Hvor mye har fosterforeldre i lønn?

[Gjest jenny]

Hei.

Jeg er frikjøpt fostermor. Hva skjer om jeg blir sykemeldt? Får jeg noe lønn? Og hvem kan da hjelpe meg med å ta vare på barnet?

Hva skjer om man blir gravid? Hvilke støtte har man krav på da?

Hva skjer om man sier opp avtalen? Har man krav på arbeidsledighetstrygd da?

Tusen takk for svar:)

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er frikjøpt fostermor. Hva skjer om jeg blir sykemeldt? Får jeg noe lønn? Og hvem kan da hjelpe meg med å ta vare på barnet?

Hva skjer om man blir gravid? Hvilke støtte har man krav på da?

Hva skjer om man sier opp avtalen? Har man krav på arbeidsledighetstrygd da?

Tusen takk for svar:)

Du har krav på dagpenger når du ikke lenger er fostermor ja. Hvis du sier opp avtalen fordi du "ikke gidder mer" spørs det, for da er du frivillig arbeidsledig. Om du sier opp avtalen fordi tungtveiende grunner tilsier at det ikke er forsvarlig for deg å være fostermor lenger så er du ufrivillig arbeidsledig og vil få dagpenger.

Jeg tror ikke du kan bli sykemeldt i forhold til at det å være fostermor er ikke en jobb, selv om du er frikjøpt. Om du er så syk at du ikke kan ta vare på barnet så kan muligens mannen din få permisjon med lønn? Evt. økonomisk bistand fra barnevernet sånn at han kan bli hjemme.

Når du er fostermor er det jo meningen at dere skal leve som en familie, så barnet blir ikke passet av andre bare fordi du er syk.

Hilsen tidligere fostermor

[AnonymBruker]

Bare lurte på det...

Desverre, så er det penger som rår når det gjelder bv. Både privat og off.

Barn er blitt butikk. Varen er t.o.m returbar om en ikke er fornøyd.

Du kan kaste varen ut da det fyller 18, for da er det ikke et øre å få.

Noen har ilagt fosterbarnet ekstra problemer som utløser ekstra betaling. Problemer som har vist seg å ikke stemme.

Den dagen det fyller 18, så kan du settes på gaten. Uten 5 øre. Neste stopp, sosialen

Enda i 2011 så er det for dårlig sjekk av fosterforeldre.

[AnonymBruker]

Desverre, så er det penger som rår når det gjelder bv. Både privat og off.

Barn er blitt butikk. Varen er t.o.m returbar om en ikke er fornøyd.

Du kan kaste varen ut da det fyller 18, for da er det ikke et øre å få.

Noen har ilagt fosterbarnet ekstra problemer som utløser ekstra betaling. Problemer som har vist seg å ikke stemme.

Den dagen det fyller 18, så kan du settes på gaten. Uten 5 øre. Neste stopp, sosialen

Enda i 2011 så er det for dårlig sjekk av fosterforeldre.

For noe tull du kommer med her.

Når fosterbarnet fyller 18 kan han/hun selv velge å fortsette å få hjelp av barnevernet i flere år framover. Han/hun kan bli boende i fosterfamilien og han/hun ønker det, eller han/hun kan få økonomisk hjelp til å klare seg på hybel eller lignende.

Sjekk fakta før du sprer sånt tull.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er frikjøpt fostermor. Hva skjer om jeg blir sykemeldt? Får jeg noe lønn? Og hvem kan da hjelpe meg med å ta vare på barnet?

Hva skjer om man blir gravid? Hvilke støtte har man krav på da?

Hva skjer om man sier opp avtalen? Har man krav på arbeidsledighetstrygd da?

Tusen takk for svar:)

Hva om det var ditt biologiske barn,du gjør det samme med fosterbarn selv om du blir syk.

Det er ike noen pakke du kan sende fra deg, da det ikke passer lengre

Om du blir gravid, hva om det var ditt eget barn og du ble gravid?

Sier opp avtalen? det passer ike lengre? Som sagt, det er ikke noen pakke.

Du er for opptatt av penger til at jeg tar deg seriøs som fremtidig fosterforelder

[AnonymBruker]

For noe tull du kommer med her.

Når fosterbarnet fyller 18 kan han/hun selv velge å fortsette å få hjelp av barnevernet i flere år framover. Han/hun kan bli boende i fosterfamilien og han/hun ønker det, eller han/hun kan få økonomisk hjelp til å klare seg på hybel eller lignende.

Sjekk fakta før du sprer sånt tull.

Det er på tarppene at Bv skal bli lovpålagt å ta vare på disse barna etter de fyller 18.

Fosterforeldre kan med loven i hånd kaste barnet ut.

Ja, de kan få hjelp til hybel, på lik linje med andre som er husløs.Sosialen.

Det er opp til kommunene hva de er vilig til å yte av hjelp. Det går på kommunens økonomi.

Jeg har sett nok av ungdomer som enten har blitt kastet ut før de er 18, og etter 18. Det står ikke støtteapparat klart til disse ungene. De drar fra fosterhjemmet uten noe, for de er ikke pålagt de å hjelpe inn på en hybel.

Det var store følelser for barnet, og vi behandler det som vårt eget..det var utsagnene tidligere hos de.

Det siste barnet jeg så, sto uten 5 øre da det flyttet. De hadde to egne barn som de hadde spart barnetrygden for i hele oppveksten, så de hadde til de ble myndig.

Til fosterbarnet hadde de ikke spart en krone. det var jo det barnet som trengte det mest.

De hadde jo råd til å spare for de andre barna, de fik jo så mye støtte.

[Gjest fosterbarn]

Det er på tarppene at Bv skal bli lovpålagt å ta vare på disse barna etter de fyller 18.

Fosterforeldre kan med loven i hånd kaste barnet ut.

Ja, de kan få hjelp til hybel, på lik linje med andre som er husløs.Sosialen.

Det er opp til kommunene hva de er vilig til å yte av hjelp. Det går på kommunens økonomi.

Jeg har sett nok av ungdomer som enten har blitt kastet ut før de er 18, og etter 18. Det står ikke støtteapparat klart til disse ungene. De drar fra fosterhjemmet uten noe, for de er ikke pålagt de å hjelpe inn på en hybel.

Det var store følelser for barnet, og vi behandler det som vårt eget..det var utsagnene tidligere hos de.

Det siste barnet jeg så, sto uten 5 øre da det flyttet. De hadde to egne barn som de hadde spart barnetrygden for i hele oppveksten, så de hadde til de ble myndig.

Til fosterbarnet hadde de ikke spart en krone. det var jo det barnet som trengte det mest.

De hadde jo råd til å spare for de andre barna, de fik jo så mye støtte.

Tusen takk for et flott innlegg. Jeg er faktisk et fosterbarn og dette var som å lese om meg. De ektefødte barna til fosterforeldrene mine har fått all den støtte de kan tenke seg. Da jeg selv måtte flytte for meg selv eide jeg en seng, noen bøker og en halv søppelsekk med klær.

Da jeg flyttet spurte fosterforeldrene mine meg om å kjøpe sengen min til bruktpris, for de ville ha den til gjesteseng...Jeg fikk 30 000 kroner av barnevernet som skulle rekke til kjøkkenutstyr, møbler og det jeg trengte for å bo for meg selv. Kjøpte det meste brukt. Og klarte det med nød og neppe.

Etter det gikk det nedover. Siden jeg gikk på videregående skole fikk jeg ikke støtte av sosialen. Ble nødt til å avbryte studier på det siste året av videregående fordi jeg ikke hadde råd til mat. Så jeg fikk meg jobb. Og jeg husker jeg måtte låne penger for å få råd til å ta bussen til den nye jobben.

For å gjøre en veldig lang historie kort har jeg sammenlignet med andre som har familie og støtte måtte slite hele livet mitt. Hadde jeg hatt et støtteapparat, så ville jeg sluppet å henge etter med videregående (som jeg tok opp igjen senere) og all annen utdannelse.

Andre på min alder hadde etablert seg med hus, fast jobb og hjem mange år før jeg var ferdig med min egen utdannelse. Og familie har jeg ikke. For fosterfamilien skaffet bare nye fosterbarn etter meg. Og de som hjernevasket meg til å tro at jeg var en del av familien deres kom ikke en eneste gang på besøk etter at jeg flyttet for meg selv. De var da nemlig ferdig med jobben/meg. De årlige familiefestene som jeg alltid hadde vært en del av ble jeg ikke engang invitert til.

Så dere fosterforeldre som mener at vi fosterbarn får så bra hjelp og støtte snakker bare bullshit. En annen ting er at jeg virkelig blir kvalm av at dere klager over at dere ikke får sykepenger. Dere klager vel ikke over å få sykepenger hvis dere tar dere av egne barn også?

Det med feriepenger var nytt for meg. Men det at dere ikke får det forklarte meg nå hvorfor fosterforeldrene mine hver sommer dro på ferie med barna sine og lot meg være igjen. Det var altså fordi de ikke fikk betalt?

Vi fosterbarn er da sannelig ikke en mer økonomisk byrde enn andre barn. Og hvis dere mener at dere blir utrettferdig behandlet, så la være å ha fosterhjem. Dere klarer dere tydeligvis. Siden dere til og med kan snakke om å få støtte hvis dere plutselig finner ut av at dere ikke "gidder" mer. Tenk hvis fosterbarna hadde fått den samme typen støtte. Da ville de ha kunnet vært bedre rustet videre. Istedet blir man kastet ut i ingenting. Og for meg er dette samme type omsorgsvikt som jeg opplevde før jeg kom i fosterhjem.Utfallet ville nemlig ha blitt det samme: En uviss fremtid.

Så takk til deg som skrev det innlegget jeg siterte. For det er hårreisende at nye vordende fosterforeldre i det hele tatt kan innbille seg at det er DE som blir urettferdig behandlet og at fosterbarna blir behandlet slik de skal. Slik er nemlig ikke virkeligheten.

[AnonymBruker]

Tusen takk for et flott innlegg. Jeg er faktisk et fosterbarn og dette var som å lese om meg. De ektefødte barna til fosterforeldrene mine har fått all den støtte de kan tenke seg. Da jeg selv måtte flytte for meg selv eide jeg en seng, noen bøker og en halv søppelsekk med klær.

Da jeg flyttet spurte fosterforeldrene mine meg om å kjøpe sengen min til bruktpris, for de ville ha den til gjesteseng...Jeg fikk 30 000 kroner av barnevernet som skulle rekke til kjøkkenutstyr, møbler og det jeg trengte for å bo for meg selv. Kjøpte det meste brukt. Og klarte det med nød og neppe.

Etter det gikk det nedover. Siden jeg gikk på videregående skole fikk jeg ikke støtte av sosialen. Ble nødt til å avbryte studier på det siste året av videregående fordi jeg ikke hadde råd til mat. Så jeg fikk meg jobb. Og jeg husker jeg måtte låne penger for å få råd til å ta bussen til den nye jobben.

For å gjøre en veldig lang historie kort har jeg sammenlignet med andre som har familie og støtte måtte slite hele livet mitt. Hadde jeg hatt et støtteapparat, så ville jeg sluppet å henge etter med videregående (som jeg tok opp igjen senere) og all annen utdannelse.

Andre på min alder hadde etablert seg med hus, fast jobb og hjem mange år før jeg var ferdig med min egen utdannelse. Og familie har jeg ikke. For fosterfamilien skaffet bare nye fosterbarn etter meg. Og de som hjernevasket meg til å tro at jeg var en del av familien deres kom ikke en eneste gang på besøk etter at jeg flyttet for meg selv. De var da nemlig ferdig med jobben/meg. De årlige familiefestene som jeg alltid hadde vært en del av ble jeg ikke engang invitert til.

Så dere fosterforeldre som mener at vi fosterbarn får så bra hjelp og støtte snakker bare bullshit. En annen ting er at jeg virkelig blir kvalm av at dere klager over at dere ikke får sykepenger. Dere klager vel ikke over å få sykepenger hvis dere tar dere av egne barn også?

Det med feriepenger var nytt for meg. Men det at dere ikke får det forklarte meg nå hvorfor fosterforeldrene mine hver sommer dro på ferie med barna sine og lot meg være igjen. Det var altså fordi de ikke fikk betalt?

Vi fosterbarn er da sannelig ikke en mer økonomisk byrde enn andre barn. Og hvis dere mener at dere blir utrettferdig behandlet, så la være å ha fosterhjem. Dere klarer dere tydeligvis. Siden dere til og med kan snakke om å få støtte hvis dere plutselig finner ut av at dere ikke "gidder" mer. Tenk hvis fosterbarna hadde fått den samme typen støtte. Da ville de ha kunnet vært bedre rustet videre. Istedet blir man kastet ut i ingenting. Og for meg er dette samme type omsorgsvikt som jeg opplevde før jeg kom i fosterhjem.Utfallet ville nemlig ha blitt det samme: En uviss fremtid.

Så takk til deg som skrev det innlegget jeg siterte. For det er hårreisende at nye vordende fosterforeldre i det hele tatt kan innbille seg at det er DE som blir urettferdig behandlet og at fosterbarna blir behandlet slik de skal. Slik er nemlig ikke virkeligheten.

Jeg forstår du er bitter, og det er tydelig at dine fosterforeldre ikke har knyttet seg optimalt til deg. Dette nytter det ikke å dvele ved, du må gå videre i livet ditt.

Men selv om du er tidligere fosterbarn, kan du ikke legge alt ansvaret for hva som er galt i livet ditt over på dine fosterforeldre. Du var så heldig at du fikk en større sum penger som startkapital fra BV. Det er det ikke alle som får.

Det er heller ikke slik at alle biologiske barn får hjelp og støtte fra sine foreldre til skolegang og utflytting. De er nødt til å jobbe ved siden av skolen for å klare seg.

Fosterforeldre har krav på avlastning og ferie, og selv om de ikke mottar feriepenger, beholder de lønnen sin i ferien. Så det er ikke slik at dine fosterforeldre ikke tok deg med på ferie pga manglende feriepenger, men kanskje heller fordi BV hadde bestemt at de skulle ta ferie uten deg.

Når det gjelder sykepenger er reglene slik at hvis plasseringen må opphøre pga sykdom, da har man krav på sykepenger. Dette er vel bare rett og rimelig. Man skal selvfølgelig ikke stå på bar bakke økonomisk hvis man som fosterforelder er så uheldig å bli syk.

Nå skal jeg fortelle deg litt om hvordan jeg og min familie opplevde tiden som fosterforeldre. Jeg skal ikke si så mye om barnet, annet enn at det hadde en diagnose. Vi hadde ikke vært fosterforeldre lenger enn noen måneder da jeg ble alvorlig syk. Da burde vi i etterpåklokskapens navn ha flyttet barnet, men vi syntes dette ville være forferdelig for barnet, så h*n ble. De neste årene gikk jeg gjennom mye behandling, og ble dårligere og dårligere. For at vi skulle holde ut, krevde BV at vi skulle ha både avlstning og ferie. Det var nok vanskelig for barnet at vi dro på ferie, men vi måtte ha pause. Nå var det aldri snakk om lange ferier utenlands, men ukes opphold hos min familie. Så det var ikke slik at våre biologiske barn fikk flere opplevelser enn fosterbarnet.

Årene gikk og problematikken hos fosterbarnet ble mer og mer vanskelig. Etter mye vanskeligheter måtte vi kaste inn håndkle, og jeg ble sykmeldt. Da hadde jeg vært alvorlig syk i 6 år. Det var fryktelig å måtte gi seg, men barnet krevde så mye av oss at det ikke var forenelig med min sykdom og våre egne barn.

Idag har vi ikke mye kontakt med barnet. Vi har åpent hus, og det vet h*n, men akkurat nå er det andre ting som er viktigere.

Siden jeg ikke hadde jobbet meg opp mange pensjonspoeng før jeg ble fostermor, er jeg nå minstepensjonist. Det er nemlig slik at man ikke opparbeider pensjonspoeng av fosterhjemslønnen.

Dette betød for våre biologiske barn, at de ikke har hatt mulighet til noen økonomisk hjelp fra oss til skolegang og utflytting. De har måttet jobbe ved siden av skolen, og har bla skaffet førerkort selv.

Da fosterbarnet flyttet fikk h*n med seg akkurat den samme sum på sparekontoen som de biologiske barna har fått.

Som du ser har jeg kommet ganske skjeiv ut økonomisk og fysisk fordi jeg ble fostermor. Man kan vel si at som deg har jeg vært uheldig med mine kort her i livet. Men det nytter ikke å gråte over spilt melk. Dette må også du tenke. Du er nødt til å jobbe deg videre i livet, og gjøre det beste ut av de kortene du har fått utdelt.

Lykke til!

[solsolsol]

Er ikke akkurat noe å bli rik av nei. Men det er vel heller ikke poenget.

Det går helt fint an å be om å få et lite barn. Og om dere ikke kan få egne synes jeg det er et fint alternativ. Adopsjonskøene er miiilelange, mens det finnes veldig mange barn ingen vil ha her i Norge. Risikoen for at man må gi de i fra seg er der selvfølgelig, men det er verdt det spør du meg.

Til deg som ikke fikk noe av fosterforeldrene dine da du flyttet ut: Det er ikke vanlig å få masse penger selv om dine fosterforeldre hadde gjort det til sine barn. Jeg flyttet med en sekk og en koffert. Det var det. Ingen 30000, ikke noe. Klarte meg helt fint på sommerjobb og lån/stipend. Akkurat som alle vennene mine gjorde..

[Gjest Gjest]

Til det der med hjelp etter å ha flyttet hjemmefra: Jeg har vokst opp i et trygt, stabilt hjem. Jeg flyttet på hybel da jeg var 16, for å gå på videregående skole. Og fra da av har jeg klart meg selv. Jeg fikk borteboerstipend, men måtte naturligvis jobbe ved siden av skolen. Nesten hver lørdag hele VGS sto jeg i butikk. Foreldrene mine ga meg all mulig støtte, bortsett fra økonomisk – det hadde de ikke råd til.

[AnonymBruker]

Ettervern via NAV til fosterbarn som fyller 18 år varierer fra kommune til kommune, men felles for dem alle er at den mnd barnet blir atten er siste mnd med utbetalinger innefor rammene uten søknad om utvidelse eller spesialtiltak på tvers av kommunene i norge - så de aller fleste barn i fosterhjem er prisgitt fosterforeldrene og deres holdning til barnet den dagen for ikke å bli satt på gaten.

[Gjest gjest]

Til det der med hjelp etter å ha flyttet hjemmefra: Jeg har vokst opp i et trygt, stabilt hjem. Jeg flyttet på hybel da jeg var 16, for å gå på videregående skole. Og fra da av har jeg klart meg selv. Jeg fikk borteboerstipend, men måtte naturligvis jobbe ved siden av skolen. Nesten hver lørdag hele VGS sto jeg i butikk. Foreldrene mine ga meg all mulig støtte, bortsett fra økonomisk – det hadde de ikke råd til.

Nei, men her var det snakk om såkalte foreldre som helt klart hadde god råd. Det kan ikke sammenlignes. Det kan ikke engang sammenlignes ved at eksempelvis dine søsken får alle goder og du er den eneste i familien som blir kastet med huet og ræva ut til ingenting.

[Gjest fosterbarn]

Jeg forstår du er bitter, og det er tydelig at dine fosterforeldre ikke har knyttet seg optimalt til deg. Dette nytter det ikke å dvele ved, du må gå videre i livet ditt.

Men selv om du er tidligere fosterbarn, kan du ikke legge alt ansvaret for hva som er galt i livet ditt over på dine fosterforeldre. Du var så heldig at du fikk en større sum penger som startkapital fra BV. Det er det ikke alle som får.

Det er heller ikke slik at alle biologiske barn får hjelp og støtte fra sine foreldre til skolegang og utflytting. De er nødt til å jobbe ved siden av skolen for å klare seg.

Fosterforeldre har krav på avlastning og ferie, og selv om de ikke mottar feriepenger, beholder de lønnen sin i ferien. Så det er ikke slik at dine fosterforeldre ikke tok deg med på ferie pga manglende feriepenger, men kanskje heller fordi BV hadde bestemt at de skulle ta ferie uten deg.

Når det gjelder sykepenger er reglene slik at hvis plasseringen må opphøre pga sykdom, da har man krav på sykepenger. Dette er vel bare rett og rimelig. Man skal selvfølgelig ikke stå på bar bakke økonomisk hvis man som fosterforelder er så uheldig å bli syk.

Nå skal jeg fortelle deg litt om hvordan jeg og min familie opplevde tiden som fosterforeldre. Jeg skal ikke si så mye om barnet, annet enn at det hadde en diagnose. Vi hadde ikke vært fosterforeldre lenger enn noen måneder da jeg ble alvorlig syk. Da burde vi i etterpåklokskapens navn ha flyttet barnet, men vi syntes dette ville være forferdelig for barnet, så h*n ble. De neste årene gikk jeg gjennom mye behandling, og ble dårligere og dårligere. For at vi skulle holde ut, krevde BV at vi skulle ha både avlstning og ferie. Det var nok vanskelig for barnet at vi dro på ferie, men vi måtte ha pause. Nå var det aldri snakk om lange ferier utenlands, men ukes opphold hos min familie. Så det var ikke slik at våre biologiske barn fikk flere opplevelser enn fosterbarnet.

Årene gikk og problematikken hos fosterbarnet ble mer og mer vanskelig. Etter mye vanskeligheter måtte vi kaste inn håndkle, og jeg ble sykmeldt. Da hadde jeg vært alvorlig syk i 6 år. Det var fryktelig å måtte gi seg, men barnet krevde så mye av oss at det ikke var forenelig med min sykdom og våre egne barn.

Idag har vi ikke mye kontakt med barnet. Vi har åpent hus, og det vet h*n, men akkurat nå er det andre ting som er viktigere.

Siden jeg ikke hadde jobbet meg opp mange pensjonspoeng før jeg ble fostermor, er jeg nå minstepensjonist. Det er nemlig slik at man ikke opparbeider pensjonspoeng av fosterhjemslønnen.

Dette betød for våre biologiske barn, at de ikke har hatt mulighet til noen økonomisk hjelp fra oss til skolegang og utflytting. De har måttet jobbe ved siden av skolen, og har bla skaffet førerkort selv.

Da fosterbarnet flyttet fikk h*n med seg akkurat den samme sum på sparekontoen som de biologiske barna har fått.

Som du ser har jeg kommet ganske skjeiv ut økonomisk og fysisk fordi jeg ble fostermor. Man kan vel si at som deg har jeg vært uheldig med mine kort her i livet. Men det nytter ikke å gråte over spilt melk. Dette må også du tenke. Du er nødt til å jobbe deg videre i livet, og gjøre det beste ut av de kortene du har fått utdelt.

Lykke til!

Mitt innlegg var ikke for å være bitter, men for å påpeke det faktum at den som skrev innlegget jeg siterte hadde rett. Personlig var jeg aldri et såkalt problemfosterbarn. Jeg kom i fosterhjem da jeg var 15. Og jeg har jeg ingenting å klage på. Jeg har eget firma, eget hus som jeg besørger helt alene og mangler ingenting. Kan også nevne at med mine fosterforeldres egne barn har blitt både narkomane og kriminelle. Så fortiden har ikke påvirket min fremtid i navneverdig grad. Jeg er glad jeg aldri har fått ting oppi hendene, for jeg har lært å klare meg selv uten å være avhengig av noen.

Når det gjelder pensjonspoeng sitter også mange av fosterbarna i den samme situasjonen. Som nevnt henger man på grunn av lite støtte og nettverk så etter med alt. Også i yrkesliv. Slik at man ikke får opparbeidet seg nok poeng.

Det er selvfølgelig mange triste historier om fosterforeldre som får mange problemer på grunn av fosterbarn. Og det er leit å høre din. Men som sagt var poenget å illustrere at vedkommende jeg siterte hadde rett i det hun/han sa. Forøvrig må jeg takke for at du belyste dette med fosterforeldre og ferie. For jeg tror kanskje at du kan ha rett der. Har alltid lurt på hvorfor de aldri tok meg ut på noe som helst.

[AnonymBruker]

Fosterforeldre har vel fri på linje med andre foreldre - og de får vitterlig "lønn" i den friperioden på linje med andre - at de kanskje ikke får den ekstra 4/26 delen av lønnen som feriepenger er noe annet, men for de aller fleste utgjør ikke dette noe enormt hopp i lønnen den mnd likevel, de aller fleste får lønn 11 mnd og feriepender den 12 med denne lille ekstra delen oppå lønnen - så at DET alene er et argument for at fosterforeldrerollen er dårlig butikk økonomisk syns jeg er minimal. Derimot at de (på linje med andre foreldre) kanskje ikke får opparbeidet seg pensjonspoeng (i større grad enn andre) kan kanskje diskuteres - men på den andre siden - det er mange som jobber "røven av seg" og likevel ender som minstepensjonister også så.....

[Janicko]

Du har krav på dagpenger når du ikke lenger er fostermor ja. Hvis du sier opp avtalen fordi du "ikke gidder mer" spørs det, for da er du frivillig arbeidsledig. Om du sier opp avtalen fordi tungtveiende grunner tilsier at det ikke er forsvarlig for deg å være fostermor lenger så er du ufrivillig arbeidsledig og vil få dagpenger.

Jeg tror ikke du kan bli sykemeldt i forhold til at det å være fostermor er ikke en jobb, selv om du er frikjøpt. Om du er så syk at du ikke kan ta vare på barnet så kan muligens mannen din få permisjon med lønn? Evt. økonomisk bistand fra barnevernet sånn at han kan bli hjemme.

Når du er fostermor er det jo meningen at dere skal leve som en familie, så barnet blir ikke passet av andre bare fordi du er syk.

Hilsen tidligere fostermor

Meld deg inn i Fosterhjemforeningen, 500 kr året, det er vel anvendt penger! Her får du hjelp, rådgivning, støtte fra andre fosterforeldre.

http://www.fosterhjemsforening.no/site/maler/x/?case_vis=artikkel&HmenyID=1&artikkelid=44

Hilsen fostermor til 2 barn

[Gjest Jenny]

Hva om det var ditt biologiske barn,du gjør det samme med fosterbarn selv om du blir syk.

Det er ike noen pakke du kan sende fra deg, da det ikke passer lengre

Om du blir gravid, hva om det var ditt eget barn og du ble gravid?

Sier opp avtalen? det passer ike lengre? Som sagt, det er ikke noen pakke.

Du er for opptatt av penger til at jeg tar deg seriøs som fremtidig fosterforelder

Beklager! virkelig ikke meningen å virke opptatt av penger. Innlegget kom "feil" ut.

Vi har tatt i mot et barn med store problemer. (Det var vi klar over da vi sa ja). Vi ble lovet mye avlastning, da det ville være for krevende å stå i dette alene. Ett år senere har vi enda ikke fått noe som helst hjelp.

Det har skjedd mye tragiske uforutsette ting som tilsier at jeg burde vært sykemeldt for lenge siden. Hadde dette vært mitt biologiske barn så kunne jeg ha fått andre i familien til å passe dette barnet. Nå har det seg slik at barnet er så krevende at det ikke er noe i familien som kan hjelpe til.

Grunnen til at vi eventuelt velger å si opp er at vi ikke lenger klarer å stå i det slik som situasjonen har blitt. Føler at vi ikke klarer å gi barnet den oppfølgingen det trenger. I tillegg orker vi ikke lenger kjempe mot et barnevern som ikke er villig til å følge opp det de har lovet

[AnonymBruker]

Mitt innlegg var ikke for å være bitter, men for å påpeke det faktum at den som skrev innlegget jeg siterte hadde rett. Personlig var jeg aldri et såkalt problemfosterbarn. Jeg kom i fosterhjem da jeg var 15. Og jeg har jeg ingenting å klage på. Jeg har eget firma, eget hus som jeg besørger helt alene og mangler ingenting. Kan også nevne at med mine fosterforeldres egne barn har blitt både narkomane og kriminelle. Så fortiden har ikke påvirket min fremtid i navneverdig grad. Jeg er glad jeg aldri har fått ting oppi hendene, for jeg har lært å klare meg selv uten å være avhengig av noen.

Når det gjelder pensjonspoeng sitter også mange av fosterbarna i den samme situasjonen. Som nevnt henger man på grunn av lite støtte og nettverk så etter med alt. Også i yrkesliv. Slik at man ikke får opparbeidet seg nok poeng.

Det er selvfølgelig mange triste historier om fosterforeldre som får mange problemer på grunn av fosterbarn. Og det er leit å høre din. Men som sagt var poenget å illustrere at vedkommende jeg siterte hadde rett i det hun/han sa. Forøvrig må jeg takke for at du belyste dette med fosterforeldre og ferie. For jeg tror kanskje at du kan ha rett der. Har alltid lurt på hvorfor de aldri tok meg ut på noe som helst.

Det var jeg som skrev dette. Jeg kjenner til flere fosterbarn og fosterforeldre.

Jeg har ingen tro på påstander som kommer ut flere plasser, at det er et "kall"

Når man beg. som fosterforelder så vet man følgene. man vet hva man har å forholde seg til.

Jeg har sett nok av fosterhjem, der det gis inntrykk av "vår fam".

Når man får et barn som liten, og det vokser opp som en del av fam.,men blir kastet ut som 18 åring for KOmmunen ser seg ikke råd til å sette igang flere tiltak utover 18 år. Ja, da ser man "vår fam".

18 åringen kan godt bli satt på gaten kun med klærne sine, og ingenting annet.

Et barn i fosterhjem er ikke sikret noe som helst.

Eks- så har de støtte til hva barnet koster. Det er en sum så svært få andre barn noen ganger har. Summen stiger med alderen. For noen år siden så ble det slutt på at Fosterforeldre måtte spare barnetrygden til barnet. Den gangen hadde iallefall barnet litt kapital den dagen det ble kastet ut. Jeg vet ikke om et fosterhjem som i dag sparer barnetrygden. Den blir brukt.

Jeg vet om barn som har gått rette veien til Nav etter 18 årsdagen. De har blitt plassert på hospits, uten noen oppfølging

Jeg har også sett bvrapporter hvor det står: Barnet vil trenge mye oppfølging i et stabilt hjem i mange år. Så finner de foreldre med et stabilt hjem, med GOD økonomi,romslig hus. Romslig hus blir det lagt vekt på.

Barn koster, derfor må man ha god økonomi,men fosterforeldre er faktisk ikke villig til å betale noe selv.

Jeg har sett rom fosterbarn har fått i fosterhjem. Jeg har samtidig sett rommene til de andre barna i huset.Det har vert rom fylt av bruktmøbler kjøpt på freetex. Samtidig vet jeg de har fått godt tilskudd av kommunen for å etablere barnet i dette nye hjemmet.

Det som er trist, er at fosterforeldre hverken føler eller har plikt for noe etter de fylte 18 år. Man skulle tro at de følte noe etter utsagnet tidliger "vår fam"

Jeg vet om ff som aldri har besøkt sitt fosterbarn, selv om det er 20 min fra der de bor.

Dette gjelder deres biobarn også.

Så når noen starter en tråd ang det å bli fosterforeldre, og tråden handler kun om økonomi,det sier meg at da skal de ikke være fosterforeldre.

Samtidig vet jeg at slik regelverket er i dag, så vanskeliggjør det for de bioforeldre og ha barnet på besøk da ff skal på ferie.

Eks. Bioforeldre som har dårlig råd, noe Bv la vekt på ved omsorgsovertakelse,bruker fjellet mye som feriemål. De skulle ha barnet med på fjelltur, og ba ff å kjøpe fjellsko og det som hører til. Det ville de ikke. Kommunen svarte med at det er foreldre som har ansvaret da barnet er på besøk.

Her kommer jeg tilbake til hva kommunen betaler FF hva det faktisk koster barnet i mnd.

Det gjelder ikke når foreldre har barnet på besøk. Foreldre fikk tilskudd iform av "matpenger" av sosialen. Et beløp som faktisk ikke dekker det som går. Foreldre betaler også frakt tilbake til ff.

Så at det er så fantastisk å være i fosterhjem...nei. Du skal lete lenge etter ff som har barn på bakgrunn av at de virkelig brenner for det. Noen ser på det som en gave fra Gud å hjelpe de som trenger det,men desverre de er så få.

Hvorfor er det så mange som har fått erstatning av Kommunene? dette er barn som har bodd i fosterhjem siden de var små.

Er det for at fosterhjemmet har gjort jobben sin?Nei.

Kommunen gjør en slett jobb ang fosterhjem. Når barnet er plassert så er det"halleluja" enda i 2011 så er oppfølging av fosterhjemmet veldig dårlig.

Så erstatningene mot kommunene vil også fortette i årene som kommer.

Beklager dere fosterforeldre som virkelig brenner for dette. Jeg kjenner noen få av dere,men man skal lete lenge for å finne dere

[Gjest Marie]

Øh...det var voldsomt mye. Det må være fosterforeldre engasjert i det private, i tilfelle. Vi har vært fosterforeldre (kommunalt engasjert) for en tenåring som var særs krevende, såpass at jeg ble frikjøpt fra arbeid utenfor hjemmet. Det ga meg ltr 15 (Oslo kommune-satser, utgjør i dag 269.400). I tillegg kommer utgiftsdekning (som ikke dekker reelle utgifter i det hele tatt). Og vi måtte faktisk spleise (yes, fra egen lomme) med kommunen på tiltak for fosterbarnet utenfor hjemmet. Kostet oss en drøy tusenlapp i måneden.

Det å være fosterforeldre på heltid er ikke akkurat lukerativt. Man har aldri ferie, opparbeider ikke feriepenger, og heller ikke pensjonspoeng. Helt vanvittig, for man gjør faktisk en veldig viktig og ofte veldig, veldig krevende jobb ikke mange orker tanken på å påta seg.

Men hvorfor mener du en skulle hatt ferie en kan få avlastning men ferie? Barnet skal jo bo la med fosterforeldrene som familiemedlem det er ikke en vanlig jobb.

[Gjest Marie]

Hadde dette vært mitt biologiske barn så kunne jeg ha fått andre i familien til å passe dette barnet. Nå har det seg slik at barnet er så krevende at det ikke er noe i familien som kan hjelpe til.

Unnskyld meg men kunne ikke ditt eget barn også blitt et krevende barn. Ingen er garantert og få et friskt barn. Sånn sett kan biologiske barn også være krevende det er ikke noe som bare kan skje et fosterbarn eller fosterforeldre.

Foreldre til krevende barn kan være helt lik alle andre foreldre!

[Gjest jenny]

Unnskyld meg men kunne ikke ditt eget barn også blitt et krevende barn. Ingen er garantert og få et friskt barn. Sånn sett kan biologiske barn også være krevende det er ikke noe som bare kan skje et fosterbarn eller fosterforeldre.

Foreldre til krevende barn kan være helt lik alle andre foreldre!

Selvsagt kunne mitt biologiske barn vært krevende. Er ikke "dårlige" foreldre som får krevende barn. Men nå har det seg slik at det barnet vi har fått låne er krevende. Det er for krevende til at andre i familien klarer å passe på det. Poenget er uansett at vi trenger hjelp fra barnevernet, men får ikke hjelp.