Veien til målet

[Susan Sto Helit]

17 uker idag.

2 uker og en dag igjen til UL...

Begynner å bli klar for å være trygg på at det bare er en baby der inne, kjenner jeg.

(Selv om jeg nylig hørte en skrekkhistorie om ei som fikk ekstra UL på grunn av store SF mål, og så viste det seg at det var tvillinger i magen, som ikke var oppdaget på ordinær UL... Dette var da ca en mnd før termin...)

Og selvfølgelig at den lille babyen der inne har det bra.

Den blivende storebroren har jo begynt å snakke litt mer om dette.

Han har gitt magen kos og fortalt babyen at når den kommer ut skal han være storebror for den... :rødme:

Får bare satse på at han er like snill når babyen faktisk er her.

Har lovet han kopi av UL bildet som han kan ta med seg i barnehagen og vise fram. Selv om jeg ikke er helt sikker på om han forstår at det merkelige bildet han får faktisk er babyen...

Han lurte nemlig på om han kunne få bli med og ta bilder, så kunne vi ta bilder av han og babyen sammen...

[Zia]

Bilder av han å babyen sammen ja Så søt!

Høres ut som han gleder seg til det som skal skje iallfall, og det må jo være et godt utgangspunkt

Blir spennende med UL - tenk om det er to :dåne: Da ryker vel kanskje barneromsplanene på en smell?

[Caramba]

2 uker og en dag igjen til UL...

Begynner å bli klar for å være trygg på at det bare er en baby der inne, kjenner jeg.

Mest sansynlig er det sikkert en i magen din, det ER skjeldent med to. Men man overlever tvillinger også, heldigvis, selv om sjokket er stort

Har du noen mistanke om at det kan være to der inne?

[Susan Sto Helit]

Jeg har ingen misstanker om at det er to.

Men vil ikke avskrive "skrekken" før den en ordentlig sjekket ut på UL.

Så får det heller være en lettelse at det bare er en...

Det med to i magen er vel mest et sjokk der og da. Man tilpasser seg jo det meste.

Blir det to barn, så er det en viss sjanse for at jeg må revurdere datarommet vårt tror jeg... Men det går vel det også.

[Epica]

Ja det hadde vært en overraskelse!

Spennende med ul snart! Utrolig fort tiden går!

Jeg har vært syk... ikke helt tipp topp enda, derfor jeg har vært så sløv på pc'en

Så skjønn storebror er da

Er veldig stas tenker jeg.

Merker mi forstår mer og gleder seg

Ha en fin kveld/natt/dag!

(alt etter når du leser!)

[Susan Sto Helit]

2 uker igjen til UL!

Det blir visst hektiske uker fremmover...

Mannen jobber MYE, og det skjer ting på mange av ettermiddagene våre.

Har planer om å få til et barselbesøk, til en unge som ble født i november... Men jeg finner jo liksom ikke tid...

De vil helst ha besøk på ettermiddagen, og det forutsetter jo at mannen er hjemme, så jeg kan reise. Pluss at det ikke er UL, eller tannlege, eller tur med barnehagen eller noe annet den dagen...

[Caramba]

Jeg har ingen misstanker om at det er to.

Men vil ikke avskrive "skrekken" før den en ordentlig sjekket ut på UL.

Så får det heller være en lettelse at det bare er en...

Det med to i magen er vel mest et sjokk der og da. Man tilpasser seg jo det meste.

Blir det to barn, så er det en viss sjanse for at jeg må revurdere datarommet vårt tror jeg... Men det går vel det også.

Ja, man tilpasser seg hvis det er to. Jeg gråt et par uker etter første UL og var helt fortvilet for det var jo IKKE to jeg skulle ha!!!!! Mannen var fantastisk og bare lo av det hele Jeg hadde gledet meg til å farte rundt med en liten baby under armene i permisjonen min, ikke bakse rundt med to babyer. Vi måtte selge leiligheten og kjøpe hus i hui og hast også, vi hadde egentlig tenkt å bo i byen et par år til, men tredje etasje uten heis går ikke med to babyer....

Tvillingene skal dele rom i mange år enda, så det ekstra soverommet vårt får være gjesterom og kontor lenge, men vi skal bygge et rom til i første etasje på sikt, til mannens hjemmekontor, når gutta skal ha hvert sitt rom

Spennende med UL åkke som. Det er alltid godt å se at alt står bra til med den lille der inne

[Susan Sto Helit]

Jeg tror så absolutt at man tilpasser seg.

For meg hadde det nok blitt et litt negativt sjokk i utgangspunktet, om det viste seg å være to i magen. Men jeg hadde nok tenkt ganske raskt at da var det meningen at vi skulle ha to. Sånn er det bare.

Mannen derimot, tror jeg hadde slitt med dette en del lenger. Han er VELDIG klar på at to er nok, og der stopper vi!

[dreia]

Innom og helsar på. Me er jo nesten like langt på veg.

Artig å lesa om korleis andregongsgravide opplever graviditeten og gjer seg klar for familieforøkelsen. Me førstegongs kan snappa opp mange tips.

Eg har forresten snike her stort sett heile vegen frå positiv test, utan å gjera meg til kjenne.

Endret 11. februar 2010 av dreia

[Susan Sto Helit]

Hei Dreia!

Bare koselig at du leser her inne!

I natt drømte jeg igjen at jeg mistet babyen. Husker ikke så mye detaljer, men de jeg husker var ganske ulogiske...

Var noe med at jeg tørket med en bomullsdott, og så fulgte liksom både baby og navlestreng med ut...

Babyen var 5cm lang og lignet en liten alien... Og var akkurat som bildet i babyboka jeg liksom leste akkurat nå, på den uken jeg var nå, liksom. (Selv om alle bøker jeg leser nå viser en langt mer ferdig baby, som er en god del større...)

Våknet da jeg tenkte at uff, nå måtte jeg avbestille UL, for det var jo ingen vits i å reise på UL når jeg visste magen var tom...

Men det hele var jo så ulogisk, så jeg kom fort over det. Fikk en søt, kosete, 3åring opp i senga en rask dotur etterpå også. Herlig!

[Neytiri]

Innom og oppdaterer meg....så søt storebror er da!

Ja de drømmene kjenner jeg til allt for godt! Hvorfor må vi drømme sånne ekle drømmer....uff ikke morsomt.

Håper UL blir bra da! har du hatt noen tidlig UL eller?

[dreia]

Uff, sånne draumar er ekle. Eg drøymde også at eg begynte å blø i natt. Var sjølvsagt passe shaky då eg vakna. Heldigvis var det berre i draumen det var raudt.

[Susan Sto Helit]

Ingen tidlige UL her, Neytiri, sikkert derfor vi er så spente.

Men kjenner jo spark og har hørt hjerteslag to ganger.

[Susan Sto Helit]

Wow!

Har fått vite om ennå en graviditet i nabolaget! Kjempekoselig.

Tror ikke jeg kommer til å mangle noen å trille med i permisjonen, hvertfall... Blir noe helt annet enn sist!

Halvannen uke igjen til UL. Kjenner jeg grugleder meg. Har hørt om flere som har fått dårlige nyheter på ordinær UL i det siste...

Og denne graviditeten har jo vært så "perfekt" så langt...

På onsdag er det 18 uker, og en ny milepel... (Føles det som...) Den egentlige milepelen bør vel være UL... Men, vi tar alle seiere vi får, og 18 uker føles som en.

[Susan Sto Helit]

Ang. milepæler...

måneder og dager

1 fullgått måned: 4 uker + 3 dager

2 fullgåtte måneder: 8 uker + 6 dager

3 fullgåtte måneder: 13 uker + 2 dager

4 fullgåtte måneder: 17 uker + 5 dager

5 fullgåtte måneder: 22 uker + 2 dager

6 fullgåtte måneder: 26 uker + 5 dager

7 fullgåtte måneder: 31 uker + 2 dager

8 fullgåtte måneder: 35 uker + 5 dager

9 fullgåtte måneder: 40 uker

4 fullgåtte måneder idag!

[Samba]

Skjønner dine tanker rundt ultralyd, det ER utrolig spennende, og nervepirrende. Mest sannsynelig så er jo alt i skjønneste orden.

[Susan Sto Helit]

Denne debatten på om mannen bør være med på fødsel har fått meg til å tenke litt.

Forrige gang var jeg jo ganske klar på at han skulle få slippe å se noe "der nede". For det ønsker han virkelig ikke.

Det var jo ikke noe problem, for jeg lå jo i fødeseng da pressingen foregikk, og han satt på en stol ved hodet mitt.

Men om jeg nå er så heldig å få føde i vann...

Da er det jo ikke akkurat mye skjerming av underliv og sånt...

Så da må jeg vel faktisk være litt forberedt på at mannen kanskje ønsker å forlate rommet under selve pressingen.

Tenkte jeg skulle snakke litt med jordmor om dette når jeg skal dit neste gang. Det er vel bare 3 uker til.

[Zia]

Det er jo ganske vanlig at mange menn ikke ønsker å se alle delene av en fødsel, og det må jo være opp til enhver. Vet ærlig talt ikke om jeg vil at mannen skal se, selvom HAN vil

Men om du synes det er viktig å ha han der som en støtte, så kan det jo bli litt problematisk

Kanskje det finnes noen muligheter for å få det til likevel? Blir spennende å høre hva jordmor sier!

[Neytiri]

Du jeg tenker på akkurat det samme...har lest litt debatten.....og jeg mener jeg ikke har lyst at mannen min ser ALT, men jeg vil gjerne ha han der med meg....jeg mener om jeg må presse ut en vannmelon, så "tåler" han å se meg skrike av smerter, men ikke engang MEG har lyst å se der nede så

men jeg har også lyst å føde i vann....lurer på hvordan man finner ut om det er en mulighet på sykehuset :klø:

[Susan Sto Helit]

Neytiri: Hva de tilbyr av smertelindring står gjerne på nettsidene til sykehuset.

Hos meg står det at de dersom fødselen tilsier det så KAN man få føde i vann. Jeg vet at de har to fødestuer som er lagt opp til det. (Men det er badekar i alle fødestuer for smertelindring.)

Mannen er en uvurdelig støtte under fødsel. Men akkurat i utpressings-fasen, altså når det er noe ekkelt å se, så er jeg såpass i min egen verden at han gjerne kan gå ut hvis han vil.

Men det er greit å ha tenkt litt på det, hørt hva jordmor mener, og ikke minst ha snakket om det før vi står der. (Jeg er ikke mulig å snakke rasjonelt til mens jeg har rier! )

Tenkte å ha med noe om dette i ønskebrevet til sykehuset. Om at mannen ønsker/ ikke ønsker å klippe navlestreng, samt å slippe å se "blog og gørr delen".

De tok ganske mye hensyn til sånne ønsker sist.