Til dere som sier dere er deprimerte..

[gompen]

Om man sier "jeg kan ikke tenke positivt fordi jeg har depresjon" Da har man ihvertfall tapt kampen og har gjort seg til offer.

Jeg er 27 år.

Jeg gjentar meg selv:

Det ER faktisk vanskelig å tenke positivt når hjernen min ikke tar opp nok av det stoffet som gjør at man tenker positivt!

Jeg kan ikke overbevise hjernen min om å ta opp mer serotonin desverre.

Det er ikke negative tanker som gjør meg deprimert, det er depresjonen som skaper negative tanker.

[Gjest *smak*]

Jeg gjentar meg selv:

Det ER faktisk vanskelig å tenke positivt når hjernen min ikke tar opp nok av det stoffet som gjør at man tenker positivt!

Jeg kan ikke overbevise hjernen min om å ta opp mer serotonin desverre.

Det er ikke negative tanker som gjør meg deprimert, det er depresjonen som skaper negative tanker.

For meg høres det ikke ut som du er åpen for å prøve å feks tenke positivt, du sier:" Jeg har depresjon og da blir jeg negativ". Hvordan har du tenkt å komme ut av deprsjonen da? Du har på en måte "gitt opp" med den holdningen..

[Tabris]

Så det at man sier at man har prøvd å tenke positivt men at det ikke funket, ja da har man ikke skjønt det.

Vel, du tar rett og slett feil her, spesielt når det gjelder moderat eller tung depresjon.

"Depresjon er ikke bare en sinnstilstand. Det er ikke noe du bare kan "ville" bort."

Kilde: http://www.pasienthandboka.no/default.asp?...documentid=9114

"Symptomene du beskriver ligner nok mest på en depresjon, muligens blandet med en angstlidelse.

I slike tilfeller hjelper det lite å tro at man kun "må ta seg sammen" for at symptomene går over av seg selv"

Kilde: http://www.lommelegen.no/333711/depresjon

Men, som sagt, hvis du mener du sitter på argumentasjon eller dokumentasjon som er bedre enn det forskere og psykologer har, så vil jeg på det sterkeste oppfordre deg om å ta kontakt med dem slik at vi heller kan bruke din metode hvis den viser seg å fungerer bedre.

[gompen]

For meg høres det ikke ut som du er åpen for å prøve å feks tenke positivt, du sier:" Jeg har depresjon og da blir jeg negativ". Hvordan har du tenkt å komme ut av deprsjonen da? Du har på en måte "gitt opp" med den holdningen..

Ikke åpen for å prøve? Jeg HAR prøvd, i over 10 år. Uansett hvor mye jeg prøver å tenke positivt, så kan jeg ikke forandre kjemien i hjernen min. Hvis du seriøst mener at hjernen min på mirakuløst vis vil reparere seg selv bare jeg tenker positivt, så vet du åpenbart ikke så mye om klinisk depresjon. Sykdommen min er kronisk, det betyr at jeg må leve med den resten av livet.

Forteller du en med kronisk mangel av et stoff i kroppen, feks en som produserer for lite røde blodceller, at de bare må tenke positivt, så blir kroppen frisk? Hva foreslår du at jeg skal gjøre?

[Cata]

For meg høres det ikke ut som du er åpen for å prøve å feks tenke positivt, du sier:" Jeg har depresjon og da blir jeg negativ". Hvordan har du tenkt å komme ut av deprsjonen da? Du har på en måte "gitt opp" med den holdningen..

Men det er jo ikke det Gompen sier. H*n sier at h*n ikke er fysisk i stand til å tenke seg frisk. Du kan ikke tenke deg frisk fra et brukket ben heller. Man gjør det beste ut av situasjonen og hinker rundt på krykker mens man prøver å leve tilværelsen som best man kan, men man klarer ikke "tenke vekk" selve rotårsaken.

[Mangomadness]

a) Ja, om de ikke kontinuerlig prøver å forandre sin livssituasjon og tankegang, så er de selv med på å holde depresjonen ved like.

b) Hvordan har andre klart å komme seg ut av depresjon? Dvs. bortsett fra piller.

c) Man skal aldri aldri slutte å prøve å tenke positivt. Det hjelper ikke prøve det 1 time eller 1 dag. Dette er en livslang prosess. Så det at man sier at man har prøvd å tenke positivt men at det ikke funket, ja da har man ikke skjønt det.

a) Jeg og mange andre prøver hver eneste dag å forandre min situasjon, så ikke påstå at vi holder oss nede med vilje. Alle som møter opp til psykologtimer prøver å forandre sin situasjon.

b) De jeg kjenner som har kommet seg ut av en depresjon har ikke forandret tankegangen sin veldig mye, de er heller ikke mer positive enn før, men de har funnet ut av hvorfor de reagerer som de gjør og lært seg å leve med det.

c) Jeg prøver å tenke positivt hver eneste dag, med hver eneste lille sak. Det hjelper jo litt, men det alene gjør meg dessverre ikke frisk. At det ikke fungerer for alle betyr ikke at man ikke har prøvd.

[Gjest Gjest]

For meg høres det ikke ut som du er åpen for å prøve å feks tenke positivt, du sier:" Jeg har depresjon og da blir jeg negativ". Hvordan har du tenkt å komme ut av deprsjonen da? Du har på en måte "gitt opp" med den holdningen..

Kan man tenke seg frisk fra fysiske sykdomer? På samme måte kan man ikke heller alltid bare tenke seg ut av en depresjon heller. Er man alvårlig deprimert mangler man et stoff i kroppen som gjør at man ikke lenger kan kjenne positive følelser, og det å da tenke positivt vil ikke ha en effekt fordi de positive tankene ikke kan lede til positive følelser.

Dette gjelder ikke alle som er deprimerte, noen har mindre inslag av denne biologiske komponenten, men den er til stede hos dem sm er moderat og dypt deprimerte.

Psykologer jobber ved å først gi symptomlette, det vil si at man må komme til et punkt hvor kroppen igjen kan begynne å fungere normalt og være mottagelig for å jobbe med tankene. For noen må det medisiner til, for andre må det søvhygiene, trening, aktivitet etc til. For andre er det helt andre ting som må til. Poenget er uansett at man må få kroppen opp på et nivå hvor man er i stand til å kunne jobbe med tankene og årsaken til at man er deprimert.

Dette å jobbe med tankene er heller ikke så enkelt at man bare skal tenke positivt. En del har livshendeler de må jobbe seg gjennom og man må jobbe hardt med selvbildet for å få tilbake troen på at man i det hele tatt har mulighet til klare å komme seg ut av situasjonen sin. Ofte må det forandres en del i livet også først. Mange trenger hjelp til å analysere disse tingene, fordi de ofte ikke er åpenlyse men mer subtile og skjulte under overflaten.

SÅ etter at man har gjort dette kan man begynne å jobbe med de automatiske negative tankene. Dette kan også være vanskelig, fordi den deprimerte personen har et forvrengt verdensbilde og et forvrengt bilde av seg selv. På mange måter kan dete sammenlignes med de forvrengte tankene anorektikere har til egen kropp og psykotiske har til verden. Sier vi at det bare er å tenke positivt så kommer man seg ut av anoreksia? Tankemønstrene hos deprimerte kan være like forvrengte og kan behøve å analyseres nøye for å finne roten til denne forvrengningen. Kanskje har peronen lært tidlig i livet at de ikke er verdt å elske eller har lært tidlig i livet at de ikke evner å få til noe i livet sitt. Dette er så verdensoppfatninger som må jobbes med å hjelpes til å snus om til mer realistiske bilder. Dette er noe langt annet enn å bare skulle tenke positivt, det er noe mye mer grunnleggende som må til. Positive tanker og se på det positive i livet er bare en liten del av det å komme seg ut av en depresjon.

Det er dette dere ikke skjønner når dere mener at det er så viktig å tenke positivt. Det er ikke mulig for en del å tenke positivt fordi hjernen rett og slett ikke fungerer slik som din og min. Ertfaringer er med på å påvirke strukturen og fungeringen til hjernen, dette betyr at alle hjerner er forskjellige. Har noen hatt mange negative erfaringer påvirker dette hele hjernens fungering, ikke bare serotonin men også oppmerksomhet, hukommelse etc. Det å si "tenk positivt" blir dermed det samme som å si at man kan tenke seg ut av andre hjernelidelser.

[Gjest *smak*]

Kan man tenke seg frisk fra fysiske sykdomer? På samme måte kan man ikke heller alltid bare tenke seg ut av en depresjon heller. Er man alvårlig deprimert mangler man et stoff i kroppen som gjør at man ikke lenger kan kjenne positive følelser, og det å da tenke positivt vil ikke ha en effekt fordi de positive tankene ikke kan lede til positive følelser.

Dette gjelder ikke alle som er deprimerte, noen har mindre inslag av denne biologiske komponenten, men den er til stede hos dem sm er moderat og dypt deprimerte.

Psykologer jobber ved å først gi symptomlette, det vil si at man må komme til et punkt hvor kroppen igjen kan begynne å fungere normalt og være mottagelig for å jobbe med tankene. For noen må det medisiner til, for andre må det søvhygiene, trening, aktivitet etc til. For andre er det helt andre ting som må til. Poenget er uansett at man må få kroppen opp på et nivå hvor man er i stand til å kunne jobbe med tankene og årsaken til at man er deprimert.

Dette å jobbe med tankene er heller ikke så enkelt at man bare skal tenke positivt. En del har livshendeler de må jobbe seg gjennom og man må jobbe hardt med selvbildet for å få tilbake troen på at man i det hele tatt har mulighet til klare å komme seg ut av situasjonen sin. Ofte må det forandres en del i livet også først. Mange trenger hjelp til å analysere disse tingene, fordi de ofte ikke er åpenlyse men mer subtile og skjulte under overflaten.

SÅ etter at man har gjort dette kan man begynne å jobbe med de automatiske negative tankene. Dette kan også være vanskelig, fordi den deprimerte personen har et forvrengt verdensbilde og et forvrengt bilde av seg selv. På mange måter kan dete sammenlignes med de forvrengte tankene anorektikere har til egen kropp og psykotiske har til verden. Sier vi at det bare er å tenke positivt så kommer man seg ut av anoreksia? Tankemønstrene hos deprimerte kan være like forvrengte og kan behøve å analyseres nøye for å finne roten til denne forvrengningen. Kanskje har peronen lært tidlig i livet at de ikke er verdt å elske eller har lært tidlig i livet at de ikke evner å få til noe i livet sitt. Dette er så verdensoppfatninger som må jobbes med å hjelpes til å snus om til mer realistiske bilder. Dette er noe langt annet enn å bare skulle tenke positivt, det er noe mye mer grunnleggende som må til. Positive tanker og se på det positive i livet er bare en liten del av det å komme seg ut av en depresjon.

Det er dette dere ikke skjønner når dere mener at det er så viktig å tenke positivt. Det er ikke mulig for en del å tenke positivt fordi hjernen rett og slett ikke fungerer slik som din og min. Ertfaringer er med på å påvirke strukturen og fungeringen til hjernen, dette betyr at alle hjerner er forskjellige. Har noen hatt mange negative erfaringer påvirker dette hele hjernens fungering, ikke bare serotonin men også oppmerksomhet, hukommelse etc. Det å si "tenk positivt" blir dermed det samme som å si at man kan tenke seg ut av andre hjernelidelser.

Grundig svar! Jeg er åpen for alt jeg.. også det du sier. Men jeg tror at en positiv innstilling er bedre enn negativ.. Selv om ikke følelsene vil "være med" på å være positive, tror jeg det nytter å tenke positivt.. etterhvert blir man positiv da tror jeg.

[gompen]

Grundig svar! Jeg er åpen for alt jeg.. også det du sier. Men jeg tror at en positiv innstilling er bedre enn negativ.. Selv om ikke følelsene vil "være med" på å være positive, tror jeg det nytter å tenke positivt.. etterhvert blir man positiv da tror jeg.

Du tror feil. Man "blir" ikke mer positiv, fordi opptaket av serotonin i hjernen fungerer ikke slik det skal. Hjernen trenger serotonin for at positiv i det hele tatt skal eksistere. I mitt tilfelle blir en streben etter å "være positiv", en faktor som gjør kroppen og hjernen ennå mer utslitt enn den allerede er pga depresjonen.

Det er utrolig utmattende å gå rundt og være falskt blid og positiv dag ut og dag inn. Du kommer aldri til å fatte hvor slitsomt det er. Og ja, jeg har prøvd det også, i over fem år, uten at jeg ble det minste lille grann mer frisk.

[Gjest *smak*]

Du tror feil. Man "blir" ikke mer positiv, fordi opptaket av serotonin i hjernen fungerer ikke slik det skal. Hjernen trenger serotonin for at positiv i det hele tatt skal eksistere. I mitt tilfelle blir en streben etter å "være positiv", en faktor som gjør kroppen og hjernen ennå mer utslitt enn den allerede er pga depresjonen.

Det er utrolig utmattende å gå rundt og være falskt blid og positiv dag ut og dag inn. Du kommer aldri til å fatte hvor slitsomt det er. Og ja, jeg har prøvd det også, i over fem år, uten at jeg ble det minste lille grann mer frisk.

Skjønner mye av det du skriver.. Men liker ikke holdningen din, at du passivt sitter å sier sånn er det bare og stoler blindt på at medisnene er eneste hjelp.. om du forstår?? Men jeg har selv kjent på kroppen at jeg kan bli sliten av å prøve hele tiden.. men det er jo ikke umulig å tenke en positiv tanke selv om man ikke har noe setotonin i hjernen..

[Eplefe]

Hjelper ikke med piller når man aldri får tilbud om det. Aldri en fordel å være under 18 år når det gjelder sånne ting.

Jeg fikk antidep da jeg var tretten.

[canya]

Det å tenke postitvt betyr ikke å fake å vare blid eller smile hele tiden, absolutt ikke. Envher blir sliten av det. Målet er å faktisk være blid og glad inni seg selvom det ikke synes på utsiden eller ikke. Altså den maska man har faket så lenge er ikke lenger en maske, men et faktum og en sannhet.

Ikke legg alt ansvaret over på serotoninen, det blir bare rett og slett ikke troverdig når et oppegående menneske sitter og skirver at det er umulig for h*n å tenke positivt, men samtidig klarer å uttrykke seg meget bra på andre måter.

Selvhjelp er faktisk en ganske stor del av enhver psykiatrisk behandling, dvs. om man ikke er i psykose eller schizo. Men om man er oppegående tenkende individ som dere her i tråden, ja da er det ganske så mulig å hjelpe seg selv.

Endret 10. oktober 2009 av canya

[gompen]

Skjønner mye av det du skriver.. Men liker ikke holdningen din, at du passivt sitter å sier sånn er det bare og stoler blindt på at medisnene er eneste hjelp.. om du forstår?? Men jeg har selv kjent på kroppen at jeg kan bli sliten av å prøve hele tiden.. men det er jo ikke umulig å tenke en positiv tanke selv om man ikke har noe setotonin i hjernen..

Hva mener du jeg skal gjøre da? Sitte her og si at fakta ikke er fakta? At det ikke er sånn, at jeg ikke har en sykdom men er helt frisk? For min del kommer jeg ikke særlig langt med fornektelse... Hvis du hadde en fysisk sykdom, la oss si kreft, tror du at du ville bli frisk bare du satt og sa til deg selv lenge nok at du var frisk?

[Gjest Stjernedryss]

Jeg har vært mye og er fortsatt ofte deprimert. Jeg har ikke gått på antidepressive, men jeg har gått på adhd medisin og det funker litt på samme måten. Jeg har ikke depresjon i den forstand at jeg isolerer meg eller at jeg ikke fungerer i hverdagen, men jeg er mye ensom gråter meg i søvn om kveldene, generellt ikke lykkelig. Jeg jobber hardt for å tenke positivt og jeg jobber hele tiden med ting som kan forbedre livet mitt. Likevel kommer de dagene hvor alt føles håpløst og jeg er sikker på at livet er totalt bortkastet.

Det er ikke bare å prøve å tenke positivt som noen her sier, man kan tenke at man skal være glad for det man har, og tenke at ting kommer til å bli bedre, men har man ikke troen vil det vonde likevel overskygge. Jeg har mange gode dager, og opplever mange fine ting, men selv da har jeg tanker i bakhodet som minner meg på at det vonde kommer tilbake igjen.

[gompen]

Det å tenke postitvt betyr ikke å fake å vare blid eller smile hele tiden, absolutt ikke. Envher blir sliten av det. Målet er å faktisk være blid og glad inni seg selvom det ikke synes på utsiden eller ikke. Altså den maska man har faket så lenge er ikke lenger en maske, men et faktum og en sannhet.

Ikke legg alt ansvaret over på serotoninen, det blir bare rett og slett ikke troverdig når et oppegående menneske sitter og skirver at det er umulig for h*n å tenke positivt, men samtidig klarer å uttrykke seg meget bra på andre måter.

Selvhjelp er faktisk en ganske stor del av enhver psykiatrisk behandling, dvs. om man ikke er i psykose eller schizo. Men om man er oppegående tenkende individ som dere her i tråden, ja da er det ganske så mulig å hjelpe seg selv.

Ja men hvis målet er å være blid og glad inni seg, og da ikke bare å fake det utenpå med en maske, det trenger faktisk hjernen min mer serotonin for å klare.

Selvhjelp av terapi har jeg jo lært, i aller høyeste grad. Nemlig det å takle at jeg har en psykisk sykdom, og finne måter å leve med sykdommen i hverdagen. Jeg kan ikke helbrede hjernen min ved magisk tankekraft, selv om jeg gjerne skulle ønske det var løsningen.

[Gjest Stjernedryss]

Ja men hvis målet er å være blid og glad inni seg, og da ikke bare å fake det utenpå med en maske, det trenger faktisk hjernen min mer serotonin for å klare.

Selvhjelp av terapi har jeg jo lært, i aller høyeste grad. Nemlig det å takle at jeg har en psykisk sykdom, og finne måter å leve med sykdommen i hverdagen. Jeg kan ikke helbrede hjernen min ved magisk tankekraft, selv om jeg gjerne skulle ønske det var løsningen.

Har du forresten prøvd Eskimo 3? Den hjelper veldig på meg, og jeg tar den hver eneste dag uansett om jeg spiser fisk den dagen eller ikke.

[tøydokka]

Du tror feil. Man "blir" ikke mer positiv, fordi opptaket av serotonin i hjernen fungerer ikke slik det skal. Hjernen trenger serotonin for at positiv i det hele tatt skal eksistere. I mitt tilfelle blir en streben etter å "være positiv", en faktor som gjør kroppen og hjernen ennå mer utslitt enn den allerede er pga depresjonen.

Det er utrolig utmattende å gå rundt og være falskt blid og positiv dag ut og dag inn. Du kommer aldri til å fatte hvor slitsomt det er. Og ja, jeg har prøvd det også, i over fem år, uten at jeg ble det minste lille grann mer frisk.

Hvordan vet du at hjernen din ikke produsere nok serotonin? har det noengang blitt målt og dokumentert?? nei, tenkte meg det.

Når leger forskriver selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), iverksettes en relativt aggressiv legemiddelbehandling uten at det på forhånd er målt eller dokumentert at serotoninnivået i hjernen hos pasientene virkelig er for lavt.

I dag er det ingen leger som vet om pasienter som behandles med SSRI-preparater, virkelig har for lave nivåer av serotonin. Jeg mener ikke å påstå at du ikke er deprimert, men å bruke serotoninen som argument blir vel strengt tatt litt feil når du ikke engang har fått den målt??

[gompen]

Hvordan vet du at hjernen din ikke produsere nok serotonin? har det noengang blitt målt og dokumentert?? nei, tenkte meg det.

Når leger forskriver selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), iverksettes en relativt aggressiv legemiddelbehandling uten at det på forhånd er målt eller dokumentert at serotoninnivået i hjernen hos pasientene virkelig er for lavt.

I dag er det ingen leger som vet om pasienter som behandles med SSRI-preparater, virkelig har for lave nivåer av serotonin. Jeg mener ikke å påstå at du ikke er deprimert, men å bruke serotoninen som argument blir vel strengt tatt litt feil når du ikke engang har fått den målt??

Ja, kanskje jeg bør legene dissekere hjernen min så de finner ut at det stemmer? Eller vent nå litt, da dør jeg kanskje?

Kanskje alle som har ME bare faker også? Kanskje det hele er en konspirasjon fordi de ikke gidder å jobbe?

[Gjest Gjest]

Ja, kanskje jeg bør legene dissekere hjernen min så de finner ut at det stemmer? Eller vent nå litt, da dør jeg kanskje?

Kanskje alle som har ME bare faker også? Kanskje det hele er en konspirasjon fordi de ikke gidder å jobbe?

Poenget var vel egentlig at det ikke er lurt å bare gi opp når du ikke har fått det målt. Holdninger som det er med på å holde deg nede.

[canya]

Eller kanskje det bare er lettest å skylde på sykdommen for da har man en "unnskyldning" til at man er deprimert? Uten at man vet det ksnskje også.

Sa du at du ikke var et offer? Du kunne lurt meg ihvertfall! Ps. mener ikke at man er et offer med vilje muligens, men at man er et offer uten at man selv vet det.

Endret 10. oktober 2009 av canya