Etternavnet ditt

[Gjest *Mim*]

Hvilket forhold har du til etternavnet ditt? Er du svært knyttet til det?

Jeg har det etternavnet jeg er født med, og er forsåvidt fornøyd med det og stolt av det. Det passer godt til fornavnet mitt, men jeg er ikke så komfortabel med å bruke det muntlig, egentlig, jeg presenterer meg helst bare med fornavn.

[Gjest Melchizedek]

Vel jeg ble født med et annet etternavn en det jeg har nå. Vi skiftet etternavn da jeg var 2 år. Så det står et annet etternavn på fødselattesten min en hva jeg har. Og jeg vurderer og skifte etternavnet mitt til et annet familie navn. Så man kan vel si at jeg er ikke særlig knyttet til det faktisk tenker jeg sjeldent over det

og når jeg presenterer meg sier jeg bare mellom navnet mitt, Siden jeg gidder ikke si helle navnet mitt. Som er 3 navn og et etternavn 4 til sammen.

[MissStiles]

Jeg er veldig stolt over etternavnet mitt. Liker faktisk hele navnet mitt. Kommer ikke til å bytte navn ved evt. ekteskap. Jeg har etternavnet etter faren min. Moren min har nå et annet etternavn siden hun er gift med en annen mann. Liker å være den eneste i familien som har det navnet.

[Gjest Gjest_Dorothea_*]

Jeg har et ganske kjedelig etternavn som slutter på -sen, men likevel ikke av de helt vanligste. Men etternavnet er en så stor del av identiteten min at jeg ikke kan forestille meg å bytte det ut. Samboeren min har et etternavn jeg synes klinger veldig fint, og det er ikke så mange som heter det, så om vi gifter oss en dag så vil jeg nok legge det til mitt eget navn. Men jeg vil neppe fjerne mitt gamle etternavn.

[Gjest Gjest_pia_*]

Jeg har byttet eternav 1 gandg, det første etternavne hadde jeg til jeg var ca 14. Men har ikke noe forhold til det etternavne jeg har nå så jeg vurdere å bytte. Likker det egentlig ikke.

[Arkana]

Jeg liker det veldig godt. Det er ikke så mange i Norge som har det navnet og det synes jeg er fint. Jeg er stolt av det, og valgte derfor å ikke bytte navn da jeg giftet meg.

[Gjest Gjest]

På en måte har jeg ikke så veldig mye forhold til det. Det er et ganske alminnelig navn og vi har ikke noe særlig kontakt med de andre i familien som heter det (unntatt faren min). Men jeg er likevel så vant til at det hører til navnet mitt at jeg tror jeg måtte funnet meg en mann med et veldig morsomt eller fint etternavn før jeg vurderte å bytte

[Silmarill]

Jeg er stolt av etternavnet mitt+mellomnavnet mitt (som da er min mors etternavn)

Etternavnet mitt er ganske kjent et sted i Norge og når jeg er der "sperrer" folk opp øynene når jeg sier det, og spørr om jeg er i slekt med den og den - hvilket jeg er:)

[Teriyaki]

Jeg er veldig glad i mitt etternavn i alle fall. Men hvis jeg hadde fått en krone for hver gang jeg har blitt spurt om jeg er i slekt med en kjent, norsk sanger, så hadde jeg blitt rik. Er ikke i slekt med han, men likevel er det mange som spør.

[Silmarill]

Jeg er veldig glad i mitt etternavn i alle fall. Men hvis jeg hadde fått en krone for hver gang jeg har blitt spurt om jeg er i slekt med en kjent, norsk sanger, så hadde jeg blitt rik. Er ikke i slekt med han, men likevel er det mange som spør.

Mitt etternavn stammer ikke fra noen kjendis, hverken A - Å kjendis, men på det stedet i Norge jeg "nevnte" så er vistnok etternavnet ganske kjent pga. andre hyggelige omstendigheter/bedrifter, gårder, arbeidsplasser ol.

[Gal_dame]

Hvilket forhold har du til etternavnet ditt? Er du svært knyttet til det?

Jeg har det etternavnet jeg er født med, og er forsåvidt fornøyd med det og stolt av det. Det passer godt til fornavnet mitt, men jeg er ikke så komfortabel med å bruke det muntlig, egentlig, jeg presenterer meg helst bare med fornavn.

Liker etternavnene mine ganske så godt og er stolt av de for det viser kor eg kommer fra liksom, til tross for at eg har blitt erta/"mobba" pga det i fleire år. Når eg gifter meg, vil eg derimot ha tre etternavn, fordi eg nekter "gi opp" mitt etternavn som eg har hatt heile livet

[Brunhilde]

Jeg er godt fornøyd med etternavnet mitt og kunne ikke tenke meg å bytte. Det er en del av identiteten min, og jeg presenterer meg alltid med det. Mellomnavnet hender det at jeg droppet ved presentasjon, men jeg signerer alltid med det også.

[Hinata]

Jeg er veldig fornøyd med etternavnet mitt, det er ganske så sjeldent, tror det er under 400 med dette som etternavn i Norge i dag.

Jeg synes det klinger veldig fint, og får også ofte spørsmål om mitt spesielle navn. Det har opphav fra en gård, men jeg får allikevel spørsmål om jeg er 100% norsk

[Amalie_85]

Etternavnet mitt er en del av meg, så jeg skal ikke bytte når jeg gifter meg. Det blir veldig feil for meg, så er det godt å ha et etternavn som bare familien har. Føler veldig tilknytning til navnet

[rabidus rabidus]

Jeg elsker etternavnet mitt. Det er pent, det er spesielt og jeg deler det med kun 11 stykker (snart tolv). Det passer veldig godt sammen med fornavnene mine, det er en veldig fin flyt i det, og jeg pleier å presentere meg med fult navn (med mindre det er i en casual setting av typen "hei, møt kompisen min" og slikt, selvsagt. Da blir det bare rart).

Jeg kunne aldri tenke meg å bytte. Derimot så byttet mannen min, siden han ville at vi og våre fremtidige barn skulle ha samme etternavn alle sammen. Og fordi han syns det var penere enn sitt gamle.

[desperate]

Jeg er den eneste i verden som har den navnekombinasjonen jeg har, og det er jeg ganske fornøyd med. Jeg har ingen planer om å bytte etternavn, og hvis jeg skulle gjort noe navne-greier i forbindelse med giftemål måtte det være å legge til mannens navn i tillegg

Det eneste jeg "misliker" med etternavnet mitt er at jeg _alltid_ må stave det.

[Gjest Gjest]

Jeg trives absolutt med navnet mitt, det er ikke så mange som har det, men mange nok til at jeg ikke må stave det eller noe slikt. I tillegg har det en tilknyttelse til et sted. Problemet er at det er så utrolig kort og i tillegg kombinert med et kort fornavn at jeg føler jeg 'mangler' noe. Så når jeg gifter meg skal jeg pluss på mannens etternavn på slutten for å få litt bedre klang.

[Gjest Marillia]

Jeg har i grunnen ikke tenkt over hvilket forhold jeg har til etternavnet mitt... Jeg tenker i grunnen på fornavnet mitt som identiteten, mens etternavnet mitt bare "er" der, det har vel sikkert noe med at jeg byttet etternavn da jeg giftet meg for mange år siden.

Pikenavnet mitt er det under 100 stykker som deler, mens etternavnet mitt i dag er vi kun rundt 20 stykker som deler. Begge navnene må alltid staves, det første fordi det er vanskelig å stave, det andre fordi det er lett å forveksle med et mer kjent lokalnavn.

[The Kitten]

Jeg er stolt av etternavnet mitt. Det eneste som irriterer meg er at jeg hele tiden må stave det, og at folk tror jeg kommer fra en annen plass enn jeg egentlig gjør.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har et ganske ordinært -sen-navn. Trenger ikke stave det, men må ofte presiserer hvilken bokstav som skal være midt i.

Jeg har lenge lekt med tanken om å ta pappas mellomnavn, som tilhører min farmors slekt. Mulig jeg gjør det hvis jeg skulle giftet meg med samboern min, at jeg da evt tar pappas mellomnavn og kjærestens etternavn. Mitt og kjærestens etternavn sammen ville blirr grusomt og tungvindt!