50%-50% eller ?

[Gjest Gjest]

All forskning på området viser at barna har det best når de bor hos mor og far har samvær annenhver helg. Mor kjenner sine barn mye bedre og gir dem i større grad indre trygghet enn far. 50/50 er en svært dårlig og egoistisk løsning fra fars side som bare skader barna.

Dette tror jeg kommer av en artikkel i en eller annen avis der det var forskere som sa at barn foretrekker å snakke med MOR selv om de bor fast hos far. Og at barn som bor fast hos far er mer disponert for depresjon, dårlige skoleresultater og en del slikt. Samt mulige årsaker til dette, menn snakker ikke om ting, er dårligere på den "usynlige" omsorgen, å se barna eller mennesker generellt.

Men hvor stor, seriøs og viktig studien var husker jeg ikke. I alle fall er det fremdeles slik at man ikke kan generalisere dette heller. (Før far til 2 setter igang igjen...)

[Gjest Gjest]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=259372 Fant artikkelen jeg mener dette stammer fra.

[Gjest også en mamma]

En mann i drag.

Første gang jeg er blitt kalt en mann, også i drag da...

Det er her på KG man skal få det! Ler oppgitt...

[Gjest også en mamma]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=259372 Fant artikkelen jeg mener dette stammer fra.

En undersøkelse gir ikke sannhet for alle. Også her som i alt forskningsbasert materiale må man faktisk lese alt som står, og ikke bare det som klinger kjent for en.

Artikkelen er fra 2004, går du lengre bak i tid noen år, kan du og lese "sannheten" som var rettesnor da, f.eks at kvinner skulle være sin mann underdanig.

[Gjest Hilde K S]

En undersøkelse gir ikke sannhet for alle. Også her som i alt forskningsbasert materiale må man faktisk lese alt som står, og ikke bare det som klinger kjent for en.

Artikkelen er fra 2004, går du lengre bak i tid noen år, kan du og lese "sannheten" som var rettesnor da, f.eks at kvinner skulle være sin mann underdanig.

Og går man enda lengre bak i tid, skilte ikke folk seg, sånn at barnefordeling ikke var noen problemstilling.

[Far til 2]

Jeg sier det igjen: Dette er TS' synsing, ikke fakta! Måten TS skriver alle innleggene sine på, viser at TS ikke i det hele tatt har NOE positivt å si om moren til barna. Og har hun noe positivt, lar hun det ihvertfall ikke komme frem her. Hadde det enda vært noe tungtvegende, men det er jo en masse bagateller. Les TS' innlegg en gang til, og se om du finner noe som du mener er grunn til å bekymre seg for. Finnes det noenting som du mener gjør henne dårlig som forelder? Og når/hvis du har funnet det, kan du trekke bort halvparten, fordi dette er kun sett fra stemors side (som tydeligvis ikke ønsker å ha noe som helst positivt syn på mannens tidligere kone), samt at far+ny samboer trolig ikke er 100% perfekte de heller. Hvem er ikke stresset, sliten og sur iblant??

Javel. La oss anta at vi alle er litt subjektive og har vår egen oppfatning av saker en gang iblandt. Men hvorfor gjelder ikke dette deg ??? Synser ikke du ENDA MER enn ts og oss andre. Du har ALRDI snakket med barna, ALDRI med moren, ALDRI med barna og ALDRI med ts. Hva i all verden gjør deg til en bedre synser enn ts ?

Forresten kan det godt tenkes at det heller er kranglingen og kampen om samværet som gjør mor sliten, stresset og sur. Hadde du vært i sprudlende humør hver gang du traff den andre parten i en følsom og slitsom konflikt du hadde gående?

Naturligvis er det en påkjenning for alle aleneforeldre om de har en samværsforelder som ønsker å stille opp mer for barna. Jeg forstår faktisk ikke hvorfor noen bostedsforeldre vil ta den ekstra påkjenning å trenere samværet om det er en oppegående samværsforelder det gjelder, samtidig som det er snakk om barn som elsker simn far og so synes å ønsker mer samvær.

I tillegg har bostedsforelder i denne saken gått bort fra tidligere avtale, og begrunnelsen hennes er at "JEG synes..." MOREN synes mao en hel del hun også. Hva ønsker egentlig slike bostedsforeldre å oppnå ? og hvorfor er det bare mødre som ønsker å begrense samværet som skal ha rett i "å synes noe" ???

[Far til 2]

Jeg har eksamen i sykefravær og vet at aleneforsørgere ikke topper statisitkkene. På korttidsfravær er det de yngste, barnløse arbeidstakerne som ligger øverst. Når det gjelder lange, legemeldte fraværsperioder, er det de eldste arbeidstakerne som topper.

Man antar at årsaken til at myten om at aleneforsørgere har høyt sykefravær kan avfeies i det faktum at jobben ofte er den sosiale arenaen til aleneforsørgere. De tilbringer ofte kveldene og helgene sammen med barna, i stedet for å dyrke sosialt liv på den tiden andre har anledning.

OK. På dette området sitter du ant med mer info enn meg. Jeg bare referer til disse forskerene og hva de mener. Men vi vet at forskere tar like ofte feil som andre mennesker, så jeg ser ikke bort ifra at du har rett. Likevel vil jeg påstå at det er en ekstra belastning å være aleneforelder, og jeg forstår ikke hvorfor noen ønsker seg selv og barna så vondt når barna som oftest virkelig ønsker mer samvær og det samtig gir mer fornøyde foreldre og bedre samarbeidsklima mellom foreldrene.

[Far til 2]

Merk også at faren til barna ikke ser ut til å engasjere seg så sterkt i dette. Mitt inntrykk er at dette mest er en kamp fra stemor sin side. Tror dette er mer viktig for henne enn for far og barn.

Om det er noe som kan kalles synsing i denne debatten som må det være påstander som dette.

Far engasjerer seg ikke INNE PÅ KG i denne saken. En kan da ikke fradømme barn og fedre retten til samvær selv om far ikke stiller opp med navn og adresse her inne. Akkurat den kommetaren synes jeg var "mindre inteligent".

[Far til 2]

Moren i dette tilfelle har jo lest og tydeligvis satt seg inn i 50-50 og deretter fått en overbebvisning (som hun deler med mange oppegående foreldre) om at det ikke er det beste for sine barn.

Så det du forsøker å si er at alle som ikke deler ditt synspunkt har ikke satt seg inn i problemet eller er "mindre oppegående" ?I så tilfelle synes jeg du overurderer egen kompetanse.

[Far til 2]

Dette tror jeg kommer av en artikkel i en eller annen avis der det var forskere som sa at barn foretrekker å snakke med MOR selv om de bor fast hos far. Og at barn som bor fast hos far er mer disponert for depresjon, dårlige skoleresultater og en del slikt. Samt mulige årsaker til dette, menn snakker ikke om ting, er dårligere på den "usynlige" omsorgen, å se barna eller mennesker generellt.

Men hvor stor, seriøs og viktig studien var husker jeg ikke. I alle fall er det fremdeles slik at man ikke kan generalisere dette heller. (Før far til 2 setter igang igjen...)

Undersøkelsen du referer til var antagelig like seriøs som mange andre undersøkelser det refereres til. Jeg skal derfor ikke angripe din påstand i denne saken. Men det er også godt dokumentert at jenter med lite eller begrenset samvær med far oftere får psykiske problemer og at gutter med begrenset samvær dropper ut av skolen tidligere enn gutter med mye samvær.

Men i denne saken er det ikke snakk om "å bo hos far" i tradisjonell forstand, men å gi barna mulighet til mer samvær. Slik sett tror jeg undersøkelsen jeg referer til er mer relevant for denne konkrete saken.

[Far til 2]

Første gang jeg er blitt kalt en mann, også i drag da...

Det er her på KG man skal få det! Ler oppgitt...

Kommentaren kom nok fra en kvinne som tror at det bare er menn som ønsker å ivareta barnas ønsker om samvær/omsorg. Jeg er glad det er så mange kvinner som beviselig ønsker barna alt godt med alt det samværet barna ønsker, og jeg støtter dere gjerne når det oppstår tilfeller der FAR VELGER å trekke seg bort uten grunn.

Sammen kan vi kansje få politikerene til å åpne øynene.

[Gjest Gjest]

Så det du forsøker å si er at alle som ikke deler ditt synspunkt har ikke satt seg inn i problemet eller er "mindre oppegående" ?I så tilfelle synes jeg du overurderer egen kompetanse.

Hvor har jeg skrevet det? Du må slutte å putte ord i munnen på folk/feiltolke og heller konsentrere deg om det vi faktisk skriver!

Grunnen til at jeg skrev at mange oppegående foreldre mener at 50 50 ikke er ideelt er at feks far til to hele tiden konsekvent rakker ned på de som mener dette. Og at det finnes faktisk oppegående foreldre som min x og meg som ikke deler hans syn på dette.

Oppgående foreldre setter seg inn i fakta i en sak før de konkluderer også veier de hensynet til barna først - om dette ender med 50-50 eller ikke varierer etter hvordan forholdene til de enkelteparter og er ikke noe far til to eller jeg vet noe om før vi har saken fra begge sider.

Men det er ts som sier at mor har lest og at mor har konkludert med hva hun etter dette mener er best for barna.

Derfor håper jeg ts sin mann går til familieværn kontoret der moren også kan få frem sine grunner til å mene at 50 50 ikker er bra i denne situasjonen!

[Gjest Gjest]

Javel. La oss anta at vi alle er litt subjektive og har vår egen oppfatning av saker en gang iblandt. Men hvorfor gjelder ikke dette deg ??? Synser ikke du ENDA MER enn ts og oss andre. Du har ALRDI snakket med barna, ALDRI med moren, ALDRI med barna og ALDRI med ts. Hva i all verden gjør deg til en bedre synser enn ts ?

I tillegg har bostedsforelder i denne saken gått bort fra tidligere avtale, og begrunnelsen hennes er at "JEG synes..." MOREN synes mao en hel del hun også. Hva ønsker egentlig slike bostedsforeldre å oppnå ? og hvorfor er det bare mødre som ønsker å begrense samværet som skal ha rett i "å synes noe" ???

Når det gjelder meg så er dette mitt inntrykk basert på de opplysningene TS gir. Men de opplysningene kan kanskje få meg til å trekke en annen konklusjon enn TS trekker. Noe mer kan jeg dessverre ikke gjøre. Når jeg svarer på innlegg prøver jeg å være så nøytral som mulig, og prøve å se saken fra begge sider. Jeg har ikke i dette tilfellet egne erfaringer som "farger" mitt syn, hvis noen skulle lure på det.

TS argumenter er i dette tilfellet så syltynne at det blir bare dumt. Mors argumenter vet vi ikke, annet ennat hun synes det er best for barna, og det kan forsåvidt være like syltynt. Det som imidlertid gjør at jeg ikke klarer å sympatisere helt med stemoren er hennes negative holdning til mor, og at hennes argumenter igjen er basert på denne negative holdningen til mor. Likevel kan hun ikke komme med noe med mor som jeg vil si ikke er "normalt". I tillegg mener jeg at dette strengt tatt bør være en sak som engasjerer far mest. Selv om jeg ikke forventer at han skriver her på KG, får jeg likevel en følelse av at dette er mer stemor sin kamp, basert på litt sjalusi overfor hans eks kanskje. Dette kan jo selvsagt være feil, men det er iallefall det inntrykket jeg får, av måten hun snakker om henne på.

Siden du spør: Forskjellen på stemors og mors synsing er at stemors synsing gjennom minst 3 lange innlegg her, nesten utelukkende går på å sverte mor.

Det gir meg ikke noe godt inntrykk av stemor. Det er en helt fair ting å ønske seg mer samvær, og det burde vært unødvendig å trekke mor ned i søla av den grunn.

Mors synsing er vel egentlig komt frem en eneste gang her (og da fortalt via stemor), at mor synes det er best for barna å ha et hjem som er mer "fast" hjem. Noe fasitsvar på hva som er best for barna, kan man vel aldri finne, men hun rakker iallefall ikke ned på far's hjem i sin begrunnelse for å øke sitt samvær med barna.

[Gjest Hilde K S]

Likevel vil jeg påstå at det er en ekstra belastning å være aleneforelder, og jeg forstår ikke hvorfor noen ønsker seg selv og barna så vondt når barna som oftest virkelig ønsker mer samvær og det samtig gir mer fornøyde foreldre og bedre samarbeidsklima mellom foreldrene.

Helt ærlig. Jeg er alene med tre barn og har vært det i en del år. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har syntes det har vært mer belastende å ha ansvaret for ungene som alenemor enn det var belastende å være moren deres da jeg var i et forhold med faren deres. Mulig det kommer av at vi har et godt samarbeidsklima. Likevel har vi normal samværsordning. Ikke fordi jeg har ønsket å ha barna mest mulig, men fordi barna OG faren deres vil ha det på denne måten.

[Far til 2]

Hvor har jeg skrevet det? Du må slutte å putte ord i munnen på folk/feiltolke og heller konsentrere deg om det vi faktisk skriver!

Grunnen til at jeg skrev at mange oppegående foreldre mener at 50 50 ikke er ideelt er at feks far til to hele tiden konsekvent rakker ned på de som mener dette. Og at det finnes faktisk oppegående foreldre som min x og meg som ikke deler hans syn på dette.

Det er feil.

Jeg har gjentatte ganger sagt at felles omsorg bør være et UTGANGSPUNKT og at andre løsninger bør velges der dette beviselig ivaretar barna på en bedre måte. Dagens lovverk er motsatt. Idag nektes barna felles omsorg både i utgangspunktet og i rettsalene FORDI POLITIKERE HAR BESTEMT AT INGEN BARN SKAL FÅ OPPLEVE DETTE SÅFREMT IKKE BEGGE FORELDRENE MOTSETTER SEG POLITIKERENES MENING. Det er m.a.o. politikerene som indirekte frata barna like mye samvær med begge foreldrene og som delvis oppfordrer til konflikt mellom foreldrene.

Oppgående foreldre setter seg inn i fakta i en sak før de konkluderer også veier de hensynet til barna først - om dette ender med 50-50 eller ikke varierer etter hvordan forholdene til de enkelteparter og er ikke noe far til to eller jeg vet noe om før vi har saken fra begge sider.

Når det gjelder foreldrenes vurdering av alternative omsorgsløsninger tror jeg ("vet jeg") at dette ofte er tilfeldig. Jeg deltok selv på et såkalt "Pappa kurs" da den første ble født, og vi fedre stilte opp i et klasserom med bærbag, bleier og mat. Alle disse fedrene var veldig bevisst omsorgsansvaret og deltagelse i barnas liv fra første dag. Alle fikk også bygget nære relasjoner til sitt barn på et veldig tidlig tidspunkt. Jeg begynte etter noen år å undersøke litt hvordan det hadde gått, og om jeg husker rett var 90% samværsfedre (på lik linje med alle andre). ete var altså fedre som i utgangspunktet tok vesentlig mer ansvar og som fra første dag ønsket å delta i bleieskift, mating, etc. Alle jeg snakket med unntatt en ble samværsforeldre selv om de ønsket felles omsorg. 1 gikk inn på felles omsorg. Og - - - , det viktigste - - -, INGEN AV MØDRENE HADDE ANDRE ARGUMENTER MOT Å TILBY BARNET FELLES OMSORG ENN AT DE (mødrene) ØNSKET DET SÅNN.

Etterhvert har mødrene innsett at de må bruke mer argumentasjon enn dette, men realiteten har altså vært at disse alenemødrene ikke hadde satt seg inn i noe som helst mht hva deres avgjørelse ville ha å si for barnet.

Men det er ts som sier at mor har lest og at mor har konkludert med hva hun etter dette mener er best for barna.

Derfor håper jeg ts sin mann går til familieværn kontoret der moren også kan få frem sine grunner til å mene at 50 50 ikker er bra i denne situasjonen!

Om jeg leser at "jorden er flat" eller at "hekser bør brennes" så gjør det meg likevel ikke mer opplyst. Det gir meg imidlertid EN INNFALLSVINKEL for å bestemme meg for det ene eller andre. Men ikke om det jeg bestemmer meg for er riktig.

Om en leser at barn ikke bør ha mye samvær med fedre, eller om en leser at felles omsorg er det eneste riktige, så behøver ingen av disse løsningene være riktig. Sansynligheten for å komme frem til riktig svar er størst om ikke en av foreldrene kan trumfe gjennom en løsning flertallet ikke ønsker.

[Gjest chickpea]

Dette tror jeg kommer av en artikkel i en eller annen avis der det var forskere som sa at barn foretrekker å snakke med MOR selv om de bor fast hos far. Og at barn som bor fast hos far er mer disponert for depresjon, dårlige skoleresultater og en del slikt. Samt mulige årsaker til dette, menn snakker ikke om ting, er dårligere på den "usynlige" omsorgen, å se barna eller mennesker generellt.

Men hvor stor, seriøs og viktig studien var husker jeg ikke. I alle fall er det fremdeles slik at man ikke kan generalisere dette heller. (Før far til 2 setter igang igjen...)

Vi må jo huske at i de få tilfellene hvor far har hovedomsorgen, så er grunnen

til det svært ofte at mor er ikke egnet som bostedsforelder. Med andre ord,

barnet har muligens et samværsforelder med f.eks psykiske problemer og

jeg kan tenke meg at det er det som påvirker barnet negativt i større

grad enn det faktum at det er far som er bostedsforelder..

Jeg skjønner dessuten ikke heller hvorfor ett hjem er "viktigere"

enn samvær med pappa? Eller hvorfor det da skal være enslags

selvfølge at det er mor som blir bostedsforelder.

[Gjest regine ii]

Det er feil.

Jeg har gjentatte ganger sagt at felles omsorg bør være et UTGANGSPUNKT og at andre løsninger bør velges der dette beviselig ivaretar barna på en bedre måte. Dagens lovverk er motsatt.

Dette er feil, som vanlig.

Dagens lovverk tar utgangspunkt i at det ER felles omsorg for barna ved brudd. Så kan foreldrene avtale hvilken løsning de mener er best for seg og sine barn.

Flertallet greier dette helt fint på egen hånd, noen gjør det ikke. Det betyr imidlertid ikke, slik "far til 2" ynder å hevde, at mor bestemmer, mens stakkars far ikke har rettigheter.

En ting blir ikke riktigere fordi om den gjentas til det kjedsommelige.

Utover denne korreksjonen så ser jeg intet poeng i å forsøke en "diskusjon" med "far til 2", som flere allerede har påpekt er det umulig all den tid fyren ikke er i stand til verken å lese det som faktisk står, eller forstå det, men snur og vender og "tolker" i vilden sky.

[Gjest Gjest]

En undersøkelse gir ikke sannhet for alle. Også her som i alt forskningsbasert materiale må man faktisk lese alt som står, og ikke bare det som klinger kjent for en.

Artikkelen er fra 2004, går du lengre bak i tid noen år, kan du og lese "sannheten" som var rettesnor da, f.eks at kvinner skulle være sin mann underdanig.

Det var vel egentlig poenget mitt og, som svar til en gjest som konstaterte at mor alltid var best eller hva det var...Jeg oppfattet at det vitenskapelige beviset var noe lignende som den artikkelen i VG.. Man leser ofte halve siden og konkluderer med hva som står, senere blir det til vedtatt sannhet.. Bare en tankerekke...

[Far til 2]

Dette er feil, som vanlig.

Dagens lovverk tar utgangspunkt i at det ER felles omsorg for barna ved brudd. Så kan foreldrene avtale hvilken løsning de mener er best for seg og sine barn.

Hvordan i all verden kan det være felles omsorg som utgangspunkt hvis domstolene ikke kan opprettholde status quo ? Det er ingen tvil om at domstolene ikke har lov til å opprettholde felles omsorg hvis en av foreldrene ønsker omsorgen alene.

Om vi skal følge ditt resonement har altså ikke domstolene lov til å akseptere det som er utgangspunktet.

Jeg håper du ser urimeligheten i dette og er enig i at det idag ikke er felles omsorg som utgangspunkt.

Flertallet greier dette helt fint på egen hånd, noen gjør det ikke. Det betyr imidlertid ikke, slik "far til 2" ynder å hevde, at mor bestemmer, mens stakkars far ikke har rettigheter.

En ting blir ikke riktigere fordi om den gjentas til det kjedsommelige.

Halo i luken !!!

62% av alle fedre ønsker mer samvær. Ca 1/3 av disse blir nektet dette av mor (ref St.Meld. 29 2002-2003).

Barn blir ikke hørt av en objektiv 3.part om far ikke har så mye penger at han kan gå til rettsak. Og selv da vet vi at de som skulle vært en objektiv 3.part velger å støtte mors ønske BASERT PÅ TRADISJON. Barnets beste eller ønsker og behov er mao ikke utslagsgivende iflg "fagfolk". Dette medfører at 70% av alle barn som opplever samlivsbrudd blir avskåret fra sitt ønske om mer samvær/omsorg fra far (fortsatt ihht St.Meld 29 2002-2003).

Vi vet altså med 100% sikkerhet (jeg har selv NÆR ! familie som kan bekrefte dette) at barn og fedres muligheter etter samlivsbrudd er så godt som ikke-eksisterende. Resultatet er at mange fedre velger å gi seg ovenfor et system der mor, mekler, enkelte "fagfolk" og de fleste politikere ikke ønsker fars likeverdige deltagelse under barnas oppvekst om mor ønsker å ha eneomsorg.

Utover denne korreksjonen så ser jeg intet poeng i å forsøke en "diskusjon" med "far til 2", som flere allerede har påpekt er det umulig all den tid fyren ikke er i stand til verken å lese det som faktisk står, eller forstå det, men snur og vender og "tolker" i vilden sky.

Spørsmålet er hvem som tolker.

Du tolker loven dithen at barn har mulighet til like mye samvær med begge foreldre (du sier det er utgangspunktet for alle samlivsbrudd, men jeg forstår fortsatt ikke hvordan du kan påstå noe så vilt sålenge domstolene ikke kan dømme ihht din tolkning).

Jeg tolker loven slik at "den sterkeste vinner" kampen om samvær/omsorg, og så lenge både politikere, meklere og enkelte "fagfolk" (ekstremister) velger å se bort fra barna og fars ønsker, ja da mener jeg at det ikke er likeverd og rett til felles omsorg.

[Gjest Hilde K S]

Den undersøkelsen du viser til, viser at FEDRENE ønsker mer samvær, ikke at barna ønsker mer samvær?

Det finnes faktisk mange barn som er fornøyd med å være mest hos mor.