Asperger syndrom

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg er en jente på 20 år som har diagnosen ADHD.. Jeg fikk dessverre ikke noen diagnose før jeg var 14, fordi jeg hadde nektet å delta på noe som helst tidligere.. Hos barnepsykolog satt jeg med gjenklistret munn i 2 år uten å si noe som helst, så det gav de til slutt opp..

De har vel lenge hatt mistanke om at jeg kanskje har asperger syndrom også, og nå har jeg gått med på å ta en utredning på det området også.. Jeg skal til utredning om 2 uker og gruer meg noe sinnsykt.

Jeg blir litt forvirret når jeg leser de forskjellige tingene som står om Asperger, jeg har normal intelligens, og scorer høyt på IQ tester. Gjør det svært bra i matte/fysikk osv.. Fikk A på fysikk eksamen på høyskolen uten å ha lest hele pensum en gang.

Likavel blir jeg ganske fortvilet når jeg leser om Asberger. Veldig mange ting passer inn i hvordan jeg er. Hater øyekontakt, dårlig på å lese ansiskspråk. Får ofte høre at jeg ser sint ut, når jeg ikke er det. Føler at jeg må tenke over ting bitte litt før jeg lager rett ansiktsutrykk, høres kanskje teit ut men om jeg treffer folk så må jeg alltid minne meg selv på at jeg må smile til dem.

Veldig opptatt av bagateller, og klarer kun å jobbe med ting som interesserer meg. Klarer ikke å rivløse meg fra noe jeg holder på med.

Om ting ikke går som jeg har planlagt blir jeg sint/fortvilet. Blir oppgitt og frustrert over ting som egentlig er småting bare jeg får tenkt meg litt om.. Veldig følsom, og blir lei meg fort.

Hater å møte nye mennesker. Liker ikke å prate med folk jeg ikke kjenner..

Når jeg var liten måtte jeg gjøre alt selv. Fra jeg var 3 år kledde jeg på meg selv.. Ingen i barnehagen fikk hjelpe meg på do, så når jeg hadde gått på do så måtte min far hente meg. Jeg snakket aldri i timen, og om lærerne maste på meg og prøvde å tvinge meg til å svare endte det med raseriutbrudd og dette varte helt til videregående..

Jeg har hatt samme jobb i ett år, og har enda ikke snakket med noen uten at de har sakt noe til meg først. Jeg gruer meg for at de kanskje skal spørre meg om noe, og det er ikke fordi jeg er redd dem eller noe, men fordi jeg ikke ser poenget med å bli venner med dem når jeg vet jeg ikke skal jobbe der for alltid..

Jeg gjør det greit i noen sosiale omstendigheter, men da føler jeg ikke at jeg er meg selv. Jeg går på en måte inn i en rolle, og later som jeg er en annen enn den jeg er.

På en måte føler jeg at en slik diagnose gjerne kunne forklart litt om meg, men på en annen side har jegi kke lyst til å få den diagnosen...

Kunne skrevet masse mer om dette her, men det jeg vil spørre om er i alle fall om noen av dere har denne diagnosen, kjenner folk med det, eller kanskje har barn med diagnosen?? Hvordan er hverdagen for dere?

[Gjest Gjest_jente21_*]

Jeg har ikke diagnosen men jeg kjenner meg igjen.

Jeg vet jeg har noen diagnose men jeg driter i om det står i journalen min, på en måte. : ) Man er den man er uansett så like greit å bare akseptere seg selv !

Hvordan hverdagen min er, jeg er på sykepenger og er alene hver dag.

Tror ikke jeg skjønte helt hva du mente med det spm.

Ikke det at jeg vet om jeg har denne diagnosen heller da. ; )

[Riskrem]

Jeg har en venn med den sykdommen. Det som kjennetegner han er at han ikke forstår ironi og visse typer humor, han snakker høyt og monotont, han kan snakke leeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeenge om et bestemt tema mens motparten kjeder seg i hjel. Han er meget intelligent, kreativ og analytisk. Han bekymrer seg nesten "til døde" over små problemer eller bagateller. Han er en snill person og har mange venner. Han vet selv at han har sykdommen, men jeg tror ikke han forstår helt klart hvilke symptomer han viser i det daglige.

Husk at det er farlig å gi seg selv diagnose ved å lese om sykdommer på nettet

[thumbalina]

Det viktigste er vel at du finner ut av deg selv, og hvordan du kan akseptere deg selv som menneske, både gode og dårlige sider. Så kan du jobbe med de sidene du syns er på den negative siden og glede deg over de positive.

Fordelen med en diagnose er at du lettere kan identifisere disse tingene - men til syvende og sist så er det viktigste at du har greit i hverdagen og trives med livet ditt. Uansett hva det måtte stå i journalen din. Det finnes mange med Aspbergers i verden - vi er alle forskjellige - det er det som gjør det interessant å leve.

[Gjest Gjest]

Samboern min har en venn og kollega som har Aspergers, og han er en veldig sympatisk person. Han kan virke ganske lukket, hilser for eksempel sjelden og i mange sammenhenger sier han ingenting. Men han og samboern min har god kontakt, i utgangspunktet pga endel felles interesser. Noen typer humor skjønner han dårlig, ironi og sarkasme for eksempel (men det er det jo mange uten diagnose som også har problemer med). Tolker nok mer "bokstavlig" enn det for eksempel jeg gjør, har problemer med å skjønne sånne underforståtte betydninger. Venter ofte på banale beskjeder/tillatelser - om han skal lukke ytterdøra eller ikke for eksempel. Trenger klare, entydige beskjeder, men man trenger ikke være streng...

Jeg har ofte hørt at folk med Asperger har lite forståelse og empati ovenfor andre, men det stemmer ikke med han vi kjenner, det er mulig jeg har misforstått akkurat dette også, og det er klart at han skjønner jo ikke alltid vage signaler, kroppsspråk o.l, men han er alltid hensynsfull, spør hvordan man har det, er høflig og virker som han hører etter/lytter også. Men det er en fordel at vi kjenner diagnosen, tror jeg, for da er det lettere å ta de hensynene HAN trenger for å forstå oss.

[Gjest Gjest]

Samboern min har en venn og kollega som har Aspergers, og han er en veldig sympatisk person. Han kan virke ganske lukket, hilser for eksempel sjelden og i mange sammenhenger sier han ingenting. Men han og samboern min har god kontakt, i utgangspunktet pga endel felles interesser. Noen typer humor skjønner han dårlig, ironi og sarkasme for eksempel (men det er det jo mange uten diagnose som også har problemer med). Tolker nok mer "bokstavlig" enn det for eksempel jeg gjør, har problemer med å skjønne sånne underforståtte betydninger. Venter ofte på banale beskjeder/tillatelser - om han skal lukke ytterdøra eller ikke for eksempel. Trenger klare, entydige beskjeder, men man trenger ikke være streng...

Jeg har ofte hørt at folk med Asperger har lite forståelse og empati ovenfor andre, men det stemmer ikke med han vi kjenner, det er mulig jeg har misforstått akkurat dette også, og det er klart at han skjønner jo ikke alltid vage signaler, kroppsspråk o.l, men han er alltid hensynsfull, spør hvordan man har det, er høflig og virker som han hører etter/lytter også. Men det er en fordel at vi kjenner diagnosen, tror jeg, for da er det lettere å ta de hensynene HAN trenger for å forstå oss.

Tror kanskje du har misforstått det jeg har uthevet.

De evner å føle emptai og forståelse ovenfor andre, men de kan ha problemer med å føle det hvis de selv er en av partene. Altså: De forstår nødvendigvis ikke at noe av det de gjør kan være vondt og vanskelig for andre.

[Gjest Wacmoc]

Har en søster som fikk diagnosen i en alder av 20, for ca et halvt år siden. Hun har alltid vært flink på skolen ( - 2 siste årene, men pga familiesituasjon og psyken ). Fikk 6 og 7 på skolen, og gikk på privatskole. Hun var rimelig unormal som liten, alltid vært ganske rar, men har bare trodd hun "var sånn". Ingen er jo like..

Ser ikke noe andeledes på henne selv om hun har en diagnose.. Hun er fortsatt den hun alltid har vært, hun har bare noe ekstra på papiret.

Får følge med på diskusjonen, trenger å lære selv..

[Gjest Gjest_hei_*]

^Hvordan rar har søsteren din vært da?

Jeg håper jo selvsagt at jeg ikke får diagnosen, men samtidig så forandrer det jo ingenting. Jeg er jo den jeg er. Men har lyst til å finne ut mest mulig om asperger da i forkant. Om man får en diagnose så kan det være lettere å kjenne seg igjen i symptomer og da prøve å jobbe med dem for å lære å mestre på en anderledes måte enn man kanskje har gjort tidlgere.

Jeg har ingen problemer med å forstå humor, metaforer, ironi og sarkasme. Om jeg hadde det da jeg var mindre, det aner jeg ikke.

Jeg har vel følt meg litt utenfor hele livet, har ofte fått høre at jeg er en særing og er rar og gjør mye merkelig.. men det er jo mange som er sånn da..

Det jeg mente med spørsmålet "hvordan er hverdagen deres?" er om det er noe spesielt dere sliter med, eller noe som er vanskelig. Går dere i jobb? Eventuelt hvorfor ikke? Venner?

Hva var det som gjorde at dere fikk diagnosen, var dere barn, eller ble det oppdaget seint?

[Gjest Gjest_anonym_*]

Det var jeg som skrev det over, glemte å bruke samme nick.

[Gjest Wacmoc]

^Hvordan rar har søsteren din vært da?

Noen ting her og der. F.eks da hun var liten gikk hun og knuste julepynten vår med hendene sine. Hun har aldri vært noe sosial, gadd ikke ta kontakt med andre. Ville heller lese bøker enn å være med venner, og spiste lunchen sin på do. Ikke fordi hun ikke hadde venner, men fordi hun ikke ville ha noe med mennesker å gjøre.

Har b.la prøvd å drukne meg fordi hun ikke syntes jeg kunne holde pusten lenge nok når jeg var 8. Hun har ekstrem toleranse når det gjelder smerte, når hun gikk i barnehagen brakk hun beinet på 3 steder. Hun gråt ikke en gang, syntes det ikke var noe særlig vondt.. Var en liten periode hvor hun slo hodet sitt i veggen hver gang hun gjorde noe dumt.

Hun er også helt syk når det gjelder renslighet. Vasker hendene sine i 5 min etter hun har vært på do, og er det ikke såpe holder hun hendene under glovarmt vann noen minutter så huden hennes har skolla av noen ganger..

Hun brukte meg som psykolog i en etårs-periode hvor hun fortalte meg gang på gang om hennes psykiske problemer, b.la annet spiseforstyrrelsen selv om jeg sa klart ifra at jeg gjerne var der for henne, men ikke ville høre så detaljert om ting.

Hun lar meg også få skylden over ting hun gjør, og gjør ting selv om det får konsekvenser for meg pga far med agresjonsproblemer. Hun synes aldri at hun har gjort noe galt, og er veldig flink til å vri ting over til andre ( ubevisst ).

Hun var/er også "alkoholiker", og hun fortalte meg at hun heller ville være rar full, enn å være rar edru.. Får helt vondt av henne, og jeg har ikke tall på hvor mange tomme sprit, vin og øl flasker jeg har funnet gjemt i poser, skap, busker, kott..

Hun gikk på privatskole (vidregående) i to og et halvt år, men droppa ut. Nå går hun på spesialskole og bor i leilighet med eksen sin ( de var sammen i et halvt år, og han var hennes første når det gjelder alt ) Ser henne ikke så ofte, har fast middag-dag for hele familien en dag i uka, men hun dukker somregel ikke opp. Møter henne derrimot ofte i byen da hun skal kjøpe vin.

Hoff, dette ble langt

Men for å ha det klart;

Tror overhode ikke dette har bare med aspergeren å gjøre. Vi har vokst opp i et turbulent hjem, og alle "ungene" har sine egne rare ting..

Endret 22. april 2009 av Wacmoc

[Gjest Gjest_Heidi_*]

Har asperger syndrom. Fikk diagnose når 20.. er 29 nå. Før hatt MBD-diagnose. Laget liste over problem som har men ble lang liste jo. Men at var flink på skolen da. Nesten eneste som flink til. Bare huske på alle ikke like da. Når møtt en som har AS så har møtt bare en. Asperger syndrom er autisme. Men at ikke er psykisk utviklingshemmet. Er skjult funksjonshemming. Men har samme problemer som autister har. Kan anbefale bokstavbarna.com og autismesiden.no. Der er flere som har AS.

snakker rart:

- tolker bokstavelig når snakker

- svarer oneliner bare.. ja/nei

- er overærlig.. venter på lov til alt

- sen bynne snakke

- ikke snakker rent enda

- er sånn "liten professor"..

- bruker ikke samtale men holde monolog

- veldig lettlurt, tror på alt

- veldig rigid.. påståelig

- kan ikke lese kroppspråk orntli

sosiale problem:

- ikke får til småprating

- ikke får til ha venner

- sjenert, sosialangst

- vanskelig blikk kontakt

- vært mobbet mye

- fikk ikke til leke andre barn.. bare ville regjere

- klarer ikke steder med mange mennesker

- mistroisk til alle.. for at tror alle skjulte motiver åsså vil lure meg

- roter høflighet.. hilse, si hade, takke.. gjør ikke når skal og gjør når ikke skal

- mangler empati

- får høre ser så sint ut

- veldig opptatt følge alle regler..

- tenker litt sånn svart/hvitt på alt

- mye ensom, aldri venner med non

- holder meg bakgrunnen, trekker meg vekk

magen min:

- smerter

- oppblåst

- hard eller løs

overfølsom sanser:

- var for lyder, stemmer

- liker ikke lys

- var for smaker, lukter

- var for ta på huden..

- syns dusje er ont

- klarer bare spise non typer mat

underfølsom sanser:

- kulde.. går ut uten nok klær åsså ikke fryse

- ikke merker helt når må på do

- ikke retningssans/stedssans.. går vilse.

hygieneproblem:

- problemer passe hygienen min selv..

- glemmer pusse tenner, vaske meg, gre håret

- liker ikke dusje.. syns gjør ont

- glemmer tørke når vært på do

- p-sprøyte for ikke få mensen for ikke renslig nok

- ikke kan holde rent på kjøkken, bad og sånn

- går ofte med skitne klær

- lukter av meg ofte.. ikke vasket meg

- bruker bleie

- må gå do fast tider.. alarm for minne på

- ofte må tvangsdusjes for nekter gjøre

- sengevæter til voksen nesten

distre:

- lite oppmerksom

- klarer ikke organisere ting selv.. vaske klær, kjøpe mat, spise.. blir glemt bare.

- ekstremt rotete.. klarer ikke holde orden noe

- kan ikke bo alene.. bo hjemme eller omsorgsleilighet

- ikke korttidshukommelse.. glemmer av meste som ikke minnet på

angst:

- mye angst

- redd overnaturlig vesen

- mørkeredd, redd tåke, redd torden

- gråter mye for er redd

- sosialangst, oversjenert

- hatt anoreksi

spesielle interesser som vet alt om:

- hester

- lego mindstorms

- indianere i mellomamerika

- matematikk & kjemi

søvnvansker:

- fort sliten..

- ikke døgnrytme..

- problemer få sove

- må ta melatonin

- snur døgnet vis ikke fast leggetid/vekketid..

andre autismeting:

- stimmer mye.. mange timer når får lov

- biter og suger på ting

- raserianfall.. meltdown

- liker ikke ting som uforutsett.. får angt eller raseri av

- når stress så reagere stenge verden ute..

- dyspraksi.. dårlig motorikk, er klossete

- langtidshukommelse alt for god.. husker detaljer fra når var 1-2 år

medisiner:

- circadin

- strattera

- b12

[Gjest Gjest_Heidi_*]

Tror kanskje du har misforstått det jeg har uthevet.

De evner å føle emptai og forståelse ovenfor andre, men de kan ha problemer med å føle det hvis de selv er en av partene. Altså: De forstår nødvendigvis ikke at noe av det de gjør kan være vondt og vanskelig for andre.

Jaa.. At mange som misforsår "empati". Når har AS da har ikke empati. Når ikke har sympati da er psykopat. Empati er forstå åssen andre føle og tenke. Sympati er medfølelse og omsorg. Ikke lyst såre andre. Er bare at ikke forstår når gjør.

[Gjest Gjest]

Har du lest bøker av Donna Williams og Temple Gradin? Svært gode formidlere, som begge har asbergers.

Youtube og asberger, aspie, spectrum osv kan også føre til mange relevante klipp og videoblogger.

http://www.youtube.com/watch?v=bgEAhMEgGOQ. Ca 1 time, men verdt å kikke litt på.

[Morea]

Til TS, du er i alle fall veldig reflektert når det gjelder din egen situasjon, og det er jo veldig bra!

Hadde en i klassen på videregående. Var asosial, leste veldig mye lekser, veldig god med tall (matte og fysikk), hadde problemer med å ha normale samtaler med andre. Uttalte i sterke ordelag hvor dumme vi var vi som festet. Gikk i mønster, spiste i mønster, i det hele tatt systematisk langt over grensen for hva som er normalt. Hadde også uvanlig kroppsspråk (veldig stivt og animert) og kledde seg snålt. Jeg havnet alltid på gruppearbeid med ham fordi vi gikk overens (på tross av at jeg var en av de som festet mest). Tror det er fordi jeg er svært god med mennesker og hadde tålmodighet nok, samt var veldig skoleflink. Og så hadde han det med å holde monologer, uten å kunne ta til seg det som ble sagt tilbake. Men nå er jo dette en diagnose med et veldig spenn.

Sønnen til et vennepar av meg er til utredning nå for asperger og ADHD. Har forstått det slik på min mor som er psykolog at det kan fort kan være flere og overlappende diagnoser innen dette, og krevende å finne ut hva som er hva. Gutten er nydelig og veldig intelligent. Men har store problemer med tålmodighet og det å finne seg i regler. Har en del tvangstanker og kan få raserianfall som virker ganske tilfeldige for oss andre. Har også en veldig high pitched stemme, som virker litt merkelig på meg. Veeeeldig følsom, men kan plutselig angripe søsknene sine fysisk. Angrer da etterpå, og gråter og skal ha trøst. Men hva som er hva her som sagt....

Og så vokste jeg opp med en jente som var autist. Og det var langt mer krevende for henne tror jeg. Men fungerer rimelig godt i dag, etter mange år med jobbing og psykolog. Men det er jo en noe sterkere diagnose hvis jeg har forstått riktig (det er det ikke sikkert jeg har, siden jeg er statsviter.....)

[Gjest Gjest_anonym_*]

Må inrømme at mye av det jeg har skrevet om meg selv er det som min mor har skrevet til de som skal utrede meg på nytt om 2 uker, og ting jeg har blitt fortalt. Jeg fikk lese hele rapporten hun har skrevet om meg, fra jeg var liten og til nå. Men føler kanskje at jeg skjønner hva de mener likavel da, har jo merket selv at jeg ofte reagerer veldig anderledes enn det andre gjør..

Sånn som du beskrev sønnen til ditt vennepar, er akkurat sånn som mine foreldre har forklart meg da jeg var liten. men det kan jo kanskje bare være adhd også, eller overlappende diagnoser. Jeg er ingen psykolog, så jeg aner ikke.

Gjør nok en del merkelige ting, teller alle trappetrinn jeg går i, teller streker på bakken. Da jeg var mindre var jeg helt opphengt i å aldri tråkke på noen streker på bakken. Har blitt fortalt at jeg fikk raseriutbrudd om barna i barnehagen ikke bygde med like farger med lego. Veldig var på lyder, og det er jeg enda, kunne ikke sitte sammen med de andre barna når det var allsang..

Jobbet i barnehage en liten stund, og da ble jeg helt ødelagt fordi det var plagsomt når barna bygget med ting og ikke lagde ting med rett farge og rett mønster..

I første og andre klasse satt jeg under pulten i hele tiden, noe som var greit for læreren. I tredje klasse ble jeg tvunget til å sitte på stolen, og etter det gruet jeg meg hver dag til å gå på skolen. På ungdommskolen hadde vi spesialavtale, slik at jeg bare behøvde å komme til prøvene.

Uansett hva som feiler meg, og om det er noe, så syns i alle fall jeg at jeg i jobbsituasjoner er flink til å tilpasse meg, og sjule mine reaksjoner. Går inn i en annen rolle.. Har blitt flinkere til det etterhvert som jeg ble eldre og fikk kjæreste. Har egentlig blitt flinkere i sosiale sammenhenger jeg ble venn med han, fått bedre selvtillit.

Setter pris på alle dere som forteller om hvordan dere eller de dere kjenner har det

[Gjest Gjest_anonym_*]

MBD-diagnose, er det det samme som ADHD?

Det som er grunnen til at jeg nå har sakt ja til å få en undersøkelse til, er at jeg ser at jeg ikke klarer å fullføre utdannelsen min.. Jeg klarer alle matte/fysikk fagene, fordi da trenger jeg ikke å lese, men klarer jeg ikke.. Ukonsentrert, kjeder meg noe helt sinnsykt, faller ut, holder på med mine egne ting osv..

Har søvnproblemer, slik har jeg vært siden jeg var bebi. Sovnet seint, og sovet lenge. Omtrent ikke våknet av meg selv noen sinne, helt siden jeg var liten.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Har du lest bøker av Donna Williams og Temple Gradin? Svært gode formidlere, som begge har asbergers.

Youtube og asberger, aspie, spectrum osv kan også føre til mange relevante klipp og videoblogger.

http://www.youtube.com/watch?v=bgEAhMEgGOQ. Ca 1 time, men verdt å kikke litt på.

Nei, har ikke lest dem. Hvor får man tak i dem?

Takk, skal se foredraget!

[Gjest Gjest]

Nei, har ikke lest dem. Hvor får man tak i dem?

Takk, skal se foredraget!

Spesielt Williams er standard bibliotekforfatter. Har og sett Gradin her og der på enkelte biblioteker. Leser du engelsk er amazon som alltid en innertier, og på norsk har Bokkilden (eller var det bokklubbene?) som regel inne et par oversettelser.

Anbefaler deg også å lese litt om Irlen, og "sanseforsyrrelser", sensory processing disorder, sensory overload ol. Kan være deler av problemene kommer av at hjernen ikke snakker godt nok sammen med øynene, og det så forplanter seg over større deler av livet. Det er desverre vanskelig å få undersøkt dette i Norge, men det er en rekke optikere med Irlen erfaring i UK. Vurderer å undersøkt det selv, for å funnet ut om det kan være en del av årsaken til at jeg sliter med betydelig mer angst i sommerhalvåret (og jeg har vinterdepresjoner så jeg er enten deprimert eller vettskremt ). Du nevner riktignok ikke noe som minner om meg selv når det gjelder dette, men jeg bare nevner det pga at det er ofte lite fokusert på i Norge, og relativt lett å dempe. Så skader ikke å lese litt, og om det passer, ta det opp med noen.

[Gjest Gjest]

Ah. Leste ikke det andre innlegget ditt. Definitivt ulike "sanseting" der. Nesten synd det ikke er mer klassiske synsrelaterte problemer, for de er ofte lettere å rette op i med linser eller briller. Men ørepropper og eksponeringsterapi (kjøp deg en cd og tren) kan hjelpe litt.

Uansett hva du får av bås, dette går fint, bare du får de rette verktøyene til å håndtere ting i livet ditt på

[Gjest Gjest_anonym_*]

Kan du forklare litt mer hva du mener med de klassiske synsrelaterte problemene? Er dette noe som henger sammen med asperger eller noe sånt? Jeg har normalt syn, litt nærsynd da -1 på begge og sjeve hornhinner, men ellers normalt. Bruker ikke briller/linser til vanlig, jeg syns det er ekkelt. Er det sammenheng mellom andre sanseproblemer eller overfølsomhet og asperger?

Fryser alltid, og blir aldri varm. Men det har kanskje sammenheng med at jeg er syltynn og ikke har så mye isolerende fett på kroppen.

Jeg kan engelsk ja, så skal se om jeg ikke får leid meg noen bøker da.

Takk for oppmuntring på siste setningen der :D