Mye lyd, men lite action...

[Sommersol]

Helgen ble fin den. Masse masse håndball, både live og på TV, liker det

Så fikk jeg besøk på lørdag først tidlig på kvelden, så kom han tilbake når sammenkomsten han skulle på var slutt Liker liker liker.

Deilig å våkne opp tett tett inntil på søndagsmorgen, stå opp sammen og spise frokost sammen. Når en ikke bor sammen, er det på sett og vis litt begrenset hvor lenge en kan gjøre ingenting sammen. Den ene er alltid gjest, og den andre er alltid vert. Det vil nok gå seg til, men det passer fint at han har en fast aktivitet kl 11.00 søndagsmorgen. Da har vi spist hatt noen timer sammen, og er klar for litt tid hver for oss.

Jeg fikk gått en tur med gode gode turvenninne før det var klart for kamp. Som vi forøvrig vant

Så var det Norge-Sverige etterfulgt av ribbe med barna mine. Merker at barna etterspør ham oftere og oftere. De vil gjerne ha ham i huset. Har ikke hørt ett ord fra ham idag, har ikke tenkt å la høre fra meg heller, vet at han nok sitter og tenker det sammen, men idag kan det bare være

Idag har minste og jeg gjort ferdig julehandelen. Koselig men litt stressende. Men nå er vi klar, mangler bare innpakning og noen småting som den lokale kjøpmannen skaffer meg.

Nå skal jeg la Salander underholde meg en liten time før jeg tar en tidlig kveld

[Sommersol]

Phuuuu nå begynner det å nærme seg slutten.. håper jeg. Fra jeg gikk fra jobb idag 15.30 har jeg handlet mat, satt på plass varer, pakket inn 2/3 av alle gavene jeg har kjøpt, laget rekesalat, potetsalat, peanøttkaker, peanøttkonfekt, vasket og lagt sammen mange maskiner med tøy, satt opp juletre og bedrevet diverse rydding og forefallende husarbeid in between.

Så nå skal jeg bare rydde litt til, kaste noe pynt på treet tenne noen lys og ta kveld. Får besøk i kveld, vet ikke når og vet ikke hvor lenge. Håper han blir til i morgen.

Jeg har så lyst til å planlegge noe med ham i julen, men han er ikke der enda tror jeg. Jeg tør rett og slett ikke helt ta det opp. Jeg øver meg på å ta ting litt som de kommer kontrollfreaken liksom...

I morgen skal jeg en tur på jobb. Vet ikke om jeg blir full dag. Har det så bra på jobb slik, kommer og går når det passer meg. Kommer mest da, så det er nok derfor jeg får lov til å ha det slik. Tror neppe bedriften har gått i minus på meg noen sinne. Jobbet mange mange timer sist uke..

Så skal jeg ha hele familien min på buffèt på kvelden. Gleder meg masse til det. Og det er det eneste planlagte juleselskapet jeg skal ha denne julen.. Veldig uvant for meg som pleier ha fullt hus hele julen.

Barna skal til pappaen på aften. Det går nok helt fint selv om det ikke er det kjekkeste de vet. Kommer hjem igjen lørdag, og blir nok hjemme hos meg til neste gang det er hans helg. Her er dessverre lite vilje til å ha barna sine ekstra. Og vi snakker store barn som er mye mer til glede enn til bry. Og som ikke minst er vant til en deltakende far, de lurer hvordan og hvorfor det ble slik... Det gjør forsovidt jeg også

Men nå skal jeg pynte treet. Barna er så store at det er såvidt de gidder hjelpe med lysene, litt vemodig å ikke ha ivrige barnehender med meg lenger, men det er vel en tid for alt...

[Tornerosa]

I morgen skal jeg en tur på jobb. Vet ikke om jeg blir full

Det vil jeg ikke anbefale!

[Sommersol]

Det vil jeg ikke anbefale!

Hihi men da hadde sikkert dagen gått ganske raskt iallefall

[Sommersol]

Juleaften... Litt vemodig iår. Barna hos pappaen, og Han feirer med x-svigerfamilien.

Liker jul og gleder meg til å være sammen med tantebarn og søsken, men gleder meg også til den er over. For når den er over er alle forpliktelsene også over. Da har han/vi holdt det som er lovet og da er det vår tur.

Det er jo egentlig det nå også, men ikke helt liksom. Han var nettopp innom, da sa han tenk neste år....

Jeg klarer ikke helt å se at vi skal komme dit noensinne...

Men jeg skal nyte jula likevel. Jeg er ganske god på det, og det er vel det som gjør at jeg fremdeles henger med.

Igår hadde vi lille julafenfest her, med god mat og alle dem som jeg også skal være sammen med i kveld, og barna mine. Det var kjempevellykka. Han stakk også innom så da fikk han hilse på mine kjære for første gang. Barna syntes det var stas å "vise ham frem" Bra :)

Jula er den verste tiden å være skilt på. Jeg kjenner det ekstra godt det året barna er hos faren. Men de kommer jo tilbake i morgen, men det liksom idag som er dagen. Jeg har kjøpt så kul gave til minste, og ville så gjerne vært der når den blir pakket opp og sett reaksjonen..

Men nå har jeg innfunnet meg med at slik er det, og det skal ikke få ødelegge noe for verken meg eller barna, så jeg har startet oppussingen av legemet, slik at blir klar og pyntet til middagen skal inntas hos søss om ikke så mange timer.

God jul

[Sommersol]

Jula ble bra den. Litt vemodig aften uten barna, men tantebarn veier opp. Mine barn var så fornøyde med gavene at jeg trengte neste ikke være til stede for å føle gleden deres. De er i en alder nå, der julen ikke helt er det den en gang var, men de gleder seg likevel, og viser det

Ham har jeg ikke sett hele jula, den har fortiden hans fått. Fikk en sms igår der han sier han er lei jula, lei av å "pleie" fortiden, nå vil han pleie fremtiden. I morges var visst jula over i den avtalen. Noen avtaler også i nyttårshelga, men ikke så mange og lange.

Jeg skjønner ikke intensjonene med disse avtalene, jeg skjønner ikke at de skal gjøre noen godt, men blander meg ikke. Jeg hadde ikke vært klar til å ta ham inn i min feiring enda likevel. Jeg trenger (heldigvis) tid.

1. dag feiret vi utenbys med familie der. Hyggelig samvær med tanter og onkler vi ikke ser så veldig ofte, men som vi føler oss veldig nære. Jeg har heldigvis alltid vært flink til å bruke tid på storfamilien min, og det føler jeg at jeg høster frukter av hele tiden. Barna mine kjenner dem godt og vi har mye gøy sammen med dem . Søster har ikke brukt tid på dette, og sliter litt med det nå. Sliter med å takke ja til invitasjoner fordi hun føler hun ikke kjenner dem, og barna hennes vet knappest hvem det er. Vi hadde en liten samtale om det på kvelden på aften. Jeg prøvde å få henne til å starte nå, det er aldri forseint. Hun lovde å prøve...

Ja julen er en litt rar tid, men den er fin også. Vi har hatt et nydlig julevær. Isende bitende kaldt og mye snø. Ikke helt vanlig kost hos oss. Nå har minste reist på hyttetur med vennefamilie, så det er bare eldste og jeg hjemme. Igår var det kos hos søss med brettspill, så tuslet eldste og jeg hjem og krøp under teppe og så Harry Potter sammen men vi gomlet julegotter, at vi orket

Nyter stundene eldste gir meg, det er ikke så mange, men jeg tror det er flere enn de fleste i den alderen

Idag har jeg fri og få planer. Putler litt i huset, det trengs jammen. Eldste skal på noe fotballgreier i ettermiddag og kveld. Jeg håper på besøk i kveld. Har senket skuldrene så skal nok finne på noe, forhåpentligvis helt uten å kjede meg

[Sommersol]

Litt lei nå. Han har vært innom, men jeg var ikke hjemme. Jeg hadde håpet på overnatting, men fikk ikke det til idag sier han. Men i morgen. Men hvorfor fikk ikke til???

Sur.. Går å legger meg

[Sommersol]

Tok fri idag også jeg. Får jo ikke gjort noe likevel. Dessuten fikk jeg besøk igår kveld, og det ble veldig veldig seint inatt, så jeg skrudde bare av klokka da den ringte igjen.

Det besøket hadde jeg jammen godt av, å det hadde besøket også. Fikk avklart masse

De største problemene ligger oppi hodet mitt, og kommer frem når vi ikke får sett så mye til hverandre. Og det at ting tar så veldig lang tid. Men ting er veldig anderledes enn det jeg innbiller meg.

Men stakkars han som måtte på jobb med kun to og enhalv time søvn i natt.

Vet ikke helt hva jeg skal ta meg til idag. Er lat, trett og ikke helt i slaget. Kjenner jeg kjeder meg lett, og tar sorger som at dagen blir lang osv osv på forskudd. Jeg skal iallefall gå en lang tur tenkte jeg, litt senere.

Fikk gått en lang tur igår, sammen med ei venninne som jeg er veldig veldig glad i. Er ikke så ofte vi går tur sammen, men fikk det til igår. Det er venninna som vet mest om meg, og som forstår meg mest. Vi har ikke så veldig mye sammen, men det trenger vi heller ikke, vi vet hvor vi har hverandre.

Etter turen igår, var jeg med på snømåking i 3 timer. Det kjenner jeg i kroppen idag. Hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle være med, men i min nye naturlig aktive hverdag, var det en glimrende aktivitet

Nå skal jeg prøve å mobilisere litt til å få gjort noe i dette huset. Det kunne trenges..

[Sommersol]

Nyttårsaften... Jaja monn hva det nye året kommer til å bringe.

Vi feirer hver for oss iår, og det er helt ok. Det meste er åpent nå, men mye må på plass likevel. Han er klar til å ta fatt på det i morgen den dag sier han. Nytt år, nye muligheter.

Vi er invitert på fest sammen i morgen, han sier han skal gå, jeg tror det ikke før vi sitter der.. Sammen. For meg vil det være den siste totale bekreftelsen jeg trenger. Veldig bra hvis det skjer, men kjenner det kommer til å bli en enorm nedtur hvis det "kommer noe i veien"

Nyttårsaften er vel tiden for nyttårsløfter osv. Jeg har egentlig hatt et ganske greit år. Jeg gidder ikke sette meg mål for kost, trening og vekt. Det gjør jeg hele året. Men jeg skal ha som mål å ha det litt mer gøy enn jeg har hatt. Ta litt mer ting som det kommer, prøve å planlegge mindre, og heller ta litt mer på sparket. Være litt spontan iforhold til andre, og ikke ta avgjørelser for dem før jeg har spurt.

Jeg har ofte veldig lyst til å finne på ting, men tenker at andre har det så travelt og at jeg ikke vil mase slik at de må si nei. Det skal jeg slutte med. Hvis de ikke kan si nei, blir det deres problem.

Jeg skal ha som mål å samle folk i det koselige kjøkkenet mitt mye oftere, uten å stresse...

Det skal jeg iallefall prøve på... Spent på fortsettelsen..

[Sommersol]

Jeg fant dette innlegget som jeg skrev nyttårsaften i fjor. Interesant og lese, og gir meg grunn til å fortsette å skrive dagbok. Dette hadde jeg aldri husket om jeg ikke hadde skrevet det her. Lyst til å kommentere litt..

2009 har nok vært et middels år. Et år uten de helt store begivenhetene. Den eneste store begivenheten var en feiring for eldstebarnet... Stort nok det, men ikke noe som på en måte gjør året. Men et helt gjennomsnittlig ok år.

Hva vil 2010 bringe? Hva ønsker jeg at det skal bringe?

Jeg ønsker selvfølgelig det aller aller beste for barna mine. Eldsten skal ta et valg i vår, og bestemme begynnelsen på resten av livet sitt. Tror det er ganske bestemt, men spennende likevel, mye nytt i et ungt liv...

Eldste tok et valg. Ikke noe spesielt valg, men ett valg som passet og som h@n trives godt med Det gikk bra

Ferie til neste år er allerede bestilt, litt mer enn i fjor. En ordinær chartertur, men vi liker det også vi Så bare der topper

2010 2009.

Ferien ble toppers, og var verdt å slite litt for økonomisk på høsten

Jeg ønsker også at xen skal våkne og legge av seg all bitterhet. Det er så slitsomt. Alt jeg gjør er galt, og når jeg ikke svarer på angrepene hans så er det galt, hvis jeg svarer er det også galt. Uansett hva jeg sier tror han meg ikke sier han, og han har nok et inntrykk av at jeg bruker veldig mye energi på å gjøre livet surt for ham. Sannheten er at han bryr meg katten. Foruten om at han er faren til barna mine, betyr han ingenting for meg. Men i sitt sinne og sin bitterhet føler han alt som et angrep fra meg. Trist.. veldig veldig trist. Tenk om vi kunne klart å kommunisere, det ville gjort ting så veldig mye enklere. Jeg er klar, så jeg venter å håper at han også blir det om ikke så lenge. Kanskje en gang i 2010, da er det 3 år siden... Det er jo lov å håpe... Dette ble dessverre ikke særlig mye bedre. Hadde ett oppgjør med ham, men det hjalp bare pittelitt. Han klarer knapt å snakke 3 sammenhengende setninger når jeg er tilstede, og det sier seg jo selv at det ikke gir særlig gode kår for samarbeid. Nå vet jeg at han har hørt rykter om Ham, og håper det kan hjelpe. Xen selv har vært gift i flere år, så forstår liksom ikke helt problemet..

Hvordan ble egentlig 2010?

Joda barna klarer seg meget godt. Minsten har hatt ett oppsving både på skolen og ellers. Hadde ingen problemer tidligere heller, men er blitt enda bedre. Eldste har også forstått at ting må jobbes med for å få resultater og har tatt litt mer tak i det. Jeg er veldig stolt over barna mine

Ellers ble jo året veldig preget av Ham for min del. Egentlig hele året, da prosessen oppe i hodet mitt nok begynte tidlig på nyåret. Men fra april har vel Han tatt veldig stor del iallefall oppe i hodet mitt. Men synes selv jeg har klart å leve livet mitt likevel.

Har hatt to utenlandsturer, en sammen med gode venninner og en sammen med barna mine og BFF (som barna sier)-familien vår

På jobb har jeg fått utvidet ansvar med personalansvar og litt høyere lønn. Vet ikke helt hvor glad jeg er for det, men får iallefall ta det med som en positiv ting at jeg i det hele tatt er ansett det ansvaret verdig.

Når det gjelder familien min, den utenfor husets 4 vegger, kunne vel tilstanden vært bedre. Men alt er helt ok, vi har et greit men ikke altfor nært forhold. Tror nok familien min synes at det er jeg som skyver bort, men det er bare fordi at jeg ikke alltid orker være limet alle steder, så da har det blitt mindre. Har ikke noen intensjon om å endre så veldig på det, for jeg har lyst at de andre kan se hva som da skjer, og kanskje ta litt ansvar for samholdet, sammen med meg.. Men ser dårlig ut.

Idag er jeg invitert på fest. Har bedt med meg Ham, og fått ja. Men han må få barnevakt først og da tror jeg ingenting før jeg ser det. Time will show, jeg går ikke alene idag iallefall, det gidder jeg ikke.

Nå tror jeg at jeg skal trosse vinden å gå meg en tur..

Godt nyttår

[Sommersol]

Han ble med på fest :)

Jeg sitter hjemme og jobber. Minste spyr Jobber ikke veldig effektivt på denne maskinene. Det er mye registrering det går i for tiden, og det går så mye seinere her enn på jobb...

Faller i staver og andre tanker gjør jeg også forholdsvis enkelt. Minste sover, så det er ikke grunnen.

Det siste jeg satt og tenkte på, var "stemorrollen" Jeg ser at den nok nærmer seg meg med stormskritt.

Bare ordet får jo mange til å staile, men det henger jeg meg ikke så mye opp i. Stemor eller bonusmor?? det er jo hvordan rollen utspilles som betyr noe. Jeg tror ingen går og kaller seg selv stemor på samme måte som en mor kalles mamma. Det er vel helst en betegnelse.

Men altså det og skulle bli stemor skremmer meg nok litt. Det virker så voldsomt. Jeg vet at når idet jeg inntar rollen, blir jeg også nødt til å på ett eller annet vis forholde meg til hans x på en helt annen måte enn det vi har gjort til nå.

Akkurat der er jeg for øyeblikket hatobjet nr 1, men det har jeg full forståelse for. Og jeg vet at når alt kommer for en dag, vil ting roe seg, og jeg vet at hun innerst inne vil synes det er greit at det er akkurat jeg som skal være stemor til barna hennes.

Vi har absolutt ingen planer om å flytte sammen på lenge enda. Men det nærmer seg tiden da vi vil involvere barna i livene våre. Mine barn er på ett vis involvert, men ikke så mye som vi ønsker og nå står på trappene til å gjennomføre.

Men altså stemorrollen.. Jeg har nok dessverre fått en ganske god dose "flink pike syndrom", og det vil nok ikke gjøre ting enklere for meg. Jeg merker allerede med det lille jeg er involvert, så sliter jeg litt med å være helt meg selv, fordi jeg er så veldig opptatt av å gjøre ett godt inntrykk

Trøster meg med at nå opererer jeg i en helt annen rolle i hans barns liv. Jeg er en fullstendig utenforstående som de kjenner av helt andre grunner enn gjennom pappa. Så jeg håper at når jeg er trygg på hvor jeg står, så blir det lettere. Det jeg tenker nå, er vel kanskje at jeg må bygge opp mye å gå på, slik at det nesten blir jippi når pappa presenterer meg som ny kjæreste..

For noen tåpelige tanker...

Men det som ikke er tåpelig, og som jeg kjenner veldig på, er når vi en gang flytter sammen. (Hmmm så trygg er jeg visst på tingenes tilstand at jeg skriver når, ikke hvis

Jeg kjenner at når jeg flytter sammen med dem, velger jeg og bo sammen med to "fremmede" i ganske mange år fremover. Minst annenhver uke vil jeg dele hjem med noen jeg hele tiden vil måtte ta andre hensyn til enn mine egne barn, og den du deler seng meg.

I starten vil det nok føles litt på samme måte med en kjæreste, men ett par deler så mye at den fremmede delen går over etter en periode. Det gjør den nok ikke med barna.

Det er ikke store ting jeg tenker på, men ting jeg vet kan være belastende. Jeg vet dette fordi jeg har vært stebarn selv. I to familier.. Det er ikke ting som har påvirket meg eller barndommen/ungdommen min veldig, men litt gjorde det. Og jeg merker det på hvordan barna mine har det hos far, der det er en stemor og et stesøsken.

Men jeg ser på det som en fordel at jeg har denne erfaringen. Jeg har kjent på kroppen hvordan det er, og jeg har litt tanker om hvordan en kan omgå problemstillinger litt. Noe kan en aldri unngå, men en kan gjøre det litt lettere.

En annen fordel er at alle barna er samme kjønn, og har samme interessene. Det gjør at vi lettere kan engasjere oss i hverandre, og det gjør at vi har mange felles preferanser.

Vi har noe å snakke om, også når stemor/far ikke er tilstede, og vi blir mer innvolvert i hverandres liv.

Men er jeg tålmodig nok? Hans barn er yngre enn mine. Ikke veldig mye, men nok.. Er jeg tålmodig nok. Orker jeg bli satt så mange år "tilbake"? Få av mine venner har så små barn, setter det begrensninger.

Uff hørtes veldig negativt ut dette, men jeg er ikke så veldig negativ ang det. Må bare ha tenkt igjennom alt det negative, slik at jeg er parat til å ta utfordringene.

Og ja jeg vet at jeg nok maler fanden på veggen, om ikke annet leeeenge før jeg må. Men kan ikke hjelpe det. Tankerekka kommer den...

Heldigvis er vi veldig enige om at vi har nok barn, vi trenger ingen sammen...

[Sommersol]

Er så lei av vinter. Nå forsvant snøen også, og da ble det mørkt... Stupmørkt.

Er lei tørr hud, og stålhår, lei mørke kvelder og ikke minst mørke morgener. Jeg trenger så mye søvn om vinteren, det er også noe dritt. Føler ikke jeg får noe utav livet mitt da.

Så er jeg sur på Ham idag. Jeg venter og venter. Jeg tror jeg må være verdens mest tålmodige. Nå skulle han komme etter kampen, men presterer å sitte på med en kompis, som ikke vil hjem helt enda. Det at han har kompiser og mange egne interesser er en av tingene jeg liker veldig godt med ham. Jeg har hatt en mann som var fullstendig avhengig av meg for å være sosial. Det er slitsom det.

Men nå sitter jeg og venter, og han er ikke særlig flink til å gi beskjed.

Kommer snart og det er ok, men jeg er litt sur likevel, og har tenkt å la han få vite det

Minste frisk igjen. Går på skolen i morgen. Jeg er fremdeles uggen. Tror nok ikke jeg får noe, men er uggen i magen, og det er slitsomt. Men har i det minste trent idag Var veldig gøy.. Jeg liker å trene når timene er slik som idag. Bånn gass

Men nå er iallefall halve uka overstått. Snart helg og absolutt ingen planer. Vet ikke helt hva jeg synes. Jeg vet jo hvordan ting blir; Vi kommer sist. Vi får litt tid sammen, hvis ingen andre krever oss. Lei av det også.. Er visst litt lei idag jeg...

[Sommersol]

Ble jammen i godt humør etterhvert gitt

Får besøk idag også, forhåpenligvis litt tidligere slik at vi får litt av kvelden også. Blir ikke så mye kvalitetstid alene, for barna mine er våkne helt til det er leggetid for oss. Da er det mye som skal gjøres etter at soveromsdøra er lukket, for det er den eneste tiden vi har alene. Blir lite søvn av slikt

Så jeg tror det ble max 3 timer på oss i natt. Ikke trett idag, men vet at morgendagen blir tøff.

Får prøve å få lukket soveromsdøra litt tidligere i dag

Prøve å jobbe litt.

[Tornerosa]

Jeg får også besøk i kveld.

Men mine er i seng til åtte, og han kommer åtte-halv ni, rett fra jobb. Og så skal vi lage mat, og så skal vi spise, og hvem vet hva vi skal gjøre etterpå... Han foreslo forresten tidlig sengetid, han har sovet så lite i det siste. Så kanskje vi er i seng til elleve. Det er helt greit, det.

[Sommersol]

Jeg er så glad på dine vegne Tornerosa, håper du klarer å holde på den gode følelsen også på de dagene det butter litt imot.

Besøk ja Jeg har hatt overnattingsbesøk to dager på rad denne uka. Det tror jeg nesten ikke har skjedd før. Skår i gleden at besøket brukte halve natta over doskålen min, men da va jeg sovnet Men nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt uggen, så jeg antar at den som ler sist ler best. Men jeg vet at han ikke kommer til å le av meg.

Idag her jeg løftet vekter.. Tunge vekter.. Det var faktisk veldig gøy Trente sammen med ei venninne, og kjente hvordan hele kroppen jobbet. Skal prøve å få til minst ei slik økt i uka. Men gikk jo hjem og "voldtok" kakeboksene da, men har iallefall trent.

Nå er jeg trett, kaldt og har egentlig lyst til å krype inntil en varm kropp, så jeg tror jeg går i senga og snuser på dyna

[Sommersol]

Jeg ser alltid frem til helgene barna skal til pappaen sin. Ikke fordi de sliter meg ut eller jeg er lei dem eller noe. Men bare fordi det er deilig og "slippe" ansvar i noen timer. Slippe å være den eneste ene som svarer på spørsmål og takler utfordringene, som gir tillatelse eller nekter. Alltid den eneste ene, alle avgjørelser er mine; rødt eller blått? Liten eller stor? Gi lov eller nekte? Takle reaksjonen når de blir nektet. Det er veldig deilig og slippe dette ett lite døgn annenhver helg.

Men det samme skjer hver helg, enten er det fullt opp med planer som innvolverer barna, og som jeg er nødt til å delta på, eller så kjede jeg ræva av meg... Å nå kjeder jeg ræva av meg.

Jeg er ikke en person som liker å tutle som vi kaller det her. Jeg HATER husarbeid. Jeg gjør det jo selvfølgelig, men jeg kan ikke gå en hel dag å kose meg med det. Jeg setter motoren på og gjør det jeg må bånn gass til jeg er ferdig eller skal noen annet.

Eller forresten jeg kan gå en hel dag å gjøre husarbeid, hvis jeg har gøyale planer på kvelden, eller i det minste dagen etter. Men denne helga har jeg ikke en eneste plan Det er ikke så veldig ofte det skjer, og jeg ser alltid frem til når det skal skje, men som sagt, når jeg er der kjeder jeg meg.

Tenkte jeg skulle jobbe litt idag, men de som skal levere til meg sviktet, så da må jeg jobbe dobbelt til uka

Nå har jeg ryddet, sortert og støvsugd hele underetasjen. Startet på hovedetasjen, men nå er jeg lei. Har to brett knekkebrød i ovnen også, håper det går bedre enn sist, nå har jeg iallefall fulgt oppskriften til punkt og prikke. Men nå er jeg altså lei. Sånn surmulete lei. Kjeder meg, men vet ikke hva jeg vil. Vet jeg kan ringe singelvenninne og finne på noe. Voksnere singelvenninne i nabobyen hadde sikkert også satt stor pris på ett av mine sjeldne besøk. Men jeg har ikke lyst til det heller. Tenkte om denne negativiteten har noe med Ham og gjøre, men har egentlig ikke så veldig lyst til å ha han på besøk heller. Jeg har lyst til å gjøre noe sammen med ham, men vet ikke hva.

Tenkte at en god shoppingrunde hadde vært god terapi, men det var ikke lommeboken særlig enig i. Møkkaføre er det også. Kommer nok til å gå meg en lang tur når det lir litt på. Er heldig sånn. Jeg benytter ofta negative følelser inni meg til å gå en tur, da går det over. Og når jeg er trist å lei, er det eneste jeg har lyst til å gjøre, å trene. Men jeg trente så tungt igår at jeg kjenner en tur en max idag.

Men jeg er iallefall frisk enda. Fremdeles litt kvalm og uggen, men krysser fingrer og håper at jeg slipper unna denne gangen. JEG VIL IKKE SPY.

Tror jeg skal unne meg å sitte her å glo litt til. Drikke litt kaffe å være negativ rett å slett. Så får jeg ta meg selv i nakken, og enten rydde å vaske soverom og bad , eller kaste meg i dusjen og ta initiativ til noe GØY

[Sommersol]

Har skrevet laaaange innlegg som har forsvunnet to ganger idag. Begge handlet om mine kjære barns pappa. Orker ikke rippe opp, men jeg har ikke hatt mange timer uten barn denne helga. Synes ikke at det gjør noe for min del, men for barnas del. Jeg blir så lei meg når pappaen ikke gjør mer for at de skal trives der og ønske å være der meg (jeg vet jeg sliter med og/å)

Jeg ser at barna resignerer mer og mer, vil helst bare være hjemme hos meg. Mener at de ikke savner pappa i det hele tatt. Tror dem på det, for den mannen de nå besøker annenhver helg er ikke den pappaen de en gang hadde. Han skylder på meg, men Gud skal vite at jeg har prøvd, og at jeg fremdeles prøver og oppfordrer hele tiden til samvær.

Kvelden igår ble ikke så veldig GØY, men ok. Eldste kom hjem, fordi han hadde feber. Så vi satt og så håndballkamp sammen. Så gikk h@n å la seg, og jeg tok en tur til ei venninne for å se på det nye huset hennes. Hun er ikke flyttet inn, så jeg skulle ikke være lenge, men hun var jammen kommet lenger enn jeg ventet, så vi ble værende til seine natten. Koselig det.

Idag har det vært ett skikkelig møkkavær. Fikk ikke gått tur i formiddag, håndball i ettermiddag, men fikk gått en times tid i kveldinga. Herlig.

Har alt i alt vært en veldig rolig helg. Trengte sikkert det. Har sovet så mye at nå sliter jeg selvfølgelig med å få sove. Derfor henger jeg her litt. Laptopen i senga slik at det bare er å lukke lokket og besvime hvis det kommer så langt

Har ikke sett Ham hele helga. Han har barn, og vi er ikke helt der enda. Men nå har vi planlagt tur. Om noen uker reiser vi avgårde alle mann. Da starter det for alvor

[Sommersol]

Jeg jobber og jobber for tiden. Slik er min jobb, i likehet med mange andre som jobber med tall. Januar er ett mareritt. Denne uka har vært ett mareritt.

Toppet seg fullstendig igår. Var helt ut av meg, følte meg nedprioritert, stressa og veldig veldig sliten. Sendet en mld jeg gjerne ville vært foruten Sendte den selvfølgelig til Ham, og han ble rett og slett sur, med god grunn. Fikk oppklart da, men bare på sms, alltid på sms. Fordi det alltid er noen rundt oss. Barna mine, barna hans osv osv. Vi får så lite tid sammen, og det er vel saken kjerne. Jeg føler meg så nedprioritert, og det er jeg vel akkurat nå også. Fordi jeg er den eneste han kan nedprioritere.

Men idag ble det tatt ett stort skritt. Vet ikke om jeg har så veldig stor sans for den retningen skrittet ble tatt, men det skjedde iallefall noe. Men er redd at om det går den veien, vil ting ta enda lenger tid, og bli enda vanskligere...

Men vi har valgt og sette oss selv i siste rekke. Alle andre skal komme før oss nå i en periode... Det var til og med mitt krav *hvordan kunne jeg*

Sitter og teller på knappene nå om jeg skal jobbe en time til eller bare gå hjem. Jeg får ikke gjort all verdens men alt er bedre enn ingenting.. Så var det barna da, alene hjemme igjen..

[Sommersol]

Fikk ett lite drypp idag... Pittepittelitt bare. Med barn her, barn der, ti minutt råklinigs i sofaen mens eldste var i dusjen, det var det vi fikk Men det gjor jo bare lengselen enda større.

Ble enige om at vi de nærmeste ukene bare må lære oss å savne, og å nyte øyeblikkene vi får når vi får dem. Kanskje i morgen, men antakelig ikke. Mye som må klaffe for at vi skal få det til . Men kanskje får vi en time.

Det er så utrolig hvordan den mannen kan få alle skyer til å forsvinne fra himmelen bare med sitt nærvær. Jeg er så ofte i tvil om hvor han vil når han ikke er til stede, for han er ikke flink til å gi bekreftelse når han ikke er her, men tar det igjen til gagns når han er her

Har trent idag, det var helt digg. To deilige saltimer, høy puls til høy musikk. nyyyt..

Spist sunt hele uka, men idag har det blitt både sjokolade og popcorn

Treger nå, var ikke verdt det...

Hadde lyst på noe skikkelig godt til kvelds, men barna ville ha spagetti. Jeg hater spagetti. Iallefall slik de vil ha den, men kjøttdeig og tomatsaus. Usj... Jeg er så inderlig lei av å kun lage mat som pleaser barna, vil ha litt voksenmat.. Gørrlei hele matstyret for tiden.

[Sommersol]

Travel men fin dag. Sto opp tidlig og gikk på jobb. Fikk gjort endel, men ikke alt jeg hadde tenkt. Så var det håndballkamp (seier ), og noen timer sosialt i hallen med glade barn i fri utfoldelse.

Så helgehandel og hjem i grytene. Fremdeles lei av å lage og å spise "barnemat". For det er det de vil ha, selv om de begynner å bli store. Ikke så galt idag da, men svinefilet og potetkuler (av alle ting) Så ny håndballkamp (tap hvordan kunne det skje???) Så en laaaang og litt kjedelig kveld i benken. Barna forsvant, men jeg fikk tatlet litt med diverse venninner i telefonen det er faktisk ganske sjeldent. Masse SMS frem og tilbake fra Ham. Litt intetsigende men godt med kontakt

I morgen skal vi på håndballkamp igjen, sammen. Det blir kos, holder litt avstand men puster i samme lufta om ikke annet

Men først er det 4 års dag til tantebarn. Kake og familiekos akkurat lenge nok. Vi må gå etter halvannen time, og det er da jeg pleier å få nok, så det passer meg fint. Men nå veldig trett og veldig sliten. Hadde et langt innlegg om utbrenthet og snill pike syndrom i hode, men orker ikke i kveld..