Det beste/verste du har sett i et bryllup?

[AnonymBruker]

Var i bryllup i våres. Var kun invitert til festen etter middagen, men tenkte det skulle bli koselig å få være med på kake, kaffe og kanskje en liten tale eller to. Men neida, da vi ankom fikk vi vite at kake og kaffe var servert som dessert etter middagen, og at vi kunne kjøpe oss drikke i baren om vi ville ha noe servering. 
Så satt noen på noe pop på Spotify og så satt folk i små klynger og snakket seg i mellom resten av kvelden. Kjedeligste bryllupet jeg har vært med på! 

Anonymous poster hash: 965d3...573

[AnonymBruker]

Svigerinnen og svogeren min som giftet seg. Svogeren presterte å si mitt navn i stedet for hennes under talen... Ekstremt pinlig synes jeg.

Anonymous poster hash: 58b59...133

[Hu i byen]

Dama til forloveren presterte å komme i lang hvit kjole, dog type "illusion-style" så den hadde splitt til hofta og var ganske gjennomsiktig.. Hun hadde ikke bh, men brukte kyllingfilet-innlegg...

Ei brud som tydeligvis hadde lagt seg ut en god del siden hun prøvde (og henta kjole) og som allikevel brukte den, selv om det sikkert var 10-15 cm med mellomrom i snøringa som panelet ikke dekka, og hun hadde 4 pupper...

Første gangen jeg opplevde at mennene i bryllupet tydeligvis hadde øvd inn en dans var morsomt :-) var først brudgommen og ene forloveren på dansegulvet og det virka liksom ikke innmari planlagt, men så kom det bare flere og flere til som danset det samme.. Det var veldig kult :-)

[AnonymBruker]

Min verste opplevelse er by far i våres da jeg ble bedt om å være forlover hos en relativt "ny" venninne. Vi møttes gjennom barnehagen til barna, og jeg og mannen hadde vært mye sammen med brudeparet året før bryllupet fordi vi har barn i samme alder og fordi de var trivelige folk. Jeg ble litt overasket da hun ba meg om å være forlover da vi kun har kjent hverandre i kort tid, men samtidig så virket det veldig egoistisk å si nei.

 

Er litt for trøtt for å fortelle i detaljer om hvordan dagen ble for min del, men kan prøve å oppsummere kort:

- Bruden tok det for gitt at jeg skulle fikse håret hennes før og underveis på den store dagen. Jeg er tidligere frisør og det er selvfølgelig bare fint å gjøre henne den tjenesten gratis, men hun spurte meg aldri direkte, og jeg følte meg vel mer eller mindre manipulert inn i rollen som brudefrisør. Det ble også veldig stress å skulle fikse henne + meg selv i tillegg til at de tre barna mine også var invitert.

- Under middagen ble jeg og mannen plassert på barnebordet. Helt bortest i lokalet sammen med bruden og brudgommens to barn fra tidligere ekteskap + to barn jeg aldri hadde møtt (og våre egne barn). I og med at vi hadde med mange barn selv så var det jo fint at vi fikk sitte litt "for oss selv" så ikke barna våre var i veien for de andre gjestene, men jeg reagerte veldig på at hun hadde plassert fremmede barn sammen med oss langt unna foreldrene - på de andre gjestene virket det som om vi var der som "barnevakter", så vi ble veldig overlatt til oss selv med alle ungene. Det var dessuten veldig stress å attpåtil være forlover. Jeg skulle jo holde tale og fikk ikke fulgt med på noen av de andre talene.

- Underveis i bryllupet så skjønte jeg at det meste som bruden hadde fortalt om sin familie var løgn. Hun hadde fremstilt det som om de var en gjeng advokater og leger fra vestkanten, men den gjengen som møtte opp var virkelig... det stikk motsatte. Brudens søsken var en gjeng heller slitne navere og brudens mor var av et slags tater/sigøyner (aner ikke forskjellen) som knapt snakket norsk. For meg spiller det virkelig ingen rolle hva slags familie man har, men det var så merkelig at de ikke en gang kom fra det samme fylket som bruden påstod at hun kom fra, og i tillegg var det veldig hjerteskjærende å se at bruden knapt så på sin egen mor, som tvert i mot flere ganger prøvde å få i gang en samtale og til slutt satte seg hos brudgommens familie hvor hun ble tatt i mot.

 

Så kort og godt: aldri mer forlover!

Anonymous poster hash: 4debb...a4d

[AnonymBruker]

Nå har jeg vært innom denne tråden flere ganger og lurt på om jeg skal skrive det jeg opplevde i min nieses bryllup. Det kommer til å bli langt og det beklager jeg, kommer og kanske til å bli gjenkjent.

Jeg er en dame på 45 år, jeg har turner syndrom så har et litt spesielt utseende, jeg kan heller ikke få barn. Min forlovede døde fra meg da jeg var 27 år, og har senere ikke funnet noen som vil ha meg. Jeg er midlertidig fosterhjem for hjemløse kater som venter på et nytt hjem og er daglig leder i en avdeling i et firma. Bare sånn at dere vet litt før historien starter.

Ble bedt til min nieses bryllup, hun var ung ca 20 år da hun giftet seg. Da jeg kom så jeg at hele famiien skulle sitte samlet, men ikke jeg, jeg ble satt på et bord med naboer. Gikk bort og hilste på mine to brødre og deres familie, min eldste bror tok meg i skuldren snudde meg rundt og pekte i retning mitt bord og sa jeg skull sitte der. Brudens mor hadde også laget en oversikt over gjestene på hvert bord, på meg stod det "Tante nn er en crazy catlady som prioriterer katter framfor mann og barn". Ydmykende, siden jeg ikke kan få barn og har mistet min kjære. Den ene naboen var nok litt brisen før han kom, han spurte om jeg hadde downsyndrom. Da jeg svarte at det het Turner syndrom sa han bare "shit samma, mongo er mongo. Ser du ikke har barn og mann, går du på sosialen?". Da jeg sa jeg var daglig leder så gadd han ikke snakke mer med meg. Kona hans beklaget seg utover kvelden. Ingen snakket til meg, og jeg prøvde å starte en samtale med både ieser og nevøer, ingen reaksjon. Jeg holdt ut det jeg vil si en tapper kamp til midnatt. Da kom en kjær venninne av meg og hentet meg, da jeg satte meg inn spurte hun hva som var i vegen. Klarte ikke annet enn å si at nå skal jeg gråte og bare la meg gråte ferdig så skal du høre. Tårene trillet og jeg hikstet og hikstet, hun stoppet vegen ved en skogkant og vi satt der til de sene nattetimer og snakket. Etter min mor døde for noen år siden har jeg blitt fryst ut av familien, mine to brødre og sine koner viser nesten avsky til meg. 2 år etter fikk min niese et barn, jeg var den eneste som ikke ble bedt i dåp. Det eneste jeg ønsket var å ha kontakt med min familie. Etter dåpen traff jeg min niese, hun virket faktisk glad for å se meg. Da åpnet jeg opp og fortalte historien min til henne, hun ble kjempe lei seg. Understreket at hennes foreldre hadde tatt kontrollen i både bryllup og dåpen, de hadde løyet til henne og sagt jeg ikke kunne komme i dåpen. Nå har jeg et godt forhold til min niese, ikke noe forhold til noen av mine brødre da de er mer sur på meg enn før. Noe familie har jeg i allefall. Dette ble langt og mer enn bryllup, men tenkte det og passet med å si hvordan det gikk til slutt.

Anonymous poster hash: 6d76a...f4b

[fridr]

Nå har jeg vært innom denne tråden flere ganger og lurt på om jeg skal skrive det jeg opplevde i min nieses bryllup. Det kommer til å bli langt og det beklager jeg, kommer og kanske til å bli gjenkjent.

Jeg er en dame på 45 år, jeg har turner syndrom så har et litt spesielt utseende, jeg kan heller ikke få barn. Min forlovede døde fra meg da jeg var 27 år, og har senere ikke funnet noen som vil ha meg. Jeg er midlertidig fosterhjem for hjemløse kater som venter på et nytt hjem og er daglig leder i en avdeling i et firma. Bare sånn at dere vet litt før historien starter.

Ble bedt til min nieses bryllup, hun var ung ca 20 år da hun giftet seg. Da jeg kom så jeg at hele famiien skulle sitte samlet, men ikke jeg, jeg ble satt på et bord med naboer. Gikk bort og hilste på mine to brødre og deres familie, min eldste bror tok meg i skuldren snudde meg rundt og pekte i retning mitt bord og sa jeg skull sitte der. Brudens mor hadde også laget en oversikt over gjestene på hvert bord, på meg stod det "Tante nn er en crazy catlady som prioriterer katter framfor mann og barn". Ydmykende, siden jeg ikke kan få barn og har mistet min kjære. Den ene naboen var nok litt brisen før han kom, han spurte om jeg hadde downsyndrom. Da jeg svarte at det het Turner syndrom sa han bare "shit samma, mongo er mongo. Ser du ikke har barn og mann, går du på sosialen?". Da jeg sa jeg var daglig leder så gadd han ikke snakke mer med meg. Kona hans beklaget seg utover kvelden. Ingen snakket til meg, og jeg prøvde å starte en samtale med både ieser og nevøer, ingen reaksjon. Jeg holdt ut det jeg vil si en tapper kamp til midnatt. Da kom en kjær venninne av meg og hentet meg, da jeg satte meg inn spurte hun hva som var i vegen. Klarte ikke annet enn å si at nå skal jeg gråte og bare la meg gråte ferdig så skal du høre. Tårene trillet og jeg hikstet og hikstet, hun stoppet vegen ved en skogkant og vi satt der til de sene nattetimer og snakket. Etter min mor døde for noen år siden har jeg blitt fryst ut av familien, mine to brødre og sine koner viser nesten avsky til meg. 2 år etter fikk min niese et barn, jeg var den eneste som ikke ble bedt i dåp. Det eneste jeg ønsket var å ha kontakt med min familie. Etter dåpen traff jeg min niese, hun virket faktisk glad for å se meg. Da åpnet jeg opp og fortalte historien min til henne, hun ble kjempe lei seg. Understreket at hennes foreldre hadde tatt kontrollen i både bryllup og dåpen, de hadde løyet til henne og sagt jeg ikke kunne komme i dåpen. Nå har jeg et godt forhold til min niese, ikke noe forhold til noen av mine brødre da de er mer sur på meg enn før. Noe familie har jeg i allefall. Dette ble langt og mer enn bryllup, men tenkte det og passet med å si hvordan det gikk til slutt.

Anonymous poster hash: 6d76a...f4b

Forferdelig trist. Blir veldig sint på dine vegne!

[Rosenrød]

Huff, så grusomt!

[Brimi]

Grusomt :-O Hva får folk til å oppføre seg sånn? :-O Blir helt sjokkert jeg!

[estrella]

Nå har jeg vært innom denne tråden flere ganger og lurt på om jeg skal skrive det jeg opplevde i min nieses bryllup. Det kommer til å bli langt og det beklager jeg, kommer og kanske til å bli gjenkjent.

Jeg er en dame på 45 år, jeg har turner syndrom så har et litt spesielt utseende, jeg kan heller ikke få barn. Min forlovede døde fra meg da jeg var 27 år, og har senere ikke funnet noen som vil ha meg. Jeg er midlertidig fosterhjem for hjemløse kater som venter på et nytt hjem og er daglig leder i en avdeling i et firma. Bare sånn at dere vet litt før historien starter.

Anonymous poster hash: 6d76a...f4b

Herregud for en familie! Fikk helt vondt når jeg leste det du skrev. Vet liksom ikke helt hva jeg skal si, men fy søren så slemme og idiotisk oppførsel!

[AnonymBruker]

Sender deg en STOR klem, dette var skikkelig vondt å lese! Er glad du har god kontakt med niesen din igjen, håper resten av familien din snart forstår hvor grusomme de er.

Anonymous poster hash: c588a...7b0

[Biloba]

Nå har jeg vært innom denne tråden flere ganger og lurt på om jeg skal skrive det jeg opplevde i min nieses bryllup. Det kommer til å bli langt og det beklager jeg, kommer og kanske til å bli gjenkjent.

Jeg er en dame på 45 år, jeg har turner syndrom så har et litt spesielt utseende, jeg kan heller ikke få barn. Min forlovede døde fra meg da jeg var 27 år, og har senere ikke funnet noen som vil ha meg. Jeg er midlertidig fosterhjem for hjemløse kater som venter på et nytt hjem og er daglig leder i en avdeling i et firma. Bare sånn at dere vet litt før historien starter.

Ble bedt til min nieses bryllup, hun var ung ca 20 år da hun giftet seg. Da jeg kom så jeg at hele famiien skulle sitte samlet, men ikke jeg, jeg ble satt på et bord med naboer. Gikk bort og hilste på mine to brødre og deres familie, min eldste bror tok meg i skuldren snudde meg rundt og pekte i retning mitt bord og sa jeg skull sitte der. Brudens mor hadde også laget en oversikt over gjestene på hvert bord, på meg stod det "Tante nn er en crazy catlady som prioriterer katter framfor mann og barn". Ydmykende, siden jeg ikke kan få barn og har mistet min kjære. Den ene naboen var nok litt brisen før han kom, han spurte om jeg hadde downsyndrom. Da jeg svarte at det het Turner syndrom sa han bare "shit samma, mongo er mongo. Ser du ikke har barn og mann, går du på sosialen?". Da jeg sa jeg var daglig leder så gadd han ikke snakke mer med meg. Kona hans beklaget seg utover kvelden. Ingen snakket til meg, og jeg prøvde å starte en samtale med både ieser og nevøer, ingen reaksjon. Jeg holdt ut det jeg vil si en tapper kamp til midnatt. Da kom en kjær venninne av meg og hentet meg, da jeg satte meg inn spurte hun hva som var i vegen. Klarte ikke annet enn å si at nå skal jeg gråte og bare la meg gråte ferdig så skal du høre. Tårene trillet og jeg hikstet og hikstet, hun stoppet vegen ved en skogkant og vi satt der til de sene nattetimer og snakket. Etter min mor døde for noen år siden har jeg blitt fryst ut av familien, mine to brødre og sine koner viser nesten avsky til meg. 2 år etter fikk min niese et barn, jeg var den eneste som ikke ble bedt i dåp. Det eneste jeg ønsket var å ha kontakt med min familie. Etter dåpen traff jeg min niese, hun virket faktisk glad for å se meg. Da åpnet jeg opp og fortalte historien min til henne, hun ble kjempe lei seg. Understreket at hennes foreldre hadde tatt kontrollen i både bryllup og dåpen, de hadde løyet til henne og sagt jeg ikke kunne komme i dåpen. Nå har jeg et godt forhold til min niese, ikke noe forhold til noen av mine brødre da de er mer sur på meg enn før. Noe familie har jeg i allefall. Dette ble langt og mer enn bryllup, men tenkte det og passet med å si hvordan det gikk til slutt.

Anonymous poster hash: 6d76a...f4b

Dette var utrolig ille. For noen folk:-(

[Pingting]

Uff, det der var vondt å lese! Klem til deg.

[Cynder91]

Det værste jeg har sett var i mitt eget bryllup som ikke var for så veldig lenge siden...

Jeg vet lissom ikke helt hva jeg skal tenke lengre... i alle fall.
Det var egentlig planlagt at forlovern skulle være med meg til frisøren, men dagen før sendte hun en melding på facebook og beklaget seg med at hun ikke fikk tid til å komme til frisøren fordi typen hennes ikke orket å starte å kjøre så tidlig... jaaa. Heldigvis tok en av brudepikene det på sparket og ble med meg til frisøren så jeg slapp å dra alene. 
 

Men det var langt i fra det værste...

 

Når vi kom til kirka var alle bortsett fra forlovern min kommet, og vi kunne ikke vente lengre fordi vi allerede var sene så den samme jenta måtte trå til igjen og ta forlovern sin plass. 
Langt ute i vielsen kom forlovern min busende inn, gikk rett opp til alteret og skulle ha brudepiken til å flytte seg. men hun nektet og jeg ba forlovern gå å sette seg på benken (super flau situasjon)

 

Etterpå var hun dritsur fordi den andre venninna mi hadde blandet seg oppi forloverrollen og nektet å flytte seg og lagde masse drama. typen til denne "Forlovern" blei vel flau, så han stakk hjem og hu brukte flere timer i telefonen når vi hadde ankommet lokalet med å trygle han om å komme tilbake, fordi hun trengte støtte for alle var sure på henne... Det er synd å si det, men jeg skulle ønske hu bare hadde dratt hjem etter han. 

 

Jeg tror ikke vi er så gode venner lengre... egentlig ganske tragisk siden vi har vært veldig nære venner i 20 år...

[AnonymBruker]

Det værste jeg har sett var i mitt eget bryllup som ikke var for så veldig lenge siden...

Jeg vet lissom ikke helt hva jeg skal tenke lengre... i alle fall.

Det var egentlig planlagt at forlovern skulle være med meg til frisøren, men dagen før sendte hun en melding på facebook og beklaget seg med at hun ikke fikk tid til å komme til frisøren fordi typen hennes ikke orket å starte å kjøre så tidlig... jaaa. Heldigvis tok en av brudepikene det på sparket og ble med meg til frisøren så jeg slapp å dra alene.

Men det var langt i fra det værste...

Når vi kom til kirka var alle bortsett fra forlovern min kommet, og vi kunne ikke vente lengre fordi vi allerede var sene så den samme jenta måtte trå til igjen og ta forlovern sin plass.

Langt ute i vielsen kom forlovern min busende inn, gikk rett opp til alteret og skulle ha brudepiken til å flytte seg. men hun nektet og jeg ba forlovern gå å sette seg på benken (super flau situasjon)

Etterpå var hun dritsur fordi den andre venninna mi hadde blandet seg oppi forloverrollen og nektet å flytte seg og lagde masse drama. typen til denne "Forlovern" blei vel flau, så han stakk hjem og hu brukte flere timer i telefonen når vi hadde ankommet lokalet med å trygle han om å komme tilbake, fordi hun trengte støtte for alle var sure på henne... Det er synd å si det, men jeg skulle ønske hu bare hadde dratt hjem etter han.

Jeg tror ikke vi er så gode venner lengre... egentlig ganske tragisk siden vi har vært veldig nære venner i 20 år...

Oi! Har hun ikke sagt hvorfor hun var sen en gang?

Anonymous poster hash: efccc...698

[Cynder91]

Joda, hun mente det var min feil... Fordi jeg hadde spurt om hun kunne hente en kake for meg på veien... Men da kunne Hu da virkelig startet tidligere

[AnonymBruker]

Det værste jeg har sett var i mitt eget bryllup som ikke var for så veldig lenge siden...

Jeg vet lissom ikke helt hva jeg skal tenke lengre... i alle fall.

Det var egentlig planlagt at forlovern skulle være med meg til frisøren, men dagen før sendte hun en melding på facebook og beklaget seg med at hun ikke fikk tid til å komme til frisøren fordi typen hennes ikke orket å starte å kjøre så tidlig... jaaa. Heldigvis tok en av brudepikene det på sparket og ble med meg til frisøren så jeg slapp å dra alene.

Men det var langt i fra det værste...

Når vi kom til kirka var alle bortsett fra forlovern min kommet, og vi kunne ikke vente lengre fordi vi allerede var sene så den samme jenta måtte trå til igjen og ta forlovern sin plass.

Langt ute i vielsen kom forlovern min busende inn, gikk rett opp til alteret og skulle ha brudepiken til å flytte seg. men hun nektet og jeg ba forlovern gå å sette seg på benken (super flau situasjon)

Etterpå var hun dritsur fordi den andre venninna mi hadde blandet seg oppi forloverrollen og nektet å flytte seg og lagde masse drama. typen til denne "Forlovern" blei vel flau, så han stakk hjem og hu brukte flere timer i telefonen når vi hadde ankommet lokalet med å trygle han om å komme tilbake, fordi hun trengte støtte for alle var sure på henne... Det er synd å si det, men jeg skulle ønske hu bare hadde dratt hjem etter han.

Jeg tror ikke vi er så gode venner lengre... egentlig ganske tragisk siden vi har vært veldig nære venner i 20 år...

Det der er det verste jeg har hørt! For en ufattelig klein kjerring helt blottet for sosiale antenner og selvinnsikt! Jeg hadde vært så flau av en så ydmykende situasjon men hun synes ikke oppførselen sin var hårreisende?!

Anonymous poster hash: 4f1ba...085

[AnonymBruker]

Ikke veldig ille, men det merkeligste jeg har opplevd var bryllup med dresskode "shabby chic"..

Jeg hadde ingen anelse hva det innebar, og søkte hjelp her på KG for å finne ut hva jeg skulle ha på meg, møtte opp i et antrekk som var så shabby chic jeg kunne få til, og fikk beskjed av bruden at det var godkjent under tvil... 

 

Det var ellers et hyggelig bryllup med god stemning og bra folk, men musikken var kun fra "Hver gang vi møtes" og alt av interiør og pynt var i shabby chic-stil.. Ble litt mye engler og rustne stoler etc for min smak, men så var det jo ikke mitt bryllup uansett 

Anonymous poster hash: 3b267...9e3

[melatonin]

 

Ikke veldig ille, men det merkeligste jeg har opplevd var bryllup med dresskode "shabby chic"..

Jeg hadde ingen anelse hva det innebar, og søkte hjelp her på KG for å finne ut hva jeg skulle ha på meg, møtte opp i et antrekk som var så shabby chic jeg kunne få til, og fikk beskjed av bruden at det var godkjent under tvil... 

 

Det var ellers et hyggelig bryllup med god stemning og bra folk, men musikken var kun fra "Hver gang vi møtes" og alt av interiør og pynt var i shabby chic-stil.. Ble litt mye engler og rustne stoler etc for min smak, men så var det jo ikke mitt bryllup uansett 

Anonymous poster hash: 3b267...9e3

 

Hvordan kler man seg i chabby chic stil??? Surrer et gammelt slitt stoltrekk rundt seg da ell?

[Pingting]

Ikke veldig ille, men det merkeligste jeg har opplevd var bryllup med dresskode "shabby chic"..

Jeg hadde ingen anelse hva det innebar, og søkte hjelp her på KG for å finne ut hva jeg skulle ha på meg, møtte opp i et antrekk som var så shabby chic jeg kunne få til, og fikk beskjed av bruden at det var godkjent under tvil...

Det var ellers et hyggelig bryllup med god stemning og bra folk, men musikken var kun fra "Hver gang vi møtes" og alt av interiør og pynt var i shabby chic-stil.. Ble litt mye engler og rustne stoler etc for min smak, men så var det jo ikke mitt bryllup uansett

Anonymous poster hash: 3b267...9e3

Den tråden husker jeg!

[MockingJay]

Haha ja, husker halve kg satt å vridde hodet rundt for å finne på hva i all verden man kunne ha på seg 🙈

Med bred enighet om at det var det merkeligste i bryllup hittil