50%-50% eller ?

[Gjest alenemor]

Hei igjen

Dere damer som er alene. Dere får barnetrygd, og dere kan ta ikke ta utgangspunkt i at dere får en ekstra? Har dere to barn får dere 3 stk.. det er nesten 3000,- i mnd, dere har da fradrag på 40 000,- på skatten, det er ganske mye penger det også, samt at dere får bidrag (eller skal få). Også vet vi jo alle at det koster å ha barn?? Det virker seriøst som om noen (og nei absolutt ikke alle) virker sjokkert fordi barna må ha 3 par med joggesko på en sesong, sånn er livet når man har småbarn! Det er dyrt. Og jeg snakker ikke om alle alenemødre, jeg snakker om de som sitter igjen med en fortjeneste.. som bare skal ha og ha...

Og det koster penger å bo med barn, med det gjør det da både for mor og far? Far flytter ofte ut av huset fordi han ønsker at mor skal bo igjen.. og har det tøft økonomisk.. (ja jeg snakker av hva som har skjedd i min vennegjeng) og takken er at mor skal ha og ha og ha. Og jenter.. det er ikke alle som er sånn, men det er beklagelivis en del!

Han jeg var gift med hadde barn fra før, og der sendte ikke mor med undertøy engang fordi hun hadde fått det skittent hjem engang før? Så vi måtte ha alt av utstyr! Og da mener jeg alt.. og i tillegg betalte han flere tusen i bidrag.. ? Hvor er rettferdigheten da?

Jeg har en sann historie jeg.. hvor mor ikke ville gi fra seg ungene sine. Hvor far til slutt så at ungene hadde det bedre hos han, hun hadde nerveproblemer. Så han lot henne få alle stønader og bidrag, men at barna bodde hos han. Det godtok hun gitt...

[Gjest Hilde K S]

Hvordan får jeg 40.000,- i fradrag på skatten? *interessert*

Det med å bare snakke om den ekstra barnetrygden handler vel om at det er snakk om hva eneforsørgere får i tillegg til andre forsørgere.

Endret 22. september 2009 av Hilde K S

[Gjest alenemor]

Tenkte da bare på de som har utgifter til pass, beklager! De har 40 000,- i fradrag.

Men far får ikke barnetrygd og han har da ofte nesten vel så mye utgifter som mor? Særlig i de tilfellene hvor mor nekter 50% omsorg.. men kanskje bare har 45%.

[Far til 2]

Det var ikke antydninger jeg kom med. Det var påstander.

Hvor har jeg, noensinne, skrevet at jeg ikke ser at det er barn som ønsker tid med samværsforelder?

Det ser i det minste ut til at du er uenig med disse barna, sitat:

Nei ungene sier at de vil bo like mye hos mor som hos far. Så fort de er kjørt hjem til mor ringer de og sier at de gleder seg til å se oss igjen!

Så kan du samtidig si noe om hvor jeg har skrevet at jeg er motstander av barns mulighet til omsorg fra fedre?

...

Hvordan mener du at jeg skal oppfatte din negative holdning til disse barna når det synes som om de er glad i pappan sin og ønsker like mye samvær med han som med mor ???

[Far til 2]

Og jeg får frysninger når du bruker nicket mitt på den måten du gjør, fartilto.

Du har et svært nedverdigende kvinnesyn og når noen er uenige med deg setter du deg fast i din egen argumentasjon, der det til syvende og sist kommer fram at du har store motforestillinger overfor mødre. I tillegg legger du mengder av ting inn i det folk sier, uten å ha noe som helst hold for det.

Om du ikke føler deg komfortabel med at jeg henviste til ditt nick (forkortelse av dette) så beklager jeg det og skal unngå det fremover.

Når det gjelder din andre påstand om at jeg har motforestillinger mot alenemødre må jeg bare si at du tar feil. Derimot er det riktig at jeg mener altfor mange alenemødre presser gjennom en omsorgsløsning DE synes er bra, og samværsfedre som ikke stiller opp, uten å lytte til de andre som er berørt av bruddet. Men dette gjelder heldigvis ikke alle alenemødre eller samværsfedre. Mange alenemødre og samværsfedre gjør en fantastisk jobb. Men jeg tror også at langt fler fedre kunne gjort en like god jobb som alenemødre om de hadde fått muligheten.

Til slutt vil jeg si at jeg jammen er glad for at det ikke er du som er far til mine barn. Jeg tror dine holdninger kan være skadelige for gutter som skal vokse opp og få med seg et slikt kvinnsyn. Et kvinnesyn som sier at omentrent enhver mor er egositisk og ønsker å ha hovedomsorg for barna, utfra økonomiske årsaker eller et ønske om å holde ungene unna sin far.

Det er sikkert godt for deg når du blir applaudert frem av stemødre som har samme syn på mødre som det du selv har.

Nå velger du altså å gå veldig bredt ut i din kritikk.

Du kritiserer meg (greit nok)

Du kritiserer stemødre (greit nok OM DE HAR GJORT NOE GALT)

Du kritiserer indirekte mødre som har valgt utradisjonelle og konfliktdempende løsninger ved å si at barn generelt sett bør ha ett hjem (og dermed begrenset samvær med en oppegående samværsforelder).

Jeg skal nok tåle kritikken. Å være sakelig uenig må jeg forvente når jeg stikker hodet frem i et forum som KG. Men jeg synes det er galt å kritisere alle som ikke er enig med deg på et generelt grunnlag.

[Gjest Hilde K S]

Tenkte da bare på de som har utgifter til pass, beklager! De har 40 000,- i fradrag.

Men far får ikke barnetrygd og han har da ofte nesten vel så mye utgifter som mor? Særlig i de tilfellene hvor mor nekter 50% omsorg.. men kanskje bare har 45%.

Da får ikke far barnetrygd, nei og ja, det er en urettferdig ordning. Far får avkorting i bidrag når han har barna så mye, da.

Man får ikke 40.000,- i fradrag på skatten for barnepassutgifter heller, dersom man mottar stønad til barnetilsyn fra NAV, men det er jo rett og rimelig.

Jeg er forundret over at ikke flere fedre som ønsker mer samvær med barna, har undersøkt hvilke muligheter de har gjennom å kreve ny meglingsrunde.

[Far til 2]

...

Jeg er forundret over at ikke flere fedre som ønsker mer samvær med barna, har undersøkt hvilke muligheter de har gjennom å kreve ny meglingsrunde.

Det synes som om det er på vei en ny generasjon meklere som faktisk begynner å tale barnas sak, men en skal være oppmerksom på at det lenge har vært overvekt av "meklere" som ensidig har talt mors sak. Jeg har selv vært med på å snakke med en av disse SÅKALTE "meklerene". Etter en runde med en sånn person skal jeg love deg at veldig mange fedre gir opp. Under rettsmekling møtte vi imidlertid på en "nesten voksen mekler" (40-åra ?) som også var oppegående og som faktisk klarte å få mor til å forstå hva hun gjorde mot våre barn med den steile holdningen.

En annen ting er hvorfor det i utgangspunktet skal være nødvendig med en ny meklingsrunde ? Det er vel ikke sånn at mor tenker mer på barna et års tid etter forrige runde ? I så tilfelle viser det for fulle at dagens meklingsordning ikke fungerer tilfredstillende for flertallet av de involverter.

[Gjest kvinnerkvinner]

Jeg har stor forståelse for barna og deres ønske. Problemet er at dere egentlig ikke bare skal overbevise mor, men også alle i mors omkrets om hvilke gode muligheter dette gir både barna og mor.

De fleste mødre krever ikke begrenset samvær for barnas skyld. Det er helt andre årsaker til at de krever dette, og ingenting kan henvise til barnas beste.

1. Det er ofte andre kvinner som pusher mødre til å begrense samværet med far.

2. Årsaken kan være forventninger om at mødre skal ha omsorgen alene.

3. Forventninger til økonomiske fordeler.

4. Ønske om å ha muligheten til å benytte barna som våpen senere.

5. Subjektive meninger om at far er uegnet til omsorg

6. LUFTIGE påstander om at barn bør bo ett sted (dvs hos mor).

7. Ønske om å ta med barna om hun vil flytte langt bort på et senere tidspunkt.

8. Massevis av andre årsaker som trekkes frem etterhvert som de opprinelige påstandene ikke kan brukes.

For det første er det mor som ønsker å frata barna samvær i denne saken. Da er det også hun som må forsvare et slikt overgrep.

Blandt annet bør hun kunne definere hva hun mener med "ett hjem". Betyr det f.eks. at barna ikke skal føle seg hjemme hos far og at de kun skal føle velkommenhet som en hvilken som helst annen besøkende ? I så tilfelle er det hun som kan stemples som egoist.

Har mor tenkt over at å imøtekomme barna og fars ønske vil kunne minske konfliktene senere ? Mange menn nekter å gi opp barna hvis de så mye som gir et lite pip om at de ønsker mer samvær. I så tilfelle vil mors forslag medføre konflikt resten av livet. Er mor villig til å gå til langsiktig krig pga kortsiktig (1 år ?) gevinst ?

Om kort tid vil mor ha behov for personlig fritid. Dette kan være en fest med venner, tid til trening eller utdannelse. Det kan også være behov for å arbeide overttid for å tjene noen kroner ekstra. Det hun kan tjene på litt overtid vil sansynligvis være mer verd enn det hun får i støtteordninger ettersom 50/50 betyr at far må være med å betale alle utgifter.

En som krever omsorgen alene må kunne sansynliggjøre at dette er barnas beste. Det betyr at mor i dette tilfellet må gi uttrykk for at far er mindre egnet til omsorg enn henne. Hvis ikke hun klarer å overbevis far/mekler om dette kan det medføre at det er far som får omsorgen alene. Og det er ikke hvem som har vært mest sammen med barna som avgjør hvem som er mest egnet som forelder.

Det er heller ikke nok å si at "jeg mener barna skal ha ett hjem". Mor må forsvare sin påstand som riktig. Det kan bli V-E-L-D-I-G vanskelig. Å forsvare at barn som er glad i sin oppegående far ikke skal få lov til å være så mye sammen med han som de ønsker kan være vanskelig. Men det er det hun må.

Er mor villig til en evig konflikt av årsaker hun ikke kan forsvare selv fullt ut ?

Hva definerer hun som "ett hjem" ?

Hvorfor mener hun dette er det eneste riktige ?

Er hun klar over at konflikt mht samværsmengde ofte vil gi så langvarige konflikter at hun senere ikke vil få avlastning ?

Hvor langt frem i tid tenker hun en slik løsning ? Mange barn blir bitre på sine foreldre om det kan bevises at den ene forhindret samvær på et tidligere tidspunkt.

Hva oppnår egentlig mor om de andre partene ønsker mer tid sammen ? Sansynligvis oppnår hun kun konflikt og evt noen få fordeler som i pkt 1-8.

Vær oppmerksom på at en del "meklere" fortsatt lever på 50-tallet. Dette betyr at de forsvarer mors ønske om eneomsorg og begrenset samvær uavhengig av hva de andre partene ønsker. Hvis en mekler blander seg inn i debatten ved å ta mors parti må far vær klar på at dette noen ganger gjøres fordi det er lettere å presse far til å akseptere samværstrenering enn det er å få mor til å akseptere tilsvarende samværstrenering. Av natur er fedre mer konflikt-sky, og gir derfor lettere etter. Dette vet meklerene om (de er opplært til å finne denne form for smutthull).

MEKLEREN KAN I SLIKE TILFELLER BLI BARNAS VÆRSTE FIENDE. Delvis fordi meklerene ikke har noe behov for å prioritere barnas behov men også fordi meklere er opplært i tradisjoner og tradisjonelle løsninger. At de benytter Raundalen som mentor er et skremmende eksempel på dette. Meklerenes rolle er altså å få en av foreldrene til å gi seg, og dette har ingenting med barnas beste å gjøre.

Det vil komme en ny barnelov om kort tid (forslaget er lagt frem for Stortinget). I denne lovendring vil det åpnes for å idømme 50-50 i større grad enn idag. Hva som har vært tidligere parksis i den enkelet familie vol være med på å bestemme løsningen. Men jeg sitter med inntrykk av at hvis barna blir spurt og gir inntrykk av at de liker å være hos pappa (i slike tilfeller er det viktig med venner de kan leke med i nabolaget), så vil barnas mening bli vurdert som viktigere enn hva det har vært tidligere.

Jeg fatter ikke at du får lov til å spy ut dette skvalet her på kvinneguiden. Du er så fastkjørt i ditt syn at du ikke evner å se at alle familier er forskjellig og at det ligger forskjellige årsaker bak hver avgjørelse.

Skulle likt å se svaret ditt om situasjonen var omvendt, at det var en mor som var samværsforelder og som ønsket en 50/50 deling.

[Far til 2]

Jeg fatter ikke at du får lov til å spy ut dette skvalet her på kvinneguiden. Du er så fastkjørt i ditt syn at du ikke evner å se at alle familier er forskjellig og at det ligger forskjellige årsaker bak hver avgjørelse.

Skulle likt å se svaret ditt om situasjonen var omvendt, at det var en mor som var samværsforelder og som ønsket en 50/50 deling.

Vel -, søk tilbake i mine innlegg og se.

Jeg har bl.a. sagt at ALENEFEDRE også misbruker sin makt som omsorgsforelder og at dette ikke er relatert til kjønn men til funksjon.

Jeg forsøkte et raskt søk i Google uten å lykkes, men jeg skal forsøke et annet alternativ senere.

[Gjest andrassy]

Hei igjen

Dere damer som er alene. Dere får barnetrygd, og dere kan ta ikke ta utgangspunkt i at dere får en ekstra? Har dere to barn får dere 3 stk.. det er nesten 3000,- i mnd,

ALLE som har barn får barnetrygd, dvs. at foreldre som lever sammen som har to barn, får to x barnetrygd. En aleneforsørger får 1 ekstra - og det er kun den ene som skal regnes som ekstra stønad, ettersom det er en stønad kun aleneforsørgere får. Det beløpet er 970 kr pr mnd - uavhengig av antall barn.

dere har da fradrag på 40 000,- på skatten, det er ganske mye penger det også,

HÆH??? fradrag for hva da???

samt at dere får bidrag (eller skal få).

"skal få" og "får" er to forskjellige ting. Jeg - og mange andre får ikke bidrag fra far, ofte fordi han ikke gidder.

Og jeg snakker ikke om alle alenemødre, jeg snakker om de som sitter igjen med en fortjeneste.. som bare skal ha og ha...

Jaha - så det du sier er altså at de fleste bare "skal ha og skal ha".

Og det koster penger å bo med barn, med det gjør det da både for mor og far? Far flytter ofte ut av huset fordi han ønsker at mor skal bo igjen.. og har det tøft økonomisk.. (ja jeg snakker av hva som har skjedd i min vennegjeng) og takken er at mor skal ha og ha og ha. Og jenter.. det er ikke alle som er sånn, men det er beklagelivis en del!

Din "vennegjeng" er vel strengt tatt ikke noe statistisk signifikant miljø. Det blir dermed lite troverdig å bruke det som sannhetsvitne på at det "oftest" er sånn. I noen tilfeller ja - i andre nei.

Men far får ikke barnetrygd og han har da ofte nesten vel så mye utgifter som mor? Særlig i de tilfellene hvor mor nekter 50% omsorg.. men kanskje bare har 45%.

dette er tull. Far får et stort samværsfradrag - "dagssummen" for å ha barn på samvær er faktisk mange hundre kroner. Hadde satsen vært den samme for å ha barna boende på heltid, så ville bidragene vært astronomiske.

Å ha barn medfører utgifter - for begge foreldrene. At dette i noen grad fordeles er vel bare rett og rimelig, eller skal far, som oftest med minst samvære, ha flest økonomiske fordeler også nå? I tillegg til at menn statistisk sett tjener mer enn kvinner......

de fleste samværsfedre greier seg helt fint.

[Gjest Gjest]

Til slutt vil jeg si at jeg jammen er glad for at det ikke er du som er far til mine barn. Jeg tror dine holdninger kan være skadelige for gutter som skal vokse opp og få med seg et slikt kvinnsyn.

Enig.

[Gjest Gjest_Kari_*]

Fytti så mange egoistiske mødre som fins. "50-50 ikke bra for barna", nei vel, det er godt mulig, men hvorfor er det pokker meg nesten alltid da mammaene som "selvsagt" skal ha flesteparten av dagene??

[Gjest Gjest]

Fytti så mange egoistiske mødre som fins. "50-50 ikke bra for barna", nei vel, det er godt mulig, men hvorfor er det pokker meg nesten alltid da mammaene som "selvsagt" skal ha flesteparten av dagene??

Fordi i 90% av tilfellene er det mor som har hatt hovedansvaret mens foreldrene fortsatt var et par. Og DA var det ikke et problem for far.

[Gjest Gjest]

"Begge to ELSKER faren sin, men alikevel så synes moren det er best slik for døtrene sine."

Har de sagt at de IKKE elsker moren sin?

Grunnen til at vi vil mer samvær med dem er rett og slett moren deres.

Jaha. Moren. Ikke fordi dere ELSKER barna?

Hun har sitt eget firma, en tomannsbolig og en gammel syk hund som hun tar med til akutten oftere enn noen ting.

Og så? Jeg klarer ikke helt å se hva som er galt med å ha jobb, hus og hund?

Hun er ALTID stresset, sliten og sur.

Hvordan i huleste vet du dette?

Vi får tilbakemeldinger fra skolen om at den eldste dattera er veldig urolig, klarer ikke å konsentrere seg og vil ikke gjøre ting andre barna gjør.

Etter en lang påskeferie og "våre" 4 dager sammen med jenter har vi snakket med læreren og fikk vite at jenta vår er blitt mye roligere og har forstått at enkelte ting "skal" gjøres - slik som høre etter når læreren snakker eller stå stille når alle andre gjør.

Ja? Hva har det med saken å gjøre?

Det var da vi har begynt å tenke at kanskje det er BEST for jenter å få bo hos oss mer slik at vi kan ta tak i ting som ikke moren klarer å gjøre.

Som hva?

Jeg synes jo at jentene er meget bortskjemte - og det er selvfølgelig ikke noe farlig å skjemme barna bort - men jeg synes det er noe feil i at jentene ikke kjenner noe i det hele tatt til dissiplinen. Og som alle eksperter sier: det ligger mye kjærlighet i et "nei" også!

Dæven døtte. Disiplinen. Det var jammen er kjærlig ord.

Men fordi at vi respekterer moren deres og fordi mødre vet for det meste "hva som er best" for barna deres så har vi akseptert forslaget hennes om fem og 9 dager - for jentenes skyld. Fordi vi tenkte at det var best slik. I motsetning til hva vi tenker nå.

Det er søren meg ikke mye respekt i å legge ut dette om moren.

Moren prøver jo å overbevise faren om at hun er den utvilsomt beste forelder. Og ikke minst fordi hele deres samboerskap var basert på en slags konkurranse, KUN fra hennes sida.

Som er noe du har KUN fra hans side.

Og hun blir meget sjalu og hatsk i tilfeller der jenter snakker om hvor gøy vi har det sammen. Men jeg skal ikke nå begynne og slenge dritt om moren! Vi alle har våre egne problemer.

Du verden. Var ikke dette litt selvmotsignede? i forhold til resten du har skrevet om moren her?

Word!

I alle disse trådene fra stemor om mer samvær fordi barna "sliter" og mor er underforstått brukelig. Så tenker jeg at jaggu må far være en ræva dårlig forelder som ikke tar sak for å få daglig omsorg selv!!

[Far til 2]

Fordi i 90% av tilfellene er det mor som har hatt hovedansvaret mens foreldrene fortsatt var et par. Og DA var det ikke et problem for far.

Mener du det er å ha fokus på barnet ?

Du har tydligvis ingen intensjoner om å spørre barnet om hva det ønsker.

Du har heller ingen intensjoner om å se hva flertallet (barn OG far) av de involverte mener ?

Du har ingen intensjoner om en objektiv vurdering av foreldrenes omsorgsevner.

Du gir ingen signaler om å vurdere fars vilje til å gjøre en god jobb.

Du sier at om far var tilstede noen få prosent mindre enn mor så skal barnet fa.. ikke få noe særlig med samvær etter samlivsbruddet heller.

Du tar ingen hensyn til utenforstående ting som venner, bolig, økonomi, etc.

ALT du tar hensyn til er kjønn og tidligere avtale mellom foreldrene.

Heldigvis vet jeg at dette ikke er situasjonen hos alle andre mødre, men jeg forstår at det kan oppstå konflikter når noen mødre ikke tar hensyn til andre enn seg selv.

[Gjest Gjest_Rita_*]

Jeg synes det er flott jeg at stemødrene bryr seg om barna. Og jeg synes det er forbanna trist når jeg hører om barn som vil være mer hos faren sin, men moren ikke synes det? Hvordan vet hun det? Og en far kan være vel så god ressurs som en mor. det er mange pappaer som faktisk stiller opp mye, og mer enn mødre!! Det er ikke alle mødre som er uunværlige!!!

[Gjest Gjest_Grethe_*]

Word!

I alle disse trådene fra stemor om mer samvær fordi barna "sliter" og mor er underforstått brukelig. Så tenker jeg at jaggu må far være en ræva dårlig forelder som ikke tar sak for å få daglig omsorg selv!!

Dårlig forelder som ikke går til rettssak med de belastningene det medfører for mor, far og barn- hva er det jeg har gått glipp av som ikke skjønner det resonnementet?

[Gjest Mor og stemor]

Når man skal bli enige om en samværsavtale er det tre hovedmuligheter:

1. Barnet er mest hos mor

2. Barnet er like mye hos mor og far

3. Barnet er mest hos far

Jeg ser også at det er mange mødre som bestemmer seg for at lik deling er uaktuelt og alt. 3 er ikke til vurdering engang. Det burde ikke være slik at mor har vetorett i disse "forhandlingene", men slik er det. Jeg tror ikke mødre er verre enn fedre, men i overført betydning kan man bruke uttrykket "makt korruperer" i mange av disse sakene.

[Gjest Gjest]

Og jeg får frysninger når du bruker nicket mitt på den måten du gjør, fartilto.

Du har et svært nedverdigende kvinnesyn og når noen er uenige med deg setter du deg fast i din egen argumentasjon, der det til syvende og sist kommer fram at du har store motforestillinger overfor mødre. I tillegg legger du mengder av ting inn i det folk sier, uten å ha noe som helst hold for det.

Det er bare sånn han er, og sånn har han vært i mange år. Stort sett gidder jeg ikke å svare ham mer, for han manipulerer sånn i svarene sine.

En yndet form for polemikk

består i det probate trick

å dytte folk en mening på

hvis vanvidd alle kan forstå.

-Piet Hein

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er flott jeg at stemødrene bryr seg om barna. Og jeg synes det er forbanna trist når jeg hører om barn som vil være mer hos faren sin, men moren ikke synes det? Hvordan vet hun det? Og en far kan være vel så god ressurs som en mor. det er mange pappaer som faktisk stiller opp mye, og mer enn mødre!! Det er ikke alle mødre som er uunværlige!!!

Men nå er det ikke snakk om her at barna har uttrykt noe ønske om å være mer hos far enn dagens ordning.

Det er stemor som mener at dette vil være best for barna fordi stemor mener at mor ikke strekker til, og diverse annet som KUN er sett fra stemors synsvinkel. Dette er ikke fakta, det er rett og slett bare synsing fra stemors side.

Argumentene hennes er faktisk så syltynne som at:

- Mor er ALLTID sliten, stresset og sur, fordi hun har eget firma, tomannsbolig og en syk hund som hun ofte er til vetrinæren med. Hallo??

- Samboer har sagt at det i samlivet med mor alltid var en konkurranse mellom han og mor hvem som var best forelder...Javel?

- Stemor tror mor har økonomiske motiver for å ville ha barna mest, fordi mor har gått ned i 60 % stilling. (For det første; stemor mener dette er noe hun også kunne tenkt seg å hatt råd til. Ergo; det kan like godt være stemor sitt motiv, som det kan være mor sitt motiv. For det andre forsvant dermed det første argumentet om at mor er sliten og har eget firma. Man blir ikke uegnet som forelder av å jobbe 60%, vel?)

- Stemor mener at det eldste barnet fungerer bedre på skolen etter en lang påskeferie + 4 dager hos dem. Er det grunn til å tro at det er de 4 dagene hos dem som har gjort underverker, eller kan det være at påskeferien har gjort den nytten som den er ment å gjøre...??

- Stemor mener at ungene ELSKER far. (Betyr dette at de ikke elsker mor?)

Trenger vel ikke utdype mitt uttrykk noe videre, men kan for ordens skyld nevne at jeg kan ikke se at det er bare barnas beste stemor fokuserer på. finner hun ikke noe mer tungtvegende argumenter enn dette, må hun rett og slett bare innrømme at saken er den at HUN ønsker mer samvær med barna.

Btw; hvis mor gir etter til slutt, får vi vel snart en ny tråd i sjangeren: "Bekymret for bonusbarna - mor lever livet for fullt."