Smileboka

[Gjest Purple Haze]

Jeg liker også slike høstkvelder. Da tenner jeg lys overalt, pakker meg inn i pledd og leser eller ser tv. Deilig

Legen min ville sende meg på et avspenningskurs, da jeg slet med innsovingsproblemer. Fikk aldri somlet meg avgårde, men tenker at det er sikkert nyttig for de fleste av oss å lære noe sånn

[Sonrisa]

Tenne lys ja, det skal jeg gjøre

Lys er fine greier, håp i mørket, sol i natten, lysegult skinn i skumringen, eller bare rett og slett et skinn som leder en på riktige vei, som markerer lyset i den andre enden av tunnelen. For de som er i sånne.

Jeg har en puslebit som føles som den viktigste. Den skal være i midten av puslespillet, og den avgjør hvordan bildet blir seende ut. Hjørnene er på plass, rammen er nesten hel og jeg har altså denne store biten, som jeg bare må finne ut om passer. Eller om kantene er for spisse. Kanskje er ikke fargetonene helt riktige. Får se.

[Gjest Purple Haze]

Håper puslespillet blir komplett og helt perfekt når du får bitene til å passe

[Sonrisa]

Vet da søren.

Noen ganger lurer jeg på om jeg pusler i helt feil område, eller om hele grunnlaget jeg pusler på er så ustabilt at det ikke er noe poeng i det hele tatt. Kanskje jeg burde begynne med å sjekke fundamentet, og rydde opp i det. Kanskje jeg må rive ned alt og mure på nytt, eller kanskje det holder å male over litt. Hvem vet.

Skal ikke være lett å vite.

Jeg tror jeg må bruke litt tid på å kjenne etter hva jeg egentlig vil, jeg, hva som er det viktigste og hva som kan legges til side, hva som trenger ekstra fokus og hva som trenger hvile. Tross alt har man jo begrensede ressurser også, for å håndtere alt. Og så er det kanskje ikke alt som trenger å håndteres heller.

Hmm.

[Sonrisa]

:rødme:

[Sonrisa]

Ah, har begynt å glede meg til å feire jul og nyttår sammen med godmannen...

Mange ting å tenke på ellers, både her og der i livet, men deilig å være :rødme: uansett da...

Det blir noe med prioritinger og hva man vil ha ut av disse dagene som bare kommer og går...

Merker jo sånn sett at man ikke er 14 lenger. Men det er jo ganske digg også det da.

Noen ganger tenker jeg at kanskje jeg mangler totalt selvinnsikt, mens andre ganger føler jeg meg glad for at jeg har kommet så mye lenger og for at jeg står så pass støtt som jeg gjør. Interessant egentlig, å se hvordan man skifter i sinnstemning...

Men selv om det regner så er himlen over alltid blå... Ellerno...

[Gjest Purple Haze]

Godt å se at du fortsatt er

Og jul og nyttår blir sikkert bare deilig å feire sammen med lykkemannen

[Sonrisa]

Ja, det er deilig det, PH, det er det.

Kjenner jeg er ordentlig i kaosmodus på mange måter, selv om jeg føler noen ting er bunnsolid, er det andre ting jeg bare ikke aner hvordan jeg skal håndtere og jeg har vel heller ikke spesielt lyst til å ta tak i det.

Føler for en real krabbe-under-dyna-og-gjemme-meg uke, men det går vel ikke... Eller krabbe-inn-i-armkrok, kanskje...

[Sonrisa]

:slåss: :rødme: :slår:

[Gjest Purple Haze]

????????? Det var nesten hele følelsesspekteret på en gang gitt.

[Sonrisa]

Ja, det er litt sånn om dagen. Noen ting gjør meg så frustrert at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg og det hender jeg får lyst til å bare hyle det ut, men da fant jeg ut at det var bedre å legge det fra seg her

Så får man heller ordne opp etter hvert.

Og så har jeg jo noen jeg er innmari glad i, og det er jeg takknemlig for.

Bare lurer på når ting skal ordne seg jeg, sånn på ordentlig?

[Gjest Purple Haze]

Veldig greit å ha dagboken å blåse ut litt damp i

Du er jo så flink til å være takknemlig for det gode du har i livet ditt, så jeg tenker alt ordner seg for deg

Men etter å ha levd en stund, så har jeg funnet ut at alt ordner seg egentlig aldri. Og det er ikke meningen heller. Man skal hele tiden ha noe å sikte mot, tror jeg.

[Sonrisa]

Takknemlig for:

- Godmannen

- Familie og gode venner

- Helsa (bank-i-bordet)

- Utfordringene og gledene på jobben

- Juleferien som kommer fortere enn svint! (der har vi et nesten utdødd uttrykk jeg fikk lyst å bruke, hehe)

- Reiseplanene mine

Og mange, mange flere store og små ting.

Og så er jeg :rødme:

Og veldig takknemlig for det.

Litt spent på en god del ting det ligger utfordringer av diverse art i, men akkurat i dag vil jeg ikke fokusere noe på dem. I dag er jeg bare takknemlig.

[Sonrisa]

Filosoferer litt, uten å gå riktig dypt inn i det, for det tør jeg ikke enda. Vil vente og se, til jeg vet hvor nødvendig det kan være. Mener å ha funnet en plass, en retning, et mål og noen idéer som både overvelder meg og virker som en lettelse, på samme tid. Kursen er justert, det er sikkert. Det er mange humper igjen på veien og noen av dem er det usikkert hvor mye vil påvirke reisen. Liten tue kan velte stort lass, men noe sier meg at stjernene skimter i det fjerne, at det er meningen at denne historien skal forsette, framover mot lyset...

[Sonrisa]

Jeg lurer på om det kanskje er i ferd med å skje noe nå.

Jeg tok meg selv i å erkjenne at jeg har blitt litt mer flittig til å rydde og fjerne hybelkaniner. Og så er det disse tankene, og reaksjonene, som ikke ligner noe som har vært der før. I tillegg denne innsikten. Jeg skal ikke påberope meg noen enorm selvinnsikt, men noen ganger får man "åpenbaringer", som i hvert fall tar meg et skritt eller to videre. Det er som man skjønner litt mer. Kanskje tilgir litt mer. Og ser på seg selv og andre med litt annet blikk. Vel, de justeringene skjer jo forsåvidt løpende, det er ikke det, men innimellom skjer det et jafs i utviklingen, sånn som nå.

Jeg tar meg selv i å smile og synes det er litt kult. Som om jeg akkurat fikk en innsikt som virkelig var verdt å oppdage. En diamant. Min diamant.

Liker det.

[Sonrisa]

:rødme:

[Sonrisa]

Kjente plutselig at jeg hadde mange flere ord i meg som ville ut, og ikke på jobbvis, ikke med en årsak, ikke med et mål, men på helt annet vis, en historie bare for historiens skyld. Og vips våknet den gamle drømmen, forfatterspiren, som ikke har vært så våken de siste par årene.

Lurer på hvor mange det er her inne, og ellers, som har en drøm om å bli forfatter... Og lurer på hvor mange manuskripter, hjertebarn, som blir sendt inn og refusert?

Uansett, hvis noe må ut så må det ut. Trenger jo ikke ha større mål enn det til å begynne med

Søndag, første i advent. Har funnet fram lys og spist klementiner. Litt annet syn på denne tiden i år. Teller ned og venter på et annet mål. Smiler, innimellom tårene, og teller gleder, mens bekymringene får vente til i morgen.

[Gjest Purple Haze]

Forfatterdrømmen kjenner jeg veldig godt. Har vel innsett min begrensning, selv om det ligger noen påbegynte prosjekter i pc`n min. Tenker at jeg får skrive for min egen del, og at det får være nok.

Ha en fredfylt første søndag i advent

[Sonrisa]

Takk, jo det har vært en deilig dag, rett og slett. Husker ikke sist jeg følte meg så i vater, fornøyd og tilfreds med meg selv, rett og slett...

Rare greier.

Jeg kommer nok til å skrive for meg selv, først og fremst ja, men hvem vet hva som skjer. Jeg liker å drømme litt også

[Gjest Purple Haze]

Jeg er også en drømmer. Og når forfatterdrømmen kommer fram i dagen, tenker jeg at alt jeg trenger, er en skikkelig god story, en ide bare. Så skulle det nok blitt bok av det

Deilig med sånne dager hvor man føler seg fullstendig tilfreds. De skal man jammen nyte