50%-50% eller ?

[Gjest Gjest]

Men nå er det ikke snakk om her at barna har uttrykt noe ønske om å være mer hos far enn dagens ordning.

Det er stemor som mener at dette vil være best for barna fordi stemor mener at mor ikke strekker til, og diverse annet som KUN er sett fra stemors synsvinkel. Dette er ikke fakta, det er rett og slett bare synsing fra stemors side.

Argumentene hennes er faktisk så syltynne som at:

- Mor er ALLTID sliten, stresset og sur, fordi hun har eget firma, tomannsbolig og en syk hund som hun ofte er til vetrinæren med. Hallo??

- Samboer har sagt at det i samlivet med mor alltid var en konkurranse mellom han og mor hvem som var best forelder...Javel?

- Stemor tror mor har økonomiske motiver for å ville ha barna mest, fordi mor har gått ned i 60 % stilling. (For det første; stemor mener dette er noe hun også kunne tenkt seg å hatt råd til. Ergo; det kan like godt være stemor sitt motiv, som det kan være mor sitt motiv. For det andre forsvant dermed det første argumentet om at mor er sliten og har eget firma. Man blir ikke uegnet som forelder av å jobbe 60%, vel?)

- Stemor mener at det eldste barnet fungerer bedre på skolen etter en lang påskeferie + 4 dager hos dem. Er det grunn til å tro at det er de 4 dagene hos dem som har gjort underverker, eller kan det være at påskeferien har gjort den nytten som den er ment å gjøre...??

- Stemor mener at ungene ELSKER far. (Betyr dette at de ikke elsker mor?)

Trenger vel ikke utdype mitt uttrykk noe videre, men kan for ordens skyld nevne at jeg kan ikke se at det er bare barnas beste stemor fokuserer på. finner hun ikke noe mer tungtvegende argumenter enn dette, må hun rett og slett bare innrømme at saken er den at HUN ønsker mer samvær med barna.

Btw; hvis mor gir etter til slutt, får vi vel snart en ny tråd i sjangeren: "Bekymret for bonusbarna - mor lever livet for fullt."

[Gjest Hilde K S]

Og egentlig er det vel et pluss at mor har gått ned i 60% stilling, dersom hun før hadde det veldig travelt og var sliten?

[Gjest Gjest]

Mener du det er å ha fokus på barnet ?

Du har tydligvis ingen intensjoner om å spørre barnet om hva det ønsker.

Du har heller ingen intensjoner om å se hva flertallet (barn OG far) av de involverte mener ?

Du har ingen intensjoner om en objektiv vurdering av foreldrenes omsorgsevner.

Du gir ingen signaler om å vurdere fars vilje til å gjøre en god jobb.

Du sier at om far var tilstede noen få prosent mindre enn mor så skal barnet fa.. ikke få noe særlig med samvær etter samlivsbruddet heller.

Du tar ingen hensyn til utenforstående ting som venner, bolig, økonomi, etc.

ALT du tar hensyn til er kjønn og tidligere avtale mellom foreldrene.

Heldigvis vet jeg at dette ikke er situasjonen hos alle andre mødre, men jeg forstår at det kan oppstå konflikter når noen mødre ikke tar hensyn til andre enn seg selv.

Du er bare for dum.

[Far til 2]

Du er bare for dum.

Jeg begrenser i det minste beskrivelsen av andre til å dreie seg om den saken som diskuteres.

Du velger en mer personlig vri, og om du har rett eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, men det støtter ikke din argumentasjon at du velger en slik debatt teknikkk.

[Gjest Gjest]

Jeg begrenser i det minste beskrivelsen av andre til å dreie seg om den saken som diskuteres.

Du velger en mer personlig vri, og om du har rett eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, men det støtter ikke din argumentasjon at du velger en slik debatt teknikkk.

Og din debatt teknikk, er det utmattelsesteknikk??

(Som forøvrig gjør at du får slike svar som det du fikk. Folk gidder ikke mer, det siger ikke inn noe uansett..)

[Far til 2]

OK. Men hva dere vil om meg som person, etc, men la oss få denne debatten tilbake på sporet den var tiltenkt. Jeg som person er uinteresant i denne debatten.

I dette tilfellet er det altså en mor som endrer mening og som plutselig ønsker å begrense barnas samvær med far (ref første innlegget til trådstarter). I et annet innlegg fra ts (side 2 i denne tråden) påpeker hun at mor altid er stresset, sliten og sur.

I dagens utgave av Aftenposten ser vi at det er gjort noe forskningsarbeid på dette med slitne mødre, sykemeldinger, etc, etc, og det er flere teorier.

En forsker mener det har sin bakgrunn i arbeidsplassene, turnusordninger, etc. Forsker Nina Amble sier bl.a: "80 prosent av kiving og konflikter på disse arbeidsplassene handler om fordeling av turnus og arbeidsbyrder. Når det oppleves rettferdig, blir også kroppen bedre".

Forsøk å se på denne uttalelsen i sammenheng med samvær omsorg. Det kunne like godt stått følgende: "80 prosent av kiving og konflikter mellom foreldrene handler om fordeling av samvær/omsorg og arbeidsbyrder. Når det oppleves rettferdig, blir også samarbeidet bedre". Setningene er med andre ord nesten identiske, men ordet "atbeidsplaser er byttet ut med " mellom foreldre", "turnus" er byttet ut med "samvær/omsorg" og "kroppen" er byttet ut med "samarbeid".

Hvis flere følger denne forskerens påstander vil m.a.o klima mellim foreldrene, samarbeidet og den begrensede konflikten gi MOR store fordeler.

Samtidig sier den samme forskeren, sitat: "... kvinnene som trives best er topplederne. Med full frihet, fleksibilitet og anledning til å holde kontakt hjemover."

Jeg forstår ikke at ikke flere mødre ser det samme og benytter seg av den friheten likeverd mellom foreldrene kan gi. Noen blir aldri fornøyd. De skal ha fordelen ved mer frihet, men samtidig beholde 100% kontroll over barnas samværs mengde med far. For egen del vil jeg også trekke frem kvotering til styreverv og lederstillinger. Alt dette er det vanskelig å kombinere.

I samme artikkel sier en annen forsker (professor i sosiologi, Arne Mastekaasa) at: " Hans forskning viser at med unntak av enslige forsørgere, har ikke kvinner med barn høyere fravær enn barnløse.". Det er mao belastningen ved å være aleneforelder, en funksjon mange mødre har kranglet seg til, som er sterkt medvirkende til dårligere helse. Er det ikke da på tide at mødre aksepterer barnas ønsker om samvær i større grad ? Dagens løsning skaper jo massevis av problemer for en del mødre.

Dette bekreftes mener jeg, delvis av trådstartes innlegg. I denne tråden vil mor være alenemor, samtidig som det utsetter henne for stress, dårlig humør, og kansje dårligere helse. Hva i all verden tjener barna på dette ?

Endret 23. september 2009 av Far til 2

[Gjest Gjest_Siri_*]

All forskning på området viser at barna har det best når de bor hos mor og far har samvær annenhver helg. Mor kjenner sine barn mye bedre og gir dem i større grad indre trygghet enn far. 50/50 er en svært dårlig og egoistisk løsning fra fars side som bare skader barna.

[Far til 2]

All forskning på området viser at barna har det best når de bor hos mor og far har samvær annenhver helg. Mor kjenner sine barn mye bedre og gir dem i større grad indre trygghet enn far. 50/50 er en svært dårlig og egoistisk løsning fra fars side som bare skader barna.

Jeg mener du tar feil ettersomjeg ikke har sett noen forskningsrapporter som gir uttrykk for BARNAS mening i ung alder.

Jeg har sett rapporter som sier at barn/ungdom over en viss alder er sterkt avhengig av venner og derfor ofte velger en forelder som bor nært disse vennene. Men jeg har også sett rapporter som sier at felles omsorg er et godt alternativ når foreldrene kan samarbeide. Jeg har imidlertid aldri sett en rapport som f.eks. sier at barn på 4-5 år ikke ønsker denne omsorgsløsningen.

Men gi meg gjerne en link som bekrefter det du sier. Jeg tror imidlertid du vil slite med det .

[Gjest Gjest]

Men jeg har også sett rapporter som sier at felles omsorg er et godt alternativ når foreldrene kan samarbeide

.

Se, til og med far til to innrømmer at felles omsorg er et godt ALTERNATIV når foreldre KAN SAMARBEIDE! ....og etter det siste innelgget til ts- så ser det ikke ut til at det er det helt store grunnlaget for å tro at de kan samarbeide godt - desverre....

Så ta hensyn til barna, ungå konflikt og vær støttende, trygge og gode foreldre - slutt å finregne dager og fokuser heller på den tiden dere har sammen!

[Gjest også en mamma]

All forskning på området viser at barna har det best når de bor hos mor og far har samvær annenhver helg. Mor kjenner sine barn mye bedre og gir dem i større grad indre trygghet enn far. 50/50 er en svært dårlig og egoistisk løsning fra fars side som bare skader barna.

Den forskningen skulle jeg likt å lese!!

"Mor kjenner SINE barn mye bedre...Har mor fått barn hvor ingen mann var involvert? Jomfru Maria...?

Det er vel heller slik at du er en stor egoist som selv skader barna ved å bare tenke på ditt beste...ikke barnas. "Det som er bra for mor, er bra for barna" er sannsynligvis din leveregel nr. 1.

Stakkars barn med slike mødre sier jeg!!

[Gjest Gjest_Siri_*]

Den forskningen skulle jeg likt å lese!!

"Mor kjenner SINE barn mye bedre...Har mor fått barn hvor ingen mann var involvert? Jomfru Maria...?

Det er vel heller slik at du er en stor egoist som selv skader barna ved å bare tenke på ditt beste...ikke barnas. "Det som er bra for mor, er bra for barna" er sannsynligvis din leveregel nr. 1.

Stakkars barn med slike mødre sier jeg!!

En mann i drag.

[Far til 2]

.

Se, til og med far til to innrømmer at felles omsorg er et godt ALTERNATIV når foreldre KAN SAMARBEIDE! ....og etter det siste innelgget til ts- så ser det ikke ut til at det er det helt store grunnlaget for å tro at de kan samarbeide godt - desverre....

Så ta hensyn til barna, ungå konflikt og vær støttende, trygge og gode foreldre - slutt å finregne dager og fokuser heller på den tiden dere har sammen!

Det er riktig. Jeg mener det er en fordel om foreldrene kan samarbeiede godt, - men ingen forutseting.

MYE VÆRRE ER DET OM EN FORELDER (F:EKS: MOR) FORLANGER SAMARBEID PÅ SINE VILKÅR OG NEKTER BARN DET SAMVÆRET DE ØNSKER MED EN OPPEGÅENDE FAR.

At foreldrene for øyeblikket ikke samarbeider i saken ts referer til er jo fordi MOR ØNSKER Å DIKTERE FORUTSETNINGENE FOR SAMARBEIDET. Det er ikke det jeg ser på som konfliktdempende og samarbeid til alle parters beste. Det som skjer i denne saken er noe som KUN er ment å være mors best, og i værste tilfelle burde det medføre at bostedsforelder mister daglig omsorg.

[Gjest Gjest]

I dette tilfellet er det altså en mor som endrer mening og som plutselig ønsker å begrense barnas samvær med far (ref første innlegget til trådstarter). I et annet innlegg fra ts (side 2 i denne tråden) påpeker hun at mor altid er stresset, sliten og sur.

......Dette bekreftes mener jeg, delvis av trådstartes innlegg. I denne tråden vil mor være alenemor, samtidig som det utsetter henne for stress, dårlig humør, og kansje dårligere helse. Hva i all verden tjener barna på dette ?

Jeg sier det igjen: Dette er TS' synsing, ikke fakta! Måten TS skriver alle innleggene sine på, viser at TS ikke i det hele tatt har NOE positivt å si om moren til barna. Og har hun noe positivt, lar hun det ihvertfall ikke komme frem her. Hadde det enda vært noe tungtvegende, men det er jo en masse bagateller. Les TS' innlegg en gang til, og se om du finner noe som du mener er grunn til å bekymre seg for. Finnes det noenting som du mener gjør henne dårlig som forelder? Og når/hvis du har funnet det, kan du trekke bort halvparten, fordi dette er kun sett fra stemors side (som tydeligvis ikke ønsker å ha noe som helst positivt syn på mannens tidligere kone), samt at far+ny samboer trolig ikke er 100% perfekte de heller. Hvem er ikke stresset, sliten og sur iblant??

Forresten kan det godt tenkes at det heller er kranglingen og kampen om samværet som gjør mor sliten, stresset og sur. Hadde du vært i sprudlende humør hver gang du traff den andre parten i en følsom og slitsom konflikt du hadde gående?

[Gjest Hilde K S]

Jeg har eksamen i sykefravær og vet at aleneforsørgere ikke topper statisitkkene. På korttidsfravær er det de yngste, barnløse arbeidstakerne som ligger øverst. Når det gjelder lange, legemeldte fraværsperioder, er det de eldste arbeidstakerne som topper.

Man antar at årsaken til at myten om at aleneforsørgere har høyt sykefravær kan avfeies i det faktum at jobben ofte er den sosiale arenaen til aleneforsørgere. De tilbringer ofte kveldene og helgene sammen med barna, i stedet for å dyrke sosialt liv på den tiden andre har anledning.

[Gjest Hilde K S]

Jeg sier det igjen: Dette er TS' synsing, ikke fakta! Måten TS skriver alle innleggene sine på, viser at TS ikke i det hele tatt har NOE positivt å si om moren til barna. Og har hun noe positivt, lar hun det ihvertfall ikke komme frem her. Hadde det enda vært noe tungtvegende, men det er jo en masse bagateller. Les TS' innlegg en gang til, og se om du finner noe som du mener er grunn til å bekymre seg for. Finnes det noenting som du mener gjør henne dårlig som forelder? Og når/hvis du har funnet det, kan du trekke bort halvparten, fordi dette er kun sett fra stemors side (som tydeligvis ikke ønsker å ha noe som helst positivt syn på mannens tidligere kone), samt at far+ny samboer trolig ikke er 100% perfekte de heller. Hvem er ikke stresset, sliten og sur iblant??

Forresten kan det godt tenkes at det heller er kranglingen og kampen om samværet som gjør mor sliten, stresset og sur. Hadde du vært i sprudlende humør hver gang du traff den andre parten i en følsom og slitsom konflikt du hadde gående?

Eller at mor kun er sur og sliten når hun treffer far og hans nye samboer?

[Gjest Gjest]

Merk også at faren til barna ikke ser ut til å engasjere seg så sterkt i dette. Mitt inntrykk er at dette mest er en kamp fra stemor sin side. Tror dette er mer viktig for henne enn for far og barn.

[Gjest chickpea]

All forskning på området viser at barna har det best når de bor hos mor og far har samvær annenhver helg. Mor kjenner sine barn mye bedre og gir dem i større grad indre trygghet enn far. 50/50 er en svært dårlig og egoistisk løsning fra fars side som bare skader barna.

Enkelte kvinner tilfører begrepet arroganse en helt ny dimensjon..

[Gjest Hilde K S]

Enkelte kvinner tilfører begrepet arroganse en helt ny dimensjon..

Ja. Ikke sant det er fantastisk når kvinner vet hvordan de skal gjøre det?

[Gjest redstar]

50/50! Stå på ! Et barn trenger like mye en far som mor, og omvendt! Lykke til!

[Gjest Gjest]

Det som skjer i denne saken er noe som KUN er ment å være mors best, og i værste tilfelle burde det medføre at bostedsforelder mister daglig omsorg.

Moren i dette tilfelle har jo lest og tydeligvis satt seg inn i 50-50 og deretter fått en overbebvisning (som hun deler med mange oppegående foreldre) om at det ikke er det beste for sine barn.