Ris på baken

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror også det er galt å rise barn ut ifra en intuitiv tankegang. Det VIRKER feil. Samtidig er jeg ganske sikker på at det fint fungerer å ha barn uten å bruke en masse tvingende metoder. Barn gjør faktisk stort sett som man sier!

Likevel spør jeg etter vitenskaplig bevis. ordentlig vitenskap, ikke rundspøringer foretatt på oppdrag fra en eller annen organisasjon. Jeg tror nemlig de aller fleste barn som har fått ris ikke har noe vansker med det i ettertid.

Jeg etterlyser også svar på følgende spørsmål.

"Hvis nabogutten som er gatas store skrekk pælmer stein jevnlig i trynet på din unge. Hvordan bør du takle situasjonen dersom podens mamma sier at hun er tilhenger av fri oppdragelse og tror det mest harmoniske for hennes sønn er at han ikke blir kjeftet på." ?

[Monica1968]

Straus forklarte sin forskning vedr. ris og iq med at stress kan påvirke den mentale utviklingen. En blir ikke hjerneskadet i den forstand som vi tenker på(var mer ment som en "morsom" kommentar i forhold til at det virket som dere tenker at det som er medfødt beholdes).

Det er den mentale utviklingen som har blitt forstyrret. Og de som levde tidligere kan godt ha fått lavere iq som følge av ris, for det vi vet. Det forskningen til Straus viste var iallefall en sammenheng mellom ris og lavere iq - både i USA og ellers i verden.

Håper dermed det er avklart at selv om iq er medfødt, så kan den mentale utviklingen forstyrres, slik at en kan få lavere iq enn potensialet.

Jeg snakker forresten kun om ris. For min del som har opplevd det, er det alvorlig og skadelig nok, for handlingen stod aldri i forhold til det jeg hadde gjort - ingen barn kan gjøre noe i mine øyne som kan fortjene ris. Personlig er jeg helt imot fysisk avstraffelse. Jeg er heldigvis i stand til å oppdra barna mine uten. Og det på en slik måte at de er bedre oppdratt enn hva jeg ble med ris. Det jeg husket best jeg lærte var:

Lyve, for å unngå straff. Hat og sinne, for det de gjorde mot meg. Være redd dem, men mangle respekt.

Det er en interessant hypotese du kommer med, og jeg ville likt å se den testet ut(gjerne side om side med min teori om at det handler om at ressurssvake foreldre er mer tilbøyelige til å rise barn sine). Spørsmålet mitt, blir egentlig bare: Hvorfor var folk likevel slett ikke dumme før fysisk avstraffelse av barn ble forbudt? Jeg er selvsagt enig i at kommunikasjon er bedre enn fysisk avstraffelse(men hva når kommunikasjonen ikke fører frem? Er husarrest så uproblematisk som det gies inntrykk av?), men jeg kan ikke skjønne annet enn at man tross alt overlever uansett(metaforsik talt).

[Gjest Gjest]

Jeg har selv aldri hatt behov for å bruke vold mot mine barn men vil ikke avskrive det fullstendig. En hypotetisk situasjon hvor jeg ville kunne bruke vold var hvis barnet satte seg selv eller andre i alvorlig livsfare og det ikke var tid/anledning til å forklare barnet alvoret i barnets handling.

Sammenhengen mellom vold og IQ er interessant. Men jeg tror nok årsaken heller er at man i noen ressurssvake hjem ikke klarer å argumentere godt i oppdragelsen og derfor heller tyr til vold. Jeg tror derfor det er mer sannsynlig at barnas lave IQ kommer av arv og miljøet generelt enn av at det er selve den fysiske straffen som medfører reduksjon i IQen.

Noen trekker inn eksempler med voldelig straff mellom voksne for å vise hvor urimelig det er. Men nå er det faktisk slik at det er en del mennesker i Norge som synes at det er helt greit at politiet bruker vold mot mennesker som ikke deler politiets synspunkter.

[Gjest Vito - nr to]

Alle forutsetter at ris ikke er bra. Ofte begrunnes dette med ideologiske argumenter som at "vold avler vold" eller at "det er galt å slå".

Men har noen virkelig forsket på dette ? Har man egentlig undersøkt hvordan barn som fikk ris har det i forhold til barn som ikke fikk det. Eller er de tankene man har rundt dette basert på følelser og instinkt.

At umotivert vold og aggresjon mot barn er skadelig vet vi. Sinte foreldre som slår skader barna mentalt. Det har det vært forsket på. Men hva med foreldre som hverken er sinte eller ukontrollerte. De bare legger barnet over fanget og riser det grundig på baken en sjelden gang hvis barnet har gjort noe vireklig galt. VET vi at dette er skadelig, eller er det bare slik at vi ønsker å tro at det er det ?

Først dine spørsmål: Om det er forsket på dette i Norge/Norden/Europa, vet jeg ikke. I USA er det imidlertid forsket i hvert fall litt på det, og resultatene er så langt fra entydige. Signalene går vel mest på at ris i seg selv ikke er skadelig (så lenge man ikke ender i fysiske skader), men er «dårlig løsning», som ellers veldig gjerne kan erstattes med minst like dårlige (kronisk hån eller mas kan f eks lett utrette langt mer skade, her er forskning helt klar)! Problemet er nemlig ikke risen i seg selv, i særlig grad, men forholdet mellom oppdrager og den som oppdras. Akkurat slik du selv antyder.

Nå mener jeg at ris er fullstendig bortkastet og en dårlig måte å oppdra på i dag. Å «måtte» ty til det er enten et uttrykk for manglende kunnskap om hvordan man håndterer uønsket oppførsel eller et tegn på at «noe har sviktet» i oppdragelsen hittil. Ikke bare «noe», men en hel del også, slik at nå er spørsmål om berge stumpene eller ikke (og, ja, jeg KLARER faktisk å se for meg at det kan eksistere situasjoner hvor da ris er «mindre skadelig» enn tilgjengelige alternativer!) Men de beste medisiner for oppdragelse vi kjenner i dag heter «eksemplets» makt og «konsekvenser». Startet tidlig og håndtert knallhardt. Jeg vil påstå følgende: Et barn som opplever foreldre som selv «lever som de lærer», som starter konsekvenshåndheving tidlig og som håndterer denne til siste komma, og så ikke tar lærdom av dette, er mentalt tilbakestående! Derimot tror jeg det svikter MYE i viljen til å «starte tidlig og håndtere KNALLHARDT». Man vil så gjerne «være snill» (og slippe den belastningen det er for MEG å håndtere knallhardt!), og glemmer at frukten av slik misforstått «snillhet» nok blir et veldig lykkelig barn i øyeblikket – og en hundredobling av problemer om noen år! En av våre kjepphester er: «Barneoppdragelse er LANGSIKTIG arbeid. Det du gjør feil i dag, møter deg igjen som en boomberang. Ikke i morgen, ikke i neste uke – men som «uforståelige» problemer om 5 – 10 – 15 år!»

Barn suger lærdom av ALT det ser og merker rundt seg, det ligger som «instinkt» i barn. Derfor skal man alltid tenke nøye gjennom alt - absolutt ALT – i et barns nærhet. Noen som sa at barneoppdragelse var lett og liketil?? Det er den mest knalltøffe oppgava man kan ha i livet, og foregår 24/7! Men du verden hvor tilfredsstillende. Og en annen ting: Den kan bare utføres skikkelig med foreldrene som hovedansvarlig! Barnehage, skole, SFO etc både kan og skal hjelpe til, men å overlate ansvaret dit bærer galt i vei pr omgående! Det finnes nemlig bare TO toppkvalifiserte til den oppgava, foreldrene selv. Alle andre blir i utgangspunktet ikke bare ett, men atskillige nummer dårligere kvalifisert, og derfor er det foreldrene som har koordineringsansvaret, oppfølgingsansvaret for at oppdragelsen faktisk skjer slik foreldrene ønsker og ansvaret for SELV å overta dersom de ikke synes om måten hjelperne utøver oppgava si på og ikke får gehør for sine innvendinger tilstrekkelig fort! Å ikke være villig til å ta det ansvaret – 100 %, når nødvendig – er å svikte sitt eget barn, PUNKTUM! Den oppgava påtok man seg nemlig – uten angrerett – i det øyeblikket barnet ble unnfanget! Tror det er flere barn enn vi liker å tenke på som vender seg mot sine egne foreldre og gjør «opprør» i tenårene pga foreldrenes svikt her. Det var «boomberangen» 10 år etter at barnet f eks gikk i en barnehage, mens foreldrene burde tatt det ut og overtatt ansvaret selv. Eller ut fra en skole. At tenåringer stiller særdeles kritiske spørsmål ved foreldrenes normer og ikke nødvendigvis overtar disse er helt normalt. At de gjør «opprør» mot foreldrene som personer ER faktisk ikke normalt, det er et tegn på at noe grunnleggende har sviktet mange år tidligere!!

Ellers: Mange setter likhetstegn mellom «tukt» og «ris». Det er fullstendig feil! Ordet som «tukt» har sin opprinnelse i fra gresk åpner nok også for – om nødvendig – å banke et barn til blods, men det har en veldig klar grunnbetydning mange overser. Skal det være tukt, må det være utført med ETT eneste fokus: Barnets beste. I det øyeblikket den som «tukter» har minste antydning av forurettethet, gjengjeldelsestanker, eller noe annet som ikke er til barnets beste, er det ikke lengre «tukt» man utøver! Klarer man å utøve rising slik tror jeg derimot på ingen måte den er mer skadelig enn annen form for tukt. Derimot, som sagt, langt mindre effektiv enn «konsekvenser» og «eksemplets makt», og altså derfor dårlig løsning (og VELDIG lett å skjule seg bak for foreldre som har behov for tømme seg for egen aggressjon/frustrasjon, så takk og pris for et forbud!) Selvsagt lettere for foreldrene – men er å tenke på hva som er lettest for dem å handle til «barnets beste» da? Og gjør man ikke DET, 100 %, er det altså ikke «tukt» vi snakker om... Her levde nok mange i tidligere generasjoner i dypeste vrangforestilling, og der man ikke gjorde det, var det svært så sjelden behov for finne fram riset. Der fantes (og finnes, hos eldre folk, den dag i dag) det også en del som var veldig klar for å «kysse riset og takke tukteren» som det het, og som er GLADE for at de en sjelden gang opplevde «bukse/skjørt ned – hofter fest – fremad bøy – smokk, smokk, smokk». Faktisk!

Til ditt siste spørsmål: Hjelpe meg hvor farlig det er i Norge i 2010 å stille spørsmål ved «vedtatt sannhet», anstrenge seg for å sette seg inn i en sak – og så tenke selv!

[Gjest Gjest]

Her er en artikkel fra en forsker som har undersøkt effekten av ris i moderate former. Hun fant ikke skadevirkninger.

http://www.nospank.net/nytimes2.htm

[Gjest Gjest]

Jeg ble klapset og rist som barn. Det verste var klaps i fjeset. Men ris har jeg aldri opplevd som noe forferdelig. Uansett, jeg gjør aldri dette til mine barn fordi barn er også forskjellig og reagerer forskjellig på ting.

[gbnj]

Alle forutsetter at ris ikke er bra. Ofte begrunnes dette med ideologiske argumenter som at "vold avler vold" eller at "det er galt å slå".

Men har noen virkelig forsket på dette ? Har man egentlig undersøkt hvordan barn som fikk ris har det i forhold til barn som ikke fikk det. Eller er de tankene man har rundt dette basert på følelser og instinkt.

At umotivert vold og aggresjon mot barn er skadelig vet vi. Sinte foreldre som slår skader barna mentalt. Det har det vært forsket på. Men hva med foreldre som hverken er sinte eller ukontrollerte. De bare legger barnet over fanget og riser det grundig på baken en sjelden gang hvis barnet har gjort noe vireklig galt. VET vi at dette er skadelig, eller er det bare slik at vi ønsker å tro at det er det ?

Er det ikke bedre om barnet forstår hvorfor noe er galt(eller kanskje det ikke er mulig å forstå)?

[gbnj]

Jeg mener at konsekvens er tingen her. Nå har jeg oppdratt barn i 13 år og har prøvd ut det meste, men fysisk avstraffelse har ikke vært et valg. Psykisk terror er heller ikke et valg. Vi tenker helt klart igjennom vår metode og bruker verken fysisk eller psykisk vold.

Det er ikke uten grunn at vold er ulovlig i norge. Selv ble jeg smekket når det var på det verste, men jeg kunne aldri satt meg selv så lavt nede når det gjelder mine egne barn. Jeg så skikkelig ned på min mor som smekket meg. Og den respekten ønsker jeg ikke av mine barn. Jeg ønsker å fremstå som en sterk person som ikke velger å bruke primitive metoder. Det er så "lett" men jeg og mannen ønsker ikke å velge den lette metoden. Vi ønsker å fighte og gi respekt for vi krever respekt også.

Ikke hvis du får staten til å utøve den for deg.

[gbnj]

Joda, man må gjerne mene at dette er galt. Men vet vi egentlig at det er skadelig, eller er det bare noe vi tror ?

Dersom det er skadelig å få ris. Hvorfor ble ikke hele generasjoner av mennesker på 1800 tallet og tidlig 1900 tall psykisk skadet av dette ?

Hvorfor var tyskere så forbanna lydige/autoritetstro, noen tiår tilbake i tid? Endret 22. juli 2010 av gbnj

[gbnj]

Jeg svarte bare på spørsmålet "Vet vi at barn tar skade ris på baken?" sett fra mine egne erfaringer. Jeg forstår at det ikke er slik for alle. Som sagt, jeg fikk ris i ganske kontrollerte former, når jeg hadde gjort noe veldig galt (eks: nasket i butikk, knuste ruta til en i nabolaget... slike ting), de riste meg aldri i sinne, jeg fikk ingen merker annet enn litt rød etterpå, og det skjedde aldri foran andre, så så veldig ydmykende var det ikke. Jeg forsto alltid hvorfor jeg fikk det, særlig mamma var flink til å snakke med meg både før og etter, og jeg ble aldri vist vekk slik mange foreldre gjør i dag ("Gå på rommet ditt og bli der til jeg sier du kan komme ut!") Du fikk jo ris under helt andre kriterier slik jeg forstår det (f.eks. for å en "feil" mening om noe), og det er ikke bra.

Jeg har ikke barn, og skulle jeg få det ville jeg jo ikke gitt dem ris fordi det er forbudt. Jeg vil jo ikke miste dem. Også er det slik at samfunnet ville hele tiden gnålt om de ble mishandlet, og det er noe jeg selv har opplevd som en påkjennning at alle skal fortelle meg at jeg er mishandlet... jeg er jo ikke det. Men hadde det vært lov, ja da ville jeg gjort om de hadde gjort noe veldig slemt. Men jeg ville ikke gitt dem det, fordi de kranglet ved leggetid f.eks. eller kom i skade for å søle ut melken sin eller noe sånt.

At norsk lov forbyr det er ikke noe "bevis" for meg om at all ris, uansett form, er skadelig. Norske myndigheter har en tendens til å forby alt som ikke passer dem. Røyking ER skadelig, det vet vi virkelig, så hvorfor forbyr de ikke det?

Hva er hensikten med å påføre andre fysisk smerte?

Røyk er noe man først og fremst utsetter seg selv for(og myndighetene får store inntekter, og vold mot en annen person er noe annet.

[gbnj]

Og så føler jeg også for å understreke at jeg ikke er av de som forskjønner fysisk avstraffelse, eller mener at mangel på ris er grunnen til at unger "nå til dags" er ute av kontroll, og at ris på rumpa er svaret på alt. Det tror jeg neppe Tror egentlig ikke unger i dag er noe verre enn før, selv om disiplinproblemene på mange måter er større. Tror heller det bunner i at ungene ikke får nok positiv oppmerksomhet.

Jeg tror det er pga av at de har rettigheter som krenker/går utover andre.

[gbnj]

Alle former for slag og klapps er faktisk totaltforbudt i Norge nå. Så da er vel liten vits i å sitte å diskutere????

Lover/regler er bagateller som kan endres med jevne mellomrom av moralistiske kontrollfriker, det er begrunnelsene som er det viktige.

[Gjest navnelapp]

På kva måte krenkar barns rettar andres rettar?

[gbnj]

Tråden gjelder ikke "alle former for fysisk avstraffelse", kun ris på baken. Hvor finner du forskningen du viser til som sier at det er skadelig ?

Trådstarters meningen var ikke å finne frem til hva folk "synes" eller føler eller mener. Meningen var å avdekke hva vi faktisk vet. At du mener det er feil påvirker neppe kunnskapen på området.

Hva er helbredende med å gi noen ris på baken, har du noen forskningsresultater å vise til, som underbygger påstandene dine?

[gbnj]

Forskningen du viser til handlet om seksuelle overgrep og blind vold. Den handlet ikke om ris på baken.

Det jeg synes er litt rart er at vi forbyr noe slikt selv om ingen noen gang ser ut til å ha påvist at det er noe farlig, verken psykisk eller fysisk. Dersom noen klarte å vise at de som blir utsatt for det tar skade så er det greit med et forbud. I motsatt fall virker det temmelig meningsløst. Veldig mye vi vet er farlig og skadelig er tillatt i Norge. Hvorfor forby noe som ikke er det ?

Vold mot et annet menneske er vold mot et annet menneske. At det ikke er totalforbudt, kommer nok av at noen tjener på det.

[Gjest AnonymBruker]

Ingen barn gjør noe galt med vilje, men kanskje om de er sinte eller frustrerte? Men jeg er helt imot vold i det hele tatt - det gjør meg sint!

Besteforeldrene mine slo barna sine på baken når de hadde gjort noe galt ... Men de sluttet med en gang når den loven kom i Norge om at man ikke skulle slå barn.

Å slå barn kan være mer skadelig for noen barn enn andre som er mer hardhudet.

Moren min vokste opp med 3 søstre.

Den eldste søsteren tålte alt. Hun brydde seg ikke om hun fikk ris på baken, og var like blid etterpå. Hun sa t.o.m. som voksen at : "Vi var jo så slemme, så vi fortjente det".

Moren min var nr.2 og husker at hun ikke likte det, og var veldig lei seg etterpå. Hun har vært litt såret hele livet pga dette, og har alltid vært oversnill mot sine barn igjen.

Søster nr.3 fikk varige men av det. Hun slet psykisk pga dette, hun tålte det absolutt ikke, så moren hennes ga henne sjelden ris da hun så hvor innesluttet og rar hun ble. Heldigvis møtte verdens snilleste mann som hjalp henne opp igjen. Hun har vært ganske streng mot sine barn igjen.

Den yngste søsteren endte opp med å hate moren sin og kuttet nesten kontakt med henne.

Så barn reagerer forskjellig.

Jeg ville ikke likt å bli slått, derfor slår jeg ikke.

Jeg ville ikke likt å bli snakket stygt til og å bli behandlet dårlig, derfor gjør jeg det ikke mot barn eller voksne heller.

[Gjest AnonymBruker]

Å gi ris på baken kan være veldig ydmykende for de som opplever det ... det er et ømt punkt ...¨

Tror ingen barn eller tenåringer syns det er så kult å vise rompa si, også skal far eller mor daske løs på den.

Små barn får jeg veldig vondt, mens de i tenårene føler vel mer ydmykheten når de er i puberteten, liksom.

Man trenger ikke være geni for å forstå at det absolutt ikke er greit ...

[Piper]

Vil vi rise voksne mennesker, om de ikke gjør som vi sier? Det man ikke kan gjøre med en voksen, kan man ikke gjøre med et lite forsvarløst barn heller.

[Gjest Gjest]

Ris er ydmykende og krenkende. Det å bli slått på rumpa er

ille nok det. Men værst var det å ta av seg buksa når man skulle rises.

[Gjest AnonymBruker]

Vil vi rise voksne mennesker, om de ikke gjør som vi sier? Det man ikke kan gjøre med en voksen, kan man ikke gjøre med et lite forsvarløst barn heller.

Ja. Mer ris til voksne. Det er det som er løsningen.

Så artikkel i BT i dag om foreldre som brukte tresleiv til å rise barna sine i dag. Hmmm han visste at det var ulovlig og likevel så gjorde han det.

Jeg syns at straffen deres burde burde være ris. Da skjønner de hvorfor det ikke tas i bruk.