Mye lyd, men lite action...

[Sommersol]

For en berg og dalbane uke. Den har variert fra de høyeste toppene, til de dypeste bunnene. Men avslutter heldigvis på topp, med besøk som gir håp håp håp allerede om morgendagen. Vi føler at dette har tatt veldig lang tid. Men det er bare gått 9 dager siden D-dag, og med tanke på det som skal gjennomgås er det ikke lenge.

Men idag har humøret mitt vært så bra at nesten ingenting kunne ødelagt det. Og jeg velger å tro at det er en grunn til det.

Fremdeles ømme lepper og fortumlet i hode etter kyssing det er lenge siden jeg har opplevd maken til.. Gleder meg veldig til i morgen. Da er det over, sies det..

Jeg tenker litt på hvordan dette må se ut utenfra. Men ting er absolutt ikke slik. Skulle ønske jeg kunne fortelle hele verden. Men snart kan jeg iallefall fortelle ganske mye. Det skal bli deilig

[Sommersol]

Det føles fremdeles som litt berg og dalbane, men med litt mindre fall. Nå eskalerer det, så antar at innen helga er alt over. Vi får nok ikke helga sammen for det, fordi vi fremdeles må gå litt stilt i dørene en stund..

Ellers alt bare bra. Har fått ny bestevenn; en hvit Iphone. I`m loving it :rødme:

Har vært på kamp med minsten idag, var så gøy. Endelig løsnet det for dem, og de er så skjønne der de løper.. Etterpå ble det McDonalds.. Not good...

Er inne i en god gang med trening, så som så med mat.

Skal på blåtur med jobben i morgen. Noe som kan vise seg å innebære våtdrakt. Orker jeg det? JA!!! Jeg nekter å la kroppen min stoppe meg fra gøye ting.. Så jeg blir med.

Idag har jeg tvunget minsten til å sove på sitt eget rom. H*n er altfor stor til å sove hos meg nå. Dessuten vil jeg gjerne kunne tilby den andre delen av senga mi til noen andre snart.

Vi har holdt svinestien vår nesten helt ren, så det har vært lite av det til nå. Men jeg vil være beredt.

Ikke det at vi skal flytte sammen fra dag 1, men uansett trenger jeg soverommet mitt tilbake, og minsten må lære seg å sove hos seg selv...

Litt irritert på fotball VM idag. Jeg får jo ikke fruene og privat praksis. Kjedelig.. Skal det være slik hele måneden????

[Sommersol]

JEG BLIR GAL AV EKSEN.....

Da barna krevde endring i samværsform, fra 50/50 til vanlig samvær der de bor hos meg. Brølte han opp om at jeg tok barna fra ham blablablabla. Han involverer seg 0 i dem, men vil gjerne slippe bidrag.

Jeg prøvde stilt og rolig, også på time på familievernkontoret, og forklare at hvis han involverte seg litt mer i barna, så ville de nok etterhvert ønske og tilbringe mer tid sammen med ham.

Men hva har skjedd???? Han ser dem mindre og mindre. Nå har han prestert det kunststykket og ta sine tre uker ferie samtidig som vi er bortreist. Han skal altså ikke ha ferie sammen med barna. Og det er ikke fordi han ikke har fått beskjed. Jeg gav ham beskjed i desember, før jeg bestilte turen...

Igår sier eldste til minste; Vi skal ikke til pappa neste helg..

HVA???? HVORFOR??? og når har han sagt det?? Han ringte eldste igår og sa at de kunne ikke komme neste helg fordi de skulle reise??? Javel??? Når skulle han fortelle dette til meg?

Jeg klarte ikke la være å uttale akkurat det spørsmålet. Og eldste svarte at jeg sier det jo til deg nå...

Men har han tenkt og ta igjen den helga? Ikke for meg, men for å få tilbake den tiden han går glipp av med barna sine? Neida...

Hvem i helv... som kun ser barna sine annehver helg velger å reise bort den helga? IAllefall ingen som ønsker å bruke mer tid sammen med barna sine...

Jeg kjente jo også at jeg fikk hetta. Jeg trenger de helgene. Jeg trenger et lite døgn og halvannet (for de er ikke lenger borte enn det), og slippe å ta avgjørelser på deres vegne. Jeg trenger bare å være meg selv, ikke måtte organisere hvis jeg har lyst å legge planer osv ovs. Jeg trenger og komme hjem når jeg har lyst til det, ikke når jeg MÅ...

Og sist men ikke minst, jeg trenger all den tid jeg kan få sammen med HAM, uten at det er barn all over the place.

Jeg ønsker meg en ny X

[Sommersol]

Idag har jeg fått alt og nytt d. Nå er det over, så nå er det bare en liten periode med å gå stille i dørene. Og det skal jeg klare bare jeg får litt.

Flere timer alene idag, rolige deilige timer. Vi kjenner hverandre ganske godt, men kun som bekjente. Vi blir aldri ferdige å snakke.. Nyt nyt nyt..

Det er ikke lenge siden jeg var ganske sikker på at jeg kom til, og ønsket og være alene enda lenger. Så fort kan verden snu. Ei god venninne av meg som har observert dette fra utsiden helt siden den spede begynnelse, som faktisk snart er ett år siden, har sett dette komme. Og hun mener det er riktig.

Jeg mener at jeg hadde låst den kista det sto hans navn på. Jeg vet at det har vært noe oppi der en god stund, men pga tingens tilstand har jeg ikke tillatt meg og kjenne på det. JEg har låst kista og kastet nøkkelen. Jeg mner han har "sparket" den opp igjen. Venninna mi mener nøkkelen ikke var kastet så langt.

Jeg ser, vet og har godtatt at dette blir seriøst ganske kjapt. Jeg har tenkt og tenkt på om jeg vil dette, og om det føles riktig. Foreløpig er jeg ikke ett sekund i tvil. Men helt klart så gjenstår det en hel del, men det e mest ytre ting. Han er jeg så sikker på som jeg aldri har vært på noe annet før. Jeg har ikke vært i så veldig mange forhold. Men det lengste varte i 17 år, og det er ganske lenge for en dame i min alder. Etter det har det vært ett par småflørter, og ingenting jeg har opplevd i mitt liv kan sammenlignes med dette.

Jeg tror faktisk at jeg er skikkelig forelsket for første gang i mitt liv, og nå gleder jeg meg bare til å nyte det :rødme:

[Sommersol]

Idag har vi spist tidenes mest usunne grillmåltid. Det sunneste innslaget på tallerkenen var maiskolbe full av smør og salt. Resten besto av ting som sikkert inneholdt 90% fett eller tomme karber..

Var så mett da vi forlot bordet at det var ubehagelig. Hvorfor spiser jeg så mye, det er jo ikke godt engang????

Nå har jeg geleidet eldste gjennom 10 år i grunnskolen. Utdeling av vitnemål og eksamenskaraktert. Jeg tror vi skal si oss middels fornøyd med resultatet. Det siste halve året har ikke vært særlig bra skolemessig. Motivasjonen har vært laber, og jeg har ikke klart å nå inn for å hjelp. H*n sier at h*n gleder seg til videregående og har tro på at miljøskifte vil gjøre godt. Men for all del, resultatene er godt over gjennomsnittet, men langt under det det kunne vært..

Og kjærligheten blomstrer fremdeles i sjul, men ting skjer og jeg er ikke så utålmodig..

[Sommersol]

Sitter og venter på besøk. Helt alene bare meg Spotify og en kaffekopp deilige timer. To hele timer alene. Skulle gjerne delt dem med eneste ene men det får bli en annen gang.

Har hatt dialog med xen. Han er på gli, men nekter fremdeles å snakke med meg. Men vi har mailet endel. Jeg har sagt hva jeg mener, og han har fortalt hvordan han føler det i forhold til barna. Kryss i taket og stjerner på himmelen. Tonene var, etter først noen sure, ganske god. For mange sikkert ikke noe og skrive hjem om, for oss er det et kjempeskritt i en retning.

Jeg fikk forklart hvor mye som misforstås når han ikke kommunisere med meg. At jeg ikke hadde fått vite at han hadde tilbudt dem og komme andre helger midt i uka. At det for meg hørtes ut som om han bare hadde sagt at det ikke passet denne helga. Jeg tror han da så at det faktisk også var i hans interesse å kommunisere med meg. Han nekter fortsatt å snakke med meg, men mail og sms er vidunderlige hjelpemidler i slike situasjoner.

Jeg er dessuten blitt en kaffedrikker. Jeg har i en alder som nå faktisk er litt eldre enn midten av 30 åra , begynt å drikke kaffe. Ikke bare drikke, men nyte. Har tidligere bare drukket kaffe full av melk og sukker og som har fancy navn. Nå synes jeg at det er deilig med en kopp nytraktet svart kaffe.

Jeg har alltid elsket duften, og nå kan jeg også kjenne igjen den deilige duften i smaken. Mmmmm

Dessverre kan jeg ikke drikke om kvelden. Da ødelegger jeg nattesøvnen min. Det er litt trist, for jeg kan se for meg at jeg kunne ha tatt en kopp når jeg får lyst til å putte noe annet i munnen.

Dagen idag har vært tung. Jeg våknet med hodepine, og den vil ikke gå over. Været er tungt og grått og det kjennes ut som om det skal bli torden. Lysglimtet idag var fotpleie midt i arbeidstiden. Jeg har vel kanskje verdens beste arbeidsgiver :rødme:

[Sommersol]

Mmmm :rødme: :rødme: vi reiste på hytta vi. Fint å ha hytte så nært. Og jammen forsvant ikke hodepinen også

Bra jeg har store barn som klarer seg selv en stund. Fornøyd en stund nå :rødme: :rødme:

Barna mine digger ham, og det er før han har gjort noe for å bli likt. Han bare er interessert og oppmerksom. Så hjelper det at de deler flere interesser:)

Tror nok dette blir bra.

Jeg savner Iphonen min. Ble overrasket når jeg var ute og gikk tur, så den gikk i asfalten. Etterpå virket ikke tilbakeknappen, og det må den jo. Måtte levere den inn, og da hadde jeg hatt den i 8 dager Håper jeg får fikset den eller får ny. Hvis ikke må jeg kjøpe ny selv. Det koster meg 2000,- pluss de 700,- den i utgangspunktet kostet. Men det skal ikke skje håper jeg. Er så positiv atte

[Sommersol]

Hatt en fin dag på jobben idag.. Fått gjort en masse som er blitt ned prioritert.

Mailet og mailet idag. Ny D-dato er 1. juli. Det kan skje ting før den tid har jeg tenkt, men nå er det jammen meg i neste uke. Han optimist, jeg realist, så jeg sier at når jeg kommer hjem fra ferie har jeg tro på at alt er i orden.

Idag kommer mamma på besøk. Hun bor borte, så hun blir hele helga. Pleier å glede meg til det men gleder meg ikke bare til besøk denne gang.

Jeg er blitt helt asosial i det siste. Føler at vi er så nærmt målstreken at jeg ikke orker risken på å røpe noe. Hode mitt er fyllt med ting jeg ikke kan snakke til hvem som helst om, og da er jeg redd for å si noe. Og alkohol er jeg iallefall livredd for å nyte ute blandt folk.

Eldste skal ha feiring her idag. Feire at 10 års skolegang er over. Det blir feiret med en gjeng i kjelleren forran PCen uten søvn. Jaja jeg er glad de ikke ferier slik jeg og mine venner gjorde.

Minste ville se fotballkamp idag. H*n er Spaniafan så vi må visst se Spania - Chile idag.

Har lyst på krabbe i kveld, men ikke så enkelt å få tak i

[Sommersol]

Ikke veldig bra helg. Vi vil bare være sammen hele tiden, men kan ikke det. Men besøk både idag og igår. Sett kamp sammen med barna idag, han er så flink sammen med barna mine. Men nå begynner det å ta på. Jeg blir så trist så trist når han går. Jeg vil være sammen med ham hele tiden, og får direkte vondt inni meg når han må gå.

Men nå er det bare èn hel dag igjen. På torsdag må det skje noe. Vi må fremdeles måtte smyge oss litt, men da slipper han iallefall å ta så mye hensyn, får vi håpe.

Og jeg er uten barn i 4 timer i morgen ettermiddag... Juhuu da får jeg besøk

Burde ikke for det gjør det verre, men klarer ikke la det være nå. Vi har holdt oss på "matta" lenge. Men ved veiskillet for to uker siden lot vi det være lov. Veldig splitta i følelsen for det. På ei side helt fantastisk. På den andre siden gjør det savnet enda større

Er iallefall veldig glad for at vi har holdt oss borte så lenge som vi har. Tror ikke ting hadde blitt som nå hvis vi ikke hadde gjort det...

Var slakk i helga. Hadde fullt hus hele helgen og fikk ikke hvilt noe særlig. Koselig med masse besøk, men når formen ikke er helt på topp og en egentlig ønsker å tilbringe tid med helt andre mennesker, blir det litt rart. Det tror jeg dessverre besøket også merket. Er litt lei meg for det..

Har drukket kaffe litt sent idag, så må nok belage meg på ei natt med lite søvn. Får finne meg ei god bok. Leste nettopp ut den jeg hadde... Sitter mye hjemme alene for tiden, blir mye lesing av det. Gleder meg til vi kan være sosiale sammen...

[Sommersol]

Ahhh noen timer for meg selv. Minste på konsert i naboby, eldste på jobb.. Jeg har jo av og til noen timer for meg selv, for barna er så store. Men jeg vet aldri når de kommer tilbake. Må alltid være parat føler jeg.

Jeg legger nok litt mye i rollen min som mor. Men er litt opptatt av å være tilgjengelig for dem. Kan gjerne gå en tur og være borte noen timer, men vil alltid at de skal vite hvor jeg er og når jeg er ventet.

Så er det jo heller ikke helt det samme og kunne forlate huset, som det å ha huset for seg selv.

Natta ble ganske søvnløs ja. Den kaffekoppen burde jeg spart meg. Men det er så godt med kaffe på kveldstid, og særlig når jeg har selskap :)

Jeg fikk en trist trist telefon søndag kveld. En bekjent av meg valgte og avslutte livet sitt. Det er så veldig trist at noen kommer til det punktet. Det må være det verste som kan skje en, og da spesielt som forelder, at noen som står en nær går til det skrittet. Alle spørsmålene en sitter igjen med...

Dette er den tredje jeg vet om på et lite halvår. Unge tilsynelatende velfungerende mennesker. Lurer veldig på hva som får dem til å gå til det skrittet.

Ufattelig trist er det uansett, for dem som sitter tilbake...

[Sommersol]

Sliter virkelig med søvnen for tiden. Var veldig trett og la meg tidlig, sovnet som en sten men våknet igjen etter noen timer. Så her sitter jeg da. Har prøvd å lese litt, men fenger ikke og blir ikke trett av det heller.

Er rett og slett lys våken og kunne bare startet dagen. Men vet jo at det endrer seg etter noen timer forran skjermen på jobb i morgen.

Fikk deilig besøk i ettermiddag. Fantastisk å få være noen timer alene. Vi har brukt mye tid sammen de siste to ukene, men alltid er det noen andre tilstede, eller i umiddelbar nærhet som gjør at vi må passe samtaleemnene og berøringene. Nå fikk vi hele to timer sammen.

I morgen er det megling. Han er nervøs. Vet ikke for hva, men tror nok det bare er for det ukjente. Og for at noen sliter med dette. Men avgjørelsen er tatt, prosessen er satt igang, og det finnes ikke anger. Jeg sa det idag, at dette må jo være ett av verdens mest gjennomtenkte forhold.

Noen ganger er jeg bekymret for at omstendigheten har tatt og kanskje kommer til å ta, forelskelsen og spontaniteten bort. At det vil utvikle seg kjapt til å bli et fornuftsforhold. At de stormende følelsene drukner i omstendigheten og all tankevirksomheten rundt det.

Men i neste øyeblikk er jeg ikke bekymret i det hele tatt. Vi har vært flinke til ikke og diskutere omstedighetene ihjel, eller for mye slik at de blir for stor del av tiden vår sammen. Var redd en periode at det var det som bandt oss sammen. Men det er det ikke.

Kjenner jeg er lei av å diskutere det. Det som skjer får skje. Men er ett par stykker rundt meg som vet, og de spør. Spør og maser, fordi de vil mitt beste. Men jeg er så lei av å svare. Er lei av å forsvare rett og slett.

Han har ikke betrodd seg til noen. Rett og slett fordi han ikke orker å forsvare sier han. Han vil ikke forsvare meg, fordi jeg er ikke årsaken. Men det skal nok en god del insideinformation til for å forstå det.

Men vi gleder oss til hverdagen sammen, og det lurer jeg av og til på om er ett dårlig tegn? Men på den annen side, livet består av aller flest hverdager

[Sommersol]

Off dette eventyret kommer til å gi meg grått hår.

Denne helga skulle informasjon sendes ut i verden. Eller iallefall til de den nærmeste verden. Vi var derfor enige om at det måtte bli ett minimum av kontakt i denne perioden. Så ikke ett eneste livstegn på ett døgn.

Det har bare skjedd èn gang før siden påske tror jeg. Og jeg liker det så dårlig. Blir rastløs nervøs og helt idiot i hodet av det. Og jeg lover på tro og ære, jeg er ikke 14 år...

Er forøvrig barnevakt i helga. Tantebarnet på 5 har overnattet hele helga. Er veldig koselig. Vi var på festival igår, på tivoli og koste oss med god mat, musikk og masse folk. Tok så en tur til ei venninne som går igjennom en veldig vanskelig tid. Var godt å få snakket med henne.

Hadde masse besøk om kvelden. Og var vel mer sosial i hele går enn jeg har vært på lenge. Men klarte ikke helt og "nyte" det. Til det sjekket jeg vel kanske telefonen for ofte..

Tok meg også i og ønske at jeg satt og så på Spania kampen sammen med barna min og HAM...

Nei jeg er ikke 14 år, det bare virke slik

[Sommersol]

Da er katta ute av sekken i nærmeste krets. Tøft og vanskelig, med varierte reaksjoner. De aller fleste ventet det nok, men alltid tøft å få det bekreftet likevel. Mange blir involvert, og en kan aldri forberede seg helt på en slik beskjed.

Vi har hatt tøffe dager alle sammen nå. Har ikke sett hverandre på ei uke, og i tillegg gått og ventet på tilbakemeldinger og reaksjoner.

I tillegg har jeg fått beskjed om at pappan min nok ikke overlever sommeren. Det er også noe vi har ventet på, lenge, men vanskelig når en får beskjeden.

Ekstra vanskelig blir det når det nærmer seg ferietid. Skal vi tørre å reise?? Har vært så mye død og elendighet nå at jeg trenger en opptur. Kanskje kan helga gi det. Alle er nå informert, og jeg har barnefri og ingen planer.

Vi håper at det kan utnyttes, men det har vi håpet på før...

[lilljan]

Hei!

Det er sikkert godt å få sluppet katten ut av sekken. Da slipper man å være så hemmelighetsfull lenger. Håper de fleste reaksjonene var positiv og at du blir møtt med forståelse?

Trist med pappa'en din. Ikke noe godt å få en slik beskjed. Håper han takler det så pent som det er mulig å takle en slik beskjed. Ta vare på hverandre den siste tiden - det gir dere fine minner til seinere.

[Sommersol]

Heisann lilljan, så koselig at du stakk innom.

Det er deilig at katta er ute av sekken, selv om det fremdeles blir litt hemmeligheter rundt om. Jeg får forståelse og jubelbrus, han må nok vente litt på det. Å bare for å ha det sagt, her er ingenting "ulovlig" bare litt tidlig...

Pappa er litt bedre, men blir nok likevel ikke frisk. Så er det dette med og bruke tid sammen da, kombinert med ferie, og det å ikke vite hvor mye tid vi har. Skal vi eller skal vi ikke reise? I tillegg er han ganske omtåket, så det er ikke akkurat kvalitetstid vi får sammen med ham nå. Men håper at det kan bedre seg litt.

Heldigvis er det barna mine og jeg som har brukt mest tid av alle sammen med ham det siste året.

Idag skal jeg i en veldig veldig trist begravelse. Gruer meg, og tenker og føler veldig med de nærmeste, som jeg vet at også gruer seg veldig.

Fikk nok en trist beskjed igår, mamman til ei god venninne døde plutselig, uten noen som helst forvarsel. Det ble mye død og elendighet på kort tid hos oss nå. Håper det blir med det, og at vi likevel kommer oss avgårde på en fin tur neste uke.

Hadde besøk igår, fikk to timer alene 14 år i hodet

[lilljan]

Typisk at mange triste beskjeder kommer med en gang. Jeg synes noen ganger at hvis jeg får en trist beskjed trenger jeg bare å stålsette meg til neste. Heldigvis går det oppover igjen selv om det er tungt.

Så deilig å være nyforelsket slik som dere er. Det er en fin tid. Jeg føler også litt på det om dagen siden jeg nettopp er blitt mamma. Det koker litt deilig adenalin i kroppen.

[Sommersol]

Ja det er deilig å være nyforelsket, men samtidig har det vært litt "vondt" også.

Det er også veldig stor forskjell på å være nyforelsket i voksen alder, med så mye bagasje som vi har. Vi har barn som alltid er tilstede, og som må tas hensyn til på alle måter. Vi har hver vår familie som må tenkes på, også har jo disse barna våre en forelder til som vi er nødt til å forholde oss til og samarbeide med... Det blir mye mindre tid til kjæresteting enn vi kunne ønske, iallefall nå i starten...

Som idag, jeg kjenner at jeg er kjempesur og litt lei meg. Jeg er, for èn gang skyld, planlagt alene noen timer. Vil jo da selvfølgelig at han skal komme, men han har gjort en avtale med sin far om å hjelpe han. Det er jo nettopp dette så gjør at jeg har fallt sånn får denne mannen, det at han tar så veldig vare på alle rundt seg. Men jeg er egoist, og vil ha ham for meg selv

Gleder meg til jeg og barna kommer tilbake fra ferie. Da har ting roet seg og vi kan leve litt mer normalt..

Var i begravelsen idag. Var så fryktelig fryktelig vondt. Var så fælt å se dem jeg er så glad i lide så fryktelig.

Jeg gikk tilbake på jobb etterpå, men var helt tom, og gikk hjem etter en time.

Pappa er bedre, krisen over for denne gang, men vi vet jo aldri når neste inntreffer.

Men i kveld skal jeg treffe noen av venninnene mine. Gleder meg, men samtidig blir det balansekunst. De vet ikke om HAM enda, og skal heller ikke vite det akkurat nå, så jeg må vokte ordene mine. Det er slitsomt for jeg er ikke akkurat ordknapp, og som kjent; det hjertet er fylt med renner munnen over med

[Sommersol]

Jeg har så teite tanker, at jeg ikke tør skrive dem engang. Velger å tro at siden jeg ikke tør skrive dem, er de så teite at de ikke kan være sanne

Da har vi feiret 16 årsdag. Kan ikke helt tro det, men de sier det stemmer Koselig med besøk, men kjenner at jeg er alene om å arrangere, og at jeg ikke er vant til små barn lenger. Men er veldig glad i den litt rare familien min.

Har jobbet som en gal på jobb idag for å bli ferdig slik at jeg slipper å jobbe så mye i helga. Får jeg en like effektiv dag i morgen ser det lyst ut.

Vekta stiger, kondisen synker og magen buler veldig. Sover dårlig pga det. Dårlig tegn. Det gir meg dårlig selvtillit, som igjen gir dårlige tanker, som nok er grunnen til de teite tankene.

Fikk telefonen min igjen idag. Eller jeg fikk helt ny. IPhone er bare så genialt. Jeg plugget den bare i PCen så var alt slik det var før jeg sendte den inn

Jeg liker halvspiste epler, så jeg bestilte meg en Mac som jeg strengt tatt ikke har råd til. Men trenger PC og hadde ikke råd til å si nei til tilbudet jeg fikk. Får den ikke før i august da, men det skal gå.

Nå venter jeg besøk av ei litt sjelden venninne av meg. Frykter at hun har hørt noen rykter hun vil ha bekreftet. Vet ikke helt hva jeg skal si idag.

[lilljan]

Gratulerer med 16-åring!

Håper du koser deg med besøk og at du finner en god måte å svare på hvis "spørsmålet" dukker opp

[Sommersol]

Det gikk fint lilljan, jeg er blitt vant til å svare med svada

Jeg har altså vært singel i 3 år nå. De åra ville jeg aldri vært foruten, de har lært meg så mye. Blant annet hvor mange rare spørsmål en blir utsatt for, og hvor mye folk følger med en. Alt i beste mening, føler iallefall jeg, men likevel ganske slitsomt.

Det skal ikke være mange ganger en ukjent bilen står i innkjørselen min, uten at en av naboene smiler lurt når jeg treffer på dem. Jeg skal heller ikke snakke lenge med noen på byen, før jeg får anerkjennende klapp på skulderen. Men som sagt, jeg føler alt er i beste mening, for alle tror at alle single er på evig jakt etter kjæreste. Og det er en av tingene jeg har lært, at det stemmer ikke. Det går fint an å ha ett veldig rikt liv som singel.

Jeg har ett par venninner som sliter litt i forholdene sine, men tør ikke ta steget ut. Jeg skulle ønske de kunne vært i mine sko noen dager, og sett at det er faktisk ganske ok.

Nå trør jeg snart offisiselt ut av de skoene, med stor glede, men også mange tanker.

Koselig dag igår. Var på besøk hos pappaen min. Det var ikke så veldig koselig. Jeg må nok innse at han er verre enn jeg håpet.

Da jeg kom hjem, kastet jeg meg i joggeskoene, og gikk en lang tur med ein venninne. Det er ikke bare trim, det er terapi

Deretter rett hjem i dusjen og ut å spise med ei annen venninne. Deilig tapas, men uten vin denne gangen dessverre. Vi så It's Complicated etterpå. Ingen stor film kan en vel si.

Koselig kveld, og den toppet ei uke der jeg har vært mer sosial enn jeg har vært på månedsvis.

Får nok besøk idag, og det trenger jeg før vi står forran 14 nye dager uten særlig kontakt. Jeg må melde idag at jeg er nødt til å vite når han kommer. Jeg gidder ikke sitte å vente hele dagen, jeg har gjort det nok. Syter med det, for vil ikke mase, men det ødelegger meg hvis jeg ikke gjør det.

Fint vær idag. Skal rydde ute å litt inne. Barnefrihelg igjen. Veldig lenge siden sist, og veldig deilig. Trenger ikke fri fra barna mine, men treger fri fra ansvaret, det må en ha vært alene med barn for å forstå...