Hvordan holde i live et avstandsforhold

[Gjest Heloise]

Prøver å foreberede meg mentalt! vil ikke stri gråte hehe, men kommer nok til å gjøre det..

Jeg gråter aldri når jeg ser han eller går ifra han (mens han er der) men har grått meg ihjel på flyet når jeg tar av på vei hjem fra han flere ganger, og i senga siste natten sammen med han. Men han skal helst ikke se det Den første uka uten han er stort sett en eneste stor gråte-fest. Har blitt bedre de siste 2 gangene...

Lurer på hvordan neste velkomst blir *drømmer*

Endret 9. mars 2011 av Heloise

[Gjest Anuket]

Jeg gråter aldri når jeg ser han eller går ifra han (mens han er der) men har grått meg ihjel på flyet når jeg tar av på vei hjem fra han flere ganger, og i senga siste natten sammen med han. Men han skal helst ikke se det Den første uka uten han er stort sett en eneste stor gråte-fest. Har blitt bedre de siste 2 gangene...

Lurer på hvordan neste velkomst blir *drømmer*

De to første ukene etter han dro var jeg et vrak, gråt nesten hele tiden men klarte likevel å komme meg på skole, jobb og ikke grine foran hun jeg bor med. Jeg kan lett gråte foran han, men det tar som regel ikke av før han er ute av huset hehe. Jeg gruer meg til hjemreisen, den tror jeg blir veldig hard og den første uken etter jeg har kommet hjem igjen. Men ser frem til gledestårene mine når jeg ser ham!

[Gjest Heloise]

Ja akkurat sånn har jeg det også Nå håper jeg jeg slipper tårene på en god stund selv, og takk og pris for det! Er så tungt. Har tilbrakt litt tid med han online idag og jeg vet han gleder seg til å komme hit... Smører meg med tålomidighetskrem litt til, jeg skal vel holde ut denne siste innspurten vel

Vi er flink vi avstandsjentene, vi lærer mye om oss selv på den tiden vi er fra kjæresten, og mye om hvordan følelsene kan ta over tror jeg... En dag er vi alle i mål

[Nurke]

Velkommen i klubben

Det er heldigvis ikke snakk om mer enn 6 mnd hos dere? Da har jo dere noe å se frem til Masse kontakt kan jeg si hjelper, jeg chatter med min kjære nesten hver dag på facebook og vi skyper en gang i uken. Hjelper meg veldig, da føles det ikke ut som om vi er så langt borte og vi deltar litt i hverandres hverdag Han kan jo komme på besøk til deg og kanskje?

Jeg reiser snart for å besøke min kjære, endelig! Fremdeles en stund igjen, men kjenner jeg gleder meg mer og mer

Hvordan går det med de andre gressenkene?

Takk

Det er i første omgang bare snakk om 3-6 måneder i Egypt for meg. Men hva som skjer etterpå er fortsatt uvisst, har søkt meg inn på universitet i Danmark så vi krysser fingrene for at jeg kommer inn.

Jeg har en uke fri etter at jeg har jobbet der i 3 måneder, og da kommer min kjære på besøk så teknisk sett er det ikke så lenge til jeg får se han igjen <3 Men det er lenge nokk!! Ihvertfall når forholdet er så ferskt og jeg skulle ønske vi kunne være sammen hver dag!

Det jeg er mest nervøs for er om det blir lett å holde kontakten når jeg reiser (flytter til Egypt på søndag). Nå når jeg er i Norge så snakker vi ca 1 time over skype om dagen, og den timen betyr alt for meg, det er liksom høydepunktet om dagen. Og når jeg spurte min kommende sjef om hvordan internett tilgangen ble nede i Egypt så svarte hun bare "det er internett på kontoret" og det skremte meg! Men jeg håper på at det løser seg.

ÅÅååå... det å faktisk ha en dato når man møtes igjen, selv om det er lenge til er så deilig! hvor lenge er det siden dere møttes sist?

[Gjest Heloise]

Et tips - Da min kjære bodde noen måneder i et land alt for langt vekk, så skrev vi blogg sammen. Forskjellen på email og blogg er kanskje liten, men det funket det også Det er fint når tidsforskjellen er i veien

[Nurke]

Et tips - Da min kjære bodde noen måneder i et land alt for langt vekk, så skrev vi blogg sammen. Forskjellen på email og blogg er kanskje liten, men det funket det også Det er fint når tidsforskjellen er i veien

Takk for tipset! :D heldig vis ligger Egypt bare en time foran Danmark, så tidsforskjellen skal ikke bli et stort problem, men det blir nok en del mer mail en det vi sender nå^^ Jeg har lyst til å være litt kreativ og sende han små overraskelser i posten osv. Har dere flere tips om hva jeg kan gjøre får å beholde "gnisten" i forholdet så hadde jeg vert utrolig glad :D

[Gjest Anuket]

Takk

Det er i første omgang bare snakk om 3-6 måneder i Egypt for meg. Men hva som skjer etterpå er fortsatt uvisst, har søkt meg inn på universitet i Danmark så vi krysser fingrene for at jeg kommer inn.

Jeg har en uke fri etter at jeg har jobbet der i 3 måneder, og da kommer min kjære på besøk så teknisk sett er det ikke så lenge til jeg får se han igjen <3 Men det er lenge nokk!! Ihvertfall når forholdet er så ferskt og jeg skulle ønske vi kunne være sammen hver dag!

Det jeg er mest nervøs for er om det blir lett å holde kontakten når jeg reiser (flytter til Egypt på søndag). Nå når jeg er i Norge så snakker vi ca 1 time over skype om dagen, og den timen betyr alt for meg, det er liksom høydepunktet om dagen. Og når jeg spurte min kommende sjef om hvordan internett tilgangen ble nede i Egypt så svarte hun bare "det er internett på kontoret" og det skremte meg! Men jeg håper på at det løser seg.

ÅÅååå... det å faktisk ha en dato når man møtes igjen, selv om det er lenge til er så deilig! hvor lenge er det siden dere møttes sist?

Min kjære dro i januar så har ikke sett han siden begynnelsen av januar Vi har skypet litt Så nå reiser jeg snart bort dit for å besøke han og han kommer hjem i slutten av mai!

Mitt tips er i grunn, masse kontakt, om dere ikke kan skype så ofte send mailer til hverandre og fortell om hverdagen deres, et koselig brev eller et postkort. På den måten så blir man en del av hverandres hverdag, i hvertfall litt og man føler ikke at man går glipp av så mye. Nærheten og fysisk kontakt synes jeg det er verre med, jeg savner virkelig å klemme han, kjenne lukten og ligge i sengen ved siden av ham. Men det går bra etter hvert, synes begynnelsen var hard, men så snart jeg begynte å holde meg opptatt med venner, trening, skole etc, gikk det bedre. Dagene går fortere hvis du fyller dem med noe

[PecanPie]

Takk for tipset! :D heldig vis ligger Egypt bare en time foran Danmark, så tidsforskjellen skal ikke bli et stort problem, men det blir nok en del mer mail en det vi sender nå^^ Jeg har lyst til å være litt kreativ og sende han små overraskelser i posten osv. Har dere flere tips om hva jeg kan gjøre får å beholde "gnisten" i forholdet så hadde jeg vert utrolig glad :D

Hater å være kjip her, men postsystemet i Egypt er ikke til å stole på. Jeg skulle sende en pakke til ei venninne som jobbet der og lurte på om jeg skulle sende den dit, eller til adressen hennes i Norge så hun fikk den da hun var hjemom. Fikk beskjed om å sende til Norge. Senere fortalte hun om at hun hadde bestilt en kodebrikke til nettbanken, som da måtte sendes fra Norge til Egypt. Etter en måneds tid fikk hun den endelig, men da var den ikke brukanes fordi postfolkene i Egypt hadde trykka så mye på den at den hadde låst seg. Alle ting som noen der nede skulle ha sendt til Norge, sendte de med personer som skulle hjem på ferie. De stolte rett og slett ikke på at ting ville komme fram.

Skal du jobbe som reiseleder? I så fall tror jeg hvertfall du kommer til å klare deg greit på dagen. Slik jeg har forstått det på venninnen min som jeg fortalte om nå, så har hun masse å gjøre og mye moro både på dagen og kvelden. Sånn opplevde jeg det også da jeg var på utveksling, dagene gikk kjempefint fordi det var så mye nytt og spennende, nye folk og nye opplevelser hver dag. Men så kom kveldene, de var innmari vanskelige. Da blir man plutselig aleine og får tid til å kjenne på savnet. Det går greier etterhvert altså, selv om jeg hadde noen perioder som var fryktelig tunge.

Dere kan sende mail til hverandre, og som nevnt kan dere jo skrive blogg sammen. Kanskje dere kan spleise på LeBara-kort, så kan dere snakke sammen på telefon om du ikke har tilgang til nett, uten at det koster alle skjortene deres.

Uff, denne posten ble skikkelig negativ syns jeg. Jeg syns bare det er viktig at man er litt forberedt på hvordan det dessverre kan være, også får man heller bli positivt overrasket om det er lettere enn forventet.

[Gjest Heloise]

Takk for tipset! :D heldig vis ligger Egypt bare en time foran Danmark, så tidsforskjellen skal ikke bli et stort problem, men det blir nok en del mer mail en det vi sender nå^^ Jeg har lyst til å være litt kreativ og sende han små overraskelser i posten osv. Har dere flere tips om hva jeg kan gjøre får å beholde "gnisten" i forholdet så hadde jeg vert utrolig glad :D

Nå har jeg ikke tilgang til stabilt internett for øyeblikket, så kan ikke finne de gode linkene til deg... Men jeg googlet noe som "long distance relationship tips" etc. og fant flere fine sider med tips til hva man kunne gjøre, og nettsider som har morsomme avstandsforholdsartikler! :D Hvis du vil kan jeg se om jeg finner linkene når jeg er hjemme

[superMe]

Nå har jeg ikke tilgang til stabilt internett for øyeblikket, så kan ikke finne de gode linkene til deg... Men jeg googlet noe som "long distance relationship tips" etc. og fant flere fine sider med tips til hva man kunne gjøre, og nettsider som har morsomme avstandsforholdsartikler! :D Hvis du vil kan jeg se om jeg finner linkene når jeg er hjemme

Oooh, det var mye gøyalt som dukka opp, bra tips!

Kjæresten min dro hjem på tirsdag, så nå begynner jeg å bli utlåmodig etter å bestille billetter hjem til påske, så jeg vet når jeg får se han igjen! Hjelper virkelig å ha en dato å se frem til

[Gjest Heloise]

Oooh, det var mye gøyalt som dukka opp, bra tips!

Så bra Fant en nettbutikk med søte sengesett jeg hadde lyst på, med søte "avstandsforhold" tema!

Hjelper virkelig å ha en dato å se frem til

Ja, å ha en dato å forholde seg til er kjempeviktig for å føle at det ikke er en håpløs uendelig ond sirkel. Jeg fant det ut tidlig at jeg MÅTTE planlegge reisene hyppig, noe min kjære syntes var vanskelig siden han hater planlegging (gjør ikke alle menn?)

Påsken er ikke lenge til!

[PecanPie]

Hjelper virkelig å ha en dato å se frem til

Det gjør det absolutt, både for deg og kjæresten. Da kan man liksom krysse av dagene på kalenderen.

Bodde sammen med ei som hadde lufta for kjæresten at dersom hun fant billige billetter kunne hun komme hjem tidligere. Hun fant ingen ting, slo seg til ro med at hun skulle reise hjem den dagen hun hadde billett, og bestilte tur med noen av jentene fra studiet. Noen dager senere hadde kjæresten hennes funnet billige billetter, som selvfølgelig kræsjet med turen hun hadde bestilt. Det ble et sjalusidrama uten like (type "hvis du ikke kommer hjem nå vet jeg at du ikke kommer hjem i det hele tatt, du vil ikke hjem til meg du!"). Jeg var utrolig glad for at jeg hele tiden har sagt til min kjære at "jeg kommer hjem den dagen" og ikke vært vag på det.

Altså, godt eksempel på at det er viktig med datoer og holde fast på dem!

[Nurke]

Synes det kommer frem mange gode tips her. Trenger virkelig et tips til! Hvordan takler dere de tunge dagene? I dag har jeg hatt en av de tunge dagene igjen.. og jeg føler at alt er håpløst! Ikke minst så føler jeg at alt er min feil, tenker på det at hadde jeg ikke tatt jobben kunne vi vert sammen nå! Avreisen til Egypt er på søndag og da er det ingen vei tilbake. Jeg HATER å føle meg så ensom og hjelpeløs.. Please fortell meg alt all denne smerten er verdt det? Har helt ærlig aldri grått så mye før og jeg vet at all denne smerten ville forsvunnet etter en klem av min kjære, som jeg altså ikke kan få på mange måneder.

[Gjest Heloise]

På mine tunge dager så varierer jeg mellom å være sint og lei meg, og da trenger jeg ufattelig mye kontakt med mannebeinet. Han derimot skjønner ikke helt det alltid. Jeg kan på de sorte dagene sitte og glo på mobilen og bli sint fordi jeg tror han ikke husker meg. Det går over, men som oftest dikter jeg opp mange rare tullete ting inni hodet mitt på de sorte dagene og da ender det ofte i en frustrert/opphetet samtale med han der han til slutt får meg ned på jorda igjen, og jeg ender i en tårevåt sølepytt av skyldfølelse, og unnskyldningene sitter løst - Hos begge. Han er fryktelig søt sånn.

Er det verdt det? Det er de jo kun magefølelsen til den enkelte som kan svare på men for oss er det det

Hvordan kommer jeg meg igjennom de? Vel jeg sliter med humørsvingninger og de sorte dagene kommer helst de dagene jeg er utmattet og utslitt på alle måter, jobb og sosialt etc. Når han helst skulle vært i nærheten med andre ord. De er harde og tunge men de går over, og det som driver meg frem er jo det at jeg vet vi er nærmere en dag...

[Gjest Anuket]

Nå har jeg nettopp hatt min utblåsning om vonde følelser over chatten på facebook...ikke en god ting å gjøre, men sånn gikk det. Jeg må si meg enig med Heloise, på mine vonde dager veksler jeg mellom å være såret, sint, lei meg og alt annet til å plutselig skylde på han Logisk ikke sant?

Nå hadde jeg en berg og dal bane dag med vonde følelser, hvor jeg har vært usikker på om jeg faktisk takler avstandsforhold. For oss er dette i grunn bare begynnelsen på avstanden, han kommer hjem igjen nå i juni, så reiser han igjen tl utlandet og blir der i ca 3 år til. Så jeg har følt meg litt "lost", jeg vet ikke om jeg takler så mange år med avstand. Det er ikke det jeg vil ha i et forhold, men jeg elsker ham og jeg vil ikke gi slipp på han. Og det gjelder jo å være sterk, bare at det er pokker meg hardt

Så nå har det gått i tårer og vonde følelser og trøsting fra hans side, og vi har det fint igjen. Jeg tror og håper at jeg klarer det, selv om jeg har mine vonde dager. Mitt råd er i grunn å skrive ned vonde tanker, skrive dem ned og få dem ut av systemet ellers blir de liggende og murre, og det blir ikke et bra resultat. Og gråt! Det hjelper meg veldig å grine i en time og få all sorg ut, så er jeg fin igjen etter å ha "tømt" følelses lageret mitt.

Avstand er mer en fysisk avstand mellom steder, det er og den fysiske delen som kjærtegn, klemmer, kos, kyss etc som forsvinner og da føler man seg lett sårbar

Men det er jo et lys i enden av tunnelen, jeg ser i hvertfall mitt og håper det fortsetter å lyse

[Gjest Heloise]

Stor til deg Anuket! Jeg kjenner igjen det der veldig godt.

Helt enig i at det hjelper å skrive! Det jeg har gjort når det har vært aller aller værst er å skrive email til han, der jeg skriver ned ALT, og forklarer meg slik at han ikke skal føle seg angrepet fordi han har gjort noe galt, og for å få utblåsningen jeg trenger. Da forstår han meg bedre, og han har mulighet til å svare og si sin mening også.

Når jeg leser de meldingene jeg har sendt han tilbake i tid nå, så virker det helt fjernt, men jeg ser jo hvor mye vi har vokst på de situasjonene også.

Akkurat nå har jeg en opptur, jeg er blid og glad og fornøyd, men det at han ikke fysisk er her til å dele oppturene med meg er også litt slitsomt. Jeg vil bare snakke med han hele tiden akkruat nå, men når jeg er så energisk som jeg er nå så føler jeg også at han er mer passiv og hvis jeg tenker på det føler jeg meg glemt igjen - Da skal det ikke mye til før jeg snubler ned i en slik "trist" kjeller og dikter opp rare ting. Blæ! Jeg får bare holde meg i skinnet.

Anuket - Jeg hadde ikke hatt peiling på hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde visst at han skulle garantert bo i et annet lang i 3+ år til. Jeg har sagt til min at det er uaktuelt. Jeg vil ikke ha et avstandsforhold for "alltid" og vil gjerne bygge opp et liv sammen. Sende mange varme tanker til deg og heier på dere Det er ikke lett men det er "doable"!

[Gjest Anuket]

Det var ikke akkurat planen min heller, men vi har begge hele tiden sagt og vært tydelige på at vi skal følge våre drømmer og støtte hverandre i dem. Hans var å dra til USA på utveksling, og ta masteren i utlandet. Min har vært å ta master i Danmark eller i et annet europeisk land, og reise. Han fant ut ifjor at han ville lære seg et nytt språk. Og jeg har støttet han i det, så han skal ta noen ekstra fag og lære seg språket. Av en eller annen grunn trodde jeg at vi ville få bedre tid på å forberede meg, men plutselig var januar der, og han reiste, og nå er det snart sommer og han reiser igjen etter å ha vært hjemme en stund i sommer.

Jeg vil ikke nekte han å oppfylle sine drømmer, fordi jeg og vil og skal til utlandet. Jeg bare håper vi klarer det.. Nå går avstandforholdet vårt greit, det fungerer, men igjen jeg vil ikke ha et forhold som er "greit" hele veien heller..Så det er i grunn derfor jeg har hatt mine tvil. Men jeg håper virkelig at vi klarer dette, han er min bedre halvdel. Jeg merker at jeg føler meg som et bedre og mer positivt menneske med han enn det jeg er uten ham

Man skulle ha fått en håndbok når man ble sammen med noen "How to deal and survive relationships"

Endret 12. mars 2011 av Anuket

[Gjest Heloise]

Jeg synes dere har flotte verdier i forholdet deres når dere sier det slik - Vi skal være fri til å gjøre/dra hvor vi vil og støtter hverandre. Det er nydelig!

Men jeg er helt enig med deg - Det skal ikek bare være "greit" heller, det skal jo aller helst være "bra". Og jeg føler det slik med min kjæreste også, at jeg føler meg som et bedre menneske med han ved min side, og ved han sin side, enn uten. (Oh clichè ) Har selv hatt tider hvor jeg har tvilt sterk, men det som holder meg igjen er rett og slett den gode følelsen han har brakt inn i livet mitt, og i følge han så har jeg gjort det samme for han. Han stresser ikke så mye som meg, så for han er det alltid "fint" og "bra" og han "vet vi kommer nærmere til slutt", mens her sitter jeg og tviler til tider - Åh for en skyldfølelse jeg får da

Vi kan jo nesten LAGE en slik håndbok vi her i denne tråden

[Gjest Anuket]

Hehe min kjære er og sånn! Han ser det positive i ALT, og det er alltid: "Det ordner seg sikkert", "Vi tar det som det kommer", "Ikke lenge igjen", "Dette går så fint så". Og jeg sutrer og bærer meg hele veien Du er ikke den eneste som føler klisjene rener hehe. Jeg er oppriktig glad jeg har denne tråden! jeg føler jeg kan buse ut med alt og ikke være masete, sutrete, og finne andre som føler noe lunde det samme og støtte i andre (som jeg ikke kjenner sånn sett) og det er deilig

[Gjest Anuket]

Jeg synes dere har flotte verdier i forholdet deres når dere sier det slik - Vi skal være fri til å gjøre/dra hvor vi vil og støtter hverandre. Det er nydelig!

Men jeg er helt enig med deg - Det skal ikek bare være "greit" heller, det skal jo aller helst være "bra". Og jeg føler det slik med min kjæreste også, at jeg føler meg som et bedre menneske med han ved min side, og ved han sin side, enn uten. (Oh clichè ) Har selv hatt tider hvor jeg har tvilt sterk, men det som holder meg igjen er rett og slett den gode følelsen han har brakt inn i livet mitt, og i følge han så har jeg gjort det samme for han. Han stresser ikke så mye som meg, så for han er det alltid "fint" og "bra" og han "vet vi kommer nærmere til slutt", mens her sitter jeg og tviler til tider - Åh for en skyldfølelse jeg får da

Vi kan jo nesten LAGE en slik håndbok vi her i denne tråden

Jeg eller vi tenker at vi er så unge at vi bør få kunne oppleve det vi vil, eller hadde sett for oss, uten at det skal bli hindret av forholdet. Vi prøver å integrere hverandre så godt vi kan i hverandres planer, men samtidig så må jo vi nesten oppleve noe hver for oss og. Selv om jeg ønsker han alt godt, og håper han storkoser seg under de opplevelsene, så vil jeg og være med ham og jeg savner ham veldig. Det er ikke lett, men jeg antar at hvis vi forblir et par i flere år, vil jeg ikke havne i den typiske situasjonen hvor parene anklager hverandre for å ikke ha latt den ene få oppleve eller realisere sin drøm.. Kjærlighet er tøft, men det er og viktig å bevare seg selv oppi alt og