50%-50% eller ?

[Gjest Den snille stemoren]

Mor og far er ferdig med mekling.. mor har nektet plent. Hun vil gjerne at vi skal følge opp barna mer på alle aktiviteter, men ikke ha de på overnatting. For meg sier dette beklageligvis bare at hun ønsker fordelene hun har som alenemor. Hun har jo akkurat gått ned til 60% stilling.. perfekt. Jeg skulle ønske jeg kunne ha råd til det.

Nei ungene sier at de vil bo like mye hos mor som hos far. Så fort de er kjørt hjem til mor ringer de og sier at de gleder seg til å se oss igjen!

Det virker jo som om mor ikke vil at de skal ha det like bra hos oss. Hvorfor vil hun ikke at ungene skal ha noen leker hos oss? Far er med på å spleise på bursdager, og når ungene får 20 gaver fra barn i klassen, ja da skal alt med mor hjem! Fair? neppe.

De har feiret jul og bursdager sammen, derfor har hun sagt at alt skal være hos henne. Til tross for at hans foreldre har sagt at de ønsker at de skal være hos far, for som mor sier, det er der de bor!

Ja det er noe liknende hos oss også!

Jeg kjøper alle klær og sko og leketøy for jentene for vi ikke får noen fra moren. Også betaler mannen min hver måned 3000,- til moren for "diverse utgifter". Vi betaler for SFO, dansetimene for den ene og violinklassene for den andre. De går på ikke noe mer. Jeg kjøper også alt annet som alle andre barn trenger, også gaver til barnebursdager.

Det er visst ingen fasit på hvordan man skal fordele omsorgen. Og jeg tror man vet ikke helt hva som er best for ens barn - man tror bare...

[Gjest Gjest]

Med bakgrunn i den argumentasjonen som fremkommer mener jeg det er et overgrep å frata barna retten til like mye samvær med faren som med moren.

Det finnes ingen rett til å være like mye sammen med far som med mor. Det finnes en rett til å være sammen med begge foreldrene. Det er to forskjellige ting.

[Gjest Gjest_løvemor_*]

Mor og far er ferdig med mekling.. mor har nektet plent. Hun vil gjerne at vi skal følge opp barna mer på alle aktiviteter, men ikke ha de på overnatting. For meg sier dette beklageligvis bare at hun ønsker fordelene hun har som alenemor. Hun har jo akkurat gått ned til 60% stilling.. perfekt. Jeg skulle ønske jeg kunne ha råd til det.

Hva er fordelene med å være alenemor? Det jeg kan se som fordel er at man har barna sine og elsker de, men det gjør man vel uansett?

Hvis det er noen som tror at det er økonomiske fordeler med å være alenemor så er det fullstendig feil! Jeg har vært alenemor i tilsammen 16 år og har enda tilgode å se den økonomiske lønnsomheten i å være alene med flere barn. Jeg får barnetrygd for et barn mer enn jeg har. Jeg får minstebidrag. Jeg får skatteklasse 2. Bortsett fra dette så har jeg kun lønna min og tilsammen skal dette dekke alle utgifter til hus, strøm, telefoner, mat, fritidsaktiviteter, klær for alle værtyper osv.

[Gjest Alenemor]

Der er jeg faktisk helt uenig med deg. Jeg er alenemor, har vært det i flere år og jeg har det veldig bra økonomisk. Jeg har råd til å reise til syden hvert år, har råd til å sette av penger til barnet mitt på fond, det har ikke mine venner som bor sammen. Jeg har skatteklasse 2, ekstra barnetrygd, alle fradrag, og i tillegg barnebidrag fra far, og da har jeg ikke begynt å bruke mine egne penger. Så mine penger går til sparing. Det er begrenset hvor mye penger det koster å ha barn, det går an å kjøpe ting på salg, handle en gang i uken. vær litt kreative da jenter. med fradrag, stønad etc har jeg vel ca 6000 i mnd. og igjen, da har jeg ikke brukt mine egne penger ennå.

[Gjest Gjest]

Hvis far mener barna lider under mors omsorg, så må han gjøre noe med det. Han har full mulighet til å innkalle til mekling etter barneloven, for, dersom det ikke fører fram, å ta saken til retten. Der har han like stor mulighet til å "vinne" omsorgen som mor.

Dette koster selvsagt, både tid og energi og kan føre til ødelagte samarbeidsforhold i lang tid framover - men snakker en omsorsgsvikt, så er det en pris også en far bør være villig til å betale for sine barn.

Som vanlig i slike tråder her inne så fokuserer stemor mest på seg selv. Ikke på forholdet mellom far/barn, ei heller forholdet far/mor. Det er imidlertid der fokus burde ligge. Dersom far går inn i en skikkelig dialog med mor og faktisk ønsker et samarbeid, så er det mulig å få til - i de fleste tilfeller (antar at vi snakker om normale mennesker her). Men - det kan faktisk innebære at stemor må ta et skritt eller to tilbake, fordi hennes "innblanding" oppfattes som utididg. Hun mener sikkert at hun er uunværlig i alt, og skal ha rettigheter - men jeg har dessverre sett flere tilfeller hvor hun faktisk har vært en medvirkende årsak til et forsuret samarbeidsklima mellom mor/far. og det går utover barna.

Verken far eller stemor kan endre mor. Det er også viktig å ta med seg - man kan kun endre seg selv, og hvordan man reagerer/agerer i en gitt situasjon. En endring i eget reaksjonsmønster vil som regel avstedkomme en endring hos mottaker, noe som kan føre til en forbedring av situasjonen.

[Gjest Gjest_gjest_*]

dersom stemor blander seg er det vel bare fordi far ikke når frem med sin x og stemor faktisk bryr seg, hvis ikke hadde man vel ikke giddet? Jeg vil heller ha en stemor som bryr seg om ungen min sitt beste enn en som er likegyldig, og jge som mor vet vel ikke alltid best?

[Gjest Gjest]

Der er jeg faktisk helt uenig med deg. Jeg er alenemor, har vært det i flere år og jeg har det veldig bra økonomisk. Jeg har råd til å reise til syden hvert år, har råd til å sette av penger til barnet mitt på fond, det har ikke mine venner som bor sammen. Jeg har skatteklasse 2, ekstra barnetrygd, alle fradrag, og i tillegg barnebidrag fra far, og da har jeg ikke begynt å bruke mine egne penger. Så mine penger går til sparing. Det er begrenset hvor mye penger det koster å ha barn, det går an å kjøpe ting på salg, handle en gang i uken. vær litt kreative da jenter. med fradrag, stønad etc har jeg vel ca 6000 i mnd. og igjen, da har jeg ikke brukt mine egne penger ennå.

flott for deg og flott for ditt barn!

Det er likevel ikke ensbetydende med at det er lønnssomt å være eneforsørger for de fleste av oss. De fleste klarer oss fint, men takk og pris for de stønader som finnes.

Samtidig så syns jeg det er litt trist når du tydeligvis mener at du har rett til å se ned på andre som ikke er så heldige som deg. Jeg vet ikke hva slags "fradrag" du får, som ikke alle med barn får, og åpenbart har du en far som bidrar godt og. De fleste av oss har en ekstra barnetrygd og skattekl. to, en del er så heldige at de får bidrag, men mer er det faktisk ikke. Har man flere barn må også den ekstra barnetrygden og fordelen av skattekl. 2 deles på antall barn, man får jo bare en uansett.

[Gjest Hilde K S]

Der er jeg faktisk helt uenig med deg. Jeg er alenemor, har vært det i flere år og jeg har det veldig bra økonomisk. Jeg har råd til å reise til syden hvert år, har råd til å sette av penger til barnet mitt på fond, det har ikke mine venner som bor sammen. Jeg har skatteklasse 2, ekstra barnetrygd, alle fradrag, og i tillegg barnebidrag fra far, og da har jeg ikke begynt å bruke mine egne penger. Så mine penger går til sparing. Det er begrenset hvor mye penger det koster å ha barn, det går an å kjøpe ting på salg, handle en gang i uken. vær litt kreative da jenter. med fradrag, stønad etc har jeg vel ca 6000 i mnd. og igjen, da har jeg ikke brukt mine egne penger ennå.

Jeg har rundt 1800,- ekstra i måneden med ekstra barnetrygd og skatteklasse II. Det er 600,- pr barn. De koster litt mer enn det pr måned.

[Far til 2]

Kjære vakre, lille, vene deg (det burde jeg vel ikke sagt fordi det oppfattes som !"hersketeknikk innenfor diskusjoner).

Du snur ikke argumentasjonen mot far slik jeg oppfatter det, men du snur argumentasjonen mot BARNA.

"Begge to ELSKER faren sin, men alikevel så synes moren det er best slik for døtrene sine."

Har de sagt at de IKKE elsker moren sin?

Det har de sikkert ikke sagt, men så forsøker heller ikke far og ts å frata dem moren slik moren forsøker å frata dem faren sin. Derimot forsøker far og ts å gi barna en mulighet til å praktisere to likeverdige foreldre i en fase der venner enda ikke hart tatt helt over når barna er i en alder hvor de skal bygge relasjoner til foreldrene.

Grunnen til at vi vil mer samvær med dem er rett og slett moren deres.

Jaha. Moren. Ikke fordi dere ELSKER barna?

Igjen kommer det opp vikarierende argumentasjon. Da jeg overtok omsorgen fikk jeg kjeft av enkelte debatanter for at jeg ikke viste nok omsorg for barna i en vanskelig periode, og valgte å ta hensyn til både mor og barn. Når Ts forteller om sin situasjon får hun kjeft fordi de ikke BARWE tenker på at de er glad i barna, men også pga bekymringer hjemme. det betyr at uansett hvilken argumentasjon en legger til grunn så blir det galt om far forsøker å få til mer samvær/trugghet og omsorg hos han.

Hun har sitt eget firma, en tomannsbolig og en gammel syk hund som hun tar med til akutten oftere enn noen ting.

Og så? Jeg klarer ikke helt å se hva som er galt med å ha jobb, hus og hund?

Det har heller ikke ts sagt noe om. erimot sier hun at moren har en VELDIG travel hverdag, noe som bl.a. går utover overskuddet og humøret som hun vidrebringer til barna

Hun er ALTID stresset, sliten og sur.

Hvordan i huleste vet du dette?

Hvis ikke mor har kuttet all kontakt mellom far og barn har han faktisk fortsatt mulighet til å få barnas versjon, samtidig som de faktisk vidrebringer det inntrykket de selv sitter inne med.

Det hadde vært enda værre om mor at fratatt barna ALT samværet slik at de ikke kunne fortelle far om situasjonen.

Vi får tilbakemeldinger fra skolen om at den eldste dattera er veldig urolig, klarer ikke å konsentrere seg og vil ikke gjøre ting andre barna gjør.

Etter en lang påskeferie og "våre" 4 dager sammen med jenter har vi snakket med læreren og fikk vite at jenta vår er blitt mye roligere og har forstått at enkelte ting "skal" gjøres - slik som høre etter når læreren snakker eller stå stille når alle andre gjør.

Ja? Hva har det med saken å gjøre?

Jeg oppfatter det slik at barna er mer harmoniske fordi de ikke ble utsatt for stress iløpet ferien i samme grad som det de blir hos mor til vanlig.

Det var da vi har begynt å tenke at kanskje det er BEST for jenter å få bo hos oss mer slik at vi kan ta tak i ting som ikke moren klarer å gjøre.

Som hva?

F.eks. stresse ned.

Jeg synes jo at jentene er meget bortskjemte - og det er selvfølgelig ikke noe farlig å skjemme barna bort - men jeg synes det er noe feil i at jentene ikke kjenner noe i det hele tatt til dissiplinen. Og som alle eksperter sier: det ligger mye kjærlighet i et "nei" også!

Dæven døtte. Disiplinen. Det var jammen er kjærlig ord.

Nå diskuterer vi faktisk ikke hvordan et ord oppfattes av deg, men hvilke muligheter barn og far skal ha for å tilby barna en mindre stressende hverdag, med grensesetting og likevel fortsatt mye kjærlighet.

Men fordi at vi respekterer moren deres og fordi mødre vet for det meste "hva som er best" for barna deres så har vi akseptert forslaget hennes om fem og 9 dager - for jentenes skyld. Fordi vi tenkte at det var best slik. I motsetning til hva vi tenker nå.

Det er søren meg ikke mye respekt i å legge ut dette om moren.

Nå må du gi deg. Det har da vært lagt ut kommentarer om fedre her inne som er 20 ganger værre en dette. I de tilfellene har du ikke reagert mye.

Og hun blir meget sjalu og hatsk i tilfeller der jenter snakker om hvor gøy vi har det sammen. Men jeg skal ikke nå begynne og slenge dritt om moren! Vi alle har våre egne problemer.

Du verden. Var ikke dette litt selvmotsignede? i forhold til resten du har skrevet om moren her?

Nå synes jeg du skal ta en titt på de innlegge der mødre beskriver fedrene mye, MYE, MYE værre Hilde. Det har vært slengt ut påstander om vold, seksuelle overgrep, psykisk mishandling, etc, etc fra enkelte mødre. IKKE EN ENESTE GANG kan jeg se du har reagert på det.

Det vil hjelpe mye for din argumentasjon om du forsøkte å behandle alle likt.

[Gjest Den snille stemoren]

Kjære vakre, lille, vene deg (det burde jeg vel ikke sagt fordi det oppfattes som !"hersketeknikk innenfor diskusjoner).

Du snur ikke argumentasjonen mot far slik jeg oppfatter det, men du snur argumentasjonen mot BARNA.

Det har de sikkert ikke sagt, men så forsøker heller ikke far og ts å frata dem moren slik moren forsøker å frata dem faren sin. Derimot forsøker far og ts å gi barna en mulighet til å praktisere to likeverdige foreldre i en fase der venner enda ikke hart tatt helt over når barna er i en alder hvor de skal bygge relasjoner til foreldrene.

Igjen kommer det opp vikarierende argumentasjon. Da jeg overtok omsorgen fikk jeg kjeft av enkelte debatanter for at jeg ikke viste nok omsorg for barna i en vanskelig periode, og valgte å ta hensyn til både mor og barn. Når Ts forteller om sin situasjon får hun kjeft fordi de ikke BARWE tenker på at de er glad i barna, men også pga bekymringer hjemme. det betyr at uansett hvilken argumentasjon en legger til grunn så blir det galt om far forsøker å få til mer samvær/trugghet og omsorg hos han.

Det har heller ikke ts sagt noe om. erimot sier hun at moren har en VELDIG travel hverdag, noe som bl.a. går utover overskuddet og humøret som hun vidrebringer til barna

Hvis ikke mor har kuttet all kontakt mellom far og barn har han faktisk fortsatt mulighet til å få barnas versjon, samtidig som de faktisk vidrebringer det inntrykket de selv sitter inne med.

Det hadde vært enda værre om mor at fratatt barna ALT samværet slik at de ikke kunne fortelle far om situasjonen.

Jeg oppfatter det slik at barna er mer harmoniske fordi de ikke ble utsatt for stress iløpet ferien i samme grad som det de blir hos mor til vanlig.

F.eks. stresse ned.

Nå diskuterer vi faktisk ikke hvordan et ord oppfattes av deg, men hvilke muligheter barn og far skal ha for å tilby barna en mindre stressende hverdag, med grensesetting og likevel fortsatt mye kjærlighet.

Nå må du gi deg. Det har da vært lagt ut kommentarer om fedre her inne som er 20 ganger værre en dette. I de tilfellene har du ikke reagert mye.

Nå synes jeg du skal ta en titt på de innlegge der mødre beskriver fedrene mye, MYE, MYE værre Hilde. Det har vært slengt ut påstander om vold, seksuelle overgrep, psykisk mishandling, etc, etc fra enkelte mødre. IKKE EN ENESTE GANG kan jeg se du har reagert på det.

Det vil hjelpe mye for din argumentasjon om du forsøkte å behandle alle likt.

Jeg takker deg for den jobben som du har gjort for meg - nemlig å svare henne!

Takk for forståelsen fordi det er akkurat det jeg mente når jeg skrev dette!

[Far til 2]

Hei, jeg leser trådstarter sitt innlegg og kan si at vi er midt oppi samme konflikt som deg..

MEN hos oss er det barna som vil mer til oss!!! De har ytret ønske om dette i to år, men mor nekter. Barna kan bli hørt, men ikke bestemme selv ennå.

men mor sier som så mange andre alenemødre at hun vil at de skal ha ett hjem. Hun vil helst at de ikke skal ha det så bra hos oss også. Alle leker alt som mottas fra både hans og hennes familie skal være hos henne for det er der barna bor! Vi har de 10 netter i mnd.

Ja ja, jeg har vært alenemor selv, og ville aldri nektet pappan til mine barn 50% omsorg.. mulig det ikke funker for alle, men jeg mener i alle fall at alle mødre bør prøve så lenge barna ønsker. Jeg ville i alle fall ikke fortalt mine barn når de blir større at jeg nektet deg å være mer sammen med pappa for jeg mente det ikke var bra for deg? hallooo hva slags mor er det?

s.

Menn skal ikke gråte, men det er ingen tvil om at mange av oss får tårer i øynene nåt vi ser hvor fantastisk en del mødre er.

Jeg er helt enig med deg i alt sammen.

50/50 fungerer antagelig ikke for alle, men vi kan ikke av den grunn nekte barn en sånn løsning. Samvær og omsorgsløsningen må ikke basere seg på hva som er best for voksne, men hva barna ønsker. Det er deres behov vi er pålagt å ivareta.

Felles omsorg vokser i ekspress fart. Ingen samværsordning vokser raskere enn dette i Norge. Noen velger å gå tilbake til mor som eneste person med daglig omsorg. Andre velger å gå et steg videre å overlate daglig omsorg til far. Men de aller fleste velger å fortsette med felles omsorg frem til barna er så gamle at de selv velger bostedsforelder pga venner, skole, fritidsaktiviteter eller annet.

det er viktig å la barn få en slik mulighet. Fungerer det ikke kan foreldrene som oftest endre løsning iløpet av kort tid. Men om vi prioriterer barna, slik vi påstår at vi gjør, så kan vi ikke nekte barn samvær/omsorg fra den andre forelderen.

[Far til 2]

MEN hos oss er det barna som vil mer til oss!!! De har ytret ønske om dette i to år, men mor nekter. Barna kan bli hørt, men ikke bestemme selv ennå.

Be om å få en ny samværsavtale. Kontakt familievernkontoret og få dem til å innkalle til mekling.

men mor sier som så mange andre alenemødre at hun vil at de skal ha ett hjem.

Men det vil vel de fleste unger også?

Hun vil helst at de ikke skal ha det så bra hos oss også.

Har hun sagt dette selv?

Alle leker alt som mottas fra både hans og hennes familie skal være hos henne for det er der barna bor!

Kommer hun hjem til dere og henter lekene?

Hilde.

Nå går du for langt i dine antydninger om hva andre gjør.

Kan du virkelig ikke se at det er barn som ønsker mer tid med samværsforelder (selv om dette er far) ? Er du virkelig så sterk motstander av barns mulighet til omsorg fra fedre at du mistenkeliggjør ethvert barn og enhver forelder som sier de ønsker å prøve en annen omsorgsløsning enn det mor har valgt ?

[Far til 2]

Det finnes ingen rett til å være like mye sammen med far som med mor. Det finnes en rett til å være sammen med begge foreldrene. Det er to forskjellige ting.

Kansje det er dette som er problemet og som medfører at barn blir fratatt mye viktig samvær med sin samværsforelder ?

I så tilfelle er tiden overmoden for å innføre felles omsorg som utgangspunkt. Med et slikt utgangspunkt har barna lrett til like mye samvær/omsorg med begge foreldrene. I tillegg vil barnas stemme bli hørt i vesentlig større grad enn idag og samværstrenerin vil bli vanskeligere.

At det også medfører at fedre som idag velger å trekke seg bort isteden får signaler om at de er ønsket i barnas liv ser jeg ikke som noen ulempe.

[Gjest Gjest]

Jaha,...og hva gjør vi med de som absolutt ikke vil ha noe som helst samvær med barna sine? Skal de også ha 50% omsorg for barna sine? Eller er det ikke så farlig med samværet for de barna?

[Far til 2]

Hvis far mener barna lider under mors omsorg, så må han gjøre noe med det. Han har full mulighet til å innkalle til mekling etter barneloven, for, dersom det ikke fører fram, å ta saken til retten. Der har han like stor mulighet til å "vinne" omsorgen som mor.

Dette koster selvsagt, både tid og energi og kan føre til ødelagte samarbeidsforhold i lang tid framover - men snakker en omsorsgsvikt, så er det en pris også en far bør være villig til å betale for sine barn.

Som vanlig i slike tråder her inne så fokuserer stemor mest på seg selv. Ikke på forholdet mellom far/barn, ei heller forholdet far/mor. Det er imidlertid der fokus burde ligge. Dersom far går inn i en skikkelig dialog med mor og faktisk ønsker et samarbeid, så er det mulig å få til - i de fleste tilfeller (antar at vi snakker om normale mennesker her).

...

...

Men systemet er lagt opp slik at samarveid skal foregå på mors premisser. Ikke på barnas premisser. Ikke på fars premisser. Ikke på barna og fars premisser. PÅ MORS PREMISSER..

Årsaken til dette er at altfor mange stempler fedre som uegnet til daglig omsorg. Altfor mange stempler barna som for små til at deres mening skal taes hensyn til.

Resultatet er et system som består av et regime der mors menig ikke bare er avgjørende, men i realiteten er det eneste som gjelder. Dette må det naturligvis bli konflikt av dersom mor ikke ønsker å ta hensyn til barn og far. Likevel er det far med nye samboer som av systemet blir sett på som konfliktskapende. Dette ser vi blir bekreftet i denne tråden også.

Tiden har lenge vært overmoden for en utskifting av et lovverk som beviselig ikke fungerer. Spørsmålet er hvor lang tid myndighetene vil bruke før de tør prioritere barna fremfor foreldrene.

[Far til 2]

Jaha,...og hva gjør vi med de som absolutt ikke vil ha noe som helst samvær med barna sine? Skal de også ha 50% omsorg for barna sine? Eller er det ikke så farlig med samværet for de barna?

En samværsforelder, enten det er mor eller far, som ikke vil ha samvær er ikke egnet til omsorg. Felles omsorg SOM UTGANGSPUNKT betyr ikke at foreldrene må velge dette, men at om begge vil ha mer tid med barbna og begge foreldrene forøvrig er egnet, så vil det bli delt.

Idag er det slik at om mor eller far ønsker mer enn 50% så kan denne forelderen i praksis frata barnet ethvert kjennskap til sin far. Sånn kan vi ikke ha det.

Isteden må vi legge til grunn BARNAS mening og foreldrenes egnethet. Og da mener jeg ikke at det bare er mor som skal evaluere foreldrenes egnethet og barnas ønsker. Om nødvendig må det komme inn en uavhengig 3.part som ser barna som sentrale i den kampen en av foreldrene har startet for å begrense samværet med den andre.

[Gjest Gjest]

til far til to

sluttet ikke du i Kvinneguiden for en stund siden?

Hvorfor er du tilbake?

Hva jobber du med som har masse barn og tid til å skrive så mye her?

Må si det har vært deilig med "pausen"

[Gjest Hilde K S]

Hilde.

Nå går du for langt i dine antydninger om hva andre gjør.

Kan du virkelig ikke se at det er barn som ønsker mer tid med samværsforelder (selv om dette er far) ? Er du virkelig så sterk motstander av barns mulighet til omsorg fra fedre at du mistenkeliggjør ethvert barn og enhver forelder som sier de ønsker å prøve en annen omsorgsløsning enn det mor har valgt ?

Det var ikke antydninger jeg kom med. Det var påstander.

Hvor har jeg, noensinne, skrevet at jeg ikke ser at det er barn som ønsker tid med samværsforelder?

Så kan du samtidig si noe om hvor jeg har skrevet at jeg er motstander av barns mulighet til omsorg fra fedre?

Jeg er en tilhenger av kamelsvelging og samarbeid, dersom du skulle ha vært i tvil om det. Det jeg derimot er motstander av, er denne uthengingen av mødrene til ungene. Statistisk sett er det omlag 15% av foreldrene som har et konfliktfylt forhold til hverandre. Er alle samlet her inne, eller?

Og jeg undrer meg over hvordan disse nye partnerene til barnas fedre skal forholde seg til barnas mor, når de i utganspunktet synes de er lite samarbiedsvillige?

[Gjest Hilde K S]

En samværsforelder, enten det er mor eller far, som ikke vil ha samvær er ikke egnet til omsorg. Felles omsorg SOM UTGANGSPUNKT betyr ikke at foreldrene må velge dette, men at om begge vil ha mer tid med barbna og begge foreldrene forøvrig er egnet, så vil det bli delt.

Idag er det slik at om mor eller far ønsker mer enn 50% så kan denne forelderen i praksis frata barnet ethvert kjennskap til sin far. Sånn kan vi ikke ha det.

Isteden må vi legge til grunn BARNAS mening og foreldrenes egnethet. Og da mener jeg ikke at det bare er mor som skal evaluere foreldrenes egnethet og barnas ønsker. Om nødvendig må det komme inn en uavhengig 3.part som ser barna som sentrale i den kampen en av foreldrene har startet for å begrense samværet med den andre.

Bare en urliten freudiansk glipp?

[Gjest Hilde K S]

Og jeg får frysninger når du bruker nicket mitt på den måten du gjør, fartilto.

Du har et svært nedverdigende kvinnesyn og når noen er uenige med deg setter du deg fast i din egen argumentasjon, der det til syvende og sist kommer fram at du har store motforestillinger overfor mødre. I tillegg legger du mengder av ting inn i det folk sier, uten å ha noe som helst hold for det.

Til slutt vil jeg si at jeg jammen er glad for at det ikke er du som er far til mine barn. Jeg tror dine holdninger kan være skadelige for gutter som skal vokse opp og få med seg et slikt kvinnsyn. Et kvinnesyn som sier at omentrent enhver mor er egositisk og ønsker å ha hovedomsorg for barna, utfra økonomiske årsaker eller et ønske om å holde ungene unna sin far.

Det er sikkert godt for deg når du blir applaudert frem av stemødre som har samme syn på mødre som det du selv har.