Mye lyd, men lite action...

[Sommersol]

Da er vi (nesten) klar til avreise, og det er med skrekkblandet fryd

Jeg har vært omgitt av syke folk hele vinteren, men både jeg og barna har holdt oss friske. Men igår kjente jeg selvfølgelig at noe var på gang i halsen. Og våknet opp idag med sår hals og tett nese Kan det være nødvendig da når vi skal ut og reise

Spent på hvordan dette skal gå. Noen har gjort ting vanskelige (igjen) og jeg er redd for at det skal påvirke omgivelsene. Lite vi kan gjøre med det, som vanlig får vi bare legge oss flate og gjøre så godt vi kan.

Men ett eller annet vendepunkt vil de to nærmeste dagen utgjøre. Fremdeles litt tom og usikker, men ganske rolig, så det går vel bra dette også (uten at jeg helt kan si hva bra vil vær)

Får vel snufse meg å pakke litt...

[fairygirl]

Kos deg, kos dere, nyt tiden sammen

[Sommersol]

Tusen takk fairygirl

Vi koste oss alle mann, men det ble litt knapt med tid. Men vi fikk da gjort alt vi hadde tenkt, og vi fikk testet alt vi hadde tenkt. Litt skummelt, og noen ting gikk mye mye bedre enn forventet Men det dukket i tillegg opp bekymringer jeg ikke hadde før jeg reiste. Og jeg må skrive meg, for jeg tror ikke Han tenker så mye på det.

Jeg synes det er så veldig veldig skummelt å skulle ta dette siste steget. Det gjør meg så usikker. Når jeg da i tillegg ser hvor viktig dette er for minste, blir jeg enda mer vettskremt. H@n gjør absolutt alt for at dette skal fungere. Tenk om det da ikke går i lengden. Jeg er så livredd for at h@n bli skuffet.

H@n er nok den som "savner" pappaen sin mest. De har jo en pappa, men ikke den de hadde, og ikke en som for minste er tilfredstillende nok. Den pappaen de hadde var engasjert i livene deres og en del av en familie som de også var hovedingrediensen i. Nå er han ikke det lenger. De er en familie, men de er ikke hovedingrediensen lenger, ikke engang i de korte peridene de er der. De er ikke ingrediens i det hele tatt, fordi det blir aldri tatt hensyn til hva de ønsker. Så det ender somregel med at de finner på alternativer sammen med andre, ikke far. Jeg ser at minste stortrives i selskap sammen med Ham, og vil gjerne at han skal bli en stor del av livet vårt. Det er jo ett kjempefortrinn, men også veldig skummelt.

Alle fire barna gikk kjempefint sammen. Det er jo ett aldresspenn på 8 år, men det gikk veldig bra. Det var ingen mamma eller pappas kjæreste, bare en gjeng mennesker som kjenner hverandre som reiser på tur sammen og pleier felles interesser. Det ble ganske bra Vi har alle forutsetninger, men så begynner altså jeg da. Hva om atte hvisatte osv osv. Situasjonen gjør jo også at jeg synes ting blir vanskeligere og tyngre. Jeg vet at det blir snakket om ting på "bøgda". Jeg later som om jeg ikke bryr meg, men innerst inne gjør jeg det. Jeg synes det er vanskelig og tungt.

Så lurer jeg på om vi er på samme planet noen ganger, og det bør vi jo være...

Det er vanskelig og være voksen og forelsket...

[Sommersol]

Så sitter jeg her da og venter... igjen....

Har vært supertante, venninne og ganske sprek idag. Men herregud som jeg har spist.. Matvrak må være en passende beskrivelse på meg idag. Ble liksom aldri mett. Det startet med at jeg følte for ett ekstra knekkebrød til frokost (hjemmelaget må vite;)

Da jeg kom hjem var hånda direkte oppe i skåla med nøtter fra igår. Deretter varmet jeg meg noen middagsrester fra igår. Ikke veldig sunne heller. Så kom tantebarna, og det ble litt sjokkis sammen med dem. Deretter laget jeg middag til dem, og jammen klarte jeg ikke en porsjon selv også. Det burde ikke være mulig. håper jeg klarer å skippe kvelds nå iallefall, men det kjennnes ikke helt slik ut.

Men jeg har gått to turer à neste 2 timer. Så litt har jeg da forbrunnet. Først tur med ei venninne i formiddag, så sammen turen med ei annen venninne nå i kveld. Deilig og litt vårlig ute

For Ham og meg fortsetter utfordringene. Nå har barna funnet ut at de ikke vil til mor. Eller det er ikke mor som er problemet, men bosted. Det har vært så mye frem og tilbake at jeg skjønner dem veldig godt. De må være veldig forvirret. Kommunikasjon er jo ett fremmedord i de kretser også, så de får veldig lite info. Så det som da skulle bli vår koselørdag sammen med barna mine, ble to timer sammen. Så nå har xen funnet ut at det må endring til (igjen) og da går det ut over oss(igjen). Selvfølgelig bare frem til da og da, men den går jeg ikke på lenger. Vet ikke hvor lenge jeg gidder dette lenger

Han skal komme i kveld har han sagt, men ikke når. Jeg hadde nok ikke gjort så mye annet likevel, men føler jeg sitter på vent anyway. Det er ikke likt meg. Det er mye som ikke er helt likt meg for tiden. Kanskje det er så enkelt. Han bringer frem ting i meg som skremmer meg litt. Har aldri hatt slike følelser før. Har ikke kontroll...

Han vil at vi skal planlegge tur til våren. Jeg vet ikke om jeg tør, blir så bundet da.. Men vil ikke gi slipp på dette heller...

Om vi bare hadde vært 25 og barnløse...

Endret 27. februar 2011 av Sommersol

[Sommersol]

På hver sin planet ja, det må jo være dekkende. Han fant det for godt å dukke opp rett før 11

Da er det jo leggetid, og jeg visste jo at han ikke kunne bli værende. Men jeg var rampete og oppførte meg slik at idag kommer han og blir værende no matter what Mannfolk er til tider veldig enkle

Men jeg har bestemt meg. Jeg går for dette. Må bare holde ut litt usikkerhet og frem og tilbake i ett par uker nå, så skal alt være i orden. Eller alt er jo i orden, men det vil være litt ustabilt.

Jeg vet at jeg får nedturer også i denne perioden men overlever nok. Jeg vil ha HAM, jeg vil dette..

Rasende gal på barna idag. De er gamle nok til både det ene og det andre, men de ligger som noen invalide på hver sin sofa og glor på såpeserier hver jæ..a dag jeg kommer hjem. Oppvaskmaskinen er full, de finner seg mat og putter bare alt i vasken. Rydder ikke inn etter seg, for de må ikke gå glipp av noe. Jeg eksploderte idag Går snart til streik. Nå får de jammen være med å bidra, ellers går jeg enda hardere til verks. Jeg trur med å innføre enhver for seg selv. Den enkelte lager sin egen mat, vasker sine egne klær, rydder alt sitt eget rot osv osv.

Har prøvd det før. Det tok nøyaktig 10 timer så krøp de. Alt jeg MÅ gjøre fordi jeg er voksen, må gjenytes med noe annet. Siden jeg handler, må de stryke mitt tøy feks, eller hvis de må kjøres ett sted, må de ta ut mine ting fra vaskemaskinen. Det går ikke lenge før de innser hvem som er avhenig av hvem. Men det går jammen ikke lenge før de har glemt hele greia heller. Og det er da det er på tide med en ny runde...

Spiste for mye og for usunt til middag idag. Men bryr meg ikke. Jeg orker ikke ha så stort fokus. Så om jeg bare klarer å holde meg unna snop og annet digg i ukene får det bare være. Så skal jeg trene også litt senere:)

[fairygirl]

Høres ut som du er iferd med å huske igjen at dine behov er minst like viktige som alle andres, Sol Håper din kjære også husker på det etterhvert, for sin egen del.

En dag må han gjøre kort prosess. Langvarige prosesser hjelper ikke en gang den som er "den sårede part" selv om en gjerne helst vil tro det. Men ingen kan gå videre før døren er ettertrykkelig lukket. En lukket dør hjelper alle ...

Og barn takler ting langt bedre enn mange tror, bare de får klare svar og hverdager å forholde seg til. Vet ikke om du husker Rema reklamen (det enkleste er best) om fisken i akvariet? Den er min absolutte favoritt som illustrasjon av å ikke komplisere ting. Etter en langvarig forklaring av "mor" om hvorfor fisken ligger med buken i været, snur guttungen til kameraten (?) sin og sier "Doffen har daua" Så enkelt kan det sies. Så kan heller spørsmål komme etter behov ...

Jaja .. dette var bare noe som falt ut av meg .. godt ment

Lykke til med ungdomsopprøret Det har jeg også en bestemt følelse av at dine ungdommer kan ha godt av Jeg likte spesielt gjentjeneste-tankegangen

[Sommersol]

Veldig enig med deg Fairygirl, spesielt med lukkede dører. Men nå er døra lukket og begge sider av døra ha omsider forstått det.

Det er ett veldig press på meg for tiden iforhold til dette. Folk snakke MYE.. Men jeg skjønner dem, ting ser helt anderledes ut enn det virkelig er. Jeg er overrasket over at det i det hele tatt er mulig. Men slik ting er blitt er det visst det. Det som holder meg oppe er at jeg hører at ingen snakker for å være stygge. De er bare litt forundret. Det er ikke meg de er forundret over, og derfor er det jeg som får spørsmåla. Jeg vet at om ikke veldig lenge er dette glemt der ute, men jeg synes det er vanskelig mens det står på. Vanskelig å vite hva en skal svare når det innvolverer en tredjepart. Vil ikke utlevere eller si for mye, redd for å gjøre vondt verre..

Av og til kommer jeg på at noen kanskje leser her, og tenker at dette må jo se veldig rart ut. Jeg er klar over at det nok gjør det, men det er jo ofte de store frustasjonene og de store gledene som kommer frem her, for det er da jeg har behov for å skrive. Så måten ting beskrives på er nok litt farget av det.

Barna mine ja, de har visst godt av både det ene og det andre. Men jeg tror de hadde hatt best av at pappen våknet snart, det hadde hjulpet både meg og dem, men jeg er nok redd det toget gikk for lenge siden.

Men nå er det snart vår og lysere tider. Det har jeg tenkt å feire med å være hypersosial de tre neste dagene. Ikveld skal jeg møte en gjeng med jenter, det skal jeg også i morgen, og på lørdag har jeg invitert til fest. Nå skal jeg ta frem den gamle meg. Jenta som elsket å være sammen med alle slags folk uansett, og som syntes at det mest slitsomme her i livet var å sitte i ro i sofaen lenge nok til å se en film (litt overdrevet men dog) Men den jenta som samtidig hadde ro nok i livet sitt til at hun elsket å lese og fant stor glede i å lese en bok helt ut.

Den jenta er på vei frem igjen okke som SOMMERSOL KOMMER TILBAKE

[Sommersol]

Å så deilig det var å møte de jentene jeg møtte i går. Ingen ubehagelige spørsmål, ingen rare blikk. Det er jenter som jeg vet bryr seg veldig mye om meg, men som også vet at jeg er voksen nok til å ta mine egne valg. Som vet at ikke alt er slik det kan se eller høres ut, og at hvis jeg skulle trenge dem vet jeg at de er der.

Vi satt til langt på natt. Pratet om så mangt, store og små ting. Litt godsinnet sladder (jeg er ikke bedre selv), selvfølgelig litt barn og noen verdensproblemer. Akkurat slik jeg liker det, men ikke helt har følt glede ved de siste mnd. For de siste mnd har det blitt så mye fokus på meg og mitt. Selvfølgelig mest oppe i mitt hode, men også i plenum.

Gleder meg masse til denne helga. Planene for i dag gikk vasken. Mye syke unger der ute, men jeg lager meg bare noen nye. Er veldig klar for ei helg uten barn. Gjorde det veldig klart for dem at jeg forventer at de tilbringer tid sammen med pappaen denne helga. La det selvfølgelig frem som om det var for deres egen og pappaen sin del, men det er nok mest for min egen. Trenger litt tid uten ansvar..

Gleder meg også til lørdag. Da skal jeg drikke store mengder rødvin, lage litt tapas til gode venner og spille høy musikk. Jeg gleder meg til å gå på fest sammen med Ham, men av en eller annen grunn har jeg en feeling på at det kanskje går dukken. At han ikke kommer. Jeg har ingen grunn, og vet ikke helt hvorfor, men tror det må være pga kommunikasjonen de siste dagene, eller skal vi heller si mangel på sådann. Sendte ham en SMS i går kveld, men fikk ikke svar. Det var ikke en mld som trengte svar, men pleier som regel få det likevel. Hørte også lite på onsdag, jeg måtte be ham ringe meg. Mer skal det ikke til før jeg blir usikker. Det høres jo helt crazy ut. At jeg vil satse på en mann som gjør meg så usikker så lett. Men slik er det bare. Jeg velger å tro at det er pga situasjonen, og at jeg aldri har vært på dette stadiet før i voksen alder. Det er nok også fordi han er en veldig annerledes mann enn det jeg er vant til. Han er den type mann jeg nok trenger, men jeg må nok venne meg til det.

Ønsker i alle fall fremdeles å drikke uhorvelige mengder rødvin sammen med ham, og danse på stuegulvet mitt så lenge at naboen blir irritert

I dag våknet jeg full av energi. Hadde absolutt ikke lyst til å sette meg fremfor en skjerm å jobbe. Hadde lyst til å ta vårrengjøring og det som verre er. Det hadde nok gått over så jeg kan visst like godt sette i gang her på jobb…

Fredagsfeeling.

[Sommersol]

Føler meg patetisk som skriver dette her nå, men må bare ha ett sted å gå tilbake. Det er så tragisk, at jeg vil egentlig ikke at noen skal lese det. Men jeg vet ikke hvem som er tragisk, jeg eller han.

Sendte ham en SMS torsdags kveld, med info om at mine planer for fredag var forandret til ingen. Altså han kunne få den dagen, som han hadde ytrer ønske om tidligere i uka. Hørte ingenting. Vel mld ble sendt rund 23 så han kunne være gått til sengs. Men fikk heller ikke svar i morgens. Sendte mail i formiddag, intet svar. Som jeg skrev over her, blir jeg veldig usikker av slikt.

Sendte ny sms i ettermiddag. Har bestemt meg for at jeg ikke gidder gå rundt å lure. Sender heller en sms eller mail. Spurte om han ikke ville snakke med meg siden han ikke svarer. Får til svar at selvfølgelig vil han det, men har ikke hatt mailtilgang idag. Greit nok.

Smser litt frem og tilbake før han sier han er travel og vil ta kontakt litt senere. Ny SMS rundt 22. Sykt familiemedlem, gammel mann men dog. Har vært tilstede siden 17 så håper snart og slippe herfra. Melder når jeg kjører skriver han. Siden har jeg ikke hørt ett kvekk

Er det mulig

Jeg har sendt ham 3 smser der jeg ber om livstegn. Ikke ett ord. Har av ulike årsaker ikke turd å ringe heller. Jeg antar det er to alternativer her. Det har endt med dødsfall og han er strømtom. Har mobil med dårlig batteri, så det kan være mulig. Eller han har, av en eller annen grunn, ikke sett mld mine, antatt at jeg har lagt meg, og kjørt hjem i seng. Kan ikke ha oversett alle tre mld men kan ha sovnet før de to siste. Men hvordan er det mulig??? Han vet hvordan jeg er, og han skriver jo at han skal gi meg beskjed når de kjører derfra.

Siste sms jeg sendte skrev jeg at jeg må gå og legge meg. Jeg men at han uansett må ta kontakt med en gang han ser mld, for jeg sover ikke likevel. Tipper det ikke blir før i morgen tidlig, og da blir det ei laaaang natt for meg.

Jeg skal ha fest i morgen. Har fremdeles en feeling på at han ikke blir med. Jeg har ikke lyst til å ha den festen uten ham.. What to do. Gidder snart ikke dette lenger... Hvor mange ganger har jeg skrevet dette???? Og i morgen er nok alt helt ok igjen... Jada jeg vet hvordan det ser ut, patetisk..

[Sommersol]

Jeg lurer på hvordan jeg er blitt slik. Hvorfor jeg finner meg i alt dette rotet i lengden? Jeg er en oppgående jente med masse bein i nesen, som trivdes som singel, og nesten ble lokket inn i dette forholdet.

Nå føler jeg forholdet er helt skjevt, og det er ikke i min favør. Det er jeg som hele tiden er på tilbudsiden. Det er hele tiden hans behov som kommer først. Det er jo ganske naturlig slik ting er, men det er ikke naturlig for meg.

Jeg antar at det å gi slipp på alt jeg hadde, å satse på dette, satt så langt inne at når jeg først slapp finner jeg ikke taket igjen.

Jeg har ofret så mye og vil så gjerne. Jeg ser hva det gir barna mine, og jeg kjenner at jeg har mye å gi. Men jeg får nok for lite igjen. Kan ikke fortsette slik. Det er nok jeg som sitter med trumfesset likevel, men det hjelper ikke. For jeg blir tvunget til å spille det litt for ofte.

Men jeg skjønner ikke helt at jeg ikke gir slipp heller. Noe har nok med omgivelsene og gjøre. Vi har dratt det så langt nå, at ett brudd vil være ett nederlag. Jeg kan ikke si at jeg har fått smaken på parforhold igjen, for det har vi hatt lite av, iallefall utenfor husets 4 vegger, så det kan ikke være den delen. Men jeg er nok veldig glad i ham, og ser at dette kunne blitt noe.

Men nå er jeg bare i tvil... For hvordan kan han la meg sitter her slik som dette????

Håper jeg på ett eller annet tidspunkt kan se tilbake, lese dette og humre litt av desperasjonen min... Eller hva jeg skal kalle det. Går og legger meg igjen for nte gang...

[Sommersol]

Still not a word Jeg skjønner ingenting..

Tror ikke han driver å "dumper" meg egentlig, men hva er det som skjer? Jeg har da sovet litt i natt. Mer enn jeg hadde forventet faktiskt. Men våknet jo grytidlig da.

Men selv om det ikke er dumping han driver med selv nå, bør det være en ekstremt god unnskyldning for dette altså. Det er ingenting som unnskylder en sms om at jeg skal få videre beskjed, og så ikke ett ord på nesten 12 timer. Det er alltid ett smutthull hvor en kan få sendt en kjapp sms eller tatt en kjapp telefon. Tomt batteri bør være ladet nå, og er det ikke det burde han lånt seg en telefon.

Jeg har gjennomgått en milliard muligheter i hodet mitt. Jeg har sjekket lokale aviser for ulykker, tenkt på å ringe sykehus osv. Det er nesten slik at jeg skulle ønske det hadde skjedd noe. Selvfølgelig ikke noe alvorlig, men iallefall noe som kan forklare denne "oppførselen"

Klart det virker som en hensynsløs mann som kan gjøre slik, men han sliter med å forstå hvor mye slik info betyr for meg. Der han kommer fra er dette uvesentlig fordi kommunikasjon er ikkeeksisterende.

Men han burde vite hvor viktig dette er for meg, for det har jeg fortalt ett utall ganger.

Nå sliter jeg med hva jeg skal gjøre. Jeg klarer ikke finne roen å gjøre noen verdens ting før jeg får en forklaring. Samtidig ligger denne festen jeg har invitert til, i bakhodet mitt hele tiden. Jeg har selvfølgelig aller aller mest lyst til å avlyse allerede nå, for jeg føler at uansett utfall ligger ikke forholdene helt til rette for fest nå. Samtidig er det over 20 mennesker som har belaget seg på å komme på fest til meg, og jeg har lyst til å ha dem her. Jeg har lyst til å, uansett utfall, finne frem den gamle Sommersol. Som fortsetter videre. Tar tak i problemene, men sitter ikke å sturer.

Jeg gir ham frem til 9 så ringer jeg. Det burde være unødvendig, for jeg har sendt 3 mld som ikke er svart på, men jeg prøver å ringe anyway. Kl 09.00

[Sommersol]

Hmmm.. gikk rett hjem og la seg, før han fikk den første mld min. Hvordan er det mulig. Ble satt ut av sykt familiemedlem, men det er ikke unnskyldning nok. Jeg fikk sagt det, han forstår. Kan ikke annet enn å unnskylde.

Vi tar festen i kveld så ser vi. Han ser iallefall at han har mye å lære hvis vi skal fortsette. Så var det dette med å endre mennesker da. Han mener det har mer med vaner å gjøre. Jeg mener det har med mennesker, hvis han ikke skjønner at jeg venter...

[fairygirl]

Skjønner deg godt, jeg ...

[Sommersol]

Tusen takk for forståelsen og klemmen

Festen på lørdag ble så fin. Jeg har så knusegode venner. Vi er ikke èn sammensveiset gjeng, men alle kjenner noen, og de fleste er ganske like. Stemningen sto i taket med en gang. Maten var en suksess og Han sjarmerte de fleste

Det ble veldig sent, eller skal vi si tidlig, så søndagen var ganske sløv. Men måtte jo rydde opp etter kalaset og tantebarnbursdag fikk vi også me oss, så litt fikk jeg da gjort.

Hatt noen fryktelige dager på jobb i det siste. Datakrøll og frister som kommer krypende. Jobber nok overtid hele uka, mest for å komme et lite hestehode forran, men da får jeg iallefall fred i hodet.

Finfin kveld igår. Først noen timer overtid. Så tur med verdens beste venninne. Deretter fotballkamp på TV og pizza med de tre beste jeg vet i verden

Våknet frisk og opplagt i morges, selv om vi ikke sovnet før laaaangt på natt. Men jeg får energi av å ligge tett inntil en varm kropp

Nå må jeg ha litt lunsj kjenner jeg, så er det bånn gass jobbing igjen. Snart helg jo

[Gjest Miss O'Hara]

Mye syke unger der ute, men jeg lager meg bare noen nye.

Veldig løsningsorientert, om enn noe omfattende

Jeg leser, og lurer på hvor en slik mengde usikkerhet kommer fra? Hvordan du kan være så usikker? Jeg lurer, fordi jeg også har vært et usikkert menneske, men er ikke det med han jeg er med nå - men det tok litt tid. Men jeg vet også at det ikke er BARE den andre personen som kan gjøre jobben med tillit, mye rart ligger i en selv også. Vet du hvor din utrygghet kommer fra? Har du tenkt på å kanskje snakke med noen om det? Det virker så enormt slitsomt å bli SÅ på felgen for slike bagateller - altså, som viser seg å være, tross alt, bagateller. Uten at jeg vet alle detaljer i historien, selvsagt.

[Sommersol]

Ja det kan du spør om Miss.. Hvor kommer det fra?? Og jeg er til vanlig ingen usikker person. Jeg tror hvis noen skulle beskrive meg, ville nok trygg, selvsikker og med meningers mot være noe som kunne blitt sagt om meg.

Men når det kommer til dette er jeg altså usikker som en fjortis og veldig veldig var og skjør.

Klart jeg har tenkt over hvorfor jeg er slik. Det er nok ikke èn grunn til usikkerheten min, den er nok veldig sammensatt. Jeg tenkte over det senest i formiddag, lenge før jeg leste innlegget ditt. Jeg kom frem til at det største problemet nok er meg selv. Jeg har så ufattelig dårlig selvtillit når det kommer til kjærlighetsområdet. Jeg sliter med å forstå at noen skal like akkurat MEG så veldig godt. Det er egentlig ingen grunn til at det skulle være vanskelig å like meg. Jeg har ingen spesielle skavanker, jeg skremmer nok heller ingen med utseendet mitt, jeg har kanskje ett par kilo for mye i egne øyne, men ikke nok til at det skulle være en bragd å synes jeg er verdt en ekstra vurdering. Men jeg sliter nok litt med å forstå at noen skal være spesielt interessert i akkurat meg. Da blir en jo veldig usikker da.

I tillegg har vi vært i en situasjon der hensynet til alle andre har måtte komme før oss. Ting har dratt ut og ut. Vi har ikke kunnet bestemme over tiden vår sammen, verken når eller hvor lenge. Vi har bare tatt til takke med smulene vi har kunnet få. Det har vært hans situasjon som har styrt dette, derfor har jeg hatt veldig liten kontroll over dette. Det har gjort til at jeg er blitt sittende og vente. Det har også gjort meg usikker. Jeg har tatt meg i å lure på om han virkelig prioriterer meg, eller om jeg alltid kommer i siste rekke. Selv om jeg gang på gang har fått bekreftet at han strekker seg langt, gnager usikkerheten.

Jeg er ei voksen dame. Nærmere 40 enn 30, men er ikke veldig erfaren når det kommer til menn. Men de få mennene jeg har hatt befatning med, inkl forholdet med far til barna som varte i nesten 20, har "tilbedt" meg. Mitt ord er lov, jeg er i føresetet, det er jeg som bestemmer. Denne mannen gir meg litt motstand. Akkurat som jeg egentlig vil ha, og ikke minst som jeg nok trenger. Han følger ikke uten grunn mine minste vink. Han er selvstendig og står på sine egne bein på alle områder. Dette liker jeg veldig godt, men det gjør meg også usikker, fordi han oppfører seg og behandler meg så anderledes.

Så ikke minst tror jeg at usikkerheten min bunner i hvordan denne mannen får meg til å føle. De følelsen han får frem i meg, blåser meg nesten over ende. Ingen mann har noen sinne fått slike følelser frem i meg. Dette skremmer vettet av meg. Jeg kjenner ikke meg selv igjen, og føler jeg er litt ute av kontroll. Men jeg har ikke vondt av og av og til slippe kontrollen, det vil nok gjøre meg godt.

I tillegg til dette kommer mange forhold jeg ikke vil utbrodere her, med xer og lokalsamfunn. Men ikke minst frykten for å mislykkes igjen. For at forholdet skal ryke igjen. Og dette med at minste legger så mye i dette. Og at han har barn som må innvolveres og alle utfordringene jeg vet en slik familie som vi ville blitt har.

Men når han er hos meg, eller nettopp har vært hos meg, er jeg aldri i tvil. Jeg vil ha denne mannen. Og det heter jo at den som intet våger intet vinner???

[Sommersol]

Nå vil jeg ha VÅR... Sto opp og kikket ut vinduet; SNØ???? Gikk direkte og la meg igjen, skal utnytte hvert minutt jeg kan være i senga, før jeg må stå opp.

Dette har vært ei lang uke. Minst ti timer på jobb hver dag. Stakkars barna mine, må klare seg helt selv. Barna er jo så store at de klarer seg veldig fint selv, men jeg merker at de liker best at jeg er tilstede. Merket det veldig godt igår kveld. De satt sammen med meg hele kvelden, og var veldig opptatt av å finne noe på TV som alle hadde interesse av. Må nok jobbe endel i helga også, men til uka skal minste og jeg på tur, så vi får ta det igjen da.

Barna hadde til og med ryddet litt rundt seg før jeg kom hjem igår. Det var deilig. Jeg kjenner det ekstra godt dette med å være alene i de periodene jeg må jobbe mye. Det er ingen som tar det jeg må forsake hjemme. Verken barna eller husarbeidet.

Men nå må jeg stå opp. Er vel bare nødt...

[Sommersol]

Ååååhhhhh jeg har så mye energi for tiden

Skulle ønske jeg var slik alltid. Men det hadde sikkert blitt veldig slitsomt for både meg og omgivelsene mine

Helga har vært fin. Veldig fin Fredag var jeg god tante og mor. Minste og ett tantebarn hadde min fulle og hele oppmerksomhet hele ettermiddagen og kvelden. Det var norske talenter, senkveld og alt de måtte ønske. Lørdag var det litt jobbing, før det bar avgårde på veldig koselig besøk på kvelden. For meg var dette ett nytt bekjentskap, men ett veldig hyggelig ett. Det blir vel noen av dem etterhver. Det er jo litt skummelt, men jeg liker veldig godt å møte nye mennesker så det går jo fint.

Han kjenner nok flere av "mine" enn jeg gjør av hans. Vi har veldig stor omgangskrets begge to, og nå merker jeg at vi nok er litt poppis for øyeblikket. Invitasjonene renner inn

Det ble veldig seint på lørdag. Tuslet hjem hånd i hånd i SNØ :vettskremt: kl 04.00 fikk nesten litt julestemning.

Men hvem var oppe før 8?? Jo det var oss.. Det burde ikke være mulig. Vi hadde en lang frokost med noe så sjeldent som en samtale uten barneører rundt oss. Det gjorde godt. Han er nok ikke så veldig vant med å snakke om de tingen jeg tar opp, men det nytter ikke med meg. Jeg får svar

Da Han var gått fikk jeg vasket alle gulv. Eller jeg vil heller påstå at jeg skrubbet dem, på alle 4 med klut. Det trengtes, for jeg mangler det husmorgenet

Etter en time på sofaen, gikk jeg på ei skikkelig tøff trening, før jeg gikk hjem og lagde middag og tok i mot besøk. Da jeg la meg om kvelden var jeg godt sliten i kroppen, og ikke så rent lite stolt av meg selv.

Idag har jeg også fått trent virkelig hard, gjort litt husarbeid, satt opp middagsoversikt flere uker fremover (da gjenstår jo bare å holde den )

Med maten har jeg vel vært både og. Ble nok litt mye utskeiing i helga, men merker at jeg tar meg fint inn igjen nå. Spiser det jeg har lyst på men ikke usunt i ukene. Orker ikke telle kalorier, å vil heller ikke tenke så veldig på det når jeg skal planlegge middag. Må ha litt mindre fokus på mat, det tar for stor plass i livet mitt...

[Sommersol]

Jammen så jeg ikke ett nytt titall på vekta idag Ikke mye innpå det titallet men den viste ett tall det er lenge siden jeg har sett

Jeg veier meg ikke så veldig ofte, for jeg er ikke på slank. Jeg driver bare å lærer meg den gyldne middelvei samtidig som jeg trener fordi jeg liker trening veldig godt. Da forventer jeg ikke at jeg skal rase ned i vekt, men jobbe meg sakte men sikkert nedover. Ville vært veldig fornøyd viss jeg tok at 19 kg fra hvor jeg er idag. Men om det tar ett år eller to gjør det ingenting, bare et blir slutt på den jojo-vekta.

Nå må jeg dra meg på jobb. Håper på en effektiv dag idag, for skal være borte to dager nå. Minste og jeg skal på storbybesøk. Gleder meg

[Gjest Miss O'Hara]

Du er knallflink med treningen! Tenk så godt det gjør kroppen, uavhengig av hvor mye du går ned

Men når han er hos meg, eller nettopp har vært hos meg, er jeg aldri i tvil. Jeg vil ha denne mannen. Og det heter jo at den som intet våger intet vinner???

Nemlig Det er kjempeskummelt... men det er godt også, og veldig hyggelig å være to. Du kommer til å angre hvis du ikke prøver, når det føles så godt å være sammen, tror du ikke?

Ha en fin dag!