Smileboka

[Sonrisa]

Ok. Nå har jeg akkurat skrevet et engasjert innlegg og slettet det. Ikke en gang for at jeg ble provosert, men fordi jeg ble litt for engasjert i noe som står meg litt nær

Vel, vel, jeg er glad jeg ikke postet, rett og slett fordi jeg trengte ikke det.

Det er et tema som er litt tilbakelagt egentlig, men som jeg ble fristet til å ta opp igjen. Hva er det man sier; noen ganger får en gammel rytter lyst til å komme seg opp på hesten igjen? Altså, helt metaforisk. Jeg har aldri vært det minste interessert i hester altså, bare så det er sagt.

Jeg har nok derimot en viss trang til å gå skikkelig hardt inn for noe. Litt som det som fascinerer meg med disse danserne på TV, dette med å ofre alt, ikke se seg verken tilbake eller i sidespeilet, men bare komme inn i sonen og makse ut det man har til siste dråpe. Og så se at det gir resultater. Lurer på hvor mye av det som ligger i personligheten og sjelen min, og hvor mye som er tillært gjennom oppveksten og miljøet. Det er spennende, synes jeg, i det hele tatt og tenke på hvor mye av meg er "meg" - og hvor mye er ting jeg har lært meg oppigjennom tida.

Noen ganger tenker jeg at man skulle jo hatt all visdommen på en gang, men på den andre side så er det jo godt å lære underveis også. Jeg føler at jeg sitter med mange puslebiter nå, som jeg sitter litt for nære, sånn at jeg ser ikke hele løsninga. Det er som om jeg mangler litt perspektiv enda, men jeg har kommet mye lengre ut enn jeg var for bare en stund siden. Jeg har litt på følelsen at det kommer til å løsne snart. Sånn at jeg "plutselig" ser det. Jeg vet ikke om det er realistisk, men jeg innbiller meg at det kanskje kommer til å ramle ned en tier før eller senere.

Så lenge er det vel bare å pusle videre...

[Gjest Purple Haze]

Hei

Så flink du var, som ikke postet innlegget ditt, selv om du var provosert. Her blir vi bare bedre og bedre på impulskontroll

Det med personlig utvikling er veldig spennende. Jeg liker også å tenke på at jeg faktisk har lært masse og fått mange erfaringer gjennom livet, på godt og vondt. Og at perspektivet kommer i sammenheng med dette.

Man skal vel heller ikke ha alle puslebitene på plass for tidlig, tror jeg. Da blir det lite igjen å jobbe mot, og man kan bli en smule passiv. Det er ikke bra heller. En god balanse må være det man ønsker seg på de fleste områder i livet.

[Sonrisa]

Så sant, så sant, balanse er en god ting...

Måtte bare innom og legge igjen et godt smil og noen gode tanker om Lykkemannen, han er så god. Verdens beste lykkemann som er så flink til å fortelle meg alt det gode som er inni han.

[Sonrisa]

Stjerner i øynene. Sol ute. Varmt i hjertet.

Er det egentlig "lov" å være romantisk i våre dager? Eller synes de fleste at man skal være rasjonell og "hensiktsmessig" i forhold til det meste? Og hvorfor gidder vi/jeg egentlig å bruke så mye tid og tanker på hva andre mener?

Det er noen ting jeg jobber litt med selv. Eller jobber og jobber, men som i hvert fall kverner rundt i bakhodet et sted og venter på å prosesseres.

[Gjest Purple Haze]

Hei søte frøken med stjerner i øynene

Klart man skal være romantisk! Den dagen jeg ikke er romantisk, da får jeg et trist og tomt liv. Det finnes ikke noe bedre enn å sverme for hverandre, og ønske å gjøre livet godt å leve for den man er glad i

Så bryr vi oss null og niks om hva andre måtte mene. En hver må leve sitt liv slik en syns er best, sant?

Ha en strålende dag

[Sonrisa]

Ikke sant det er best. Men jeg tenkte litt på det i går, er det ikke en slags merkelig motsetning i bildet av hvordan romantikk framstilles? På den ene side er det jo mye fokus på sex og samliv i alle slags kanaler, men hvis noen sier høyt at de har stjerner i øynene, litt sjøslag i beina og sommerfugler i magen, blir man tatt seriøst da?

Noen ganger synes jeg det virker som det mest er de praktiske tingene man snakker om, a la hus og bil, barn og bleier, bryllup og tilhørende styr, men ikke de faktiske følelsene og hvorfor man elsker noen, har det bra sammen, eller bare smiler.

Vel, vel. Jeg smiler i dag fordi Lykkemannen er: universets kjekkeste, smarteste, beste og godeste mann og fordi vi koser oss glugg. Så det såh!

:rødme:

[Gjest Purple Haze]

Ahhh, herlig lesning Blir helt inspirert jeg...

Og lengter enda mer etter min lykkemann *sukk*

[Sonrisa]

Hører på denne

Begynner å "spille" litt piano på skrivebordet sånn innimellom.

Gamle minner blander seg med nye.

Smileboka burde inneholde bare smilene. Jeg hører mange smil i denne.

I gamle smileminner husker jeg det første møtet med noen som ble nære venner. Merkelig hvordan "tilfeldigheter" kan føre til sånt. Og hvordan andre tilfeldigheter igjen kan gjøre at man enten beholder kontakten gjennom årene, eller glir fra hverandre. Hvordan noen fellestrekk og intresser forsterkes, mens andre viskes ut. Og hvordan i noen relasjoner trenger man mye felles, mens andre er det ikke så viktig.

Husker situasjoner, dialoger, latter og smil, og kobler automatisk inn den delen av hjernen som sier at her lå det noe læring.

Nye minner, ferske, deilige minner legger seg ytterst i nesegangen sånn at jeg både føler vibrasjonen og kjenner duften. Må lukke øynene og kjenne på det. Munnvikene retter seg automatisk oppover. Akkurat som de gjorde da.

Tenker på ting som jeg kanskje alltid har hatt i meg, hvordan de har utviklet seg, og hvordan de nå fletter seg sammen med nåtiden og hvordan lykkemannen passer inn, midt i, og hvordan vi møter hverandre på forskjellige punkter, og hvordan det utvikler seg mer smiling ut fra det.

[Gjest Purple Haze]

Så fint du skriver

Og det er så sant det du skriver, om alt som er flettet i hverandre, og som blir til livet vårt. Minner, mennesker, opplevelser og tanker. Blir veldig smilende av å lese smileboka di

[Sonrisa]

"...og som blir til livet vårt..."

ja, det er noe med det altså. Abstrakte ting, sånn som "livet" er ikke alltid så lett å fange. Selv om man prøver, strekker seg, eller tar sats for et lite hopp...

I dag fikk jeg et smileminne fra en stund tilbake, spesiell setting for å havne i den kategorien, men alikevel, det var et minne fra en begravelse. Begravelsen til noen som var veldig, veldig nær og kjær. En av de mest betydelsesfulle. Minnet var fra en som overrasket meg, en som reiste seg under maten etterpå, og fortalte med innlevelse historier som alle kunne kjenne seg igjen i og som fikk oss til å huske godheten, som fikk oss til å smile og le gjennom tårene. Jeg husker takknemligheten, den positive overraskelsen og jeg vil gjerne takke vedkommende, for et spesielt øyeblikk som har fått en plass i hjertet mitt.

Hjertet har flere rom. Det aller innerste er det bare Lykkemannen som kan åpne. Han har nøkkelen, og det var han fant låsen som den passet i, låsen til rommet som jeg ikke visste fantes.

I tillegg har han også fjær å kile med, og han sender bobler i alle retninger.

Takk, livet mitt, for at jeg har fått oppleve dette

[Gjest Purple Haze]

Hei

Ikke rart lykkemannen er glad i deg. Du har et godt hjerte og et flott syn på livet. Jeg blir både glad og ettertenksom av å lese dagboken din. Du har så mange flotte tanker

God fredag

[Sonrisa]

Ååh, det var fint sagt Tusen takk. Jeg tror jeg har et godt hjerte. Det er i hvert fall masse gode ting som er inni der og som kommer ut når jeg tenker på, ser, eller er sammen med Lykkemannen. Han er flink til å finne alt som er der og hente det fram.

Jeg elsker Lykkemannen min... Alle detaljene med han. Fra hår til tå, skulle jeg til å si, og han får meg til å føle meg både fin og god. Og ikke minst er han også utrolig flink med andre mennesker, både med dem - og med oss eller meg i forhold til dem. Det betyr mye det også. Nå savner jeg han. Skulle så gjerne krøpet nære inntil og bare pustet han inn... Godmannen min.

:rødme:

[Gjest Purple Haze]

Bare hyggelig Sier bare det jeg mener og observerer jeg da, og tankene dine viser at du har et godt hjerte - og hode

Skjønner godt at du savner lykkemannen i kveld. Finnes vel ikke noe bedre enn å være sammen med den man elsker

Kos deg på lørdagskvelden

[Sonrisa]

Innmari ettertenksom i dag. Funderer på hva som gjør at jeg er som jeg er, tenker som jeg tenker og gjør som jeg gjør. Og hva som gjør at jeg oppfatter noen handlingsmønster som irrasjonelle og som formål for endring, mens andre ting er ønskelige og oppmuntringsobjekter. Og hvorfor jeg skriver på den måten der, med rare sammensatte ord og merkelig setningsoppbygging.

Av en eller annen grunn er det to ting som står fjellstøtt. Det ene er disse følelsene for Lykkemannen. De forandrer seg ikke, eller, det vil si, det gjør de jo, de vokser. Selv om det til en hver tid ikke virker mulig, siden det på en måte har nådd "maks" allerede, men de fortsetter likevel å vokse. Det andre er min egen tanke om at jeg faktisk er ment å ha det godt. Det kan godt hende at jeg må utstå en god del for å komme dit. Det kan også godt hende at jeg må forandre meg, forbedre meg, og strebe litt til. Det føler jeg forsåvidt er bare til pass. Hvis livet har lært meg én lekse, så er det at hardt arbeid som regel lønner seg. Alternativt at hvis man skal få til noe, så kan man ikke gi seg. To sider av samme sak, men kanskje litt forskjellig utgangspunkt.

Jeg har tydeligvis en del ord i meg om dagen. Har skrevet lange mailer også. Det hender jeg blir sånn, ikke minst i endringstider, der det er mye som må ut. Og fordi jeg blir så bevisst meg selv, og mine egne prosesser. Hvordan jeg reagerer, hvordan jeg tenker og hva jeg sier og gjør.

I kveld tror jeg at jeg skal sette meg ned med meg selv en stund og si gode ting. Rett og slett ramse opp alt som er godt med meg. Det som jeg trenger å minne meg selv om, hvorfor jeg er verdt noe. Jeg tror jeg trenger en pustepause og litt... vel, meditasjon, nesten. Slippe ned skuldrene og ta innover meg roen. Ja, jeg trenger litt ro i sjelen.

[Gjest Purple Haze]

Det er fint å klare å være ettertenksom i blant. Filosofere over livet, seg selv og sammenhenger i tilværelsen. Syns det er veldig spennende, og man lærer mye om seg selv på den måten.

Du er veldig flink til å sette ord på det som rører seg i hodet ditt. Sortere tanker og få ting i riktige bokser. Det er viktig for å få selvinnsikt, og å klare å utvikle seg videre.

Meditasjon er noe jeg stadig tenker at jeg burde lære meg. Med en hjerne som jobber på høygir hele tiden, med masse tanker i alle retninger, ville det vært godt med noen pusterom. Må bare lære meg noen teknikker.

Leste at man skal begynne i det små. Først 1 minutt en uke, så øke til 2 minutter osv. Etter hvert skal man kunne klare hvert fall 12 minutter. Sikkert ikke så dumt

[Sonrisa]

Ja, det er en balanse det der også, hvor mye man skal filosofere og fokusere på læring og utviklig og hvor mye man bare skal kjenne etter på hvor godt man egentlig har det og bare prøve å nyte det i stedet.

Noen ganger kan for mye læringsfokus føre til at jeg blir litt for opptatt av feilene og de tingene som skulle vært endret også, og det kan fort bli litt feil, kjenner jeg. Tror jeg har behov for å skjerpe meg litt på det om dagen. Vet ikke helt om jeg egentlig er klar for høst allerede, kunne trengt noen flere godværsdager og litt mer lett og bekymringsfritt klima... På en måte.

Jeg er jo heldig på så utrolig mange måter, og jo jeg har jobba for det jeg har og jeg har turt å satse, men jeg regner meg som heldig alikevel. Burde kjenne litt mer på det.

Og jeg burde si det videre. For eksempel til Lykkemannen. Ja. Jeg skal gjøre det, skrive det ned og sende det.

[Gjest Purple Haze]

Bare innom og leser litt av tankene dine Håper du har fine dager sammen med lykkemannen

[Midna]

♥

[Sonrisa]

Sikk- sakk det drypper på tak

tikk-takk det regner i dag

øsende regn, pøsende regn....

Eller ja, det kan vel ikke sies å øse og pøse akkurat nå, men det er litt den følelsen jeg sitter med, når jeg hører på sikk, sakk, tikk, takk lydene på taket og prøver å få åpna øynene helt opp i mørket som mest minner om høst, sånn en novemberdag, eller noe...

I går hadde jeg en helt nydelig dag med Lykkemannen, vi er så gode på å prate og vi ender stadig opp med å tenke at nå har dette blitt enda sterkere, enda vi ikke trodde det var mulig å få til, så sterkt som det allerede var fra før.

Gjennom de harde tidene blir man tøff, og det som ikke dreper deg gjør deg sterkere.

Jeg lurer på å planlegge noe filmtid i helga, med pledd og en varm kopp te. Det høres jo helt ille ut i månedsskiftet juli-august, men sånn er det jo det ser ut... Får bare gjøre det beste ut av det. Har også noen ting på to-do-lista om dagen, så jeg får vel prøve å få gjort unna litt. Alltid en god følelse å få strøket det av lista igjen, og se at man har kommet seg framover på veien.

Jeg vet hvor jeg skal

:rødme:

[Bustetroll]

Jeg synes romantiske mennesker er herlige. Jeg tror romantikk er veldig viktig i et parforhold, uansett. Selv er jeg ikke så godt på verken å være romantisk eller ta i mot romantikk, men jeg bruker å øve meg

Håper du og lykkemannen får en herlig helg sammen