Hvor mye har fosterforeldre i lønn?

[erane]

Tusen takk for et flott innlegg. Jeg er faktisk et fosterbarn og dette var som å lese om meg. De ektefødte barna til fosterforeldrene mine har fått all den støtte de kan tenke seg. Da jeg selv måtte flytte for meg selv eide jeg en seng, noen bøker og en halv søppelsekk med klær.

Da jeg flyttet spurte fosterforeldrene mine meg om å kjøpe sengen min til bruktpris, for de ville ha den til gjesteseng...Jeg fikk 30 000 kroner av barnevernet som skulle rekke til kjøkkenutstyr, møbler og det jeg trengte for å bo for meg selv. Kjøpte det meste brukt. Og klarte det med nød og neppe.

Etter det gikk det nedover. Siden jeg gikk på videregående skole fikk jeg ikke støtte av sosialen. Ble nødt til å avbryte studier på det siste året av videregående fordi jeg ikke hadde råd til mat. Så jeg fikk meg jobb. Og jeg husker jeg måtte låne penger for å få råd til å ta bussen til den nye jobben.

For å gjøre en veldig lang historie kort har jeg sammenlignet med andre som har familie og støtte måtte slite hele livet mitt. Hadde jeg hatt et støtteapparat, så ville jeg sluppet å henge etter med videregående (som jeg tok opp igjen senere) og all annen utdannelse.

Andre på min alder hadde etablert seg med hus, fast jobb og hjem mange år før jeg var ferdig med min egen utdannelse. Og familie har jeg ikke. For fosterfamilien skaffet bare nye fosterbarn etter meg. Og de som hjernevasket meg til å tro at jeg var en del av familien deres kom ikke en eneste gang på besøk etter at jeg flyttet for meg selv. De var da nemlig ferdig med jobben/meg. De årlige familiefestene som jeg alltid hadde vært en del av ble jeg ikke engang invitert til.

Så dere fosterforeldre som mener at vi fosterbarn får så bra hjelp og støtte snakker bare bullshit. En annen ting er at jeg virkelig blir kvalm av at dere klager over at dere ikke får sykepenger. Dere klager vel ikke over å få sykepenger hvis dere tar dere av egne barn også?

Det med feriepenger var nytt for meg. Men det at dere ikke får det forklarte meg nå hvorfor fosterforeldrene mine hver sommer dro på ferie med barna sine og lot meg være igjen. Det var altså fordi de ikke fikk betalt?

Vi fosterbarn er da sannelig ikke en mer økonomisk byrde enn andre barn. Og hvis dere mener at dere blir utrettferdig behandlet, så la være å ha fosterhjem. Dere klarer dere tydeligvis. Siden dere til og med kan snakke om å få støtte hvis dere plutselig finner ut av at dere ikke "gidder" mer. Tenk hvis fosterbarna hadde fått den samme typen støtte. Da ville de ha kunnet vært bedre rustet videre. Istedet blir man kastet ut i ingenting. Og for meg er dette samme type omsorgsvikt som jeg opplevde før jeg kom i fosterhjem.Utfallet ville nemlig ha blitt det samme: En uviss fremtid.

Så takk til deg som skrev det innlegget jeg siterte. For det er hårreisende at nye vordende fosterforeldre i det hele tatt kan innbille seg at det er DE som blir urettferdig behandlet og at fosterbarna blir behandlet slik de skal. Slik er nemlig ikke virkeligheten.

Vel, ikke alle fosterforeldre er slik da. Selv vokst opp i fosterhjem, skulle bare mangle at ikke fosterforeldrene mine fikk noen kroner ekstra i mnd med tanke på at de tartil seg et barn som ikke er dems eget. Noen skulle selvsagt ikke vært fosterforeldre, men noen er er mennesker med en enorm kjærlighet og godhet som tar vare på andres barn. Ikke fordi dem må, men fordi dem vil.

Mine fosterforeldre er dem jeg reiser hjem til i jula og ferier, jeg ringer dem for gode råd og veiledning i livet. Men i likhet med mine søsken (deres biologiske barn) var pengesekken stengt igjen etter vgs, vi måtte da selv klare oss. De hjalp såklart om det virkelig knep, men vi klarte oss alle mann Nå som vi har vist at vi er blitt ansvarlige voksne som klarer oss, er det oftere at de spanderer noe på oss, min søster fikk ny barnevogn bl.a. ikke fordi hun trengte det, men fordi de ville gi noe tilbake. Jeg og min samboer får tilsvarende sum for å legge i huskjøp/inventar

Så noen fosterforeldre er som vanlige foreldre ♥

[AnonymBruker]

Synd så mange har så dårlige erfaringer med fosterforeldre.

Selv har jeg og min søster vokst opp i hvert vårt fantastiske fosterhjem.

Føler meg som et fullverdig familiemedlem på alle måter. Selvfølgelig var det litt vanskelig i videregående alder hvor ønsket om selvstendighet var sterkt. Jeg valgte som 18-åring å flytte ut, og fullføre vgs siste år med lån, stipend og deltidsjobb. I ettertid ser jeg at det sikkert hadde vært lurt å bli hjemme ett år til, men drømmen om frihet var sterk.

I dag har jeg dobbel familie. Både fosterforeldrene mine, og deres slekt i tillegg til min biologiske.

Hadde jeg vært der jeg er i dag uten deres iherdige innsats og kjærlighet? Neppe. Jeg har så mye å takke dem for!

Anonymous poster hash: 72ee0...6d4

[AnonymBruker]

Sittet å lest igjennom nesten hele tråden.

Sitter igjenn med triste følelser. Håper det ikke er så mange som det gir utrykk for her inne som er fosterforeldre pga pengene. Var godt å lese om hun som var i fosterhjem, og fosterfamilien behandlet henne på lik linje som de biologiske barna deres. Sånn det skal være.

Når man tar på seg å være forsterforeldre, og mange blir også permanente fosterforeldre, så er det for alltid. Tenker jeg.

Jeg har selv sittet å tenkt at når mine største barn flytter ut, og det er bare attpåklatten igjenn, så har jeg lyst å være forsterforeldre. Er noen år til enda. Men pr idag så har vi ikke plass eller råd til å ta til oss et barn. Nok med de 3 vi har

Aldri tenkt på det som inntektkilde, igrunn ikke satt meg inn i hvor mye penger man får heller. Jeg så for meg man får dekt basis utgiftene til fosterbarnet og ikke noe mere enn det.

Hvis jeg en dag blir fosterforelder, så håper jeg at jeg får god kontakt med fosterbarnet mitt, og det knytter seg til oss, og vil holde kontakten etter fylt 18 år også. Håper igrunn å få et permanent fosterbarn også. Og hadde ikke falt meg inn å sparket fosterbarnet rett ut på gata fra det var 18 år.

Tar jeg til meg et fosterbarn, så blir det å ta til seg et barn som skal behandles på lik linje som mine egne barn. Noe annet hadde vært utenkelig for meg. Men nå er det noen år til jeg kan vurdere dette.

Jeg har lyst å være forsterforledre for å hjelpe et barn, ikke pga inntekt. Derfor vil jeg også vente til de to eldste er flyttet ut, så jeg har plass og tid til å ta til meg et fosterbarn.

Anonymous poster hash: b4110...930

[FrøkenMånestråle]

De jeg kjenner er ikke fosterforeldre for pengenes skyld, for de for sannelig ikke nok betalt for jobben de gjør. Fosterforeldrene behandler barna på samme måte som sine egne.

En ting er barnet det er greit nok, men som regel følger det med helsprøe foreldre som kan lage et skikkelig helvete for hele familien. Det er mye bagasje som følger med å ta inn et ekstra barn. Så om de da skulle få noen ekstra kroner så synes jeg det er helt ok, vi snakker faktisk ikke om de store summene i det store og det hele.

De fleste tar inn et fosterbarn for de vil bidra til at et barn får det bedre, er som regel ikke pengene de går etter. Finnes lettere måter å tjene penger på De finnes selvfølgelig unntak, men sånn er det.

[FrøkenMånestråle]

http://www.bufdir.no/fosterhjem/betaling/