Glabarn?

[Gjest Caya]

Gratulerer! Tror jeg skal følge med litt her, for dette syntes jeg var spennende. Er 22 selv og begynner å få lyst på barn, men tror ikke jeg er klar enda. Men det virker på meg som dette er noe du kommer til å takle på en bra måte!

[GlaJenta88]

Bra å få legetime da!

Man skal ha med urinprøve hver gang ja. Men alle timene i forb. med graviditeten er gratis, så det trenger du ikke tenke på

Å ja! Se, det visste jeg heller ikke Jeg har på følelsen av at jeg kommer til å le litt av disse innleggene mine disse ukene om en måned eller to gitt Lurer på alt mellom himmel og jord

Gratulerer! Tror jeg skal følge med litt her, for dette syntes jeg var spennende. Er 22 selv og begynner å få lyst på barn, men tror ikke jeg er klar enda. Men det virker på meg som dette er noe du kommer til å takle på en bra måte!

Hei Caya! Så koselig at du henger deg på! Jeg må jo innrømme at jeg har hatt lyst på barn en stund, men har jo sett litt reelt på det hele; Jeg må jo få ferdig utdanningen først. Men sånn gikk nå det Lurer på om jeg kan klare å studere med en gang, eller om jeg "må" ta permisjon eller ikke. Siden jeg starter på ny bachelor nå til høsten mener jeg. For all del, jeg har ikke så dårlig tid at det gjør noe, og det kommer veldig an på barnet så klart. Men er det en rolig og snill bebis så burde vel jeg klare å få lest litt? Jaja, det er jo langt igjen dit uansett da, men jeg tenker nå på så mye rart.

Det er koselig at du har tro på meg, Caya! Hva skulle jeg ha gjort uten forumet sier nå jeg :rødme:

[Gjest soffy]

Haha, høres litt skummel ut hu dama på legekontoret! "Dette må du finne ut av selv skjønner du" ?! Hmm.. Litt merkelig kommentar å komme med når man ringer for å få første lege time til første svangerskap!

Men var ikke kjæresten din med deg i dag tidlig når du testet deg allikevel?

Hvordan går det med studiene nå da, får du konsentrert deg på forelesningene eller går tankene rundt "babyimagen babyimagen..." hele tiden?

Dette må være utrolig spennende for deg, er nesten litt misunnelig jeg! kjæresten min vil ikke ha baby enda.. Hmmmmfff, han er 21 og jeg 20.. Han synes det er for tidlig.. Det synes forsåvidt jeg også, men ikke nok til at jeg ikke vil ha baby i magen.. Hihi

[Gjest Miam]

Hun hørtes nå noe spesiell ut hun dama du traff på i telefonen! Man kan jo ikke vite alt om graviditet og sånn når det er første gangen! Jeg har jo ikke peiling på hvordan man teller dager fra du "ble gravid" og sånn, hehe Håper du får en grei lege da i allefall

Har du fått tatt test sammen med samboeren nå eller? Håper det går bra!

[angara]

Jeg har ringt til legen min og fått time fredag den 24. april kl. 10. Det virker jo som år og dag til, men jaja. Er det riktig fra min side er jeg da 7+4, så det er nok riktig med legetime da. Har lest at det skal være rundt uke 8?

He he, jeg har en lignende erfaring fra å snakke med fastlegekontoret mitt. Men jeg synes du har vært veldig heldig som får komme så snart! Her hvor jeg bor (Trøndelag), eller kanskje bare hos akkurat min fastlege, får man ikke time før i uke 12.

Dette er alt for lang tid å vente for en førstegangsgravid uten snøring som meg, jeg har tusen ting jeg lurer på, så jeg bestilte like greit en privat ultralyd i uke 8, for å få et tegn på om det går rett vei eller ikke litt før de 12 ukene. På det private senteret var de veldig hyggelige, ikke så korte og avvisende som på fastlegekontoret...

[Gjest Miam]

Typisk disse legekontorene å være frekke i kjeften og "jeg er mye bedre enn deg fordi jeg er lege etc." holding.. Kan bli så irritert av og til!

[GlaJenta88]

Haha, høres litt skummel ut hu dama på legekontoret! "Dette må du finne ut av selv skjønner du" ?! Hmm.. Litt merkelig kommentar å komme med når man ringer for å få første lege time til første svangerskap!

Men var ikke kjæresten din med deg i dag tidlig når du testet deg allikevel?

Hvordan går det med studiene nå da, får du konsentrert deg på forelesningene eller går tankene rundt "babyimagen babyimagen..." hele tiden?

Dette må være utrolig spennende for deg, er nesten litt misunnelig jeg! kjæresten min vil ikke ha baby enda.. Hmmmmfff, han er 21 og jeg 20.. Han synes det er for tidlig.. Det synes forsåvidt jeg også, men ikke nok til at jeg ikke vil ha baby i magen.. Hihi

Ja, ho var superstressa! Men i hennes forsvar så ringte jeg jo med en gang de åpnet omtrent, da. Så det var sikkert mange som ringte for å bestille time idag, men man kan jo være litt hyggelig for det da. Nei, jeg testet på morgenen etter at han var gått på jobb, jeg. Endte opp med 3 positive tester til.

Studiene går så som så, dessverre. Dette er til dels fordi jeg ikke er særlig motivert lenger siden jeg skal bytte "retning" nå til høsten og dels "gravidgravidgravidbabybaby"osv

Er (var?) ikke klar jeg heller for å si det sånn! Men, nå har det jo skjedd. Samboer er enda mindre klar for det enn det jeg er, gitt. Men kan vender seg nok til tanken etterhvert han også. Tar jo tid å fordøye dette her! Jeg har jo igrunn hatt lyst på barn en stund jeg også, men jeg har jo ikke vært klar for det heller.. Og nå som jeg skal bli førskolelærer så var jeg sikker på at det kom til å ta litt lenger tid før babysyken kom og tok meg, men..

Hun hørtes nå noe spesiell ut hun dama du traff på i telefonen! Man kan jo ikke vite alt om graviditet og sånn når det er første gangen! Jeg har jo ikke peiling på hvordan man teller dager fra du "ble gravid" og sånn, hehe Håper du får en grei lege da i allefall

Har du fått tatt test sammen med samboeren nå eller? Håper det går bra!

Jeg minnes å huske at legen min er grei, men jeg har ikke vært hos han på 7 år tror jeg Tror det er en koselig, gammel mann. Jeg tok testene på dagen, jeg. Og fortalte han det når han kom hjem fra jobb.

Han reagerte som forventet igrunn. Han ble veldig sjokkert og lurte på hvordan det hadde skjedd. :klø: Han er jo litt rar også da. Så nevte han faktisk mulighet for abort! Da må jeg innrømme at jeg ble oppriktig lei meg! Jeg vet jo at dette ikke er ideelt, men han sa jo i neste vendig at han ser en fremtid med meg og han synes det er så stor usikkerhet i arbeidsmarkedet osv og det var derfor han sa det. Han er jo enig med meg når det gjelder å få barn sammen, det er bare at det hadde vært bedre å vente noen år til. Det er jeg jo helt enig i. Vi fikk prata ganske lenge om hva hvis barnet er sykt osv. Så gikk han ut og tok seg en røyk og satte seg på PCn. Der har han igrunn sitti siden. Jeg sier som deg jeg, Miam; Jeg har trua! Det er klart at han fikk helt sjokk, og det er mye å fordøye for en stakkars 21åring som ser livet sitt "ødelagt" av dette. At det kommer til å ta tid for å få han engasjert er jeg ikke i tvil om, noe annet ville igrunn vært litt overraskende. Men jeg skal ikke nevne det med et ord før det nærmer seg kontroll osv, jeg. Tror ikke han skal få den T-skjorta med en gang heller for å si det sånn

He he, jeg har en lignende erfaring fra å snakke med fastlegekontoret mitt. Men jeg synes du har vært veldig heldig som får komme så snart! Her hvor jeg bor (Trøndelag), eller kanskje bare hos akkurat min fastlege, får man ikke time før i uke 12.

Dette er alt for lang tid å vente for en førstegangsgravid uten snøring som meg, jeg har tusen ting jeg lurer på, så jeg bestilte like greit en privat ultralyd i uke 8, for å få et tegn på om det går rett vei eller ikke litt før de 12 ukene. På det private senteret var de veldig hyggelige, ikke så korte og avvisende som på fastlegekontoret...

Oi! Uke 12? Jeg var sikker på at det skulle være en kontroll i uke 8, jeg. Nei, det er da godt at deler av helsesektoren er privatisert gitt. Merkelig hva man mener om ting så fort man har behov for det Jeg vurderer svangerskapspakken til kvinnedoktor.no jeg. Der virker det som om man virkelig får oppfølging, men jeg er usikker på om det egentlig er verdt det. Jaja, vi får se.

Typisk disse legekontorene å være frekke i kjeften og "jeg er mye bedre enn deg fordi jeg er lege etc." holding.. Kan bli så irritert av og til!

Haha, ja. Det er merkelig ofte slik mentalitet ute og går. Selv blant helsesektretærene! Jaja, jeg tror nok hun ble litt brå rett og slett fordi jeg ringte midt i rushen.

Nå tror jeg samboer gjør seg klar for å gå å legge seg faktisk. Han pusser tennene i hvert fall. Uff, jeg har nesten dårlig samvittighet for å ha skremt han så opp! Men, vi var jo to om dette her. Det er ikke akkurat noe jeg har klart alene heller

[GlaJenta88]

Jaja, da var nyheten fortalt til samboer i alle fall. Som nevnt i et svar lenger opp, så var reaksjonen som forventet. Han ble skremt og sjokkert. Nå skal han jo få et par dager på seg han også. Jeg har tross alt visst det litt lenger enn det han har. Dessuten har jeg kanskje vurdert å få barn litt før han, og jeg ville nok ha blitt klar før han uansett. Hovedargumentet hans er jobb. Han har en relativt trygg jobb idag, men det er ingen som vet 1-2 år frem i tid. Det er klart at jeg også helst skulle ha vært ute i full jobb før vi fikk barn, men det er jo ikke så lett nå da. Grunnen til at han reagerer er jo i bunn og grunn fordi han vil skape en trygghetsfølelse for oss, og han føler han ikke kan det før han vet at han har bra jobb og fagbrev. Dette er jo igrunn en fin tanke, og det gjør meg jo desto tryggere på at det er riktig å få barn med denne gutten/mannen.

Han gikk å la seg nå, uten å si et ord. Jeg har tenkt til å bare ligge lavt en stund og ikke nevne dette med et ord før han tar det opp. Jeg håper at han kan bli litt mer engasjert etter hvert. Ettersom magen vokser og ultralyden blir mer aktuell osv. Jeg er tross alt ikke mer enn 4+5 idag. Håper de neste 8 ukene går kjapt!

Hvis han om noen uker ikke er mer engasjert, tror jeg at jeg involverer mamma istedet.

Vi fikk prata ganske lenge istad da. Han spurte hva jeg synes om å ta abort på grunn av synlige defekter osv på foster, da. Så innrømmet han at han ikke hadde taklet en tilværelse som pappa til et "problembarn". Jeg forsøkte å si at det ikke er noen som ønsker at barna sine skal være syke, og jeg vet ærlig talt ikke hvor mye som synes på tidlig ultralyd eller på den ved 12 uker. Hvis det er fare for foster eller mor, så blir det jo foretatt abort uansett. Forsøkte å fortelle han at det er klart ikke vi får et sykt barn (ingen grunn til å fokusere på det i hvert fall). Da sa han stille at hvis jeg trumfet igjennom og unngikk abort til tross for at vi visste at det kom til å være alvorlige feil eller misdannelser på barnet, da kom jeg til å ende opp alene. For det hadde han ikke taklet. Det slipper både han og jeg heldigvis. Vi har jo et helsevesen som skal snappe opp dette, har vi ikke? Gråtkvalt hulker jeg så frem; Ja, jeg blir vel alene uansett sånn som du snakker. Da betrygget han meg med at det var klart at jeg ikke ble. Men han ville bare si ifra at han ikke kom til å finne seg i å bli "tråkket" på, og det forstår jeg jo fullt ut. Jeg har heller ikke noe ønske om å få et alvorlig sykt barn. Jeg mener at f.eks. mennesker med Downs ikke kan likestilles med alvorlig hjernefeil osv. Hvis barnet aldri kommer til å oppleve å bli selvstendig, og kanskje har mye vondt og må belage seg på diverse operasjoner osv så synes jeg ikke abort er en uting. Jeg vil ikke få et barn, slik at barnet skal ha det vondt heller. Mennesker med Downs derimot kan ofte blir svært så selvstendige, og få egne fullverdige liv med jobb, egen boplass osv. (Tangerudbakken♥ på TVNorge f.eks.)

Men, det er klart at barnet i magen er helt friskt! Kjære tid, trenger ikke fokusere så mye på sykdom, for jeg vet at barnet har det bra! Han trodde dessuten at det var tvillinger, da. Han bare; "Jah, med min flaks så er det vel flere også. To, minst!" Haha, også lo han litt faktisk!

Nei det får være nok for akkurat nå. Enda flere følelser i sving idag, ja. Blir sliten av mindre Dessuten har jeg fått skikkelig vondt i halsen. Sånn at det er litt vondt å svelge. Sikkert blitt smittet av den forkjølelsen samboer har slitt med en stund.

til dere alle!

[Gjest Caya]

Da sa han stille at hvis jeg trumfet igjennom og unngikk abort til tross for at vi visste at det kom til å være alvorlige feil eller misdannelser på barnet, da kom jeg til å ende opp alene.

Jeg håper det bare var noe ramlet ut av munnen hans fordi han er bekymret og engstelig, for det synes jeg ikke var hyggelig å si. Det er jo ikke som om du hadde valgt å få et sykt barn fremfor et friskt barn. Jeg hadde blitt ganske fortvilet av en sånn tilbakemelding! Men du får vel gi ham noen dager å tenke litt på. Man sier jo en del dumme ting når man er sjokkert og bekymret for fremtiden.

Håper du har det bra! Vi støtter deg her inne i hvert fall selv om samboeren din kanskje er for sjokkert til å gjøre det så bra akkurat nå.

[GlaJenta88]

Jeg håper det bare var noe ramlet ut av munnen hans fordi han er bekymret og engstelig, for det synes jeg ikke var hyggelig å si. Det er jo ikke som om du hadde valgt å få et sykt barn fremfor et friskt barn. Jeg hadde blitt ganske fortvilet av en sånn tilbakemelding! Men du får vel gi ham noen dager å tenke litt på. Man sier jo en del dumme ting når man er sjokkert og bekymret for fremtiden.

Håper du har det bra! Vi støtter deg her inne i hvert fall selv om samboeren din kanskje er for sjokkert til å gjøre det så bra akkurat nå.

Caya!

Han sa nok et par ting han ikke helt mener i stad, men jeg synes også det var en lumpen ting å si. Han mente vel hvis vi visste at barnet kom til å bli født sykt og fikk mulighet til å ta senabort og jeg fortsatt ikke ville elns. Men det kommer jo så an på situasjonen man sitter oppe i. Som sagt så er jeg jo ikke villig til å risikere at barnet kommer til denne verden kun for å oppleve vonde og negative ting. Jeg er jo heller ikke villig til å ofre min egen helse så tidlig i svangerskapet. Jeg ordla meg sikkert feil istad bare.

Jeg skal la han tusle litt rundt i sin egen verden en stund nå tenker jeg. Dessuten har jeg funnet et kjempefint forum som heter verdensbestepappa, hvor jeg nå får litt tilbakemeldinger fra menn som til dels har vært i samme situasjon. Jeg håper at kanskje min bedre halvdel vil lese litt på disse forumene etterhvert han også, slik at han finner ut at han ikke er alene om å sitte med de følelsene han sitter inne med nå. Det er utrolig hvor mye støtte man faktisk får av disse forumene, og for meg særlig her på . Dere er så gode alle sammen!

Jeg har fortsatt trua da! Og jeg vet jo at jeg ikke kommer til å ende opp "alene" uansett. Han kommer jo til å stille opp, det vet jeg. Og hvis det skulle gå riktig galt mellom oss på grunn av dette, så kommer jeg jo fortsatt til å involvere både han og hans familie. De har jo i bunn og grunn blitt min familie også Så alt ordner seg for snille jenter, er det ikke så? Bare jeg kommer meg over de 12 første ukene nå

[Gjest Miam]

Åååh Du har gått igjennom et par tøffe dager med mye følelser tenker jeg! Det var en stygg ting han sa samboeren din, men det var sikkert på grunn av sjokket og sånn. Det er jo ikke så rart, man forventer liksom ikke å bli pappa når man er så ung, de fleste i allefall, men man vet jo alle følgene av å ha sex

Han kommer sikkert "til seg selv" igjen etter en stund. Han må vel fordøye det, slik du også sikkert måtte Men jeg synes ikke du skal la ham ignorere deg heelt da Da hadde i allefall jeg blitt ganske lei meg.

Håper det går bra med dere alle tre! Du skal se det at det ordner seg nok Det var jo veldig pent sagt av mannen at han vil sørge for at dere har en trygghet og fast jobb da Vitner jo om modenhet der i allefall

Natta

[GlaJenta88]

Åååh Du har gått igjennom et par tøffe dager med mye følelser tenker jeg! Det var en stygg ting han sa samboeren din, men det var sikkert på grunn av sjokket og sånn. Det er jo ikke så rart, man forventer liksom ikke å bli pappa når man er så ung, de fleste i allefall, men man vet jo alle følgene av å ha sex

Han kommer sikkert "til seg selv" igjen etter en stund. Han må vel fordøye det, slik du også sikkert måtte Men jeg synes ikke du skal la ham ignorere deg heelt da Da hadde i allefall jeg blitt ganske lei meg.

Håper det går bra med dere alle tre! Du skal se det at det ordner seg nok Det var jo veldig pent sagt av mannen at han vil sørge for at dere har en trygghet og fast jobb da Vitner jo om modenhet der i allefall

Natta

Hei igjen

Det har vært noen tøffe dager, det er sant. Men jeg tror at hvis dette går bra, så er det verste over. I alle fall de verste i 1. trimester. Det å få samboer med på laget er nok det vanskeligste. Moren hans fikk "uplanlagt" barn når hun var 23 og tanta hans når hun var 20, og de er jo fortsatt sammen med barnefedrene sine. Så jeg lever i håpet! Det kan fungere "in the long run" også mener jeg. Vi passer så bra sammen på så mange måter ellers, og siden vi faktisk har snakket ganske mye om dette før det skjedde er også det betryggende. Jeg glemt forresten å si at igår, mens alt dette stod på, så kikket han bort på meg og sa: "Jeg er ikke klar for å bli en sånn streng pappa, enda. Jeg tror ikke jeg har det i meg enda. Og jeg vet at det er jeg som må bli den strenge forelderen i dette forholdet." Haha, jeg måtte jo le litt av han også da. Han reflekterer jo tross alt litt over det, og han kjørte seg ikke fast i ett spor heller. Dessuten så sa han at han var redd for at han kom til å reagere på samme måte som hans bestefar og mor. De har et litt merkelig syn på barneoppdragelse og har en stolthet som er helt vill. Jeg ser jo på han, og jeg kjenner han jo såpass at jeg vet at det ikke kommer til å skje i det hele tatt. Han har selvinnsikt nok til å se hva som skjer, uansett. Et eksempel er f.eks: Samboeren min hadde lagd noe til moren sin i julegave et år han gikk på barneskolen. Hvordan reagerer man som mor: "Å! Så fin den er da! Har du laget den helt selv?! Jøss!" For så å plassere askebegeret eller blomsterpotten eller hva det måtte være på peishyllen eller et eller annet sted hvor alle kan se den. Mor synes så klart ikke at gjenstanden er så fin at hun ville ha kjøpt en slik en i butikken, men fordi det er barnet hennes som har lagd den og til henne, synes hun det er den fineste gjenstanden i verden! Dette ville vært sånn alle andre mødre reagerer. Hans mor: "Oi. Den der var ikke så fin synes jeg. Kan jeg bytte den med noe annet?" Jeg fikk maks sjokk! Grunnen til at hun reagerer sånn er jo fordi det er sånn hennes far oppførte seg osv. Men likevel. Jeg vet jo at samboer ikke kommer til å gjøre slike ting. Dessuten vet jeg at samboer er i stand til å uttrykke følelser og kommer så klart til å gjøre dette overfor fremtidige barn også. Men, jeg skjønner at det er en av tingene han må bearbeide.

Når det gjelder at han er i sin egen verden nå, så tror jeg det egentlig er best. Jeg vil ikke mase noe med dette nå, og når jeg lurer på noe eller har tanker om ditt og datt så har jeg jo disse forumene da Jeg har jo lært han litt å kjenne etter alle disse årene sammen, og selv om jeg synes det var fryktelig sårende første gangene han reagerte på denne måten, så synes jeg han skal få lov til det nå. Det er tross alt innmari mye å tenke på. Jeg håper bare at vi kan tenke litt sammen etterhvert.

Jess. Det er jo mulig det kommer flere innlegg idag. Jeg vet ikke. Det er som sagt en del bursdagsfeiringer idag. Og jeg har bursdag på søndag!

[GlaJenta88]

Jaja, da har jeg bestemt meg for å ikke fortelle det til mamma før etter legekontrollen i hvert fall. Har lest på altfor mange forum om SA'er og MA'er nå at jeg blir helt trist. Nå er jo dette et hyppigere fenomen for noe eldre kvinner enn meg selv, og det er faktisk noe som styrker meg i troen på at det kommer til å gå bra med oss likevel.

Nå skal jeg forsøke å ikke logge inn på diverse barne- og babysider på en stund. Jeg blir jo helt gal! Tenker at det er jo tross alt leenge igjen. Det er jo faktisk 3 uker til den første kontrollen til og med. Jeg skal forsøke å tenke positive tanker og la frøet vokse seg stor og sterk. Tenk at jeg som var så "uttafor" igår på grunn av at jeg i det hele tatt var gravid, nå er nesten like "uttafor" i frykt for å miste det igjen. Nei, hvis jeg kan skylde på hormoner så tidlig, så lover det ikke så altfor godt. Jeg sov ganske godt i natt da!

Nå skal jeg på Posten og hente diverse pakker, pakke noen av dem inn også er bursdagskjøret igang. 3 stykker som har bursdag idag, én imorgen og meg selv på søndag. Føler meg ikke helt i tipp topp, så tror ikke jeg gidder å ha mamma og pappa her på kaffe og kake på søndag. Det blir så stress etter jobben, men før middag osv. Fotballkamp skal jeg på også. Noen forandringer kommer det nok til å bli, ja.

Har forresten fått mange positive tilbakemeldinger fra menn på verdensbestepappa-forumet også. De mener jeg gjør det lurt i å vente på han, og bare la han være litt i fred med tankene sine. De mente at det var lurt å forsøke å inkludere han videre også, etter at den verste "stormen" har lagt seg mener jeg. Tror jeg skal bestille en time til UL i uke 12-14. Det blir han sikkert med på. Så får jeg heller ta turen til fastlegen alene. Jeg var dessuten litt "redd" for at jeg måtte ha GU på den første kontrollen, men siden jeg er såpass ung var det ikke vanlig. :puh: Jeg skjønner jo at jeg må oppleve GU i løpet av et svangerskap og i ettertid, men jeg synes kanskje det blir litt rart på første møtet med denne legen i voksen alder. Jaja, men jeg husker han som en god lege da, så det går sikkert fint uansett.

Jessjess. Snakkes plutselig alle sammen! Dette skal gå fint!

Endret 3. april 2009 av GlaJenta88

[Gjest Miam]

Jeg må bare si at jeg synes du skriver så fint! Reflektert og modent Håper det går litt lettere da i dag, og at mannen etter hvert får samle litt tankene sine, og venne seg til det

Det var en fryktelig ting å si da av en mor, om den julegaven! Hadde blitt rimelig flau på hennes vegne! Stakkar mannen din! Men han blir sikkert en bedre forelder, siden du sier så mye fint om han, og man vokser vel med oppgaven etter hvert, man kan jo ikke vite alt før man har "prøvd" heller da!

Håper du koser deg i bursdager! Du blir 21 da på søndag? Jeg blir 21 på mandag!

[GlaJenta88]

Jeg må bare si at jeg synes du skriver så fint! Reflektert og modent Håper det går litt lettere da i dag, og at mannen etter hvert får samle litt tankene sine, og venne seg til det

Det var en fryktelig ting å si da av en mor, om den julegaven! Hadde blitt rimelig flau på hennes vegne! Stakkar mannen din! Men han blir sikkert en bedre forelder, siden du sier så mye fint om han, og man vokser vel med oppgaven etter hvert, man kan jo ikke vite alt før man har "prøvd" heller da!

Håper du koser deg i bursdager! Du blir 21 da på søndag? Jeg blir 21 på mandag!

Så koselig, Miam! Manngutten kommer hjem nå snart. Så får jeg se hvordan formen hans er da. Vi skal spise middag hos svigers i kveld, da den ene som har bursdag idag er søsteren hans på 17. Herreminhatt, tenk at den lille jenta er 17 år blitt Haha, eller. Kjære, det er ikke lenge siden jeg var 17! Men det har skjedd mye på de 4 årene, da. Det er også ting jeg har tenkt litt på i det siste. Hvor heldige vi var som ikke ble gravide for 4-5 år siden. Jeg mener, jeg har gjort så vanvittig mye på den tiden, og det sier seg selv, hadde jeg hatt barn så hadde jeg ikke prioritert halvparten. Så det er litt godt også

Ja, hun er litt skarp i kantene for å si det sånn. Haha, nå til jul fikk hun billetter av svigerfar og da reagerte hun med at "Uff, nei, det stykket har jeg hørt så mye negativt om". Haha, han ble helt rar stakkar. Så stotret han frem at det var en helt ny oppsetning av stykket i London, og han hadde jo bestilt flybilletter og alt sammen. Da fikk pipa en annen lyd for å si det sånn. Litt på grunn av denne oppførselen har samboer fått "panikk" for å bytte gaver. Han bytter ikke hvis han får flere like, og han må nesten tvinges til å bytte hvis det ikke passer. Uff, jaja. Men en god mannegutt er han da. (Veit ikke helt om han er mann eller gutt, så da ble det mannegutt.)

Så morsomt at du har bursdag den 6.! Vi kunne jo nesten ha vært tvillinger da. Da har samboer og jeg vært sammen i 5 år og 4 mnd faktisk! Tida flyr når man har det moro sier jeg bare Og hvis vi får barn til termin, så rekker vi å ha 6årsdag også ♥ :rødme:

[Gjest Miam]

Nesten-tvillinger Mange som har bursdag i april!

Uff, vi hadde en slags pregnancy-scare når jeg vaar, 17. Han var på ferie, og skulle være borte i 3(!) uker. Og her skulle jeg ha fått mensen for en dag siden (den er ganske presis), og den hadde fortsatt ikke kommet dagen etter. Da måtte jeg sende mail til min kjære å si hvordan det stod til, for jeg begynte å freake ut! Tror det var nesten en uke etter at jeg skulle ha hatt mensen, at den endelig kom. Jeg var helt fra meg av lettelse Dumt når barn får barn, sier nå jeg.. En i nærmiljøet her hjemme fikk unge som 15 åring, var akkurat blitt 15.. Det synes jeg ikke noe om. Man kan vel forestille seg hvem som har hovedansvaret for babyen da, det er nok foreldrene til jenta ja!

Jeg synes mannegutt var et veldig stilig ord forresten. Jeg vet heller ikke helt om jeg skal kalle sambo gutt eller mann. Synes det er litt rart å kalle ham mann

Dere har vært sammen lenge! Vi har faktisk vært forlovet i en måned i dag, og vært sammen i 4 og et halvt år

Hurra for oss 4 da!

[^^Belle^^]

Innom og sniker litt hos deg jeg.

Først av alt: gratulerer så mye med spire i magen!

Jeg synes du er så flink som tar dette så rolig, er veldig imponert. Mannegutten din kommer nok etter skal du se, bare sjokket får lagt seg litt.

Gleder meg til å følge med videre, på graviditetens prøvelser og gleder.

til deg

[GlaJenta88]

Uff, det er ikke noe morsomt å bli skremt på den måten, Miam, men godt den dukket opp etter en uke da!

Så koselig å være forlovet da. :rødme: Jeg har en sånn ting med at jeg ikke vil forlove meg før jeg skal gifte meg, jeg. Så før vi har snakket om det og vi vet at vi har økonomi til å klare et bryllup, så kan han bare droppe å spørre.

Og den veien det går nå, så later det jo til at det blir i hvert fall én brudesvenn eller brudepike først Går du dere med gifteplaner allerede eller skal dere studere ferdig først da? Forlovet i én måned da! Men, spurte han på en tirsdag? :klø: Moro er det jo uansett!

Nei, jeg synes også man skal være selvstendig nok til å kunne ta vare på barnet før man gjør handlinger som kan føre til at man blir gravid. Likevel så gjorde jeg vel ikke det selv heller, da. Så igjen, det er godt ikke det skjedde oss Jeg har en kamerat som fikk dama si gravid nå i sommer. Han var da 20 og hun *kremt* 16. (Vi har heller aldri likt ho noe særlig, da. Men det ble jo igrunn verre med graviditet for å si det sånn.) De skulle ta abort og alt var greit, helt til hun ombestemte seg. Og det skjønner jeg jo! Nå studerer han et stykke unna og de er ikke sammen lenger. Gutten ble født i februar da, og kameraten min er virkelig stolt far! Det hadde jeg jo ikke trodd, og dette også styrker jo håpet ang. min egen mannegutt Likevel så blir jo ikke det helt det samme. Her sluttet mormoren til barnet på jobben sin, slik at barnemor på 17 skal fullføre vgs. Kameraten min får nesten ikke lov til å se barnet, og er litt redd for å sette hardt mot hardt for han tror at barnemor kan nekte han samvær med barnet. Dette har vi andre forsøkt å forklare han at det ikke er mulig. Far har like mye rett på barnet som mor har i våre dager. Heldigvis!

Jaja, det var nok sladder om dem Jeg tror det går bedre nå da. Det var verst akkurat etter at barnet ble født tror jeg. Nå har jeg forresten skrevet i dagboken din også!

Endret 3. april 2009 av GlaJenta88

[GlaJenta88]

Hei Belle!

Så koselig at du sniker deg innom! Ja, det er ikke lite følelser og styr hos oss nå gitt. Selv om jeg gir uttrykk for å være ganske rolig og avbalansert så er det akkurat sånn jeg føler meg for tiden:fnise:

Det er godt at det flere som heier på mannegutten min! Jeg tror nok han kommer etter jeg også. Jeg skjønner jo sjokket. Jeg fikk det jo selv! Men blir jo litt annerledes med meg naturligvis.

Jaja, det er merkelig hvor sakte dagene plutselig har begynt å gå da. Bare går å venter på legetime og de 12 ukene. Jeg gleder meg litt jeg også nå da Det ordner seg nok skal du se!

[GlaJenta88]

Først må jeg bare si; Jeg har jo regna litt feil. Jeg er jo 5 uker imorgen jeg! :D (Det er greit, det var bare én dag feil, men nå hoppet jeg plutselig to dager inni hodet mitt.) Det betyr jo at jeg er 7+6 når jeg skal til legen, og det passer jo bra hvis det skal skje rundt uke 8.

Mannegutten kom hjem fra jobb, ga meg en klem og var tilnærmet normal han. :klø: Jeg skjønte ikke så mye, så jeg ga han en klem til og sa at jeg hadde savnet han. Da lo han litt og sa at han nesten var nødt til å dra på jobb på dagen. Det er godt å se at han ikke har gått rundt hele dagen og vært så fortvilet som jeg har sett for meg. Jeg spurte hvordan det gikk (Sånn at han kunne tyde det som om jeg spurte han om det jeg fortalte han i går eller ta det som om jeg spurte hvordan det gikk med forkjølelsen. Så ville han jo selv bringe på bane det som lå nærmest for han å prate om.) Jess, da svarte han at det var godt å komme seg på jobb og ikke tenke på noe annet. Da snakket vi ikke mer om det, men om hvor bra det går med firmaet han jobber i istedet. Og det er overraskende hvor godt de har gjort det. Det er som om de har ridd gjennom hele finansuroen uten å merke noe til den. Idag hadde de landet nok en 3 mill. kontrakt, så de ble spandert ordentlig middag på i lunsjen og greier.

Nå er håpet virkelig tent igjen! Dette kommer til å gå så fint. :rødme:

Nå gjelder det bare for den lille å klamre seg fast

Endret 3. april 2009 av GlaJenta88