Hvordan holde i live et avstandsforhold

[kanel23]

Tenkte å starte en tråd for oss i avstandsforhold. Jeg er ikke så veldig langt fra min da, bare seks-sju timer, men med jobb og studier kan det likevel vere vanskelig å møtes så ofte, og jeg merker at forholdet blir annerledes av at vi møtes så sjelden. Dere andre som er/har vært i et avstandsforhold, har dere gode råd/tips for hvordan holde sammen og holde forholdet varmt? Vi har blant annet bestemt oss for å:

1. Møtes minst hver tredje uke. Uansett!

2. Ha film/TV kvelder på webkamera, der vi bare slapper av, spiser pizza, skravler og ser samme program på tv. Blir litt som å vere sammen

3. Planlegge morsomme ting å gjøre sammen som vi kan glede oss til når vi er fra hverandre.

Vi kom dessverre ikke på så mye mer. Noen med mer erfaring som kan hjelpe?

Endret 17. januar 2010 av kanel23

[Bintou]

uff! Nå er det to måneder siden sist og vi bor en kjempedyr og tidkrevende flytur unna hverandre, og han kan uansett ikke besøke meg pga visum..

Og det er tøft...

Det viktigste for oss er å se fremover, vi snakker på telefon hver dag og da snakker vi om alle de tingene vi skal gjøre når vi sees igjen og om fremtiden vår sammen!

Ellers har jeg ikke mange tips... Hvis vi begge er ute så ser vi på stjernene og tenker på at vi begge ser opp på den samme himmelen!

Dessverre har han hverken skype eller nett hjemme, så det blir med dyre telefonsamtaler!

Som sagt er det viktigste for oss å ha fokus på at situasjonen som den er bare er midlertidig!

[Supramundane]

Jeg har vært i et avstandsforhold (vi er nå samboere og gifter oss 1.mai), og det som ble viktig for meg var at vi hadde en sluttdato på avstanden. Vi visste når jeg skulle flytte til han, og hadde dermed noe å se frem til. Noe å snakke om, planlegge rundt. Å være i et avstandsforhold på ubestemt tid hadde jeg ikke taklet.

[Gjest luremegpå]

Hei

JEg er og i avstandsforhold, men jeg bor to timer unna. Allikavel er det ofte det går 11-12 dager osv. JEg er til tider frustrert over avstanden, og vil jo helst at vi skal se hverandre hver dag.

Men så tenker jeg at jeg bare må prøve å "nyte" det. En dag bor vi sammen, og da blir vi sikkert lei av å se hverandre hver dag.

Men noen tips:

- Send en videomelding. Denne kan spilles om og om igjen, og man ser ansiktet og personen man savner. Kjekt me dem som er litt morsomme, for da kan man spille videoen før man legger seg, og sovner med et smil om munnen.

- Lag et fotoalbum.

Mange gode råd, men er ikke alltid de hjelper, av og til må man bare få være litt trist og lei, og savne den man er så glad i

Hvor lenge har dere vært sammen dere som er her da;) `?

-

[Gjest luremegpå]

Jeg har vært i et avstandsforhold (vi er nå samboere og gifter oss 1.mai), og det som ble viktig for meg var at vi hadde en sluttdato på avstanden. Vi visste når jeg skulle flytte til han, og hadde dermed noe å se frem til. Noe å snakke om, planlegge rundt. Å være i et avstandsforhold på ubestemt tid hadde jeg ikke taklet.

Kjekt å høre at dere er samboere nå da! Gleder meg, selvom det er lenge til! Hadde dere den avstanden lenge ?

[Gjest luremegpå]

uff! Nå er det to måneder siden sist og vi bor en kjempedyr og tidkrevende flytur unna hverandre, og han kan uansett ikke besøke meg pga visum..

Og det er tøft...

Det viktigste for oss er å se fremover, vi snakker på telefon hver dag og da snakker vi om alle de tingene vi skal gjøre når vi sees igjen og om fremtiden vår sammen!

Ellers har jeg ikke mange tips... Hvis vi begge er ute så ser vi på stjernene og tenker på at vi begge ser opp på den samme himmelen!

Dessverre har han hverken skype eller nett hjemme, så det blir med dyre telefonsamtaler!

Som sagt er det viktigste for oss å ha fokus på at situasjonen som den er bare er midlertidig!

Sånn tenker vi og, atdet er kun midlertidig! Men kunne øsnke det gikk fortere, men det er rart og då...hehe..

Vi går inn et forhold der vi på en måte vet det blir vanskelig, så ja, jeg synes vi er flinke vi, og de som klager over småting som å faktisk ha kjæresten sin i hus, vil nok aldri ha samme forståelsen. Men ja, kan dere ikke sende den et par videomeldinger da?

Bor han utenlands?

Endret 19. januar 2010 av luremegpå

[Gjest LonelyAngel]

Webcam sex gjør susen

[Supramundane]

Kjekt å høre at dere er samboere nå da! Gleder meg, selvom det er lenge til! Hadde dere den avstanden lenge ?

Vi flyttet sammen etter to måneder. Og da bodde jeg i et annet land, sa opp jobben, og flyttet hit uten ny jobb. Flyttet inn i kollektivet han bodde i helt til vi fant noe annet.

[Gjest Gjest_Elida_*]

Jeg er i et avstandsforhold hvor kjæresten er 8 timer unna.. Så det er dyrt og vanskelig å dra til hverandre. Vi har vært i avstandsforhold i 1,5 år. Vi har bestemt oss for å gjøre dette for å holde forholdet varmt:

* fortelle hverandre om noe er galt med en gang.

* Sende nattamelding til hverandre hver kveld

* Forsøke å møte hverandre en gang i måneden

* Tenke over hvor godt vi har det sammen, og se på de positive sidene ved det

Tross alt blir jo sexen ti ganger bedre siden vi ikke møtes så ofte Men det skal sies at avstandsforhold er tungt, vi må begynne på nytt hver gang vi treffes. Men det er godt å få forelskelsekribling i magen hver gang vi treffes.

Vi vet begge to at det enda er 2 år igjen av avstandsforholdet, men det skal vi klare! : )

[Bintou]

Sånn tenker vi og, atdet er kun midlertidig! Men kunne øsnke det gikk fortere, men det er rart og då...hehe..

Vi går inn et forhold der vi på en måte vet det blir vanskelig, så ja, jeg synes vi er flinke vi, og de som klager over småting som å faktisk ha kjæresten sin i hus, vil nok aldri ha samme forståelsen. Men ja, kan dere ikke sende den et par videomeldinger da?

Bor han utenlands?

Merkelig det der.. av alle ting skulle jeg HVERTFALL IKKE forelske meg i utlandet.. og nå er jeg her ett og ett halvt år etter - gift og greier!

Ja, han bor i Gambia - var der vi traff hverandre Trist å gå fra å være samboere i ett halvt år til nesten bare telefonsamtaler, men denne ventetiden er forhåpentligvis snart ferdig, og så kan vi starte ett liv sammen i Norge :D Videomeldinger? Hmm..i Gambia har de ikke mobilnett for å ta i mot mms engang..

Når jeg leser om samboerpar som krangler eller irriterer seg over hverandre så tenker jeg "åh, så heldige de er" hehe.. man får ett litt annet perspektiv!

[Katarinaz]

Jeg er og i et avstandsforhold! Han bor 8 timer unna meg, men vi klarer faktisk å møtes med 2 ukers mellomrom. Men det går mye penger, det må jeg inrømme! Noen ganger kan det gå flere måneder. Det kan være utrolig tøft. Men den følelsen jeg får når jeg endelig ser han igjen, er verdt den ventetiden. Om et og et halvt år, flytter jeg opp til han. Jeg håper vi overlever den ventetiden. Det er egentlig litt deilig å vite at det er flere i akkurat samme situasjon som meg :-)

[Gjest boblebrus]

Jeg går trolig inn i et avstandsforhold veldig snart. Nåja. Avstand og avstand. ca 2 timer med toget, og det er jo ikke mye i forhold til andre med 8-timers-avstander, flyreiser osv. Men det blir likevel en kabal som må legges opp siden jeg studerer og jobber, og han jobber heltid. Jeg vet jeg må bli der jeg er i 3 år minst, og synes heller ikke han skal flytte på grunn av meg når han har en jobb han trives i på hjemstedet. Så det blir sikkert en liten utfordring, særlig nå som vi er nyforelska Men - desto bedre å se hverandre når vi gjør det! Vi sender hverandre mange søte meldinger hver dag, og jeg føler meg som jeg er 14 år igjen

[Gjest luremegpå]

Samme avstand som meg det da:)

Alt går, men tro meg hvis han vil flytte, så takk ja. Han ville ikke sagt det hvis han ikke mente det.

Men jeg tror og alt har litt med alder å gjøre. Jeg sitter ikke her uvitende i 3 år, for jeg er klar for barn og å flytte til noe større om ikke altfor lenge. Men jeg synes det er vanskelig. Han har en jobb han elsker, og det er umulig for meg å få jobb der han bor.

Så det er en kabal som opp.

Men når man runder de 30, så er det ikke like lett å være like tålmodig..

Men jeg vet jeg ikke venter forgjeves, så da går det greit.

[Gjest luremegpå]

Merkelig det der.. av alle ting skulle jeg HVERTFALL IKKE forelske meg i utlandet.. og nå er jeg her ett og ett halvt år etter - gift og greier!

Ja, han bor i Gambia - var der vi traff hverandre Trist å gå fra å være samboere i ett halvt år til nesten bare telefonsamtaler, men denne ventetiden er forhåpentligvis snart ferdig, og så kan vi starte ett liv sammen i Norge :D Videomeldinger? Hmm..i Gambia har de ikke mobilnett for å ta i mot mms engang..

Når jeg leser om samboerpar som krangler eller irriterer seg over hverandre så tenker jeg "åh, så heldige de er" hehe.. man får ett litt annet perspektiv!

Ja, det er akkurat det da!

Gambia ja, du kunne ikke finne en litt lengre vekke da;)? Hehe, men guri så tøft! Ja, det står det respekt av. Men jeg føler ikke jeg kan klage da, men jeg tror bare det er alderen min som gjør det. Jeg vil jo gjerne ha barn innen to år osv. Men ja, wyns man kan klage litt, eller være ærlig å si at det er noe drit til tider, så får de som synes vi klager igjen holde det for seg selv. Hehe;)

Det må være rart å være samboere, for så å ikke bo sammen. Jeg har bare levd me denne avstanden siden vi møttes.

Men kommer han garantert da? Hvor lenge har du ventet nå?

Håper han kommer fort fort:)!

Endret 21. januar 2010 av luremegpå

[Gjest Gjest]

Etter 2,5 år med avstandsforhold/pendling er dette mine tips.

- Vi reiste så mye som mulig. Hadde god råd, så det ble omtrent hver helg.

- Jeg var student, så jeg var der ofte en langhelg/uke og leste.

- I sommerferiene tok jeg meg sommerjobb på stedet han bodde.

- Vi snakket sammen hver dag uten unntak.

- Vi var aldri uvenner da vi la oss, alle diskusjoner ble tatt med en gang, det var ikke lov å forlate rommet/legge på telefonen i det en uenighet oppstod.

- Vi innredet begge leilighetene som vi skulle bodd der begge to. Så vi hadde på en måte to leiligheter, som begge kalte for "leiligheten min".

For oss la disse årene grunnlag for et veldig god ekteskap, og et forhold som nå har vart i over 10 år. Vi har fortsatt gode samtaler nesten hver dag, og vi har enda ikke lagt oss som uvenner.

[Gjest Gjest]

Å jeg blir misunnelig på deres avstandsforhold nå.

Vi bor cirka 8-9timer fra hverandre med bussen. Jeg har dårlig råd og skole(hver dag i uka), jobb(helg) og hest som binder meg til der jeg bor, så vi ser hverandre kanskje en gang hver 5. helg. Han kommer sjelden hit, men skal komme nå til helga, gleder meg til.

Vi har ingen regler eller noe. Men vi snakkes ikke hver dag, og ikke melding hver dag heller. Vi snakkes litt på webcam en gang innimellom. Jeg prøver å sende gonatta melding de dagene vi ikke har snakket sammen. Føler ofte jeg maser når jeg ringer ham (fordi han alltid er opptatt eller har ingenting å fortelle når jeg ringer), så liker best når han ringer meg, det er litt teit. Han svarer sjelden på meldinger og sender sjelden meldinger selv, han er ikke så glad i å sende meldinger.

Vi har ingen faste helger eller avtaler om å møtes heller, det syntes jeg er litt kjipt, så prøver å få til at vi avtaler nytt møte rett etter forrige. Vi har nå heller ingen ferier eller noe å se fram til, skal prøve å få til noe sånt.

Vi har heller ingen "sluttdato" for avstandsforholdet, som jeg sliter med. Men han vil ikke planlegge så langt fram i tid. Jeg er ferdig med midt studie om halvannet år, og han om to og et halv år (++ hvis han skal gå master). Først var planen at han bare skulle bo der han bor nå i et år også flytte til meg, men det blir ikke noe av. Så min plan er å flytte til han når jeg er ferdig ihvertfall

Som noen andre nevnte så er det som å treffes på nytt hver gang vi ses. Vi har vært sammen i ett år og noen måneder, men alltid avstandsforhold i en eller annen grad (han jobbet i militæret før han begynte på studiet og var en god stund i utlandet i tjeneste). Føler derfor vi ennå ikke har blitt skikkelig kjent, og hatt en "hverdag" sammen. Det er jo positivt at det er ekstra stas å møtes, da tar man seg tid til hverandre osv, men savner å ha litt hverdag.

Jeg har litt dårlig erfaring med avstandsforhold, fordi forrige gang jeg prøvde det, endte det opp med at han var utro, ble sammen med en annen og så slo opp meg sånn etterhvert. Utrolig kjipt. Så er litt ekstra stressa pga, men man skal jo ikke gre alle over en kam. Stoler på kjæresten min, men stolte jo på han forrige også, så vet jo aldri.

Trenger litt oppmuntring og støtte egentlig her, hehe Jeg har ihvertfall plukket opp litt tips fra det dere har skrevet

[Gjest luremegpå]

Hmhmh...

angående gutter, de er så forskjellige, men jeg ser jo at min kjæreste er motsatt av deg da. Han sender meldinger hele veien, vi må alltid snakke sammen på tlf, og snakker ofte flere ganger hver dag. Natt må og alltid sies mutlig. Han vil også flytte hit, men ja det er et halvt år til, for ny jobb må ordnes osv..

Men vi snakket via mail i 7 uker før vi traff hverandre, så ble jo ganske godt kjent! Men jeg merker at jeg får like mye av han som jeg gir av meg selv. Jeg er aldri redd for å mase,men husker jeg var det i tidligere forhold.

Men man merker når det er rett et forhold, og man merker når interessen er like stor. Om han ikke liker å skrive sms, så be han skrive en mail da? er jo koselig det og:) Litt gammeldags, men ja, man får mye ut av det:) Det me reisingen, kan dere ikke møtes halveis da? Er mange løsninger, men det gjelder bare å finne dem.

En mms melding, eller talmelding koster ikke all verdens, og det er jo utrolig kos å ta vare på

[Anglofil]

Jeg/vi er ikke i avstandsforhold nå lenger, men var det tidligere. Det som gjorde forholdet vårt sterkt var:

* Regelmessig kontakt gjennom msn og skype.

* Holde god kontakt via sms og telefon, sendte sms flere ganger om dagen.

* Tørre å krangle selv om man ikke ser hverandre hver dag! For noen kan dette selvsagt være en prøvelse, våre krangler var nok også veldig intense (vi kranglet veldig mye mer før, nå gjør vi det omtrent aldri nå som vi er samboere), men det styrket oss bare. Det gjorde at vi fortere ble kjent med hverandres grenser, og det ble fort klarhet i uklarhetene kan man si. Det å tørre å vise sine ærlige følelser er viktig, selv i et avstandsforhold. Det gjorde faktisk at vi bygget opp trygghetsfølelsen på hverandre fortere, synes jeg ihvertfall.

* Sende brev, hilsener skriftlig. Veldig koselig å ha noe å forholde seg helt fysisk også. Hadde ofte med en av hans t-skjorter med en dæsj av hans parfyme når jeg måtte reise fra ham, så var han alltid hos meg på en måte.

Mvh Yvonne

[PecanPie]

Jeg lever i et avstandsforhold nå, og foreløpig går det veldig greit. Vi snakker sammen noen dager i uka på Skype, også sender jeg meldinger til ham. Han tør ikke svare fordi han tror det er fryktelig dyrt

Egentlig er tidsforskjellen det som er vanskeligst. Når det er midt på dagen her, sover han søtt. Og omvendt.

Men vi har datoer å forholde oss til! Litt over halvveis i oppholdet mitt kommer han på besøk og blir en uke. Også har vi en dato for når jeg kommer hjem.

[Gjest luremegpå]

Men vi klarer oss bra da!

Savn er på et måte en bra ting i denne sammenhengen;)

Har noen av dere barn sammen?