Ris på baken

[Gjest Gjest]

Kan bare forestille meg hvor nedverdigende det føles.

Det er jeg ikke så sikker på, hvordan skal barnet VITE at dette er nedverdigende? Det er en følelse man lærer seg til å få når man forstår mer enn hva et lite barn er istand til å gjøre. Det er selvsagt uakseptabelt å slå noen, det være seg barn eller voksne, men man må altså ikke gå ut fra at barna har samme følelsesregister som voksne, dvs de HAR det, men har ikke tatt det i bruk. Barn blir redde, sinte, og de blir lei seg, men de føler seg altså ikke nedverdiget... ikke før de har lært å forstå hva det faktisk betyr. Men som sagt; å slå er ikke lov!

[Gjest Gjest]

Det er jeg ikke så sikker på, hvordan skal barnet VITE at dette er nedverdigende? Det er en følelse man lærer seg til å få når man forstår mer enn hva et lite barn er istand til å gjøre. Det er selvsagt uakseptabelt å slå noen, det være seg barn eller voksne, men man må altså ikke gå ut fra at barna har samme følelsesregister som voksne, dvs de HAR det, men har ikke tatt det i bruk. Barn blir redde, sinte, og de blir lei seg, men de føler seg altså ikke nedverdiget... ikke før de har lært å forstå hva det faktisk betyr. Men som sagt; å slå er ikke lov!

Dette er for dumt....

Nei..barn kan kanskje ikke ordet "nedverdigende", men følelsen..som barn ikke kan sette ord på er der vel like mye.

Barn er empatiske små vesener fra den dagen de blir født.

Jeg har jobbet med premature barn og på en barneavdeling i mange år, og barn som kun er noen timer gråter "i sympati" med sidemannen...

Barn er vesener med følelser og følelses register langt over det vi voksene har, eller har igjen etter et langt liv.

Ingen har rett til å bruke psykisk eller fysisk vold/trusler mot barn, eller noen andre. Følelser eller ikke..bruk hodet til å tenke med, og armene til å kjærtegne barnet ditt med.

[Bahia]

Dette er for dumt....

Nei..barn kan kanskje ikke ordet "nedverdigende", men følelsen..som barn ikke kan sette ord på er der vel like mye.

Barn er empatiske små vesener fra den dagen de blir født.

Jeg har jobbet med premature barn og på en barneavdeling i mange år, og barn som kun er noen timer gråter "i sympati" med sidemannen...

Barn er vesener med følelser og følelses register langt over det vi voksene har, eller har igjen etter et langt liv.

Ingen har rett til å bruke psykisk eller fysisk vold/trusler mot barn, eller noen andre. Følelser eller ikke..bruk hodet til å tenke med, og armene til å kjærtegne barnet ditt med.

Nettopp

Det er STOR forskjell på hvilke følelser barnet har og hvilke følelser barnet kan fortelle at det har.... Barn har akkurat samme følelser som voksne!

Å gi ris på baken er:

*Nedverdigende

*kan gjøre barnet "immun" mot vold

*kan gjøre at barnet mister respekt for foreldrene

*Er en uintelligent måte å oppdra barn på, i mangel på pedagogisk kunnskap

*forbudt ved norsk lov

*Får man snillere barn ved å rise det i fohold til en god pedagogisk opdragelse der man står på sitt og forklarer barnet hvorfor det ikke kan gjøre ting som ikke er lov?

*Tar man virkelig sjansen på at det er deres barn som får en oppvekst med "kontrollert" ris uten å få varige men???

[Gjest Gjest]

Dette er for dumt....

Nei..barn kan kanskje ikke ordet "nedverdigende", men følelsen..som barn ikke kan sette ord på er der vel like mye.

Barn er empatiske små vesener fra den dagen de blir født.

Jeg har jobbet med premature barn og på en barneavdeling i mange år, og barn som kun er noen timer gråter "i sympati" med sidemannen...

Barn er vesener med følelser og følelses register langt over det vi voksene har, eller har igjen etter et langt liv.

Ingen har rett til å bruke psykisk eller fysisk vold/trusler mot barn, eller noen andre. Følelser eller ikke..bruk hodet til å tenke med, og armene til å kjærtegne barnet ditt med.

Dette er for dumt... Barn kan ikke føle seg nedverdiget før de skjønner hva det betyr! Før noen lærer dem at det er noe de kan/bør/skal føle om noen slår dem... Dette har du ikke peiling på, men JEG har: Så få det inn: små barn kan ikke føle seg nedverdiget, men de kan føle seg redde, triste osv. Men ikke nedverdiget.

[Gjest Gjest]

nedverdigelse er noe som er tillært, det kan ikke de mindre barna føle!

[Gjest Gjest]

Jeg har tre barn fra 13 og ned til 5 år. Har aldri lagt min hånd på dem og de er faktisk de mest disiplinerte og beste barna når vi er på besøk og andre steder, i oppførsel og måten de respekterer hverandre på. Vi behandler og snakker med barna med respekt på samme måte som vi behandler hverandre.

[Gjest Gjest]

Dette er for dumt... Barn kan ikke føle seg nedverdiget før de skjønner hva det betyr! Før noen lærer dem at det er noe de kan/bør/skal føle om noen slår dem... Dette har du ikke peiling på, men JEG har: Så få det inn: små barn kan ikke føle seg nedverdiget, men de kan føle seg redde, triste osv. Men ikke nedverdiget.

Ok...du får mene det du vil, men at du KAN betviler jeg sterkt.

Les litt fagstoff om temaet først...som for eksempel den anerkjente Behovs pyramiden til Abraham Maslow, en anerkjent psykolog.

Eller kanskje Erik Homburger Eriksson, som deler opp livsforløpet i 8 aldre.

Jeg kan...ettersom du allerede kan dette så godt notere de tre første aldrene for deg.

1) 0-1,5 år: Grunnleggende misstillit eller tillit. Her starter barnet sin observasjon av omverdenen...

2) 1.5-3år Selvstendighet eller skam og tvil ( ps...tror det med nedverdigende kommer under denne alderen faktisk) :slår:

3) 3-ca 5-6år: initiativ eller skyldfølelse

Og dette er gjengs barnepsykologi for oss som jobber med barn i helsevesenet, men hvis du vet mye bedre så er du velkommen til å lære helsevesenet og anerkjente psykologer, som har studert barn i mange ti år noen triks...

[Gjest Gjest]

Jeg har tre barn fra 13 og ned til 5 år. Har aldri lagt min hånd på dem og de er faktisk de mest disiplinerte og beste barna når vi er på besøk og andre steder, i oppførsel og måten de respekterer hverandre på. Vi behandler og snakker med barna med respekt på samme måte som vi behandler hverandre.

Det er så fint å høre.

Blir glad når jeg leser sånt

Man kommer lengst med å vise barna trygghet og kjærlighet, det blir det trygge og respektfulle barn av:-)

[Gjest Gjest]

Er det noen som vet hvorfor land som forbyr ris på baken ofte har høye tall for depresjoner og selvmord, sånn som f.eks sverige ?

[Gjest what?]

Er det noen som vet hvorfor land som forbyr ris på baken ofte har høye tall for depresjoner og selvmord, sånn som f.eks sverige ?

eeh, har det en sammenheng med manglende ris på baken eller? Da skulle jeg som har fått så mye ris på baken ikke hatt en eneste dag med depresjon i livet, men det har jeg jaggu meg fått....... skjønner ikke sammenhengen jeg?!

[Gjest cona*]

For meg er det å rise/slå barn det samme som å miste kontrollen, å gi tapt, å ikke ha respekt.

Jeg har per idag (*bank i bordet*) aldri slått mitt barn.

Og hun er veloppdratt, selvstendig og trygg. Hun har mange venner og får ofte tilbakemelding på at hun er så flink og selvstendig, samtidig som hun er "seg selv", hun tør å skille seg ut og ha egne meninger.

Den dagen jeg eventuellt slår, så har jeg tapt. Da viser jeg, at jeg har mistet respekt og toleranse, jeg har mistet verdighet som mor, venn, støttespiller, veileder for min datter.

På samme måte som om jeg skulle slå min mann, fordi mine ord ikke rekker til.

ps. både jeg og min søster ble slått som barn. Min søster har hatt dype depresjoner, nær ved tvangsinnleggelse på grunn av selvmordsfare, jeg har hatt fødseldepresjon. Så å påstå at flere tar selvmord fordi de ikke blir slått, er aldeles helt bak mål. Da vet man utrolig lite om mennskelig psykologi!!

[Gjest Papirkurven]

Er det noen som vet hvorfor land som forbyr ris på baken ofte har høye tall for depresjoner og selvmord, sånn som f.eks sverige ?

Tror ikke det har noen sammenheng, egentlig.

Statistikk for diagnostisert depresjon fremstår gjerne i sene tenår og oppover, så det vil jo si at den generasjonen som "har det" nå er den generasjonen det fremdeles var "greit" å rise.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skjønner jo at mange reagerer på dette rent følelsesmessig, men hittil har ingen vært i nærheten av å overbevise meg om at ris på rumpa i kontrollerte former er skadelig på noen måte. Ikke ett eneste argument har kommet frem.

De fleste henviser til egne følelser, forskning som ikke finnes og emosjonelle og slagordpregete argumenter av typen "slik gjør man da ikke".

I mange land får nesten alle barn ris når de gjør noe galt. Man skulle tro at de som kommer fra slike land gikk rundt som psykisk nedkjørte vrak alle sammen. Men det gjør de ikke. Hvorfor ?

Tvert imot er det landet i verden som har høyest andel av psykiske problemer og selvmord Sverige, for ris har vært totalforbudt i mange år.

Jeg regner med at dette innlegget blir møtt av en endeløs strøm av slagordpreget og ulogisk argumentasjon.

[Tabris]

Jeg synes også det var litt fascinerende å se at et spørsmål om hvorvidt det finnes forskning på dette fikk så mange til å gå helt av skaftet. To-tre innlegg med lenke til forskning, resten bare masse sinne og subjektive meninger (som ikke var det TS spurte etter).

[Gjest Marisa]

De fleste henviser til egne følelser, forskning som ikke finnes og emosjonelle og slagordpregete argumenter av typen "slik gjør man da ikke".

Jeg regner med at dette innlegget blir møtt av en endeløs strøm av slagordpreget og ulogisk argumentasjon.

Med det utgangspunktet er det vel liten grunn til å debattere med deg, men andre leser også, så jeg gjør.

Hevder barn får varlig traume av fysisk avstraffelse

Forskning har vist at fysisk avstraffelse ofte kan øke agresjonen hos barn og få barnet til å tro at vold er en effektiv måte å kommunisere missnøye. I tillegg reduseres virkningen av de andre reaksjonsmåtene.

Så skal jeg intimtyrannisere deg med min opplevelse.

Jeg fikk "kontrollert ris på baken"

I mitt hode var det ingenting kontrollert ved hendelsene. Det var vill panikk fra jeg fikk beskjed om ris og antall slag til nummenheten tok over når man lå over knærne, blottlagt og ja, krenket. Disse stundene er det klareste minner jeg har av min far.

Undersøkelser viser at du vinner ingenting, du taper alt, du har grepet til vold, samme hvor "kontroller" du rasjonaliserer ditt behov for å kommunisere med vold.

At du tør å ta sjansen. Jeg kjenner at jeg får vill panikk på vegne av dine barn som kansje som jeg og mitt søsken skal slite resten av livet med angst og store relasjonsproblemer med andre.

Vår far har vi ikke lengre kontakt med.

Det kan synes som en lett utvei, for deg, men vit at om mange år så kan slaget du gir i dag slå tilbake på deg.

[Gjest redstar]

Ris på baken er UAKTUELT og ulovlig i mine øyne. Er brutalt og like mye skadelig som slåing og annen vold!

Man skal ikke slå eller rise!

[Gjest Hans72]

Først av alt: Det er selvsagt forskjell på ris(når barnet har gjort noe som virkelig er galt) og vold. Ellers stusser jeg litt på dem som påstår at foreldrene er rollemodeller, all den tid det finnes nok av forskning som trekker det i tvil(noe av denne forskningen tok "Hjernevask" for seg i 2. eller 4. episode).

Edit: Dere som mener at fysisk avstraffelse av barn alltid og uansett er galt: Hvorfor var ikke samtlige personer før 70-tallet traumatiserte?

Endret 15. mai 2010 av Hans72

[Gjest AnonymBruker]

Ris på baken er UAKTUELT og ulovlig i mine øyne. Er brutalt og like mye skadelig som slåing og annen vold!

Man skal ikke slå eller rise!

Når jeg mener at de aller fleste argumentene i debatten er emosjonelle og preget av slagord man har lært og bare gjengir så er i grunnen dette et greit eksempel.

Ellers er det jo morsomt å se at de som hevder det finnes forskning på området kun henviser til andre internettsider hvor de samme påstandene gjentas.

Så jeg forsøker igjen:

- Hvor er forskningen som viser at man får mentale skader av å bli klapset på baken.

- Hvorfor har befolkningen i land hvor de aller fleste får ris akkurat like sunn mental helse som andre steder.

[Gjest me]

Jeg er i mot å slå. Men noe jeg lurer på er: er det ikke stor forskjell mellom dask og ris. Jeg husker å ha fått dask en gang, og det var ikke så veldig vondt. Det var en rsk dask for å understreke at oppførselen min ikke var akseptabel. Jeg støtter det ikke, men tok ikke noe skade av det. Ris derimot er noe helt annet fordi da vet barnet hva som skal skje og gruer seg. Det er ikke bare fysisk vondt, men også psykisk. Noen ganger virker det som om mange tenker på en enkel dask som ris og det er det ikke. En enkel dask er mye mer forsvarlig enn å si til barnet at det skal få ris, ligge det over fanget og delje løs.

Ps. Ikke vør så sint på ts. Svar på spørsmålet. Ikke diskuter alt annet fordi du mener det er relevant. Det skper bare sur stemning i tråden. Vi er da her alle voksne mennesker og bør oppføre oss slik. ; )

[Gjest AnonymBruker]

Der finnes mye forskning på området, hvis man søker f.eks. på nettet. Forskningen viser i hovedsak at ris som oppdragermetode er skadelig. Kan referere til to tilfeldig valgte nyere studier:

"Mothers' Spanking of 3-Year-Old Children and Subsequent Risk".

Publisert 12. april 2010 i Pediatrics - Official Journal of the American Academy of Pediatrics.

http://pediatrics.aappublications.org/cgi/content/abstract/peds.2009-2678v1

"Children Who Are Spanked Have Lower IQs, New Research Finds".

Publisert 25. september 2009 i UNH Media Relations, og presentert samme dag på International Conference on Violence, Abuse and Trauma, i San Diego, Calif.

http://www.unh.edu/news/cj_nr/2009/sept/lw25straus.cfm

Jeg fikk ris på blanke messingen under hele oppveksten. Har som voksen en jobb der jeg møter barn som blir utsatt for ris. Selv har jeg erfart at det kan være skadelig, men kan forstå behovet for dokumentasjon, når en ikke kjenner til hvilke påkjenninger dette kan ha eller vet hvilke skader som kan oppstå. Ofte er ikke skadevirkningene synlige for folk rundt, og dermed kan enkelte tenke at barn som fikk ris før i tiden, tok ikke skade av det. Det er for meg en lettvint og forenklet forståelse, for psykiske skader er ikke alltid synlig for folk rundt. Det er heller ikke alltid slik at folk som har blitt utsatt for dette, selv forstår og er enig i at det kan ha påvirket personligheten deres på en negativ måte.