50%-50% eller ?

[Lizzee]

All forskning på området viser at barna har det best når de bor hos mor og far har samvær annenhver helg. Mor kjenner sine barn mye bedre og gir dem i større grad indre trygghet enn far. 50/50 er en svært dårlig og egoistisk løsning fra fars side som bare skader barna.

Man kan ikke kategorisk si at 50/50 er en dårlig og egoistisk løsning fra fars side.

Mine barn ville selv bo 50/50 og ba selv om det (vi voksne hadde ikke foreslått det!). Og barna fikk bo 50/50 og det fungerte kjempefint! Men det krever at mor og far har et godt samarbeid og at de bor i rimelig nær hverandre.

Mine barn var ikke fornøyd med å bare se sin far annenhver helg! Men hadde bare sett ham annenhver helg fordi han bodde noen mil unna. Da han flyttet til vårt nabolag valgte barna 50/50.

Og at mor kjenner barna best? Det er vel veldig forskjellig fra familie til familie! Mine barn har ihvertfall en far som kjenner dem veldig godt, og jeg vet at mine barn opplever like stor trygghet hos far som hos meg!

Jeg kjenner mange familier som har 50/50, hvor løsningen er like mye mor som fars ønske - men mest av alt noe barna vil. Hvis barna ikke vil så er det jo ikke noe poeng.

Endret 25. september 2009 av Lizzee

[Lizzee]

Den undersøkelsen du viser til, viser at FEDRENE ønsker mer samvær, ikke at barna ønsker mer samvær?

Det finnes faktisk mange barn som er fornøyd med å være mest hos mor.

Det finnes mange barn som er fornøyd med å være mest hos mor. Men det kan jo ha årsak i det at mor er den som blir boende i hjemmet og at det føles riktigere for barna å bo der istedenfor å bo i en ny liten leilighet som far har flyttet til. Tryggheten til mor handler om mer enn bare mor. Den kan også handle om barndomhjem, skole og venner som bor i nærmiljøet til mor.

Selv valgte jeg å bo hos min stefar da jeg var barn! Ikke fordi jeg var mer glad i ham enn min biologiske far (heller det omvendte!!), men fordi min stefar bodde der jeg var oppvokst og der jeg hadde alle mine venner.

Ellers så er det jo flott at fedre ønsker mer samvær med sine barn!

Jeg opplevde det slik alt barna mine valgte 50/50 når jeg og faren bodde i samme nabolag. De ville ikke ha valgt det om far bodde et annet sted. Vi har snakket mye om dette hjemme og nå er barna 16 og 18 år og kan fortelle mye om hvordan de har opplevd sin oppvekst med to hjem. Mine barn ville ikke ha 50/50 når far bodde 7 mil unna. Det handlet mest om at de ville være i nærmiljøet sitt med skole, venner og fritidsaktiviteter. Og da faren flyttet dit hvor vi bodde så ville de ha 50/50. Så det å bo hos mor handler ikke bare om å ville bo hos MOR, fordi de er så knyttet til moren sin, men fordi de har det de er vant med i nærmiljøet der mor bor (hvis det er slik at mor blir boende der barna alltid har bodd).

Det er ikke noe fasitsvar på hva som er best! Jeg har både hatt full omsorg, 50/50 og har hatt bare helgesamvær med min eldste sønn da han bestemte at han ville bo fast hos sin far - så jeg vet litt om hvordan dette fungerer og føles.

Og at et barn er fornøyd med å bo fast hos den ene foreldren betyr ikke at det ikke ønsker samvær med den andre foreldren. Barn kommer ofte i lojalitetskonflikt når de skal velge.... Min eldste sønn var forferdelig lei seg og gruet seg da han skulle snakke med meg om at han ville bo fast hos sin far. Heldigvis hadde jeg erfaring med hvordan det var å velge slik da jeg selv var barn og kunne berolige ham med at jeg syntes det var helt greit. Han hadde da ikke lyst til å ha 50/50 lenger (mye pes for ham å flytte frem og tilbake hver uke selv om vi bor bare 5 min. i gangavstand fra hverandre).

Jeg tror at mange barn kan ha samme følelser for det å ønske 50/50. De er redde for å såre den de til da har bodd fast hos. Barn er også forskjellige, min andre sønn bor fortsatt 50/50 og vil ha det sånn. I tillegg så har vi voksne ikke så strenge krav på når barna skal være hvor. Når de er så store må de få bestemme selv om de vil sove en ekstra natt i det ene eller andre hjemmet. Når vi voksne er venner og samarbeider så går det fint. Det er vel clue'et til å få det ting å fungere uansett hva slags samværsform man velger. Samarbeid og et slags vennskap. Ting blir så mye lettere da, og jeg tro barna får en mye bedre oppvekst og slipper mye av lojalitetsproblemene.

[Gjest Hilde K S]

Ja. Jeg tror også at mye kan ligge i bomiljø og vaner. Samarbeid er nesten et must dersom man skal ha 50/50. Problemet er ofte at dersom det skal dømmes til 50/50, så er allerede samarbeidet ødelagt.

Ikke at det er spesielt plagsomt å ha godt samarbeid med vanlig samværsavtale heller.

[Gjest Hilde K S]

Nå kjente jeg plutselig på at vi gjentar oss selv til det kjedsommelige i disse trådene.

[Lizzee]

Ja. Jeg tror også at mye kan ligge i bomiljø og vaner. Samarbeid er nesten et must dersom man skal ha 50/50. Problemet er ofte at dersom det skal dømmes til 50/50, så er allerede samarbeidet ødelagt.

Ikke at det er spesielt plagsomt å ha godt samarbeid med vanlig samværsavtale heller.

Helt enig!!!

....også i at vi har hatt denne diskusjonen er maaaaange ganger.....

[Far til 2]

Den undersøkelsen du viser til, viser at FEDRENE ønsker mer samvær, ikke at barna ønsker mer samvær?

Det finnes faktisk mange barn som er fornøyd med å være mest hos mor.

Undersøkelsen viser at fedre tror barna ønsker mer samvær. Årsaken er at som vanlig blir aldri barna spurt, muligens fordi det er en belastning for barn å ripe opp i det følsomme tema det er å bli påminnet om lite samvær med en forelder barna er glad i.

Men du har rett i at det finnes titusner av barn som er fornøyd med å være mest hos mor. Men det betyr ikke at resterende (la oss bare si at det er den andre halvparten) ikke ønsker like mye samvær med far. Det jeg forsøker å si er at vi kan ikke frata barn barn muligheten til like mye samvær med begge foreldrene bare fordi mor og politikerene mener at dette er riktig for alle barn. Vi skal heller ikke presse barn til mest samvær med far, selv om det er dette alternativet politikerene ønsker å påtvinge barna.

Det er snakket så mye om behov for individuelle løsninger, men når avtalene skal gjøres er det ikke lenger rom for slike løsninger om en av foreldrene ønsker eneomsorg. Og politikerene støtter dagens løsninger der barna blir fratatt samvær med den ene forelderen ved at foreldrene ikke er likeverdige foreldre i rettsapparatet.

[Gjest Gjest]

Herretter kommer jeg ikke til å kommentere eller lese innlegg skrevet at far til to - det er ikke noe poeng i å diskutere med han, ettersom han aldri kan se den enkelte sak - men alltid skal drive 50-50 propaganda.....

Jeg er som mange åpen for at både 50-50 og vanlig samvær kan være det beste - men dette må avgjøres ut fra den enkelte situasjon! Og hele tråden mister fokus på den enkelte situasjoen når far til to skal tillegge mor som her ikke kan fosvare seg alle mulige syke hensikter og bare spy ut innlegg etter innlegg pro 50 50 - DET ER SÅ LITE KONSTRUKTIVT!

Har vi ikke disse diskusjonsformunene på KVINNEGUIDEN for at man skal kunne diskuter og komme frem til gode løsninger for de som søker råd?

Synd at "diskusjonene" blir ødelagt av manglende evne til å sette seg inn i andres situasjon og fokusere på å komme til en løsning.....

[Far til 2]

Herretter kommer jeg ikke til å kommentere eller lese innlegg skrevet at far til to - det er ikke noe poeng i å diskutere med han, ettersom han aldri kan se den enkelte sak - men alltid skal drive 50-50 propaganda.....

Jeg er som mange åpen for at både 50-50 og vanlig samvær kan være det beste - men dette må avgjøres ut fra den enkelte situasjon! Og hele tråden mister fokus på den enkelte situasjoen når far til to skal tillegge mor som her ikke kan fosvare seg alle mulige syke hensikter og bare spy ut innlegg etter innlegg pro 50 50 - DET ER SÅ LITE KONSTRUKTIVT!

Har vi ikke disse diskusjonsformunene på KVINNEGUIDEN for at man skal kunne diskuter og komme frem til gode løsninger for de som søker råd?

Synd at "diskusjonene" blir ødelagt av manglende evne til å sette seg inn i andres situasjon og fokusere på å komme til en løsning.....

Jeg vil og kan ikke nekte deg å lese mine innlegg.

Min "propaganda" (din beskrivelse) går ut på at vi ikke skal kunne nekte barn en 50/50 løsning hvis det er det barna/flertallet ønsker og foreldrene er oppegående.

Enkelt sagt er jeg motstander av å fradømme barn en slik mulighet.

I denne konkrete saken har det vært gjort avtale om en slik 50/50 deling. Senere endrer mor mening (det mener jeg er lov), men endringen er basert på hva HUN mener. Ikke på hva barna og far mener, men BARE PÅ HVA MOR MENER. Og mor vet ant at systemet ikke tar hensyn til de andre involverte når hun krever eneomsorg og kan derfor bestemme omsorgsløsningen som de 3(4) andre må akseptere. Dette synes jeg minner veldig lite om demokrati, og mor behøver ikke engang forsvare i rettsalen det at hun ønsker å frata barna en mulighet til dette samværet. Det er nok at hun setter seg ned som en furten 4-åring og sier "jeg vil ikke". Det synes jeg er tragisk.

Det er klart vi bør kunne diskutere oss frem til best mulig løsninger. Men da kan det ikke være slik at ÈN person (i dette tilfelle mor) skal kunne legge premissene for en slik debatt (i dette tilfellet mangel på debatt). Det har hun imidlertid gjort ved å støtte seg til lovverket som gir henne rett til å nekte barna 50/50, samtidig som at far/stemor er den som av noen blir sett på som konfliktskapende om de forsøker å argumeneter for barnas rett til mer samvær.

En "god løsning" behøver ikke være en løsning på mors premisser. Derfor må lovverket endres mener jeg.

Endret 25. september 2009 av Far til 2