Hvor mye har fosterforeldre i lønn?

[Gjest Gjest_Anne_*]

Bare lurte på det...

[absinthia]

Kommer an på hvor mye omsorg barnet trenger - jeg vil ikke råde noen til å bli fosterforeldre bare pga lønn.

Du tjener godt dersom du er hjemmeværende med f.eks tenåring som trenger å ha en foresatt hjemme og har ekstra omsorgsbehov, men da må du regne med å f.eks måtte gjemme ting som vedkommende kan skade seg med, måtte takle raseriutbrudd, psykisk sykdom mm - sist jeg sjekket ga dette en lønn på over 400 000 til familien - men jeg vet ikke om jeg hadde hatt nerver til det, selv om man får opplæring.

Fosterforeldre som ikke har spesialtilfeller tjener mye mindre. Sjekk disse sidene: http://www.fosterhjem.no/

[Gjest Gjest_Kamilla_*]

Dette vil variere. Man kan få en fast sum, som er nevnt på linken over her, eller man kan blir "frikjøpt" og dermed få samme lønn som man ville fått i sin vanlige jobb, som en slags permisjonsordning. Da er man hjemme på heltid med et barn/ungdom med ekstra store utfordringer.

I tillegg får man en utgiftsdekning som varierer etter alder på fosterbarnet og om man er kommunalt eller statlig fosterhjem. Dette skal gå til å dekke utgifter knyttet direkte til barnet, som klær, mat, fritidsaktiviteter, telefon, ferie osv.

Jeg er selv fostermor i et såkalt forsterket fosterhjem med full lønn, altså den lønna jeg har i min faste jobb. Jeg har permisjon fra jobben for å ta meg av en ungdom med ekstra behov for oppfølging. Det er en tøff jobb, og hadde ikke dette vært "et kall" så hadde jeg ikke gjort dette for dobbel betaling engang.

Utgiftsdekningen er på flere tusen pr mnd, noe mange vil tenke er mye penger. Men det går også mye penger i en slik situasjon. Vi bruker mye tid og penger på aktiviteter som ungdommen liker og som kan virke preventivt for problemer som ofte oppstår. Jeg fører regnskap, og ser at alt vi får i utgiftsdekning og litt til går til tiltak rundt fosterbarnet.

I mer "vanlige" fosterfamilier er begge fosterforeldre i full jobb, man får en liten arbeidsgodtgjøring pluss utgiftsdekning. Det er svært lite lønnsomt å være fosterforeldre, så det er en livsstil for dem som virkelig ønsker seg denne tilværelsen.

[Gjest farge]

Dette vil variere. Man kan få en fast sum, som er nevnt på linken over her, eller man kan blir "frikjøpt" og dermed få samme lønn som man ville fått i sin vanlige jobb, som en slags permisjonsordning. Da er man hjemme på heltid med et barn/ungdom med ekstra store utfordringer.

I tillegg får man en utgiftsdekning som varierer etter alder på fosterbarnet og om man er kommunalt eller statlig fosterhjem. Dette skal gå til å dekke utgifter knyttet direkte til barnet, som klær, mat, fritidsaktiviteter, telefon, ferie osv.

Jeg er selv fostermor i et såkalt forsterket fosterhjem med full lønn, altså den lønna jeg har i min faste jobb. Jeg har permisjon fra jobben for å ta meg av en ungdom med ekstra behov for oppfølging. Det er en tøff jobb, og hadde ikke dette vært "et kall" så hadde jeg ikke gjort dette for dobbel betaling engang.

Utgiftsdekningen er på flere tusen pr mnd, noe mange vil tenke er mye penger. Men det går også mye penger i en slik situasjon. Vi bruker mye tid og penger på aktiviteter som ungdommen liker og som kan virke preventivt for problemer som ofte oppstår. Jeg fører regnskap, og ser at alt vi får i utgiftsdekning og litt til går til tiltak rundt fosterbarnet.

I mer "vanlige" fosterfamilier er begge fosterforeldre i full jobb, man får en liten arbeidsgodtgjøring pluss utgiftsdekning. Det er svært lite lønnsomt å være fosterforeldre, så det er en livsstil for dem som virkelig ønsker seg denne tilværelsen.

Det er IKKE pga pengene vi vil gjøre det... Vi kan ikke få barn selv, så det er derfor vi ser på denne muligheten. Men har lyst å være fosterforeldre for ett lite barn, er det vanskelig å bli det? Og da tror jeg at man bør gå hjemme kanskje ett år eller to før man begynner å jobbe igjen, og da er vi uansett avhengig å ha den lønna vi hadde fra før. Og er det muligheter for å adoptere barna senere?

[Gjest Gjest]

Det er IKKE pga pengene vi vil gjøre det... Vi kan ikke få barn selv, så det er derfor vi ser på denne muligheten. Men har lyst å være fosterforeldre for ett lite barn, er det vanskelig å bli det? Og da tror jeg at man bør gå hjemme kanskje ett år eller to før man begynner å jobbe igjen, og da er vi uansett avhengig å ha den lønna vi hadde fra før. Og er det muligheter for å adoptere barna senere?

De færreste norske barn frigis for adopsjon, selv om de bor hele oppveksten i fosterhjem.

Du må derimot være forberedt på at foreldrene plutselig kan få medhold i tilbakeføring av barnet, og at 4-åringen som du har hatt omsorg for fra den var 1, skal hjem igjen til mor med psykiske problemer og angivelig nykterhet.

[Gjest Gjest_Kamilla_*]

Å være fosterforeldre fordi man vil ha et eget barn kan være en skuffende opplevelse.

Som nevnt over her har man biologiske foreldre å forholde seg til i de fleste tilfeller. Det hender at man får adoptere barn etter at de har vært i fosterhjem en tid, men da er man avhengig av at foreldrene aksepterer det eller at de blir fradømt foreldreretten for alltid. Det skjer ikke veldig ofte.

Det er opp til barnevernstjenesten i den enkelte kommune å godkjenne dere som fosterforeldre. Prosessen kan ligne litt på prosessen for å bli godkjent som adoptivforeldre, men det vil kanskje variere fra kommune til kommune.

Vi ble intervjuet i mange omganger, med hjemmebesøk, for å få vurdert om vi hadde de riktige egenskapene og den riktige motivasjonen for å bli fosterforeldre.

[Gjest Mamma til 3.]

De færreste norske barn frigis for adopsjon, selv om de bor hele oppveksten i fosterhjem.

Du må derimot være forberedt på at foreldrene plutselig kan få medhold i tilbakeføring av barnet, og at 4-åringen som du har hatt omsorg for fra den var 1, skal hjem igjen til mor med psykiske problemer og angivelig nykterhet.

Det var da et forferdelig negativt innlegg. Hva er å å være fosterforeldre, jo det å å ta vare på et eller flere barn midlertidig. En fosterhjemsplassering er og skal være midlertidig.

Du arbeider vel ikke tilfeldigvis for barnevernet?

[Nuith]

Syntes det var et veldig realistisk innlegg jeg, all den tid trådstarter uttrykker at hun ønsker å være fosterhjem for et lite barn fordi de ikke kan få barn selv, og spør om mulighetene til å få adoptere senere...

[kaprifolen]

Realiteten er hard, og gjest har helt rett i sine uttalelser.

Noen som vet om reglene fortsatt er slik at foreldrene kan kreve omgjøring av adopsjon frem til barnet er myndig? Var slik før. Altså kunne man ikke være sikret å beholde barnet selv etter adopsjon.

Synes det er altfor vanskelig å adoptere fra eget land, jeg...

[Gjest fostermor]

I teorien skal det være sånn at man blir "frikjøpt" fra den jobben man har og få den samme lønnen (når man må være hjemme full tid). I praksis er det ikke sånn. Ihvertfall ikke om man har en greit betalt jobb. Vi gikk ned 150 000 i året for å bli fosterforeldre. Vi var ivrige og ville dette her, og fikk beskjed om å regne ut hvor lite vi kunne klare oss med fordi min inntekt var alt for høy i forhold til det de kunne gi. Og jeg er ikke styreleder i Hydro for å si det sånn, men ikke hjelpepleier heller. Så om du er i et relativt greit lønnsnivå i privat sektor kan du nok se langt etter å få erstattet lønnen din.

Jeg har ikke angret på avgjørelsen om å gå ned i lønn for å få fosterbarnet, men det oppleves ganske urimelig når man stadig leser om hvilken gullgruve det er å få fosterbarn. I tillegg får du ikke feriepenger, så den dagen du går ut i jobb igjen må du ha spart opp selv. Jeg skal tilbake i jobb nå etter 2 år hjemme, og får ikke feriepenger i år, og mindre neste år også fordi jeg da ikke har jobbet hele 2011. Du har ikke krav på sykepenger, og jeg tror heller ikke du har krav på arbeidsledighetstrygd da lønnen fra barnevernet er godtgjøring for tapt arbeidsinntekt og ikke lønnsinntekt.

Brutalt sagt har du veldig mange forpliktelser og få rettigheter, og dette er ett system som bør endres.

[AnonymBruker]

Kommer an på hvor mye omsorg barnet trenger - jeg vil ikke råde noen til å bli fosterforeldre bare pga lønn.

Du tjener godt dersom du er hjemmeværende med f.eks tenåring som trenger å ha en foresatt hjemme og har ekstra omsorgsbehov, men da må du regne med å f.eks måtte gjemme ting som vedkommende kan skade seg med, måtte takle raseriutbrudd, psykisk sykdom mm - sist jeg sjekket ga dette en lønn på over 400 000 til familien - men jeg vet ikke om jeg hadde hatt nerver til det, selv om man får opplæring.

Fosterforeldre som ikke har spesialtilfeller tjener mye mindre. Sjekk disse sidene: http://www.fosterhjem.no/

Øh...det var voldsomt mye. Det må være fosterforeldre engasjert i det private, i tilfelle. Vi har vært fosterforeldre (kommunalt engasjert) for en tenåring som var særs krevende, såpass at jeg ble frikjøpt fra arbeid utenfor hjemmet. Det ga meg ltr 15 (Oslo kommune-satser, utgjør i dag 269.400). I tillegg kommer utgiftsdekning (som ikke dekker reelle utgifter i det hele tatt). Og vi måtte faktisk spleise (yes, fra egen lomme) med kommunen på tiltak for fosterbarnet utenfor hjemmet. Kostet oss en drøy tusenlapp i måneden.

Det å være fosterforeldre på heltid er ikke akkurat lukerativt. Man har aldri ferie, opparbeider ikke feriepenger, og heller ikke pensjonspoeng. Helt vanvittig, for man gjør faktisk en veldig viktig og ofte veldig, veldig krevende jobb ikke mange orker tanken på å påta seg.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så fei å gå inn i fosterhjemsarbeid fordi man øsnker seg barn. Disse barna har foreldre, og ofte er det også sånn at det er et mål at de skal tilbake til biologiske foreldre når og hvis de på et tidspunkt blir i stand til å greie å være gode nok omsorgspersoner for barna sine.

Fosterhjemsarbeid er krevende, og disse barna har bagasje de vil bære med seg hele livet. Noen få kan adopteres, men ikke søren om jeg hadde gjort det. Tenk deg å stå alene med ansvaret hvis ting går på trynet f. eks i ungdomstida (og det gjør det ofte), uten barnevernet i ryggen?

Hvis jeg ønsket meg barn ville jeg gått for adopsjon, ikke satset på andres (vanskeligstilte og krevende) barn.

Hilsen fostermor.

[AnonymBruker]

Øh...det var voldsomt mye. Det må være fosterforeldre engasjert i det private, i tilfelle. Vi har vært fosterforeldre (kommunalt engasjert) for en tenåring som var særs krevende, såpass at jeg ble frikjøpt fra arbeid utenfor hjemmet. Det ga meg ltr 15 (Oslo kommune-satser, utgjør i dag 269.400). I tillegg kommer utgiftsdekning (som ikke dekker reelle utgifter i det hele tatt). Og vi måtte faktisk spleise (yes, fra egen lomme) med kommunen på tiltak for fosterbarnet utenfor hjemmet. Kostet oss en drøy tusenlapp i måneden.

Det å være fosterforeldre på heltid er ikke akkurat lukerativt. Man har aldri ferie, opparbeider ikke feriepenger, og heller ikke pensjonspoeng. Helt vanvittig, for man gjør faktisk en veldig viktig og ofte veldig, veldig krevende jobb ikke mange orker tanken på å påta seg.

Fosterforeldre for Bufetat i min kommune får 319 000 i året, pluss 8000 i måneden for utgiftsdekning. Med dette tilsammen er du på rundt 400 000. vi har familiemedlemmer som er forsterket fosterhjem, derfor kjenner jeg de nøyaktige tallene. Det er under forutsetning at en av omsorgspersonene maks kan ha 40 % stilling, og de må være hjemme når ungdommen er hjemme (altså kun jobbe i skoletiden - sikkert med litt slingringsmonn).

Slik jeg ser det som utenforstående er det en knalltøff jobb med rus, vold, kriminalitet og psykiske problemer hos tenåringene. Jeg tror ikke det er noe for hvem som helst, og man skal vite nøyaktig hva man går inn på. Det får man jo opplæring i gjennom dissse pride-kursene.

Slik jeg har forstått det får man kun en veldig liten sum for de aller minste barna i måneden (3-4000 pluss utgiftsdekning?). Det er også oftest et krav at de skal tilbringe så og så mye tid sammen med sine biologiske foreldre (som oftest mor iallefall), og de blir svært sjelden frigitt for adopsjon. Man risikerer også at de kan bli sendt tilbake til biologiske foreldre, selv om du har blitt forespeilet at dette aldri vil skje. Jeg tror ikke jeg ville ha satset på fosterbarn som er erstatning for egne barn - da ville jeg heller ha stilt meg i adopsjonskø, selv om det er en lang prosess.

[AnonymBruker]

En får lønn etter hvor krevende barnet er. Noen får kun utgiftsdekning.

Et forsterket fosterhjem betyr ikke nødvendigvis mer lønn. Forsterkningene kan også være feks. avlastning, støttekontakt eller andre lignene tiltak.

Man har krav på ferie. Barnet kan da være hos avlaster, biologisk familie (hvis dette er bra for barnet), eller fosterfamilie.

Det du burde være klar over ved å ta inn et fosterbarn er at de veldig ofte har store problemer blant annet i forhold til tilknytningen, slike barn krever GODE fosterforeldre! Forsterforeldre som er engasjert.

Jo eldre barnet er jo større sannsynlighet er det for store problemer. Barn som blir flyttet fra sine biologiske foreldre har størst sannsynlighet for å få et normalt liv ved flytting før åtte mnd.

Man har desverre ingen rettigheter som fosterforeldre. Klarer de biologiske foreldre å forandre det som gjorde at de mistet omsorgen har de rett på å få sitt barn tilbake.

Har foreldrene hatt langvarig rusproblematikk, og kanskje har eldre barn bortplassert, eller om barnets foreldre har veldig lav IQ og dårlig adaptiv fungering er det kanskje større sannsynlighet for at det ikke vil bli tilbakeføring i forhold til en umoden eller uinteressert alenemor/far.

Uansett lykke til. Mange barn som trenger fosterforeldre.

Du kan sikkert ta kontakt med BUFetat i den regionen du bor for å få helt korrekt informasjon

[AnonymBruker]

i tilegg til din vanlige lønn , ca 10 000 + barnet har dekt bhg og sfo.

[AnonymBruker]

Det er IKKE pga pengene vi vil gjøre det... Vi kan ikke få barn selv, så det er derfor vi ser på denne muligheten. Men har lyst å være fosterforeldre for ett lite barn, er det vanskelig å bli det? Og da tror jeg at man bør gå hjemme kanskje ett år eller to før man begynner å jobbe igjen, og da er vi uansett avhengig å ha den lønna vi hadde fra før. Og er det muligheter for å adoptere barna senere?

jeg kjenner faktisk 3 familier som har foster barn,to av familiene har ikke biologiske barn. Ingen av barna har eller skal tilbake til biologiske foreldre. Barna har noe forskjellig samværs ordninger med biologiske foreldre, i snitt ca 6 ganger i året,2 t pr gang. Alle barna var under ett år da de ble flyttet,det ene direkte fra føden,eldste 11 mnd. Foster foreldrene hadde ønsket små barn. Flotte barn (til sammen 5 stk) som jeg er takknemlig tante og venninde tante til! Lykke til TS , DET ER EN SPENNENDE OPPGAVE PÅ SÅ MANGE MÅTER!! Og jo lenger barnet er hos foster foreldre,jo mindre sannsynlig at de skal tilbake føres. Hensynet går til barnet,ikke biologiske eller foster foreldre.

[AnonymBruker]

Fosterforeldre for Bufetat i min kommune får 319 000 i året, pluss 8000 i måneden for utgiftsdekning. Med dette tilsammen er du på rundt 400 000. vi har familiemedlemmer som er forsterket fosterhjem, derfor kjenner jeg de nøyaktige tallene. Det er under forutsetning at en av omsorgspersonene maks kan ha 40 % stilling, og de må være hjemme når ungdommen er hjemme (altså kun jobbe i skoletiden - sikkert med litt slingringsmonn).

Slik jeg ser det som utenforstående er det en knalltøff jobb med rus, vold, kriminalitet og psykiske problemer hos tenåringene. Jeg tror ikke det er noe for hvem som helst, og man skal vite nøyaktig hva man går inn på. Det får man jo opplæring i gjennom dissse pride-kursene.

Slik jeg har forstått det får man kun en veldig liten sum for de aller minste barna i måneden (3-4000 pluss utgiftsdekning?). Det er også oftest et krav at de skal tilbringe så og så mye tid sammen med sine biologiske foreldre (som oftest mor iallefall), og de blir svært sjelden frigitt for adopsjon. Man risikerer også at de kan bli sendt tilbake til biologiske foreldre, selv om du har blitt forespeilet at dette aldri vil skje. Jeg tror ikke jeg ville ha satset på fosterbarn som er erstatning for egne barn - da ville jeg heller ha stilt meg i adopsjonskø, selv om det er en lang prosess.

Det stemmer at man har bedre betingelser gjennom Bufetat (statlig barnevern), men for de som er engasjert gjennom det kommunale barnevernet er dessverre betingelsene langt dårligere. Noen greier å forhandle seg fram til gode avtaler som gir dem tilsvarende vanlig årsinntekt i tiden de er frikjøpt fra ordinært arbeid, men de fleste går på langt dårligere lønn.

Vi har vært fosterforeldre i til sammen 11 år, for forskjellige bydeler i Oslo, og har hele tiden vært lønnet etter ltr 15 når vi har vært forsterket (frikjøpt). I tillegg kommer utgiftsdekning etter KS sine satser: fra 4.478,- for de minste (opp til 6 år) og opp til 6.611,- etter fylte 15 år.

Lønn når fosterforeldre kan arbeide fullt utenfor hjemmet ligger på fra 6.611,- for de minste og opp til 12.981,- for de største barna.

En får lønn etter hvor krevende barnet er. Noen får kun utgiftsdekning.

Et forsterket fosterhjem betyr ikke nødvendigvis mer lønn. Forsterkningene kan også være feks. avlastning, støttekontakt eller andre lignene tiltak.

Man har krav på ferie. Barnet kan da være hos avlaster, biologisk familie (hvis dette er bra for barnet), eller fosterfamilie.

Det du burde være klar over ved å ta inn et fosterbarn er at de veldig ofte har store problemer blant annet i forhold til tilknytningen, slike barn krever GODE fosterforeldre! Forsterforeldre som er engasjert.

Jo eldre barnet er jo større sannsynlighet er det for store problemer. Barn som blir flyttet fra sine biologiske foreldre har størst sannsynlighet for å få et normalt liv ved flytting før åtte mnd.

Man har desverre ingen rettigheter som fosterforeldre. Klarer de biologiske foreldre å forandre det som gjorde at de mistet omsorgen har de rett på å få sitt barn tilbake.

Har foreldrene hatt langvarig rusproblematikk, og kanskje har eldre barn bortplassert, eller om barnets foreldre har veldig lav IQ og dårlig adaptiv fungering er det kanskje større sannsynlighet for at det ikke vil bli tilbakeføring i forhold til en umoden eller uinteressert alenemor/far.

Uansett lykke til. Mange barn som trenger fosterforeldre.

Du kan sikkert ta kontakt med BUFetat i den regionen du bor for å få helt korrekt informasjon

Mye av det du hevder her er direkte feil:

Man mottar ikke lønn etter hvor krevende barnet er, men etter hvor gammelt barnet er. Man kan motta en god del mer i lønn enn de vanlige satstene hvis man har et barn som krever særs mye omsorg, men da er man frikjøpt fra arbeid utenfor hjemmet og kan ikke motta (i hvert fall ikke i det kommunale systemet) lønn for annet arbeid.

Ingen mottar kun utgiftsdekning. Det er alltid en lønn i tillegg, og er man engasjert kommunalt lønnes man etter KS sine satser.

Forsterket fosterhjem betyr at det er tilknyttet støttetiltak og/eller økonomiske ytelser, oftest at en av fosterforeldrene er helt eller delvis frikjøpt fra arbeid utenfor hjemmet. Selv har jeg vært 75%, 50% og 100% frikjøpt, og lønnes da i forhold til det. Dette er sånn det fungerer i det kommunale avtaleverket.

Man har ikke krav på ferie når man er fosterforeldre på ordinær kommunal kontrakt. Som fosterforeldre er man ikke arbeidstaker, men oppdragstaker, og har således hverken krav på ferie, feriepenger eller pensjonspoeng, kun omsorgspoeng.

Det er mulig fosterhjem som er engasjert i Bufetat har krav på ferie. Jeg vet i hvert fall at mange som er engasjert gjennom privat barnevern får både ferie, feriepenger og pensjonspoeng. Men fosterforeldre engasjert i det kommunale systemet får altså ikke noen av disse godene.

[Mayami]

Litt off topic, men må bare nevne det: Å ha fosterbarn er utelig givende og man blir selvfølgelig tett knyttet til dem. MEN, det er ikke som å ha egne barn. De er ikke og blir aldri dine barn. Deres lojalitet ligger i større eller mindre grad hos biologiske foreldre, og man skal i de aller fleste tilfeller ha et samarbeid med disse. Biologiske foreldre blir ofte en del av hverdagen, både i forbindelse med samvær, men også gjennom normale samtaler med barnet. Nå har ikke jeg egne barn, men har to fosterbarn. Jeg har derfor ikke noe sammenligningsgrunnlag, men jegTROR det er lettere å få en god tilknytning til eget barn. Å ha fosterbarn krever mye jobb og tankevirksomhel både rubdt barnets beste og dine egne følelser. Det aller viktigste er at man har en stabilt og godt parforhold - det er helt nødvendig! Men det er jo verdt alt strevet når tassen kommer løpende mot deg i barnehagen o sier "du er mamman min du!!" Selv om du vet at det ikke stemmer helt, så svarer man ikke nei...!

[AnonymBruker]

Det var da et forferdelig negativt innlegg. Hva er å å være fosterforeldre, jo det å å ta vare på et eller flere barn midlertidig. En fosterhjemsplassering er og skal være midlertidig.

Du arbeider vel ikke tilfeldigvis for barnevernet?

Nei det er det IKKE!

Du vet forskjell på et beredskapshjem og et fosterhjem sant??

Beredskapshjem er midlertidig.

Et fosterhjem kan være midlerdidig i en laaang periode men er som oftest permanent.

Min lillebror kom i fosterhjem da han var 3 år, han bor i det samme fosterhjemmet ennå, nå er han 17. Så jeg vet ikke om det går under betegnelsen din om at et fosterhjem er og skal være midlertidig????

[AnonymBruker]

Nei det er det IKKE!

Du vet forskjell på et beredskapshjem og et fosterhjem sant??

Beredskapshjem er midlertidig.

Et fosterhjem kan være midlerdidig i en laaang periode men er som oftest permanent.

Min lillebror kom i fosterhjem da han var 3 år, han bor i det samme fosterhjemmet ennå, nå er han 17. Så jeg vet ikke om det går under betegnelsen din om at et fosterhjem er og skal være midlertidig????

Du har helt rett i at et beredskapshjem er en midlertidig ordning. Et beredskapshjem tar imot barn som akuttplasseres, og noen ganger flytter de ut igjen allerede etter et par dager. Oftest bor de i beredskapshjem i påvente av vedtak i Fylkesnemda, eller mens de venter på at barnevernstjenesten skal finne et egnet fosterhjem til dem, evt. en institusjonsplass.

Veldig ofte er en fosterhjemsplassering av varig karakter, men det finnes både midlertidige og varige fosterhjem. Noen går inn på en midlertidig fosterhjemsplassering fordi biologiske foreldre for en periode ikke kan ta vare på barna (sykdom e.l), og da er det ikke riktig å bruke beredskapshjem til disse, fordi disse skal være i berdeskap for mer akutte tilfeller.

Hos oss har vi hattbåde midlertidige og vairg plassering.

Barnvevernloven sier følgende om tilbakeføring til biologiske foreldre: Etter § 4-15 skal barneverntjenesten i tillegg til en foreløpig plan som nevnt ovenfor, vedta en plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon som ikke skal endres uten at forutsetningene for den er falt bort. Denne planen skal foreligge senest to år etter fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse og skal forelegges fylkesnemnda til evt. uttalelse. I Innst. O.nr. 80 (1991-92) uttaler Forbruker- og administrasjonskomiteen at en slik plan skal bidra til å fjerne noe av den usikkerhet som er tilstede ved en del fosterhjemsforhold. Snarest mulig, og senest to år etter fylkesnemndas vedtak, skal altså barneverntjenesten utarbeide en plan over barnets fremtidige omsorgsbehov, herunder om det tas sikte på en langvarig plassering av barnet eller om det tas sikte på tilbakeføring til biologiske foreldre. Planen vil imidlertid aldri kunne være bindende. Det følger av § 4-16 at når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse plikter barneverntjenesten fortløpende å følge barnets og foreldrenes utvikling nøye. Dersom vilkårene for tilbakeføring av barnet er til stede etter lovens § 4-21 (jf. nærmere om dette under pkt. 10), må barnet tilbakeføres, selv om barneverntjenesten på et tidligere tidspunkt forutsatte noe annet. I disse tilfellene vil nettopp forutsetningene for planen være bortfalt.

Hilsen fostermor