Etternavnet ditt

[Gjest navnet mitt]

Jeg har et meget sjeldent etternavn.

Vil ikke bytte

Fornavnet mitt, det er mitt.

Presengterer ikke så ofte etternavnet mitt, for alle spør da; hva sa du du het?

Må alltid stave det, og alle spør hvor det navnet kommer fra.

Jeg er den ensete i dette landet som heter dette

[Heart7086]

Liker hele navnet mitt veldig godt jeg, er veldig greit å ha et navn INGEN andre i hele Norge har(og etternavnet spes. resulterer i at nesten uansett hvor jeg er ; Åååja, du er dattra til t... ........, ikke sant?? Eller; Åja, er du i slekt med.....?... Og det er jeg da:)

Nå når vi skal gifte oss skal jeg ha etternavnet mitt, også min samboers etternavn(han vurderer å bytte etternavn og da blir vi nr. 7 og 8 til å ha det i Norge)

[Gjest Gjest]

Jeg har et "halvsjeldent" navn, det er et norskt og enkelt navn, men det er et stedsnavn og ikke så mange som har det. Jeg er ikke stolt av navnet mitt, men jeg er ganske fornøyd.

Det skulle mye til for jeg skulle bytte til etternavnet til fremtidig mann, men jeg har tenkt mye på å bytte navn til et jeg ønsker selv å ta selv, spesielt fornavn.

[tinygirl]

Jeg er den eneste i verden som har den navnekombinasjonen jeg har, og det er jeg ganske fornøyd med. Jeg har ingen planer om å bytte etternavn, og hvis jeg skulle gjort noe navne-greier i forbindelse med giftemål måtte det være å legge til mannens navn i tillegg

Det eneste jeg "misliker" med etternavnet mitt er at jeg _alltid_ må stave det.

Samme her! Jeg er den eneste i verden som har min navnekombinasjon, noe jeg er veldig stolt over! Og det etternavnet jeg har er det i underkant av 40 stk som har.. Jeg må også alltid stave etternavnet mitt, men det er helt greit syns jeg Jeg kommer nok til å beholde etternavnet mitt når jeg gifter meg, men kan hende jeg vurderer å legge til mannens i tillegg.. Vi får se.. Jeg er i alle fall veldig knyttet til mitt etternavn, og gir det aldri fra meg! :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Jeg har et av de aller, aller vanligste -sen-navnene. Noe som er helt ok. Jeg har ikke tenkt å bytte navn når jeg gifter meg. Det er navnet mitt, og en del av min identitet.

Fordelen med å ha et "vanlig" navn er at det er fryktelig vanskelig å google meg Og det trives jeg veldig godt med. Jeg har nok av venner som er alt for søkbare på google.

[Guinevere]

Jeg liker det godt, men kommer nok likevel til å ta mannens navn når jeg gifter meg.

[Gjest Gjest_Flora_*]

Har min mors etternavn, og er selv ikke gift. Noen fra gymnaset spør om jeg har giftet meg, men har bare byttet etternavn til min mors.

Om jeg blir gift tror jeg at jeg vil bevare eget, samt ta mannens etternavn.

[Gjest Marillia]

Samme her! Jeg er den eneste i verden som har min navnekombinasjon, noe jeg er veldig stolt over! Og det etternavnet jeg har er det i underkant av 40 stk som har.. Jeg må også alltid stave etternavnet mitt, men det er helt greit syns jeg Jeg kommer nok til å beholde etternavnet mitt når jeg gifter meg, men kan hende jeg vurderer å legge til mannens i tillegg.. Vi får se.. Jeg er i alle fall veldig knyttet til mitt etternavn, og gir det aldri fra meg! :gjeiper:

Nå ble jeg såpass nysgjerrig, at jeg måtte sjekke meg selv, og jeg er også den eneste i verden som har min navnekombinajon.

[Yvaine]

Jeg er veldig glad i etternavnet mitt. Når jeg presenterer meg, får jeg enten spørsmål om jeg er i slekt med en norsk forfatter (hvilket jeg er), eller om det er et utenlandsk etternavn (hvilket det ikke er, sånn strengt tatt). Her hvor jeg bor nå er det litt halv-eksotisk, men der jeg kommer fra, er det ikke et uvanlig etternavn. Jeg kommer så avgjort ikke til å endre etternavn når jeg en gang gifter meg, men jeg kan ta hans navn som mellomnavn

[Gjest Gjest]

Selv går jeg under kategorien "stedsnavn som må staves i resten av landet". Utrolig mange som bytter ut -stad med -sen... les hele navnet da for pokker, ikke bare anta at det slutter på -sen!!

Far min og jeg har en greie, om noen ringer og skal ha tak i -sen. Så sier vi at da har man ringt feil og legger på. For det har de jo , ingen som heter -sen her! Så har det skjedd at folk har ringt opp 5 minutt etterpå og spurte etter -stad. Da er de jo kommet rett .

Stolt og stolt, jeg har vanskelig for å skjønne konseptet "stolthet" over noe jeg ikke har GJORT selv, f eks stolt over navn, land, seksuell legning... jeg synes det blir mer logisk riktig å være stolt over at man tørr å stå fram, stolt over å engasjere seg i samfunnet osv, for det er tross alt noe man GJØR. Man velger jo ikke selv hvor man skal bli født, eller hvordan? Og navn er ihvertfall ikke noe jeg har noe med, med mindre jeg har laget det selv?

Litt greit med et sjeldent navn, er nesten garantert ingen andre som heter det i landet. (Med mindre noen føder en unge et sted og gir den samme fornavn). Da blir jeg ikke forvekslet med noen andre ihvertfall. Har også valgt å ha "kødde-navn" på Facebook pga det. Trenger ikke at gud og hvermann klarer å finne meg der.

Skal vi noen gang gifte oss så vet jeg ærlig talt ikke hva jeg gjør. Han har to etternavn (samboende foreldre), og i noen sammenhenger bruker han bare det siste, så jeg vet helt ærlig ikke hva han ville at en eventuelt unge skulle ha fått. Jeg hadde to etternavn før (samboende foreldre hos meg også), men da jeg flyttet hjemmefra så forsvant mor sitt navn med god grunn...

Jeg har i grunn ikke så veldig lyst på enda et langt etternavn (langt fornavn + langt etternavn). Var slitsomt nok hele barne og ungdomsskolen med 3 lange navn... hva tenkte foreldrene mine på??? Men å ta f eks hans korte etternavn som mellomnavn, det kan jo gå an..

[Gjest Gjest]

Jeg var flau over etternavnet mitt. Rart og sjeldent som alltid måtte staves og kommenteres av andre. Opprop på skolen var aldri noe gøy.

Nå har jeg giftet meg og tatt mannens etternavn, endelig har jeg et fint, enkelt og vanlig etternavn uten at det blir for kjedelig (typ -sen navn).

Ingen av barna mine fikk mitt opprinnelige etternavn i navnet sitt, kun mannens etternavn.

Endelig er det helt greit å presentere seg :-)

[Gjest Fropessor Snurre]

Jeg er veldig stolt over etternavnet mitt. Liker faktisk hele navnet mitt. Kommer ikke til å bytte navn ved evt. ekteskap.

Jeg har et mellom- og etternavn som er beskyttet og er ganske så stolt over dette.

Fornavnet passer også svært godt til mellom- og etternavnet, og jeg kommer ikke til å skifte navn ved ekteskap.

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig glad i etternavnet mitt. Når jeg presenterer meg, får jeg enten spørsmål om jeg er i slekt med en norsk forfatter (hvilket jeg er), eller om det er et utenlandsk etternavn (hvilket det ikke er, sånn strengt tatt). Her hvor jeg bor nå er det litt halv-eksotisk, men der jeg kommer fra, er det ikke et uvanlig etternavn. Jeg kommer så avgjort ikke til å endre etternavn når jeg en gang gifter meg, men jeg kan ta hans navn som mellomnavn

Scott?

[Gjest Gjest]

Heter "Fuglesang", og da spør dumme folk "har dere fuglesang hjemme hos dere".

[Fortunatus]

Er også den eneste i verden som heter det jeg heter, men er ei i Norge som har samme navnet + et navn til

Er veldig fornøyd med det navnet jeg har, liker veldig godt etternavnet mitt. Har ikke lyst til å skifte etternavn hvis jeg gifter meg, selv om samboeren helst vil ha en familie med samme etternavn (men selvfølgelig ikke mitt).

Jeg ser på navnet mitt som en arv fra min familie, en arv jeg vil beholde.

[Gjest negasjon]

Hvilket forhold har du til etternavnet ditt? Er du svært knyttet til det?

Jeg har det etternavnet jeg er født med, og er forsåvidt fornøyd med det og stolt av det. Det passer godt til fornavnet mitt, men jeg er ikke så komfortabel med å bruke det muntlig, egentlig, jeg presenterer meg helst bare med fornavn.

Alle som har mitt etternavn dør, en for en, og årlig, og snur du litt på bokstavene kommer et navn jeg ikke vil skrive. Jeg presenterer meg med både fornavn og etternavn, som regel med etternavn hvis tlf rnger og jeg ikke vet hvem det er.

Jeg skal skifte navn, men jeg har ikke fått ut fngeren.

[LilleBille]

Jeg skiftet vekk et kjedelig -sen navn når jeg giftet meg, og selv om det tok noen år - så har det nå blitt en del av meg.

jeg valgte å beholde navnet selv etter skilsmisse - både fordi det var "meg", (og i forhold til jobb og miljø var det veldig kjent) - men også fordi barna mine heter det.

Vi er ikke så voldsomt mange som heter det samme til etternavn - og det finnes bare en til med samme navnet (både for og etternavn) i landet - så jeg liker å være litt spesiell

Endret 26. august 2009 av LilleBille

[Gjest Purple Haze]

Det er 4 personer i Norge som har samme navnekombinasjon som meg, så det er jo ikke så vanlig. Og jeg er stolt av etternavnet mitt. Kommer ikke til å bytte, OM jeg noen gang skulle gifte meg.

Det ville uansett blitt rart, for kjæresten og jeg har ganske like etternavn.

[Max Motstand]

Denne tråden er et godt eksempel på at det bare var dumt å oppheve kvinners juridiske forpliktelse til å skifte ut sitt tidligere etternavn med mannens ved inngåelse av giftermål. Likeså å fjerne barnets juridiske tilknytning til farens etternavn. Typisk misforstått likestilling! Om noen generasjoner kommer nordmenn til å ha noen helt sinnssvakt lange etternavn.

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg er stolt over etternavnet mitt. Det er spesielt og langt. Vi er 33 som heter det i Norge. Bestefaren min var fra et annet nordisk land, og det er der navnet kommer fra. Får ofte spørsmål om jeg kommer fra det landet pga navnet. Kommer nok ikke til å skifte navn når jeg gifter meg, ser ingen grunn til det.