere medlem av gruppen).

Sender dere uansett noen .