Smileboka

[Sonrisa]

Frøken er her. Tråkker vann. Litt mye omveltninger på en gang, plutselig, kanskje særlig i hodet. Tror ikke man noen gang blir helt forberedt på det. Eller blir man?

Er forandringer bra eller dårlig? Er det best å holde seg til det trygge og kjente, med sine feil og mangler, som man vet det meste om, eller skal man kaste seg ut i nye "eventyr" - uten å vite for sikkert hva man finner under neste stein og hva man møter bak svingen langt borte i det fjerne? Hvor mange svinger er det? Og hva kan man forvente når man ikke vet hva man får? Eller skal man liksom leve helt uten forventninger? Og hvordan gjør man i så fall det?

Noen ganger tenker jeg at jeg burde seriøst lære meg å slappe av og ta dagen som den kommer. Det hender jo jeg får det til, men så hender det også at jeg stresser meg selv noe helt unødvendig mye opp over å ikke ha kontroll på den minste lille ting i forhold til hva som skjer i framtida.

Det er jo egentlig teit! Jeg mener, hvor spennennde hadde livet vært, hvis jeg visste alt som skulle skje fra nå og til den dagen jeg ikke er mer? Nettopp. Ikke særlig.

Skjerp deg nå, Sonrisa. Skjerpings.

[Gjest Purple Haze]

Jeg har egentlig ingen svar på alle spørsmålene du går rundt og tenker på. Men jeg tenker ofte på mye av det samme som du beskriver her.

Noe av det mest spennende med å leve, er at det finnes ingen fasit på det du spør om.

Det eneste jeg vet, er at den eneste som kan gjøre noe med min tilværelse, er meg selv. Og slik er det for alle.

Behovet for kontroll ligger nok dypt i oss alle. Forskjellene består i hvordan man utøver kontroll, og hvordan man takler det om man mister kontrollen.

[Sonrisa]

Det er nå som livet er mitt. Jeg har fått en stund her på jorden...

Valgdag i dag.

Hva skjer med landet videre? Hva skjer med meg og mine?

Størst av alt er kjærligheten.

Skulle ønske flere styrte etter det.

[Sonrisa]

Det eneste jeg vet, er at den eneste som kan gjøre noe med min tilværelse, er meg selv. Og slik er det for alle.

Det tror jeg er innmari viktig å holde fast på. Vissheten om at man er sin egen lykkes smed. Og min valg er det som avgjør hvor jeg blir av. Fysisk, mentalt, abstrakt og konkret... Mine valg. Og jeg kan velge å smile.

Behovet for kontroll ligger nok dypt i oss alle. Forskjellene består i hvordan man utøver kontroll, og hvordan man takler det om man mister kontrollen.

Ikke sant. Her tror jeg at jeg har mye å lære. Både på å utøve og miste. Men noe læringspotensial må man vel også ha? Jeg er i hvertfall sånn at jeg kan begynne å kjede meg hvis det ikke er noe nytt å hente. Noen ganger må man feile for å lære. Så noen ganger må man kanskje akseptere at for å komme et trinn lenger opp i trappa, så må man ramle ned og pådra seg noen blåmerker først? Skrubbsår? Eller brukne bein?

Tja, mulig... Jeg må tenke litt mer på det tror jeg. Hvor jeg skal kaste meg, eller trå forsiktig...

[Gjest Purple Haze]

Læringspotensiale håper jeg vi alle har. Ingen blir vel noensinne utlært. Noe av poenget med dette livet må vel være å lære og utvikle seg

Vokse som menneske, og samle erfaringer på godt og vondt.

Balansen mellom å kaste seg ut i ting og å trå forsiktig kan være hårfin. For egen del pleier jeg å hoppe ut i det meste. Noen ganger tryner jeg, andre ganger går det veldig bra. Spennende er det alltid

[Sonrisa]

Tror jeg skal hoppe jeg og.

Og uansett har jeg jo funnet noe jeg ikke hadde visst om fantes :rødme:

Og lære slutter jeg nok aldri med. Det er nesten mest spørsmål om hvor store doser man får på en gang...

[Sonrisa]

Ah, deilig morgen, svever litt igjen nå, veldig, veldig deilig

Godemannen min hadde lagt igjen en nydelig melding til meg på mailen også, som løftet munnvikene mine og gjorde at jeg bare gleder meg enda mer til å se han igjen.

[Gjest Purple Haze]

Sånne mailer er bare deilige å få Håper du svever videre sammen med godmannen lenge, lenge

[Sonrisa]

Har planer om å sveve lenge ja :rødme:

Visste ikke at det gikk an å være så god jeg, som Godmannen er. Lurer på om jeg skal finne på en ordentlig fin overraskelse til han igjen, bare for å vise hvor mye jeg setter pris på han og at han er der for meg. Han fortjener det, hver eneste dag, egentlig.

Selv ikke regnvær kan senke munnvikene mine i dag, jeg bare smiler, skifter sko og sokker og senker paraplyen ned.

Hører på litt musikk, nynner med og danser litt når ingen ser meg, og kjenner at smilet brer seg til resten av ansiktet og øynene også.

Har bare lyst til å gi.

[Sonrisa]

Har plutselig fredagsfølelse i dag, aner ikke hvorfor egentlig, og hvorfor kaller jeg det egentlig fredagsfølelse? Tja, kanskje det bare er noe med de munnvikene som peker oppover.

Uansett, livet er ganske ok. Noen humper på veien er det jo alltids, men med riktig mengde gass, brems, og støtdempere så funker vel det meste? Noen ting kan man bare stupe rett utti og lære masse av, mens andre ting igjen er det bedre å la gå, forgive and forget, live and let die...

Kjenner at det er i ferd med å bli skikkelig høst, blandede følelser for det, jeg elsker egentlig høsten, med alle fargene og den åpenbare endringen, men samtidig bærer den beskjed om mørkere tider og akkurat det kan noen ganger være det tyngste med å bo her nord, synes jeg. Det blir rett og slett litt lite lys. Må prøve å være bevisst på det i år, prøve å komme meg ut mer når det er sol, gripe sjansen, bruke masse stearinlys inne og kanskje ta en og annen solariumtime også.

Men det hjelper å smile da. Bare det

[Sonrisa]

Og så er det ikke fredag i dag heller?

Jaja, skal vel overleve, kan jo bare late som jeg hadde tre fredager på rad! For i morgen er det jo!

I dag er det litt styr, kjenner jeg, men det skal da alltids ordne seg det også. Og i morgen er det endelig lønningsdag også, det passer jo veldig bra, med fredag og penger i tillegg. Det lover for en fin helg!

[Sonrisa]

Mmmm. Jeg føler jeg kanskje gjentar meg selv bittelitt her, men, mmm, godgutten er god :rødme:

Noen ganger lurer jeg på om andre er mye flinkere enn meg nyte og kose seg. Jeg føler jeg trenger en eller annen form for rettledning nesten, framgangsmåte, i å virkelig nyte alt som er bra og bare være i øyeblikket og ta det inn. Øve, øve, øve og fokusere på det... Vet ikke helt om jeg nødvendigvis skjønner konseptet å bare ha det bare og ikke drive og fokusere på hvordan få det bedre hele tida...

[Gjest Purple Haze]

Oi, nå er det en og en halv evighet siden jeg besøkte deg her

Å ha et positivt fokus er veldig viktig, og jeg tror du er litt for streng med deg selv når du sier du ikke er flink nok til å nyte og kose deg. Slik jeg leser det du skriver, så virker du veldig flink til det

Og så er det veldig godt å lese at du nyter livet sammen med godmannen din

[Sonrisa]

Ja, nå var det en evighet siden gitt.

Ikke alltid like lett å beregne, dette livet. Noen ganger ønsker man seg fasit, mens andre ganger er man bare glad til at man ikke vet mer enn man gjør. I min verden har jeg i det siste følt det litt som at jeg bestilte noe nytt fra IKEA, men bruksanvisningen manglet, delene passet ikke helt sammen, det var for mange store skruer og for få små tredingser, og den ene skrunøkkelen var litt for stor.

Sånn cirka.

Hvis noen har fått mine deler så er det bare å si fra altså, finnerlønn. Kanskje.

Det er noe med dette at årene går, at tiden forsvinner, blir brukt opp på en måte, man kjenner at noen muligheter kanskje blir mindre, innsnevret, eller bare annerledes, uansett, det tikker og går, og man har jo ikke ubegrenset tid på seg.

Noen ting må man kanskje leve med at er usikre. Andre ting må man sette hardt mot hardt og få en avklaring. Så er det kanskje ikke alltid helt åpenbart hva som er hva, og da kan det jo bli noen runder. Både med seg selv og andre.

Bare å ta på seg hjelmen og sette uttidet...

[Gjest Purple Haze]

Så koselig å se livstegn fra deg igjen da

Håper du finner både bruksanvisning og riktig plass til alle delene som ikke helt passer inn

[Sonrisa]

Ja, jeg leter jeg leter. Tror jeg må tilsette noen liter luft for å få det til denne gangen.

Noen som har noen vidunderråd for å rense hodet og hjernen godt og slappe skikkelig av?

[Gjest Purple Haze]

Yoga er veldig bra, og meditasjon er en fin metode for å rense og slappe av. Ellers kan jeg anbefale en skikkelig tur i skogen

[Sonrisa]

Kan du meditasjon, PH? Eller, "kan"? Er det noe man må kunne, mener jeg? Det skulle jeg gjerne prøve ellers. Jeg endte faktisk opp med å gjøre det helt motsatte i dag, var hele dagen sammen med masse folk og hendelser. Det var ganske greit det og, fikk tankene på helt andre ting enn de har vært på, helt bort, kan du si. I morgen blir vel en dag for mer ettertanke.

[Gjest Purple Haze]

Jeg har lært litt grunnleggende meditasjonsteknikk, ikke nok til å si at jeg "kan" det. Det er noe som må øves opp.

Begynn med 1 minutt i senga hver morgen når du våkner. Sitt helt i ro med lukkede øyne og hendene hvilende i fanget. Tøm hodet for tanker. Dette gjør du en uke, så øker du til 2 minutter neste uke osv. Når du er oppe i 12 minutter, begynner du å få taket på skikkelig meditasjon. Deretter skal du i teorien kunne meditere så lenge som du bestemmer deg for at du skal gjøre det.

Og da kan du meditere når som helst og hvor som helst.

Av en eller annen grunn, er 12 minutter en slags magisk grense. Men jeg husker ikke helt årsaken til det.

[Sonrisa]

Hm... Jeg får teste det. Lurer på om jeg skal melde meg på en time også, for å få litt innspill. Ellers lurer jeg på om jeg skal prøve med ullpledd, tekopp og bok i kveld! Noen gode ting er det jo med vintermørke og gråvær