TanteBrun med en og annen tanke

[mocci]

Ja det er viktig å prøve å se det positive i enhver situasjon, masse til deg!!

[Gjest Ulva35]

TanteBrun

Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver. Jeg er uføretrygdet og sykdommen synes ikke utenpå meg.

Jeg er så lei av å snakke om det, men det skal sies at det er mye bedre nå da.

Når jeg flyttet hit var jeg midt i prosessen for å finne ut hva som var galt. Sånt tar jo en mannsalder i dette landet.

Jeg var så vidt 34, og hadde jobbet siden jeg var 16. Alle Ulvmannens venner/famile o.s.v gravde og spurte hva jeg drev med og når de hørte at jeg var hjemme i påvente av at de skulle finne ut hva som var galt med meg følte iallefall jeg mange skjeve blikk.

Og tusen spørsmål Hu der er bare lat liksom. Sånn følte jeg de tenkte iallefall, for de kjente meg jo ikke.

Men nå er det mye bedre som sagt, jeg har et navn på sykdommen, de har lært meg å kjenne og vet jeg ikke er lat på den måten.

Nå kan jo sikkert ikke mine ting sammenlignes med dine, men jeg kom bare til å tenke på det når jeg leste innlegget ditt.

Sender deg en og ønsker deg en fin dag

[TanteBrun]

Ja det er viktig å prøve å se det positive i enhver situasjon, masse til deg!!

Ikke sant?

Men gudene skal vite at det er pokker så vanskelig innimellom.

[TanteBrun]

TanteBrun

Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver. Jeg er uføretrygdet og sykdommen synes ikke utenpå meg.

Jeg er så lei av å snakke om det, men det skal sies at det er mye bedre nå da.

Når jeg flyttet hit var jeg midt i prosessen for å finne ut hva som var galt. Sånt tar jo en mannsalder i dette landet.

Jeg var så vidt 34, og hadde jobbet siden jeg var 16. Alle Ulvmannens venner/famile o.s.v gravde og spurte hva jeg drev med og når de hørte at jeg var hjemme i påvente av at de skulle finne ut hva som var galt med meg følte iallefall jeg mange skjeve blikk.

Og tusen spørsmål Hu der er bare lat liksom. Sånn følte jeg de tenkte iallefall, for de kjente meg jo ikke.

Men nå er det mye bedre som sagt, jeg har et navn på sykdommen, de har lært meg å kjenne og vet jeg ikke er lat på den måten.

Nå kan jo sikkert ikke mine ting sammenlignes med dine, men jeg kom bare til å tenke på det når jeg leste innlegget ditt.

Sender deg en og ønsker deg en fin dag

Alt og ingenting kan og kan ikke sammenlignes, og hver sin situasjon er unik.

Jeg kan bare forestille meg hvor slitsomt det må ha vært å gå rundt og ikke vite og ikke kunne gjøre noe, og samtidig få skjelende blikk fra omverden. Men det er jo bra at det nå går bedre, og at både du og andre har lært å leve med og akseptere at sånn er det.

Og jeg har skjønt at dersom man ikke sier noe, lurer folk bare mer. Så for å unngå misforståelser kunne man vel sagt mye mer. Skjønner bare ikke hvorfor det skal være slik. Men det er vel sånn det har vært i uminnelige tider - det tre ting man snakker om, været, naboens sykdommer /problemer og sist, men for all del ikke minst, egne sykdommer/problemer. Der har vel ikke mye forandret seg.

Bortsett fra meg da, jeg føler at ting som jeg opplever som negativt blir mer negativt når jeg snakker om det, og ikke minst gjentar det gang etter gang etter gang etter gang.... Så mange ganger blir det forresten ikke, for innen da har jeg blitt sur og sluttet å snakke om det..

Det eneste jeg ikke har problemer å snakke om er forkjølelse, antagelig fordi det er så harmløst, jeg vet ikke...

Men - jeg ser for meg at KG kan bli litt av en katalysator.

Og dere – si fra dersom jeg blir for sytete, vil ikke være det.

[TanteBrun]

Det er straks midnatt og jeg sitter ute fremdeles. Etter en sjekk på termometeret ser jeg at det er 23,5 varmegrader. Så herlig. Eneste problemet er at det begynner bli mørkt og med det kommer insekter. Lite festlig, kanskje jeg burde gå til anskaffelse av noe som holder de unna, tro?

Dagen i dag har vært varm og tankefull.

Ellers er jeg gressenke ut uken, den årlige guttehytteturen falt til denne uken. Det passer meg egentlig litt bra, det er så mye som farer gjennom hodet mitt for tiden at det er greit å være alene. Lettere å klarne tanken da.

Og så lurer jeg på om jeg skal reise bort selv. Det er ikke så mange å besøke i disse ferietider, men jeg har ingen problemer med å reise alene.

Spesielt shoppingturer fortrekker jeg å være alene, for da styrer jeg tempo og rute selv. Men hvor skal jeg i tilfelle dra..? :klø:

Shopping er livet. Spa hadde vært superdeilig. Fottur på snaufjellet er heller ikke å forakte.

Men så er det også dette: Finne leiligheten under alt rotet og skitten er egentlig en nødvendighet. Symaskinen har fått stått veldig i fred de siste årene, jeg har myyye stoff til overs og enda mer som burde vært reparert. Det ene ekstrarommet som fungerer som kontor burde vært tømt, ommøblert og organisert på nytt.

Studiene og jobbsøking er en tvingende nødvendighet.

Her er det ting jeg har lyst til og ting jeg i hvert fall ikke har lyst til.

Får sove på det.

[mocci]

Og jeg har skjønt at dersom man ikke sier noe, lurer folk bare mer. Så for å unngå misforståelser kunne man vel sagt mye mer. Skjønner bare ikke hvorfor det skal være slik. Men det er vel sånn det har vært i uminnelige tider - det tre ting man snakker om, været, naboens sykdommer /problemer og sist, men for all del ikke minst, egne sykdommer/problemer. Der har vel ikke mye forandret seg.

Bortsett fra meg da, jeg føler at ting som jeg opplever som negativt blir mer negativt når jeg snakker om det, og ikke minst gjentar det gang etter gang etter gang etter gang.... Så mange ganger blir det forresten ikke, for innen da har jeg blitt sur og sluttet å snakke om det..

Jeg kjenner meg igjen i mye her, jeg virkelig misliker å snakke om egen sykdom/plager og vil helst unngå temaet, føler også at å snakke om plager/problemer i tide og utide gjør at det hele føles veldig negativt. Jeg blir rett og slett trist av å tenke og prate så mye om mine plager, føler jeg har snakket meg tom for familie og nære venner, men temaet dukker jo opp til stadighet......

[Gjest Ulva35]

TanteBrun

Innom for å ønske deg en fin sommerdag, og håper du finner ut av hva du har lyst til å gjøre for deg selv. Rotet og symaskinen er der når dårlig vær og høst/vinter setter inn også, og det å nyte stillheten og roen bare for deg selv i fjellheimen må jo være toppers når du alikevel er gressenke.

Når det gjelder shopping så er det for meg et nødvendig onde, og ikke noe jeg utsetter meg for uten at jeg MÅ

Men liker du det så er det jo bare å reise på shopping og kose deg glugg i hjel

Ha en fin sommerdag TanteBrun

[TanteBrun]

Jeg kjenner meg igjen i mye her, jeg virkelig misliker å snakke om egen sykdom/plager og vil helst unngå temaet, føler også at å snakke om plager/problemer i tide og utide gjør at det hele føles veldig negativt. Jeg blir rett og slett trist av å tenke og prate så mye om mine plager, føler jeg har snakket meg tom for familie og nære venner, men temaet dukker jo opp til stadighet......

Hva gjør du da, og hva sier du når det kommer opp atter en gang?

Jeg hadde vel avfeid det, og jeg har også sagt fra et par anledninger at jeg ikke vil snakke om ting. Men det igjen tolkes jo feil, man tror jo at jeg stenger det inne, og da er det jo synd på meg, for jeg kommer jo til å få den eksplosjonen en vakker dag......

Vi har jo etter hvert bestemt oss for å prøve å få barn (begynner jo å få dårlig tid), og bare det sender meg ut panikk – for hvor mye er det som må prates om da? I tillegg skal jeg også etter hvert ha en større operasjon i foten (eller begge blir det vel), og ikke minst slankingen. Jeg vil gjøre ting i fred, og helst uten at folk legger merke til det. Det går jo ikke når det er så synlige ting.

Vel, jeg får vel se på det som en læreprosess. Og så håper jeg jeg klarer å mobilisere den tålmodigheten som er nødvendig.

Og jeg vet at jeg tar sorgene på forskudd...

[TanteBrun]

Dagen i dag og dagene t uken.

Jeg blir hjemme. Det er sååå deilig å være alene når jeg først er det. bortsett fra den siste dagen og de siste timene før min kjære kommer hjem. Da kan jeg knapt nok vente og det er bare så deilig at han er hjemme og jeg ikke er alene lenger. :rødme:

For en selvmotsigelse Men en herlig selvmotsigelse.

I dag blir det vekselvis verandaliv og hussysler.

Jeg er av typen som ikke får dårlig samvittighet av å være inne når det er fint vær. Det er forøvrig en av de få tingene jeg ikke lar meg bry meg. Jeg tenker for mye og lar meg påvirke av det meste.

Solen gjør at alt blir lyst og det samme blir mitt humør og arbeidslyst. Og når jeg da først kommer i gang er jeg sååå effektiv.

Så resten av dagen kan fort se sånn ut:

Sette på klesvask

Pause -> verandaliv

Rydde kjøkkenet

Pause -> verandaliv

Rydde stua

Pause -> verandaliv

Vaske badet

Pause -> verandaliv

Handle mat

Pause -> verandaliv

...skikkelig effektivt....

Oiiii, dette kan ta forever....

[mjau-mjau]

Jammen fant jeg fram!

Flott dagbok du har TanteBrun!

Her kan jeg se at det meste luftes og det er jo det dagbøker skal brukes til!

Kjenner meg også igjen i mange av dine tanker...

Det med overvekten er tøft, det skjønner jeg...

Sliter selv med litt overvekt. Nå er ikke det snakk om VEEELDIG mye men nok til at jeg føler meg uvel, og 15-20kg kunne jeg nok godt ha kvittet meg med uten at jeg ville blitt sykelig tynn. Nå har jeg store bryster også da som jeg egentlig synes er enda verre enn å være overvektig.. De er stadig i veien og også et blikkfang for mange (til min stooooore fortvilelse)...

Det verste er egentlig at folk hele tiden skal minne meg om hvor mye jeg har lagt på meg etc!! Tror de ikke at jeg er klar over det selv?? Spesielt sårende når det kommer fra familie... Arrrggghhh...

For min del tror jeg det var all ølen og dårlig kosthold i studietiden som tok knekken på min idealvekt... Og det er så fryktelig vanskelig å ta av seg de kiloene som så lett kom på...

Livet skal virkelig ikke være enkelt!

Huff, det ble da et fryktelig sytete førsteinnlegg i boken din TanteBrun.. Beklager det, men jeg ble helt revet med av det du hadde skrevet her tidligere!

Håper du har en knall dag og koser deg på verandaen!!

[mocci]

Jeg blir hjemme. Det er sååå deilig å være alene når jeg først er det. bortsett fra den siste dagen og de siste timene før min kjære kommer hjem. Da kan jeg knapt nok vente og det er bare så deilig at han er hjemme og jeg ikke er alene lenger. :rødme:

For en selvmotsigelse Men en herlig selvmotsigelse.

I dag blir det vekselvis verandaliv og hussysler.

Jeg er av typen som ikke får dårlig samvittighet av å være inne når det er fint vær. Det er forøvrig en av de få tingene jeg ikke lar meg bry meg. Jeg tenker for mye og lar meg påvirke av det meste.

Solen gjør at alt blir lyst og det samme blir mitt humør og arbeidslyst. Og når jeg da først kommer i gang er jeg sååå effektiv.

Så resten av dagen kan fort se sånn ut:

Sette på klesvask

Pause -> verandaliv

Rydde kjøkkenet

Pause -> verandaliv

Rydde stua

Pause -> verandaliv

Vaske badet

Pause -> verandaliv

Handle mat

Pause -> verandaliv

...skikkelig effektivt....

Herlig lesning Vi har det samme regimet på husarbeid ser jeg Jeg må også legge inn pauser såkalte pitstop mellom hver akt ellers går jeg i dørken av stresshet Men jeg FÅR dårlig samvittighet av å være inne når det er strålende vær ute.....skikkelig teit egentlig

Selvmotsigelser kan vi like Jeg har det som deg, utrolig deilig når Snoppen er borte men full jubel i stua når han kommer hjem :rødme:

[cypress]

Hei!

Jeg så deg i dagboken til Mjau-Mjau og ble så nysgjerrig på deg at jeg måtte innom og snoke...

Jeg holder også på med jobbsøking, rimelig febrilsk om dagen. Jeg har det ikke så bra på jobben der jeg er nå, og er bare NØDT til å få noe annet. Ellers så har jeg og mannan så smått begynt å prøve å få en liten en.. Men vi stresser ikke med det. Selv om mannen er over 40. (Selv er jeg 29.)

Håper du har hatt en fin dag på verandaen og inne!

[TanteBrun]

Tusen takk, Ulva

Å, jeg koser meg glugg i hjel så det holder nå også jeg.

Skal vel prøve å begrense shopaholictendensene framover, både fordi jeg ikke helt vet hvordan økonomien framover blir, men selvfølelig også fordi jeg skal prøve å krympe noen klesstørrelser.

Så jeg burde vel kanskje prøve å føle at shopping er et nødvendig onde.

Rotet og møkka må gjøres noe med, for ellers vil jeg ikke slippe inn et menneske her Vi har ikke egen hage og for å komme til verandaen må man gjennom leiligheten.

Symaskinen er ikke noe jeg føler er en plikt, men et følelsesmessig og kreativt behov. Bare det å sitte og sy og klippe til og sy og se et plagg bli formet er sjelsroende i seg selv. Glemme tid og sted. Noen tror sikkert at jeg syr selv fordi jeg er så stor, men det er feil. Men praktisk å kunne sy er det, selvfølgelig.

Men dagen har vært fin og delvis effektiv.

[TanteBrun]

Jammen fant jeg fram!

Flott dagbok du har TanteBrun!

Her kan jeg se at det meste luftes og det er jo det dagbøker skal brukes til!

Kjenner meg også igjen i mange av dine tanker...

Det med overvekten er tøft, det skjønner jeg...

Sliter selv med litt overvekt. Nå er ikke det snakk om VEEELDIG mye men nok til at jeg føler meg uvel, og 15-20kg kunne jeg nok godt ha kvittet meg med uten at jeg ville blitt sykelig tynn. Nå har jeg store bryster også da som jeg egentlig synes er enda verre enn å være overvektig.. De er stadig i veien og også et blikkfang for mange (til min stooooore fortvilelse)...

Det verste er egentlig at folk hele tiden skal minne meg om hvor mye jeg har lagt på meg etc!! Tror de ikke at jeg er klar over det selv?? Spesielt sårende når det kommer fra familie... Arrrggghhh...

For min del tror jeg det var all ølen og dårlig kosthold i studietiden som tok knekken på min idealvekt... Og det er så fryktelig vanskelig å ta av seg de kiloene som så lett kom på...

Livet skal virkelig ikke være enkelt!

Huff, det ble da et fryktelig sytete førsteinnlegg i boken din TanteBrun.. Beklager det, men jeg ble helt revet med av det du hadde skrevet her tidligere!

Håper du har en knall dag og koser deg på verandaen!!

Tusen takk, 'mjau-mjau'

Og skal du være

Spiller ingen rolle om det ble et sytete innlegg eller ikke, man skal kunne lufte tankene her, skal man ikke? Og jeg syter jo selv, så...

Jeg synes for øvrig det er ganske frekt å kommentere vektøkning, og ja, er uten tvil enig i at det er veldig sårende når det kommer fra familie. Jeg vet. Nå er det kun en som har sagt noe til meg, og det er den kvinnelige delen av opphavet, men det hun har sagt har vært nok til å gi meg problemer og det har vel også bidratt til ytterligere vektøkning... Andre har ikke sagt noe, men det har sikkert blitt sagt et og annet bak min rygg. Så, som jeg har sagt noe om her tidligere, når jeg går ned i vekt kan de fortsette å snakke lavt og bak min rygg.

Øl og dårlig kosthold ja... For min del var det vel det at jeg ga blaffen som startet det hele...

Hmmm... dette ble da et minst like sytete svar...

[TanteBrun]

Herlig lesning Vi har det samme regimet på husarbeid ser jeg Jeg må også legge inn pauser såkalte pitstop mellom hver akt ellers går jeg i dørken av stresshet

Man blir jo sliten av og fortjener dermed en pause innimellom

Når jeg er så flink så må jeg jo belønnes med pauser innimellom

Ikke sant..?

[TanteBrun]

Hei!

Jeg så deg i dagboken til Mjau-Mjau og ble så nysgjerrig på deg at jeg måtte innom og snoke...

Jeg holder også på med jobbsøking, rimelig febrilsk om dagen. Jeg har det ikke så bra på jobben der jeg er nå, og er bare NØDT til å få noe annet. Ellers så har jeg og mannan så smått begynt å prøve å få en liten en.. Men vi stresser ikke med det. Selv om mannen er over 40. (Selv er jeg 29.)

Håper du har hatt en fin dag på verandaen og inne!

Hei på deg Cypress og til min dagbok

Jobbsøking er noe skikkelig stress, men må man så man. Hva jobber du med?

Når det gjelder prøving, så stresser ikke vi heller. Men jeg gjør det litt hodet, fordi jeg er usikker og redd, men også fordi jeg vil ikke at vi skal bli noen skikkelig gamle foreldre. Grensen går ca rundt nå, føler jeg.

Så vi får se hva som skjer og eventuelt når...

[TanteBrun]

Så resten av dagen kan fort se sånn ut:

Sette på klesvask

Pause -> verandaliv

Rydde kjøkkenet

Pause -> verandaliv

Rydde stua

Pause -> verandaliv

Vaske badet

Pause -> verandaliv

Handle mat

Pause -> verandaliv

...skikkelig effektivt....

Oiiii, dette kan ta forever....

Sette på klesvask - ja faktisk satt fem maskiner i tur og orden – da med pause mellom hver, selvfølgelig

- Pause -> verandaliv - å ja...

Rydde kjøkkenet - fikk ryddet unna oppvask og sånne ting

- Pause -> verandaliv - å ja...

Rydde stua - vel, skittentøyshaugene er vekk, de ble flyttet til badet der vaskemaskinen står

- Pause -> verandaliv - å ja...

Vaske badet - nope, der ligger det fremdeles en stor haug med skittentøy, så badet får vente til i morgen. Eller noe...

- Pause -> verandaliv - å ja...

Handle mat - bare drikke

- Pause -> verandaliv - å ja...

Når det gjelder verandaliv så er ikke det like godt på dagen som på kvelden, for selv med markisene nede er det egentlig altfor varmt der. Men ikke verre enn at det går an å slappe av noen minutter eller flere der

Snart

[mocci]

Ser ut til at du har hatt en effektiv dag

Skulle ønske jeg også hadde slike dager men det er begrenset hvor mye jeg orker etter jobben........

Ønsker deg en god natt

[mjau-mjau]

Tusen takk, 'mjau-mjau'

Og skal du være

Spiller ingen rolle om det ble et sytete innlegg eller ikke, man skal kunne lufte tankene her, skal man ikke? Og jeg syter jo selv, så...

Jeg synes for øvrig det er ganske frekt å kommentere vektøkning, og ja, er uten tvil enig i at det er veldig sårende når det kommer fra familie. Jeg vet. Nå er det kun en som har sagt noe til meg, og det er den kvinnelige delen av opphavet, men det hun har sagt har vært nok til å gi meg problemer og det har vel også bidratt til ytterligere vektøkning... Andre har ikke sagt noe, men det har sikkert blitt sagt et og annet bak min rygg. Så, som jeg har sagt noe om her tidligere, når jeg går ned i vekt kan de fortsette å snakke lavt og bak min rygg.

Øl og dårlig kosthold ja... For min del var det vel det at jeg ga blaffen som startet det hele...

Hmmm... dette ble da et minst like sytete svar...

Takk takk

Vi får konludere med at litt syting er greit

Jeg får høre det fra både besteforeldre, foreldre og søsken jeg...

Det er så irriterende fordi jeg også har en kroppsbygning som gjør at jeg aldri kommer til å bli syltynn som f.eks mamma. Hun er superslank og har såvidt antydning til rompe, lår og pupper, mens jeg tydeligvis har fått alt hun ikke har... Fryktelig irriterende! Det måtte da gå ann å ha fordelt det litt bedre??!!?!

Men men, i dag er det fredag og HELG!!

Jeg skal kose meg med mannen i kveld, og med venninner i morgen - gleder meg

Ønsker deg en fantastisk flott helg TanteBrun!!

[TanteBrun]

Ser ut til at du har hatt en effektiv dag

Skulle ønske jeg også hadde slike dager men det er begrenset hvor mye jeg orker etter jobben........

Ønsker deg en god natt

Effektivt...? Det må i tilfelle være avslapningsbiten det da.... hehe, det er vel strengt tatt det jeg gjorde mest av i går

Men dagen var fin, og jeg fikk da gjort en del. Så avgjort bedre enn ingenting.

Jeg hadde ikke sånne dager da jeg jobbet jeg heller, da ble ting gjerne gjort på søndagene, eller i hastverk hvis vi skulle ha gjester. Blir sikkert sånn når jeg når jeg begynner å jobbe igjen.