Hva er din "hemmelighet" ?

[Gjest Utlogget]

Jeg hadde sex med en kollega for et par år siden. Mange ganger. Og jeg aner ikke hvorfor, for jeg var ikke tiltrukket av ham, men han var veldig tiltrukket av meg. Han er den eneste jeg har vært med som jeg ikke har vært kjæreste med, og på mange måter skammer jeg meg over det.

[Gjest Gjest_p_*]

Jeg har hatt sex med mannen til søstra til min samboer. Riktig nok før vår tid, men det for blir en hemmelighet og ikke noe jeg har planer å fortelle kællen min

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt sex med mannen til søstra til min samboer. Riktig nok før vår tid, men det for blir en hemmelighet og ikke noe jeg har planer å fortelle kællen min

Slike hemmeligheter kommer alltid ut....

[Gjest Gjest_Hemmelig_*]

Jeg har store komplekser for kroppen min etter 2 barnefødsler, så jeg isolerer meg og orker ikke gå ut noe særlig.. synes ingen klær er fine på meg, synes alle andre har finere kropp enn meg, gruer meg til sommeren pga dette.. hadde ganske fin kropp før om jeg kan si det selv, så innbiller meg at andre tenker jeg har forfalt sånn, blitt stygg o.l... høres ut som jeg er selvopptatt, men nei jeg vil bare være komfortabel i min egen kropp. Tror jeg har en form for spiseforstyrrelser også (overspiser og spiser veldig lite periodevis). Hadde alvorlig anoreksia for mange år siden, så dette spiller kanskje inn. Ble mobbet i oppveksten også.

Ingen som vet om dette, egentlig ser jeg helt normal ut også¨, alt er oppi hodet mitt og psykisk.. er normalvektig, men ikke slank sånn jeg var før. (bmi på 23-24).

Har rett og slett sosial angst pga dette.. føler meg skikkelig ukomfortabel blant andre, tenker bare på hvordan jeg kan se slankest mulig ut. Og synes jeg har verdens tjukkeste lår...

Klarer bare å slappe av hjemme, eller sammen med mannen og barna. Gjemmer meg hjemme i joggebuksa:) Er komfortabel med meg selv overfor mannen, har ingen problemer med nakenhet og sånn overfor han så jeg er litt merkelig tror jeg...

[Gjest evol]

Jeg synes det er utrolig lite givende å bruke tid sammen med mennesker jeg ikke føler meg på bølgelengde med. Føler meg mye mer ensom i slike sammenhenger enn jeg gjør når jeg er alene, men synes til gjengjeld det er desto hyggeligere å tilbringe tid sammen med noen jeg virkelig liker.

Har det på samme måte. Den ensomheten jeg noen ganger har følt sammen mennesker jeg ikke er på bølgelengde med er verre enn den jeg har følt når jeg er alene. Men det er tilsvarende bra å være sammen noen jeg er på bølgelengde med.

Jeg har færre venner og et mindre sosialt liv enn jeg skulle ønsket. Selv om jeg kommer forholdsvis lett i kontakt med folk, er det vanskelig å gå fra å være bekjente til å bli venner. Dessuten er jeg dårlig på å holde kontakt med gamle venner (men det er for så vidt gjensidig).

Jeg har en spesiell cd som jeg har hørt mye på når jeg har vært langt nede. Fortsatt når ikke alt er så bra, kan jeg føle at jeg trenger å høre på akkurat den musikken. Og det hjelper. Tror ikke noen jeg kjenner har hørt om dette bandet, og jeg har aldri spilt musikken for noen.

Jeg bekymrer meg litt for framtida. Jeg er redd for å ikke få meg jobb, og jeg vet ikke helt hvor jeg vil bo.

Jeg er betatt av en jeg pleier å se i klatrehallen, men jeg har ikke tenkt å gjøre noe for å bli kjent med han.

Tror det er nok fra meg her nå. Har en god del flere hemmeligheter, men de har jeg ikke så lyst til å dele.

Endret 5. april 2009 av evol

[Gjest Gjest_hemmelig_*]

Hemmeligheter ja. De dypeste sier jeg ikke men..

Jeg er litt rasist

Jeg har få venner, men klarer ikke helt å få nye venner for er så utrolig sjenert. Så bare dummer meg ut gang på gang..

Har ingen jeg kan åpne meg for, så har veldig mye inne i meg.

Jeg smiler som regel alltid, og virker glad. Dette er bare en maske da jeg helst bare vil skrike og grine..

Liker egentlig ikke meg selv. Syns jeg er en stor dust.

Hmm. Noen ubetydelige hemmeligheter, men for meg hemmeligheter. kjenner meg igjen hos mange.

[Gjest Gjest]

Etter å ha lest denne tråden, begynner jeg å lre på om det begynner å bli mer og mer normalt å ha mindre venner?

[Guinevere]

Enda flere - godt å dele:

Jeg angrer bittelitt på utdannelsen min, og lurer på om jeg skal begynne på en ny når jeg har fullført. Det vil si, jeg digger faget mitt, men det vil være vanskelig å få en relevant jobb. Det nærmeste jeg kommer, er å bli lærer, og det tror jeg ikke at jeg vil.

Jeg føler meg feit, selv om jeg objektivt sett ikke er det.

Jeg kan bli helt satt ut når jeg møter folk jeg kjente for mange år siden. Da var jeg puslete og nervøs og usikker, og selv om jeg ikke er sånn lenger, faller jeg straks tilbake i den gamle rollen hvis jeg møter noen som jeg kjente på den tiden.

[Gjest Gjest_Grisen_*]

Min store hemmelighet er at jeg jevnlig knuller en av mine beste kompisers datter.

Dette har pågått siden hun var 18. Nå er hun 23. Jeg er 38. Foreldrene hennes er så fornøyd med meg siden jeg hjelper henne med studier.

Når hun var 19 var jeg med familien på sydentur og delte rom med henne i to uker. Vi pulte som kanniner hele ferien. Mor og far syntes ikke det gjorde noe at vi delte rom siden de stoler sånn på meg.

Har tatt henne på badet i hennes yngre brors konfirmasjon.

Dette er selvsagt ikke noe som tåler dagens lys, men hun er bare så uimotstålig sexy. Vi er enige om å ikke ha noe forhold, men kunn møtes for sex.

Ja jeg er en "gammel gris", men hun liker det og det er ikke ulovelig.

Lurt er det nok ikke.

[Gjest Gjest]

- Jeg sliter med depresjon og sosial angst.

- Jeg har lite venner som er mine egne (se overnevnt). Mitt nettverk består av min bedre halvdel sine venner.

- Jeg er sjalu og usikker, men jeg viser det ikke.

- Jeg er ikke flink med økonomi, altså, jeg bruker ikke mye penger, jeg er bevisst på hva ting koster, men jeg kan la regninger ligge uåpnet lenge.

- Jeg spiser altfor usunt.

- Jeg har en fæl døgnrytme (bare se på klokken dette er postet).

- Jeg har problemhud, men jeg skjuler det med sminke.

- Jeg synes jeg er feit.

- Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre lenger ang. jobb og studier. Jeg har to utdannelser, men jeg føler meg mislykket.

- Jeg drømmer om å bo i utlandet en viss tid, men jeg tør ikke.

- Jeg føler jeg ikke passer inn noen steder.

[*melis*]

- Jeg har problemer med å omgås personer av mitt eget kjønn (90% av alle svikene jeg har opplevd har kommet fra andre jenter)

- Jeg er lettere misantropisk og føler meg ofte som en ensom og usynlig observatør av verden rundt meg. Trives også best i mitt eget selskap og de gangene jeg er mest ensom er når jeg er sammen med folk jeg ikke er på bølgelengde med eller stoler på

- Jeg angrer fortsatt litt bittert på et valg jeg tok for 4 år siden

- Jeg føler ofte mer omsorg overfor dyr enn andre mennesker

- Jeg har strenge krav til hvem jeg ønsker å omgås, noe som har resultert i et relativt smalt sosialt nettverk

- Jeg føler meg av og til mislykket og ubetydelig og at ingen (bortsett fra familien) ville brydd seg om jeg forsvant

-Jeg føler meg ofte smartere enn de rundt meg

Endret 5. april 2009 av *melis*

[Gjest Gjest]

Jeg og samboeren min har vært i lag i snart 10 år og jeg har ikke de helt rette følelsene for han lengre.

Tenker konstant på to andre jeg vet er interessert i meg, men tør ikke gjøre noe.

Har respekt for mannen min og kunne ikke vært utro mot han..

Med mannen min er alt så trygt på en måte, vet han alltid er her for meg og at han elsker meg..

Han er ikke rik eller noe, så er kun pga jeg har det trygt jeg blir..

[Gjest *utlogget*]

Jeg synes jeg er sær og har altfor mange hemmeligheter. Men når jeg leser dette her, eller PostSecret-bøker, jeg føler meg bedre..

Her er det noen:

jeg har onanert siden barnehagen, og jeg hadde min første sex når jeg var 12. Jeg er jente.. Det var med bestevenn til min "kjæreste", han ble veldig såret. Jeg var så flaut at jeg ikke hadde sex til jeg var 19 etterpå.

Min egen far sex trakasserte meg i en lang periode. Min mor trodde ikke meg.. Det har aldri gått så langt som sex, da han prøvde seg på det, ble jeg helt hysterisk, låste meg selv på do og lovet å drepe meg sjøl hvis han tar på meg engang til. Jeg var da 14. Jeg er 30 nå, og jeg skylder fortsatt på ham for det meste som jeg gjør galt. Jeg har vært utro mot alle mine kjærester og klarer ikke å ha et langvarig forhold, men jeg er i ett nå, jeg prøver stadig. Jeg uskylder meg selv med at det er faren min sin skyld, jeg føler rett og slett for mye synd i meg sjøl.

Jeg synes egentlig jeg burde vært takknemlig for alt jeg har, utdannelsen, jobben, kjæresten, livet våres, jeg vet, jeg burde. Men jeg er ikke det, og jeg er ikke lykkelig. Jeg kjeder meg rett og slett. Og det har ingenting med faren min å gjøre. Det er bare at jeg alltid har unnskyldingen for å være en mislykket og ulykkelig person.. Sannheten egentlig er jo at jeg aldri jobber hardt for å oppnå det jeg vil, og det er derfor jeg mislykkes.

[Vita]

Når kjæresten min spiser, må jeg av og til holde meg for ørene fordi jeg ikke "tåler" tyggelydene.

Jeg liker ikke tyggelyder og slafsing generelt, for jeg irriterer meg grønn når hun jeg deler kontor med kjøper seg fruktkurv i kantina og kansker gulrøtter og epler samtidig som hun snakker i telefonen og med meg. Jeg later som at jeg ikke skjønner hva hun sier når hun slafser som verst.

Endret 5. april 2009 av Vita

[Gjest Gjest]

Jeg utnytter mammas dårlige samvittighet til de grader. Vi hadde et dårlig forhold da jeg var liten, og det har hun dårlig samvittighet for og vil gjøre det godt igjen.

[Gjest mhm]

Når kjæresten min spiser, må jeg av og til holde meg for ørene fordi jeg ikke "tåler" tyggelydene.

FRYKTELIG enig! irriterer meg grønn!

ellers så har jeg disse hemmelighetene:

-sliter med spiseforstyrrelser og husker ikke sist dag jeg ikke tenkte på mat

-jeg har stjålet fra butikken jeg jobber på

-jeg har tvangstanker

-jeg går på anti depressiva

-jeg synes jeg er feit

[Guinevere]

Når kjæresten min spiser, må jeg av og til holde meg for ørene fordi jeg ikke "tåler" tyggelydene.

Jeg liker ikke tyggelyder og slafsing generelt, for jeg irriterer meg grønn når hun jeg deler kontor med kjøper seg fruktkurv i kantina og kansker gulrøtter og epler samtidig som hun snakker i telefonen og med meg. Jeg later som at jeg ikke skjønner hva hun sier når hun slafser som verst.

Åh, kjenner meg SÅ igjen! Jeg jobbet i PU-bolig før, og kan med hånden på hjertet si at jeg taklet fint å skifte bleier, bind og vått sengetøy, dusje folk og tørke sikkelet deres - men slafselydene deres ved middagsbordet var en sann prøvelse.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i tygge og slafselyder. Det er noe av det verste jeg vet. Jeg blir forvandlet til en liten pitbull. Jeg klarer det bare ikke.

[Gjest Gjest_usikker_*]

Mine hemmeligheter:

* jeg tisset på meg daglig, og gjerne flere ganger daglig, en mental greie, helt til jeg fikk mensen den sommeren mellom barneskolen og ungdomsskolen (12,13 år?). Senere tid, så sliter jeg veldig med urinveisinfeksjon etter at jeg debuterte seksuelt, og har hatt opptill flere uhell i eldre alder.

*Jeg har kun hatt en kjæreste, vi har vært sammen i snart to år, og jeg mener virkelig at han er det beste som har skjedd meg, men jeg har alltid vært redd for å gå glipp av ting, og er redd for at jeg kommer til å angre i senere alder på at jeg aldri fikk oppleve flere kjærester. Dette har nok noe grunn i at jeg ikke kan få orgasme under samleie, og heller aldri har blitt tatt ut på en skikkelig date av kjæresten min. Men han ordner ofte til en litt ålreit kveld hjemme som også kan kalles en date :-) Han har også en eks og har kysset flere personer enn meg (jeg har bare han og en annen fyr som bare var en kveld).

*Jeg har nesten ingen venner igjen, de fleste er min kjærestes kamerater som kun prater til meg av høflighet. Jeg har mange som kaller seg mine venner, men når jeg prøver å få til en kaffe eller et møte, er de alltid opptatt, og ofte, når de kontakter meg, så er jeg lat og vil ikke forlate huset...

* Jeg er supermisunnelig på bestevenninnen min for at hun har en bedre kropp og får mer oppmerksomhet enn meg. Alle guttene vi kjenner tar heller kontakt med henne, og lenge gikk jeg som hennes sidekick og i skyggen.

*Som mange andre her har jeg lett for å føle meg helt usynlig og spesielt ensom når jeg er i en gruppe som ikke er på samme bølgelengde som meg.

* Jeg greier ikke bestemme meg for å ta en utdannelse, eller få barn... Jeg har veldig lyst til begge delene og har søkt skole til høsten for å glede foreldrene mine, men jeg er langt ifra sikker på om det er det jeg vil eller om jeg har valgt riktig linje...

* Jeg har ingen hobbyer, hver gang jeg begynner på noe, greier jeg ikke holde det oppe lenger enn et par dager... Men pågangslysten er stor hver gang jeg prøver!

Sånn, da kommer jeg ikke på flere tror jeg. Men det var godt å dele :-)

[Transe]

Jeg er forsatt litt skult transe,men blir mer og mer åpen.