Mye lyd, men lite action...

[Sommersol]

Joda man komme jo igjennom, men om dette ikke var den verste dagen i mitt liv, var det ikke langt ifra. Den verste 17.mai var det iallefall. Det var xer opp og i mente. X-svigers og x-svogers å jeg vet ikke hva. Jeg hadde gitt beskjed om at jeg trakk meg unna, men følte meg observert og betraktet uansett hvor jeg befant meg. Han oppholdt seg ett eller annet sted midt mellom og trivdes også veldig dårlig

Men vi fikk da noen timer på kvelden, sammen med barna mine og gode venner av meg. Det veide godt opp

Er ikke helt på rosa skyer for tiden. Tenker å føler nok for mye, samtidig som han sliter litt med andre ting som igjen "går utover" meg. Ikke går utover i den forstand at han gjør noe spesielt, men han blir distansert og litt tilbaketrukken. Han er heller ikke like flink til å vise meg det jeg trenger å vite da. Og når dette da kommer i mine tankeperioder er det er særs dårlig kombinasjon.

Jeg vet jo innerst inne at han ikke legger noen verdens ting i det. At han nå føler vi har fått en "rutine" på ting og at det går sin gang en periode nå. At han tror at alt er helt ok, og at når barneuka er slutt så er han tilbake hos meg..

Men jeg er ikke der

Det verste er at jeg ikke kan sette fingeren på problemet heller. Er det fordi at jeg vi noe mer fortere? Nope, føles iallefall ikke slik. Vil jeg at vi tilbringer mer tid sammen? Nope, egentlig trenger jeg endel tid for meg selv akkurat nå, så jeg kan ikke si at jeg savner ham nevneverdig sålenge jeg vet når neste gang er. Det er heller ikke så veldig enkelt å bruke veldig masse tid sammen når en bor i hvert sitt hus. Den ene er alltid gjest og ting blir litt kunstige.

Siden mine barn bor hos meg nesten hele tiden, er det her vi er mest. Han føler seg litt fremmed og vi går litt oppå hverandre. Så vi blir raskt litt leie, går hvert til vårt og møtes til kvelds igjen. Helt ok.

Men jeg er ikke fornøyd og vet ikke hvorfor. Tipper det bare er en thing jeg har selv. Litt rastløs, og nok ett lite behov for å se forover. Vil gjerne høre hva han tenker om fremtiden, men han er like "redd" for å tenke for mye på akkurat den som jeg er.

So there we go...

Men fordelen er jo at jeg får trent noe aldeles mye og god. Mat er bare ett must og jeg føler meg veldig bra i kroppen for tiden, ser gode resultater og trives med det

Kjøpte meg ei ny treningsbukse og sportsBH idag, absolutt ikke råd men noen belønninger må en jo få

[Sommersol]

Laaaaang telefonsamtale igår. Hjalp litt, men det var bare overfladiske ting som ble diskutert så det tok ikke bort alt.

Han er veldig veldig travel. Det er egentlig jeg også, men på en litt annen måte, og da blir det ubalanse.

Men han ser nok at jeg er travel han, så ser han ikke at jeg har en litt annen kapasitet enn han. Er jo dame må vite, og da kan vi jo gjøre flere ting i kombinasjon, særlig å gruble.

Fikk trent igår. Løftet masse jern og deretter en time som gjør godt for både kropp og sjel.

Styrketrening på en litt annen måte igår. Veldig tunge vekter og kun 5 repper. Tungt og uvant men ganske gøy faktisk

Vel hjemme ble kvelden tilbrakt med barna i sofaen og delvis i telefonen. Var veldig flink med mat igår, tror faktisk jeg knappest spiste en liten karbohydrat.

Er ikke på noen som helst form for kur, men prøver å redusere litt på brød, poteter, pasta og ris. Det har gitt enorme resultater på magemålet mitt, som alltid har vært mitt store kompleks Jeg har nesten vært slik Men nå har jeg faktisk noe som kan minne om midje, uten å forsake noe særlig synes jeg

Ikveld blir det nok en kveld med venninner og antakelig litt

Minste reiser på tur med venner hele helgen, så det er bare meg og eldste igjen. Litt godt det også innimellom.

Kjenner at det blir beintøft å få denne arbeidsdagen til å gå. Trett i hode, lite initiativ og få arbeidsoppgaver som ligger. Har alltid masse jeg kan ta tak i, men da trengs jo initiativ, og der er det nok dessverre ganske tomt for tiden

[Sommersol]

Idag er det "helg" for meg, og det kjenner jeg at gjør absolutt ingenting. Skal på tur i morgen, ikke avslapping, men ikke jobb heller. Litt stress blir det nok, men masse kjekke både store og små mennesker gir nok litt påfyll

Ikke veldig mye rosa for tiden. Har en prosess gående, men jeg vet ikke om den hjelper. Jeg er litt redd for at mye er ødelagt og vanskelig og redde. Startet med masse SMSer lørdag kveld. Jeg ville ikke snakke. Ikke for annen grunn at jeg rett å slett ikke gadd bruke energi på å snakke. Men var stygg og gav ham drypp som uroet ham. Han har absolutt ikke vondt av å bli vekket, men var sikkert ikke så pent å nekte ham telefonsamtale.

Men jeg er godt på SMS, så jeg fikk sagt mye, og satt igang mye hos ham.

Søndag insisterte han på telefonsamtale, den ble laaaaang og ikke overfladisk i det hele tatt. Igår ble han barnløs, og var på pletten. Men jeg kjenner det er litt tomt. Det har vært nok, og når alt nå har roet seg og falt på plass mangler det liksom noe.

Jeg vil ikke helt gi det opp heller, for jeg føler vi er inne i en mellomfase. Vi må liksom vente litt før vi tar neste skritt, kanskje bør jeg se hva som skjer da?

Jeg merker at han endrer seg også, i positiv forstand altså. Han blir mer og mer tilstede for meg, ikke bare fysisk men også mentalt. Men han har så lang vei og gå. Mye pga av historikken, men også pga at han er den han er. Det er så mye som må bli anderledes, og jeg sliter med å skjønne mange ting og reaksjonsmønstre.

Men dette er vel endel av det å bli kjent med hverandre. Jeg får vel bare tørre å slippe opp litt...

FOR... det var såååååå innmari deilig å ligge inntil ham igjen. 8 dager siden sist og det er for mye. Lå våkne i nesten en time og bare lå tett uten å si ett ord.

Jeg spurte hva han tenkte på, fikk til svar at han ikke hadde en eneste tanke i hode, og det hadde ikke jeg heller. Det er jammen ikke ofte, men ganske deilig.

Dette er jo barnløs uke, og egentlig vår uke. Jeg reiser bort i uka, han til helgen. Det betyr kun to dager sammen nå, før ny barneuke og ingen tid sammen. Vi venter med det.

Ellers var det 35 min styrketrening og en time kondisjon i går, og wok til middag Veldig bra matdag, men helga var ikke særlig bra så det trengtes.

Idag har jeg laget middag før jeg gikk på jobb. Torsk med pesto.. Ikke galt når det er slik påvirkning reklame gir.

Får prøve å slå ihjel denne dagen på jobb. Lite å gjøre for tiden, men neste uke braker det løs. Burde nyt det, men kjeder meg med lite å gjøre. Har snart surfet tomt internett også

[Gjest Miss O'Hara]

Sånne faser har vi også, og vi har snart vært samboere et år. Perioder hvor jeg føler jeg skjønner lite av samliv, perioder hvor jeg lurer på om man noen gang blir kjent med et menneske tilstrekkelig til å bli trygg og ikke problematisere, perioder hvor jeg sitter og veier for og i mot felleskap vs singelliv... Det er fordeler og ulemper med begge deler, og noen ganger føler jeg ikke svaret er gitt i det hele tatt. Men alt i alt, å legge seg inntil den brede, varme ryggtavla om kvelden, å planlegge ferier sammen, at det ikke alltid er tomt i huset når man har barnefri - det er mange ting det er lurt å sette pris på. Når alt kommer til alt tror jeg ikke man finner en "perfekt" match, men jeg tror man kan finne en slags optimal kombinasjon av evne og vilje, hvis du skjønner - at man deler ønsket om et mål der fremme, å bli godt voksne og gamle sammen, dele hverdagene, også de kjipe - og med på lasset følger perioder med tvil og irritasjon og frustrasjon. Det bare er sånn.

Det føles noen ganger som å hoppe uten fallskjerm, men turen er ganske spennende i seg selv

Jeg tror det er som når du skal telle røde biler. Da ser du røde biler overalt. Leter du etter ting å gruble på eller være utrygg på, så finner du det garantert i fleng. Men motsatt også, let etter hva som er deilig, så er det mye av det, og det er mye hyggeligere å tenke på. Let etter de røde bilene!

God tur

[fairygirl]

Å Missy, du beskriver det så bra!!

Sånn er det

Og så gir jeg deg en jeg Sol. Håper du finner ut av det.

Mellomfaser er gjerne litt kronglete - da er det lurt å fokusere på de små glimtene, tror jeg.

[Sommersol]

Fin beskrivelse Missy... Du er så flink til å uttrykke deg

Jeg tenker jo det samme, og får vel de samme tilbakemeldingene fra ham, men det har vært så mye. Føler liksom ikke vi har fått en normal start, og fremdeles er det mange skjær i sjøen. Føler kanskje ikke vi har fått sjans til å bygge det som trengs for å gjøre forholdet sterkt nok til å tåle disse fasene.

Men nå var han på telefonene igjen, og da kjenner jo at det er godt

Må på jakt etter ny bil Liker ikke... Vil gjerne ha ny bil, og er avhenging av bil. Men vil ikke bruke penger på det, og bli alltid så usikker når det kommer til noe som har med bil å gjøre...

Har vært på tur... Veldig vellykket for både store og små. Veldig opptur å komme hjem med søndagsfølelse for så og oppdage at det er fredag

Fotballkamp idag. Junk til middag, og nå tror jeg jammen det blir litt vin og en bytur med venninne. Bare jeg gidder reise meg opp og gjøre meg klar...

Endret 28. mai 2011 av Sommersol

[Sommersol]

For ei matvrak-helg. Bare junk og karbohydrater Begynner å bli litt vel mye utskeielser nå.. Må skjerpings. Men på søndag hadde jeg bestemt meg for å ta det helt ut, og gå på bensinstasjon for å kjøpe meg noe digg. Snudde da jeg kom frem, kjørte heller hjem Flinkis

Men vellykka bytur på lørdag. Mye folk ute, både kjente og ukjente. Pådrog med virkelig wiskeystemme, noe som tyder på at jeg har hadde det veldig gøy. Var flink og kom meg hjem uten å gå innom ett nachspiel, så søndagen ble også en bra dag. Klarte å sluke en kebab da, men ellers var det bra. Dårlig med trening for tiden. Men gikk meg en times tur idag, og halvannen igår. Har turavtale med venninne i morgen, så da blir det iallefall en time der også. Onsdag skal jeg delta i ett mosjonsløp. Men det er bare 5 km, så bli litt kort i forhold til hva jeg pleier å gå/løpe, men gøy bli det lell

Jeg er ett økonomisk vrak for tiden. Jeg er så skakkjørt at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Det er en uke siden lønn, og jeg har 300,- igjen på konto. Nå komme barnetrygd og bidrag de nermeste dagene, men det berger meg ikke. Skal på konsert på fredag, så da går det nok endel penger, og reiser til en storby på konsert om ett par uker, og da ryker det iallefall endel penger. Så da ender jeg vel med å dra Mastercardet, som allerede er altfor mye dratt. Så må jeg bruke skattepenger og feriepenger til å rette opp. De skulle spares til stor tur til høsten Luksusfellen next.

Egentlig tjener jeg nok til å klare meg. Men med to barn i veldig dyr alder, minimalt med bidrag og 0,. i hjelp fra far utenom, har jeg nok for "fin" livstil til å få det til å gå rundt.

Jeg er så lite flink til å nekte meg noe. Lite flink til å lære meg at en 100 lapp her og en 100 lapp der fort bli penger.

Jeg shopper ikke mye, men er ultrasosialt og takker ja til alt. Konserter, turer, kafètur, middag på byn osv osv. Jeg klarer ikke takke nei. Det er jo så gøy

Men nå må jeg altså ta tak. Slik jeg holder på nå, kan det iallefall ikke fortsette. Så nå blir feriepenger og skattepenger brukt til å komme på retta, så ryker Masteren. Iallefall magnetstripa. Liker å ha det kortet til å handle på nettet, reiser etc, men burde sikkert ikke det heller.

Nå må jeg ta kveld. Laaaang dag i morgen. Masse jobbing, fiksing og raksing

[Sommersol]

Travel dag idag, men fikk gjort alt jeg skulle og det er alltid godt.

Kvalm idag. Har absolutt ikke tid til å være syk nå. Det passer vel forsovidt aldri, men denne uka passer det usedvanlig dårlig.

Middag idag ble to grove skiver med gulost. En time veldig rolig gange er det eneste som kan kalles dagens trim

Vrak og sovnet sittende i benken kl 21.00, er redd det betyr at jeg blir liggende å studere taket en stund i kveld.. Liker ikke...

Egentlig litt sur idag ser jeg

[fairygirl]

[Sommersol]

Tenk å kjede seg så vanvittig mye på en fridag. Jeg er rastløs og giddaløs på samme tid, ikke særlig god kombinasjon akurat

Det er ulempen med at barna blir så store. Det er mye mindre å finne på. Færre "familieting" som får tiden til å gå.

De vil jo ikke være med på noen ting i denne alderen.

Da barna var små kunne vi ta en tur i skogen, gå på en eller annen form for familieunderholdning, oppsøke ett sted det var andre med småbarn osv alt etter vær. Nå må jeg gjør alt alene, og det blir ikke helt det samme. Jeg kan jo selvfølgelig gå meg en tur, og det skal jeg gjøre også, men det er jo bare en liten time og to. Da barna var små kunne vi rusle rundt i timesvis.

Været er ikke allverdens heller da, men terskelen for å kle seg etter været var mye lavere da

Jeg er ufrivillig på biljakt. Det liker jeg iallefall ikke. Så mange valg og så mange hensyn å ta. Hvor mye skal jeg bruke på det? Hvilken type bil trenger jeg? Hvilken bil vil volde meg minst hodebry i fremtiden?

Jeg hadde i utgangspunktet satt en sum, men merker at jo mer jeg titter rundt, jo større blir lystene og krava. Så er det så enkelt å tenke at bare 5 tusen ekstra, bare 10 tusen ekstra og plutselig har en brukt mye mer enn en hadde tenkt...

Jeg sliter med bil, for jeg vet så vanvittig lite om det, og er så veldig avhengig av det... Faktisk er bil det som gir meg mest gråe hår med det å bo alene.

[Sommersol]

Når jeg er ferdig med å skrive det jeg skal skrive nå, kan jeg godt tenke meg hva de som eventuelt leser her tenker i sine stille sinn.. Att det går an... eller makan til vingling.... eller på an igjen...

Men i skrivende stund har jeg (igjen) bestemt meg for å avslutte med Ham. Jeg vet at det ikke er første gang, og at jeg gang på gang kommer med ett eller annet som rettferdiggjør det å fortsette, men nå tror jeg det er slutt. MEN... Jeg skal faktisk benytte meg litt av ham først.

Jeg har hatt mistanke om sider jeg ikke liker og faktisk ikke kan akseptere. Disse har jeg denne uken på sett og vis fått bekreftet. Det gjør at jeg ikke kan fortsette slik som nå. Jeg vet at de fleste rundt meg ville sagt told u so hvis jeg fortalte, men det akter jeg ikke gjøre.

Det som gjør at jeg holder igjen, er at slik ting er nå, er vi til felles nytte for hverandre, men slik kan vi ikke ha det. Men i morgen skal vi på endel arrangementer sammen, og hvis vi splitter opp eller avlyser, vil det få konsekvenser for flere. Så derfor gjennomfører jeg iallefall det. Men det skal gå bra.

Så var det biljakten min da. Han er veldig god og ha på akkurat det, og jeg er usikker på hvor mye han vil legge i det når jeg slipper "bomben" (har det vært noen av dem eller???) Så jeg tror kanskje at jeg fortsetter til jeg har en bil i boks, godt hjulpet av ham Kynisk eller??? Jepp Men såpass skylder han meg.

Vi skal også på en tur sammen om to uker. Det er sammen med mange andre, men jeg er usikker på om jeg gidder så lenge. Time will show.

Jeg føler meg ganske trygg på avgjørelsen nå. Dette tar mer enn det gir. Men jeg merker at jeg ikke er sikker nok til at jeg tør fortelle noen om det før jeg har gjennomført.

Det er nok mye som gjør at jeg har kommet til denne avgjørelsen. I tillegg til at det tar mer enn det gir, merker jeg en endring på ham. Han trenger nok å være lenger alene, før han binder seg igjen. Samtidig tror jeg han vil binde seg, og da ser han at jeg passer ganske bra inn i tilværelsen hans, men det er ikke DET. Jeg merker nok dette fra egen side også. I tillegg tar jeg meg i å tenke at han er for traust for meg. Han passer veldig godt inn i et stabilt rolig familieliv, sammen med meg, men jeg vil mer før vi havner der. Mine barn er så store at den familieliv delen av mitt liv nærmer seg slutten, så det er ikke det jeg trenger, eller vil ha.

Han er ikke en mann for de store begivenhetene, og det trenger jeg ikke heller. Men jeg vil bergta å bli bergtatt, det gjør vi nok ikke. Jeg har nok vært veldig forelsket og kjent følelser jeg aldri har kjent før i mitt liv, men han gav dem ikke nok næring.

Usammenhengende tanker, men må få ut litt steem

Rett etter bruddet med xen, som jeg da hadde vært sammen med i over halve livet mitt, traff jeg en tidligere kollega. Vi møttes til kaffe, og hun sa da til meg at jeg både skulle glede og grue meg til at som ventet meg. Jeg har ikke opplevd så veldig mye med det motsatt kjønn, og det mente hun jeg måtte igjennom nå. Jeg skulle igjennom rebounden, elskeren, ONS osv osv Jeg trodde henne ikke, og helt ærlig trodde jeg veldig på ett tidspunkt at dette var mannen jeg skulle bli gammel med. Men nå ser det ikke slik ut. Jeg tror nok han er rebounden. Eller jeg har vært hans, og han har vært min første ordentlige kjæreste etter xen.

Så da har jeg vært igjennom ONS (uff), elskeren (faktisk helt ok), og nå rebounden.

Gruer meg og gleder meg faktisk. Jeg gleder meg til å fortelle ham hva jeg vet. Har lyst til å gjøre det nå, men må venter. Så gruer jeg meg til offentligheten. Til at folk spør etter ham når jeg er ute osv. Så er jeg spent på fortsettelsen, for vi er nødt til å forholde oss til hverandre ganske ofte likevel..

Phhhhuuuu det var godt å få ut litt. Lurer på når jeg leser dette igjen??

Nå skal jeg på revy med gode venner, jeg er rolig nok til det nå

[fairygirl]

godt å lese at du er så reflektert over dette. Virker som du har et godt tak på hva som er viktig for deg, og du går ikke på tvers av disse så lenge at du begynner å mislike deg sjøl. Det er mange som er så redd for å være alene at de lar det gå på integriteten løs, bare for å slippe aleneheten... trist.

Godt at du har så mange gode venner; jeg tenker de har både sett og forstått mangt

Håper du har en koselig kveld, Sol

[Sommersol]

Tusen takk fairy. Jeg har hatt en kjempekoselig kveld. Revy, tapas, tre glass rødvin og verdens beste venner , akkurat passe på en torsdag når jeg skal på jobb dagen etter.

Reflektert ja.. Kanskje er det problemet..

Jeg er iallefall ikke redd for å være alene. Jeg trives godt alene jeg. Ser jo selvfølgelig helt klart fordelene med å være to. Elsker å krype inntil ham før jeg sovner, og våkne ved siden av ham om morgenen. Synes det er betryggende å ha noen som bryr seg litt ekstra, som jeg kan ringe til når ting blir vanskelige. Men når jeg ser at ulempene er større enn fordelen må jeg ta tak.

Jeg ser jo også hva mine venner antakelig ser, og hadde jeg sett det utenfra, hadde jeg nok sett det samme. Men de er kloke nok til bare gi råd når det går over grensen eller når jeg ber om det. Men jeg skjønner hvis de reagerer, det hadde jeg også gjort.

Men enn så lenge tier jeg IRL, for jeg kjenner at jeg fremdeles kan overtales. Men jeg har hardt skyts denne gangen, og jeg er MYE mer kynisk.

Endret 2. juni 2011 av Sommersol

[Gjest Miss O'Hara]

Det er selvfølgelig bare du som vet disse tingene, så jeg skal ikke si verken for eller i mot det - det er deg og ditt liv det dreier seg om. Jeg må bare føye til noe om å bli bergtatt, for jeg har også vært sånn - lette etter det lille ekstra. Men jeg har lært at samhørighet eller den lille ekstra greia som skiller ham fra de andre, ikke nødvendigvis føles som eller arter seg akkurat slik jeg trodde. Jeg hadde trodd at når det var riktig, at det ville være mer av den flyvende følelsen. Forventet mer tydelig forelska-følelse. Men jeg har ikke det. Jeg lever med mannen jeg ønsker å leve med, og det er jeg ikke i tvil om (av en eller annen grunn) og det er mange gode følelser for ham. Likevel er det ikke som jeg trodde det ville være, det er ikke "store følelser", på en måte - uten at følelser på noen som helst måte kan forklares, så det er vanskelig måle og veie og beskrive hvor mye eller lite det er, det kjenner jo bare du på - om du kjenner noe mangler, så mangler det.

Ville bare si at selv når det er riktig så føler jeg meg ikke akkurat bergtatt på daglig basis det er summen av alle de andre tingene som gjør ham spesiell for meg, som gir de gode følelsene, selv om de ikke kommer til syne i fyrverkeri og hornmusikk

Håper du får tak i en god bil Både VW og Toyota er etter min erfaring bunnsolide kjøp.

Med gode venner og familie er det ikke skummelt å være alene - det er skumlere å være i noe som gir deg mye tvil med jevne mellomrom.

Masse lykke til!

[Sommersol]

Du sier veldig mye klokt du kjære Miss... Tusen takk for at du tar deg tid

Her har det ikke skjedd så veldig mye, så tingenes tilstand er vel mye de samme, jeg har ikke gjort noe hverken ene eller andre veien.

Jeg er ikke redd for å være alene, men jeg kjenner at jeg er redd for miste ham. Samtidig ser jeg at slik som nå kan jeg ikke ha det..Det blir liksom en overveining hele tiden og jeg kommer ikke til noen konklusjon. I tillegg dukker det alltid opp ting i mitt eller hans liv, som kan forklare, eller kanskje snarere bortforklare hvorfor ting blir som de blir..

Har hatt ett minimum av kontakt de siste ukene av ulike årsaker. Men vi har vært på tur sammen. Som del av en gjeng, men det var veldig kos og alt føltes ganske så riktig..

Jeg har kjøpt nye bil, og er veldig fornøyd med det, så nå er det ingenting som står i veien for å ta en avgjørelse

Mat og trim går iallefall kjempebra. Jeg er så matlei at kun spiser når jeg må, og har da også klare at det lille jeg putter i meg er ganske sunt. Men igår laget eldste og jeg oss biff, min uten chips og saus, men det var godt :gjeiper: og det føltes bra at mat var godt igjen

Liten eller ingen skrive eller meddelelses trang for tiden. Dessverre må jeg si, for det pleier å hjelpe..

[Sommersol]

Passiv dag, og det hater jeg.

Besøk hos venninne til langt på natt, men sto opp forholdsvis tidlig idag. Gikk en tur med ei annen venninne, og siden har jeg ikke gjort mye. Fant fram bikinien (ny innkjøp men ennå ikke brukt , men dag kom regnet. Vi hadde bestemt oss for å grille, så det skulle gjennomføres uansett. Varme tanker til tidligere eier av huset mitt som laget overbygg på terrassen

Nå kjeder jeg meg. Han har annosert sin ankomst i kveld, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre utav det. Ikke vet jeg hva han har tenkt heller. Tror nok ikke han har slike tanker som jeg har. Men tror han merker min tvil, og kanskje vil ta det opp.

Går nok en tur, med enda ei venninne. At jeg ikke er en sylfide skjønner jeg ikke

[Sommersol]

Hvorfor føles alt så greit og riktig når vi er sammen, men etter to dager fra hverandre kommer tvilen snikende.

Var så fint å ha ham der igår, at jeg fikk ikke tatt opp noen ting. Bare kos og hverdagsprat. Jeg tror jeg avventer hele greia. Lar ting seile sin egen sjø, og prøver å tenke minst mulig. Prøve å la humla suse, og la ham styre litt. Jeg er nok litt for kontrollfreak.

Idag er siste ettermiddag med aktiviteter før ferien. Skal bli litt godt, men vet at jeg kommer til å bli rastløs. Får håpe det resulterer i mye trening og turgåing.

[Gjest Miss O'Hara]

Må si jeg kjenner meg igjen i av og på-følelsen. Var klar til å dumpe ham hver torsdag da vi hadde langdistanseforhold. Tenkte bare hindringer og utfordringer. Som ramlet rett ut da jeg så ham igjen, da var alt uvesentlig og løsbart. Om ikke i dag, så på sikt.

Med mindre dere skal ha felles barn eller har andre ting som gjør at det "haster" med å etablere seg sammen, kan det helt sikkert være bra å bruke god tid. Det er synd om det skal bli borte fordi man kjenner på ytre utfordringer, i hvert fall, i avstandens navn

[Sommersol]

Uff ja, hindringer og utfordringer, teite tanker og sunn fornuft. Men han skjønner ikke helt "problemet" mitt, og det er jo endel av problemet. Han synes alt er godt nok, jeg krever nok litt mer...

Han kommer med en masse konkrete forslag til forbedring, men jeg klarer liksom ikke helt å formidle essensen.

Men vi er nå fremdeles her. Sov godt og trygt inntil ham i tordneværet i natt. Er ikke redd torden, men var nå jammen ikke dumt å ha noen i senga med seg mens det sto på heller.

Nå går vi inn i en rolig periode. Først hans barn på feire hos mor i 2-3 uker (mine merker knapt de har en far så de går ingen steder), så skal vi etter planen ha 2 uker ferie sammen. Spent på det. Men iallefall er hverdagstjaset mindre for en stund. Vi går fremdeles på jobb, men han har store prosjekter på gang så ettermiddagene går til med det. Men vi har kvelder sammen. Får se om vi får gjort noe utav dem da.

Hadde forresten en nydelig helg sist helg, uten Ham. Fikk et snev av sommer og satt ute med naboene mine og drakk vin. Snille gode naboene mine. Mye eldre enn meg, men ikke gamle nok til å være foreldrene mine. Godt å få noen nye synspunkter, enda voksnere enn meg synspunkter.

Mat og trening??? Sitter akkurat i dette øyeblikk med hånda nede i en pose potetgull, for jeg gadd ikke lage middag.. Veldig flink.. Men trene, det gjør jeg:)

[Sommersol]

For et sommervêr vi har for tiden, og da ikke i positiv forstand. Nå har vi hatt dager med varmt og vått, så titter sola frem, temperaturen synker og vinden øker, så da er det iskaldt. Men etter mange år på denne kanten av landet har jeg lært at været kan vi ikke gjøre noe med, og da nytter det ikke å klage.

Spontan fridag igår og det gjorde godt. Kjenner at jeg har litt mer energi idag og det kan trenges.

Hjemme går alt på halv åtte. Barna sover halve dagen og er våkne halve natta, jeg orker ikke kampen. Har ikke argumenter gode nok. Hvorfor skal jeg dra dem opp tidlig? Ingenting å gjøre i dette været likevel?? Vet ikke føler bare at det er så waist, men har jo selvfølgelig vært ungdom selv.

Jeg er nok likevel ganske heldig i forhold til mange andre. Mine barn holder seg stort sett hjemme, så jeg slipper å ligge på vent på at de skal komme hjem.