Utålmodighetsboka!

[Gjest Marmot]

Jeg husker jeg gruet meg veldig og omtrent gråt ved tanken på barnehagestart selv, men så gikk det egentlig veldig greit da han først hadde begynt.

[Cherrytomat]

Har klart å begrense meg til to plagg så langt da, men blir nok værre når høst-nyhetene kommer inn i butikkene...

Men men, litt moro må man jo ha det og

Nå har gravidmagen begynt å poppe ut, så nå er det ikke lenger pinlig å gå i normale gensere, som sitter litt etter. Veldig kjekt, for da åpnet det seg plutselig mange nye muligheter i garderobeskapet igjen

Ellers nytes ferie og later dager for tiden - deilig! Storebror begynner i barnehage i august, og jeg gruer meg fryktelig mye. Er det normalt? Liksom, jeg begynner nesten å gråte ved tanken, og kan ligge våken å tenke masse på det om natten

Huff, håper bare han takler det sånn passe. Tanken på å forlate han mens han hylskriker og tror mamme og pappa blir borte for alltid... *vræææææææl*

Kan jeg ikke bare vinne i lotto da...?

Blir vel litt mer handling når man har stoooor mage og ting nærmer seg ja Jeg begynner å kjenne på trangen, men vi vet jo ikke kjønn, så må viiiiirkelig holde meg på matta

Eneste jeg vet jeg vil ha, er en voksi move bilstolpose. men kjære mener vi ikke trenger det, så må overbevise ham først

Har to venninner som mener det er det beste kjøpet de har gjort på sine vinterbarn i hvert fall

Det går så fint med barnehagen kjære deg

Her begynte snuppa i 60% stilling, og da tar det litt lenger tid før alt går seg til.

Men i løpet av den første mnd gikk leveringen som en lek Nå er det slik at hun kan ikke komme dit raskt nok Har ferie nå da, og vi merker at hun gjerne vil i barnehagen, for med en sliten mamma med bekkenvondter er det ikke alltid så lett å få gjort ting og med 12 grader og regn er det ikke så fristende å gå ut heller.... :/

Om dere har muligheter til det, så besøk barnehagen litt i sommer Bare en liten stund mens de er ute, og ver der gjerne på kveldstid så han kan bli litt kjent med uteområdet Vi har vert på besøk i snupa sin nye barnehage et par ganger, og hun tar allerede kontakt med de andre barna!

Hvordan er det ellers da Ziamor? Har ting gått seg til litt og føles litt lettere?

[Gjest Marmot]

Bilstolpose MÅ dere ha, ja. Jeg tenkte også at jeg ikke trengte det først, men kjøpte etterhvert, og det var virkelig genialt. Utrolig praktisk å slippe å kle på noe særlig, og når storesøster skal i barnehagen, er det også en stor fordel å bare kunne bære bilstolen med deg inn, åpne posen i bilen og i barnehagen for å ikke gjøre det for varmt, lukke den ute. Slipper å kle på babyen noe mer enn vanlig klær. Bilstolpose er virkelig must have for vinterbabyer!

[cypress]

Signerer den om bilstolpose!!

[TuttaV]

Vi hadde aldri bilstolpose til vår frøken (også januarbaby), men ser fordelene dere beskriver. Så funker altså uten også! Men må meddele at jeg allerede har strikket en kjørepose (i nøytrale farger) slik at vi kan teste ut konseptet på nestemann

[Susan Sto Helit]

Det geniale med å få to av samme kjønn, er at man kan kjøpe kvalitet istedenfor kvantitet til den minste... (Samt ønske seg litt dyre ting man ikke "trenger" men har lyst på...)

Vårt mest geniale kjøp til minsten var slyngevugge... Den brukte vi fra nyfødt til godt over 2 års alder...

Praktisk for oss, og herlig for minsten.

Ellers ble det en del kule ullplagg og søte bambusplagg på han.

En genial greie til barnehagebarnet forresten: Barnevader! De er bare helt supre til unger som elsker vann! Mye bedre enn støvler og regnbukse. Vi gikk fra 3 sett regntøy og masse skiftetøy til en barnevader og en regnjakke. (Som bare må skylles utenpå av og til...)

For de aller fleste går overgangen til barnehage mye bedre enn foreldrene har sett for seg. Vi har en tendens til å krisemaksimere...

Jeg har hatt to som elsket barnehagen, og aldri ville hjem når de skulle hentes. (Selv om det var litt gråt når man gikk i starten.)

Få de voksne i barnehagen til å sende deg en mld når ungen slutter å gråte, så vil du få se hvor fort det går.

[Pupsilure]

Hvor finner du barnevader? Har tenkt på det lenge, at det må jo være genialt!

[Susan Sto Helit]

Hvor finner du barnevader? Har tenkt på det lenge, at det må jo være genialt!

De finnes ganske mange steder nå.

Tidligere var det nesten bare Flust og Tørrebarn.no som hadde dem.

Nå selges de i masse barnebutikker rundt om i norge.

http://www.barnevaderen.no/forhandlere.html

[Pupsilure]

Tusen takk! Den må jeg bare ha

[Zia]

Takk for trøst

Cherrytomat - bilstolpose skal vi også ha - kjøpte ikke sist, siden vinteren var over når vi uansett skulle bevege oss ut, men blir jo annerledes nå, så da vil jeg ha det. Voksi skal jeg kikke nærmere på

Ellers går "ting" bedre nå, selvom enkelte personer er like krevende fremdeles. Der blir det neppe noen endring Men har iallfall fått summet meg litt og fått ting litt på avstand, samt at alt ser fint ut med spiren, så da er jeg mer ovenpå igjen!

Marmot - det er vel eksakt sånn du beskriver det jeg tenker om vinterpose til bilstol ja - superkjekt ved barnehagelevering og slikt

Susan - ja, det er absolutt riktig at man nå kan tenke kvalitet! Gidder ikke kjøpe billige bodyer på kjedebutikker som jeg vet er av dårlig kvalitet nå liksom. Kjøper kun noen få plagg, fra merker jeg vet fra førstmann at er oki. Blir nok en del ull på nykommeren. Hadde ikke så mye i små størrelser til forrige.

Barnevader ser genialt ut! Det har jeg tenkt på til storebror faktisk!!

Pupsilure - lillevanilje.no har nettopp kjørt introduksjonspris på barnevadere, men mulig de akkurat er ferdig med det

Storebror er ekstremt mamma- og pappadalt, og det er derfor jeg gruer meg ekstra til barnehagen. Hadde han ikke vært det, så hadde jeg tenkt at det kom til å gå litt lettere, men han er veldig opptatt av å henge på en av oss hele tiden.

Bare han kommer over sjokket med at mamma og pappa er borte, så kommer han til å elske det, det er jeg trygg på. Han digger jo andre barn, og synes det er superspennende med nye leker og slikt, så det er først og fremst innkjøringen og det at vi går, som er fælt. Får bare psyke meg opp

[Zia]

Når er det egentlig på tide å innse at sykmelding kanskje er et alternativ?

Jeg varer ca 3-5 timer på jobb før jeg begynner å få problemer med en slags muskel-ting, og derifra og ut en full arbeidsdag på 8 timer, er det rett og slett er slit.

Jeg kommer meg gjennom dagen på et vis, men har vondt hele tiden, og er helt ødelagt når jeg kommer hjem, med resultat at jeg må ligge rett ut 2-3 timer før jeg orker å gjøre noe som helst.

Liksom, tersklen for å sykmelde seg - hva er den? Det sitter langt inne, jeg må innrømme det, men samtidig føles det liksom veldig utmattende å ha det som nå, og at hele kvelden går med til å hente seg inn til neste dag.

Slet med samme sak i forrige svangerskap, og endte den gang opp som 100 % sykmeldt fra ca uke 32... Synes DET var tidlig, så føles bare trist å måtte kaste inn håndklet alt nå. Men samtidig blir jeg jo helt utslitt av å ha vondt hele tiden.

Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre.

Hva ville dere gjort?

[Zia]

Må tilføye at det som og gjør det vanskelig å sykmelde seg, er at når jeg er hjemme, og kan tilpasse aktiviteter etter hva jeg orker, så er jeg jo nesten ikke plaget av dette i det hele tatt. Og da føles det jo ENDA værre å gå hjemme liksom...

Det er ikke mulig å tilpasse på jobb dessverre

[*Lollipop*]

Det går ikke å få gradert sm da? Du bør lytte til kroppen. Er det for mye så er det akkurat på sin plass å bli sykemeldt! Du skal ha overskudd til både gutten utenfor og inni magen

[cypress]

Lavere terskel enn du har i hvert fall, mener jeg!!!! Når du må bruke resten av dagen på å ta deg inn til neste dag, da er det for mye!! Jeg tenker som så at din arb.giver kommer aldri til å takke deg det grann for at du holder ut og sliter ut deg selv! Jeg ville i hvert fall prøvd 50%, for å se om det er nok. Snakk med legen din i hvert fall!!

[Teriyaki]

Jeg ville nok prøvd 50 prosent jeg også for å se om det blir bedre.

[Susan Sto Helit]

Terskelen bør komme an på legen din og ikke deg, tenker jeg.

Jeg forsøkte å jobbe altfor lenge i første svangerskap. Til slutt var jeg helt utmattet.

Gjorde like mye nytte på jobb, eller kanskje også mer, da jeg ble 50% sykmeldt. For da var jeg effektiv mens jeg var på jobb...

Andre svangerskap hadde jeg lært, så da hadde jeg mye lavere terskel, og det førte til at jeg startet gradert tidligere, men også holdt helt til permisjonsstart med den graderte.

Kom deg til legen og legg fram hvor sliten du blir.

[Zia]

Takk for innspill. Legen min har tilbudt sykemelding lenge allerede - hun vet jo om dette problemet, og at jeg slet med det forrige svangerskap også. Så hun synes vel jeg er VEL samvittighetsfull ovenfor arbeidsgiver - det er iallfall hva hun sier. Hun kjenner meg jo godt, da jeg har hatt henne som lege i 15 år, så hun vet vel at jeg ikke er den som løper ned døren hennes etter sykmeldinger akkurat...

Jeg tenkte gradert i første omgang. Men usikker på om jeg må helt ned i 50 %, eller om jeg kan jobbe litt mer. Får prøve meg frem de neste dagene frem til legetime neste uke, og se litt hvordan det hele utvikler seg.

Er jo redd for å bli helt utmattet - i går var jeg så ødelagt at jeg trodde jeg skulle begynne å grine på jobb Hjalp ikke akkurat heller at det hele tiden er folk innom kontoret mitt for å spørre om ting heller, for da må jeg jo "virke" normal, i stedet for å synke ned i min egen miserabel-het, haha

Uff, kan le av det nå, etter å ha hentet meg inn litt, men får vel bare innse at det bare er å krype til korset, og vurdere gradert. Å ha det sånn som i går hver eneste dag i 4 måneder til, DET går iallfall ikke... Hadde ikke mannen vært så utrolig SUPER med storebror hadde jeg ikke hatt sjans allerede.

Det er liksom noe i meg som gjør at det sitter fryktelig langt inne å ty til sykmelding. Jeg HATER slikt. Men det betyr vel bare at jeg normalt sett er velsignet med en god helse, som ikke har vært dårlig nok til å føle ordentlig behov for slikt Er jo heldig egentlig. Får trøste meg med at dette er veldig midlertidig!

[cypress]

Jeg skjønner forresten veldig godt at du tenker som du gjør altså! Jeg har selv aldri vært sykemeldt utenom 25 % de siste ukene av det første svangerskapet mitt, og 50 % nå de siste tre ukene av dette svangerskapet. Det sitter langt inne, og det syns jeg også det skal gjøre. Men å jobbe burde etter mitt syn begrunnes med at man selv ofte blir raksere frisk av å være i jobb enn å sulle rundt hjemme, ikke fordi man har dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver!! Og når det gjelder svangerskapsrelaterte plager er det ofte litt annerledes enn annen sykdom også - hvis det ikke er mulig å tilrettelegge jobben, blir man bare dårligere av å være der, og får ikke i samme grad den positive effekten av å komme seg på jobb som ved andre typer sykdom.

Hvis ikke du har skiftet jobb siden sist uten at jeg har fått det med meg, så innbiller jeg meg at vi har ganske tilsvarende arbeidshverdager. Jeg er helt enig i at det er veldig vanskelig å få tilrettelagt i noen særlig grad. Man får ikke variert kroppsstillingen så mye som man trenger. For meg var problemet at jeg får vondt av å sitte for lenge i strekk, og det er faktisk ikke mulig å gjøre noe med. Man kan ha så mange spaserturer til printeren man bare vil, men det blir bare ikke bra nok... Heve/senkepult fungerer heller ikke for meg, for å stå orker jeg bare i noen få minutter av gangen, så funker ikke det heller. Så kortere arbeidsdag var for min del eneste alternativ.

[Zia]

Samme jobb ja, så det blir jo enten å sitte, eller å stå (har også heve/senkepult), men det er jo nettopp der problemet ligger - at jeg får vondt av å sitte eller stå for lenge. Høres ut til at vi sliter med noe av det samme Cypress.

Og da er det liksom ikke mulig å tilrettelegge, som du sier. Det er vel kun mulig å jobbe så lenge man orker hver dag, så ser liksom ingen andre muligheter. Det eneste som funker er å ligge flatt, og det lar seg liksom ikke kombinere så bra med jobb, merkelig nok

Får jobbe med meg selv rett og slett - innse at dette nok er eneste mulighet, og så får jeg heller prøve meh frem med prosenten...

[Viktoria85]

Så gøy å logge seg på igjen og se at du er så aktiv enda. Skjønner jo det da når jeg ser at du venter nr. 2. Gratulerer så mye!

Håper dere har det bra? Leser over her at du sliter med noe muskelgreier. Håper det ordner seg med en sykemelding, selv om du ikke har lyst på en

Vi er i gang med fryseforsøk nå. Superskummelt og ekstremt nervepirrende! Håper virkelig det går bra!