Hva er din "hemmelighet" ?

[stjernekyss]

Jeg fortrenger ting som er vanskelige og slipper bare til solsiden

Jeg er alt for streng med meg selv

Edit: men jeg gjør dte ikke med vilje.. Ikke vil jeg gjøre det heller..

Endret 1. september 2009 av stjernekyss

[Gjest i.i.]

Jeg har ADHD. Det er ytterst få personer som vet om det, og de få har jeg ikke kontakt med lenger. Jeg er livredd for at folk skal finn det ut. Livredd for at jeg skal miste jobben pga. det. Jeg vet det ikke hadde skjedd, men tør ikke si fra til sjefen om det. Jeg kunne fått hjelp for å lette min hverdag på jobben, men i frykt for at det skal komme ut lar jeg være å si noe. Jeg vil fortelle at jeg trenger ro for å kunne konsentrere meg og få jobben gjort. Når man har ADHD er ikke et åpent kontorlandskap med 15 andre et egnet sted for produktivitet, og jeg må konsentrer meg ti ganger mer enn de andre for å få samme jobben gjort. Når jeg kommer hjem er jeg utslitt og har ikke energi til mye mer enn husarbeidet. Jeg lever i konstant frykt for at noen skal finne ut om ADHDen. Jeg ønsker så utrolig mye noen å snakke med om dette, melde meg inn i ADHD Norge eller noe, men tør ikke. Er redd for at jeg skal treffe på noen der som kjenner meg og at det skal komme ut. Det er ganske slitsomt. Samtidig har jeg ikke lyst å snakke om det, for jeg begynner alltid å gråte, og jeg vil fremstå som sterk. Jeg har fått ritalin, men slutta å ta den fordi jeg klarer ikke å huske å ta de til rett tid (hver 4. time). Jeg er glemsom. Jeg klarer meg egentlig veldig bra sånn generelt i livet. Har orden i økonomien, og en god jobb. Jeg føler det er derfor har jeg "sluppet unna" og ingen har funnet det ut. Jeg har forferdelige opplevelser fra barndommen pga. at folk fant ut at jeg hadde ADHD, og er livredd for å oppleve sånt igjen. Jeg husker nesten ingenting fra livet mitt før jeg begynte på ungomskolen foruten negative ting. Jeg ønsker å slette det fra hukommelsen.

På den annen side har jeg lyst å fortelle hele verden om hvor slitsomt det er å ha ADHD. Jeg har lyst å "utdanne" folk, drive opplysning. Fortelle hvor slitsomt det er å hele tiden være 200% selvbevisst; tenke gjennom alt to ganger før en snakker, hvordan man fremstår overfor andre, aldri kunne slappe av og bare være seg selv. Jeg vil at folk skal prøve å forstå, uten at de skal synes synd på meg. Jeg vil at folk ikke skal se rart, og hviske til hverandre om folk som er annerledes. Folk kan ha handikap uten at det synes utseendemessig. Jeg vil at folk skal vite at ADHD er et handikap på lik linje med døve og blinde.

Jeg vil fortelle folk at jeg har over gjennomsnittlig IQ, for jeg blir ofte misforstått, og misforstår ofte, (må spørre hva de egentlig mener, og må forklare meg flere ganger) og opplever at folk tror jeg er dum.......

[Gjest Melchizedek]

Jeg er alt for pessismistisk og greier ikke se noe postivit i verden

[Gjest Ylva Virvla]

Ok, here goes;

Ble mobbet to år på ungdomsskolen. Ingen kunne forstå hvorfor, jeg var ikke noe typisk mobbeoffer. Har bra utseende, kommer fra en ressurssterk familie, alltid klart meg bra på skolen etc. Skulle kanskje tro at det gjorde at jeg "kom" meg lettere. Men nei, jeg sliter fremdeles med lav selvtillit den dag i dag. Og selv om alle påpeker at "det ikke var noen grunn til det", gjør det ikke at jeg føler meg bedre. Snarere tvert imot... jeg tenker at det må være noe temmelig galt med meg, siden dette skjedde med en med mine forutsetninger. Dette har også ført til at jeg har skikkelig høye krav til meg selv. Når jeg går på date skal jeg se fantastisk ut, i et forhold skal jeg gi absolutt alt, jeg skal ha de beste karakterene, stå på hundre prosent på jobb...

Før trodde en at barn og ungdom var utsatt for mobbing dersom de hadde rødt hår, var overvektige eller stammet osv. Nå mener en at det ikke er så enkelt.

Mobbere tar ofte de som virker usikre og litt forsiktige. Det er veldig "lett" å ta en som mobberen vet ikke sparker tilbake. Skjønner?

Det er ingenting galt med deg. Det er hos mobberen problemet ligger.

[Gjest Gjest]

Jeg har ADHD. Det er ytterst få personer som vet om det, og de få har jeg ikke kontakt med lenger. Jeg er livredd for at folk skal finn det ut. Livredd for at jeg skal miste jobben pga. det. Jeg vet det ikke hadde skjedd, men tør ikke si fra til sjefen om det. Jeg kunne fått hjelp for å lette min hverdag på jobben, men i frykt for at det skal komme ut lar jeg være å si noe. Jeg vil fortelle at jeg trenger ro for å kunne konsentrere meg og få jobben gjort. Når man har ADHD er ikke et åpent kontorlandskap med 15 andre et egnet sted for produktivitet, og jeg må konsentrer meg ti ganger mer enn de andre for å få samme jobben gjort. Når jeg kommer hjem er jeg utslitt og har ikke energi til mye mer enn husarbeidet. Jeg lever i konstant frykt for at noen skal finne ut om ADHDen. Jeg ønsker så utrolig mye noen å snakke med om dette, melde meg inn i ADHD Norge eller noe, men tør ikke. Er redd for at jeg skal treffe på noen der som kjenner meg og at det skal komme ut. Det er ganske slitsomt. Samtidig har jeg ikke lyst å snakke om det, for jeg begynner alltid å gråte, og jeg vil fremstå som sterk. Jeg har fått ritalin, men slutta å ta den fordi jeg klarer ikke å huske å ta de til rett tid (hver 4. time). Jeg er glemsom. Jeg klarer meg egentlig veldig bra sånn generelt i livet. Har orden i økonomien, og en god jobb. Jeg føler det er derfor har jeg "sluppet unna" og ingen har funnet det ut. Jeg har forferdelige opplevelser fra barndommen pga. at folk fant ut at jeg hadde ADHD, og er livredd for å oppleve sånt igjen. Jeg husker nesten ingenting fra livet mitt før jeg begynte på ungomskolen foruten negative ting. Jeg ønsker å slette det fra hukommelsen.

På den annen side har jeg lyst å fortelle hele verden om hvor slitsomt det er å ha ADHD. Jeg har lyst å "utdanne" folk, drive opplysning. Fortelle hvor slitsomt det er å hele tiden være 200% selvbevisst; tenke gjennom alt to ganger før en snakker, hvordan man fremstår overfor andre, aldri kunne slappe av og bare være seg selv. Jeg vil at folk skal prøve å forstå, uten at de skal synes synd på meg. Jeg vil at folk ikke skal se rart, og hviske til hverandre om folk som er annerledes. Folk kan ha handikap uten at det synes utseendemessig. Jeg vil at folk skal vite at ADHD er et handikap på lik linje med døve og blinde.

Jeg vil fortelle folk at jeg har over gjennomsnittlig IQ, for jeg blir ofte misforstått, og misforstår ofte, (må spørre hva de egentlig mener, og må forklare meg flere ganger) og opplever at folk tror jeg er dum.......

Jeg forstår deg, vær stolt av deg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg har ADHD. Det er ytterst få personer som vet om det, og de få har jeg ikke kontakt med lenger. Jeg er livredd for at folk skal finn det ut. Livredd for at jeg skal miste jobben pga. det. fant ut at jeg hadde ADHD, og er livredd for å oppleve sånt igjen.

Anbefaler deg å melde deg inn i ADHD-foreningen. De har et godt medlemsblad og tilbud om kurs både for voksne, ungdom og barn. Det er bare navnet ditt og adressen de trenger og at du betaler. Start her for det er rimelig ufarlig.

Kjenner til problemet med Ritalin, men nå finnes det annen medisin. Concerta er en depottablett og virker i 12 timer. Straterra er en annen medisin.

Du trenger ikke å si på jobben at du har ADHD. Start med informasjon, møte andre i samme situasjon og medisin som virker for deg. Ta det derfra. Har en i nær familie som har adhd. Ingen skolelys pga konsentrasjonen, men utrolig oppegående med kunnskap om veldig mye samt kreativ.

Som sagt. Start med å melde deg inn i foreningen. Utover det så ta en titt på forumet bokstavbarna.no

[Gjest i.i.]

Anbefaler deg å melde deg inn i ADHD-foreningen. De har et godt medlemsblad og tilbud om kurs både for voksne, ungdom og barn. Det er bare navnet ditt og adressen de trenger og at du betaler. Start her for det er rimelig ufarlig.

Kjenner til problemet med Ritalin, men nå finnes det annen medisin. Concerta er en depottablett og virker i 12 timer. Straterra er en annen medisin.

Du trenger ikke å si på jobben at du har ADHD. Start med informasjon, møte andre i samme situasjon og medisin som virker for deg. Ta det derfra. Har en i nær familie som har adhd. Ingen skolelys pga konsentrasjonen, men utrolig oppegående med kunnskap om veldig mye samt kreativ.

Som sagt. Start med å melde deg inn i foreningen. Utover det så ta en titt på forumet bokstavbarna.no

Mulig jeg melder meg inn i ADHD Norge (Tidligere ADHD Foreningen). Vet om den andre medisinen. Har bare ikke kommet dit ennå.

Jeg har ganske høyt snitt fra videregående (5.6, tror jeg), og har universitetsutdanning, så det er ikke noe problem. Er også veldig kreativ. Jeg har god selvfølelse, og vet at jeg er flink og kan mye, men det er bare det at det føles så slitsomt. Jeg er alltid sliten, og det går ut over fritiden min. Orker nesten ingenting når jeg kommer hjem fra jobb.

Meldte meg inn på forumet på bokstavbarna for lenge siden, men får det ikke til å virke lenger. Gjerne jeg må prøve igjen.

Takk for støtten fra deg og forrige gjest.

[*appifany*]

Dytter denne opp, (og legger den inn under "mine innlegg")

Jeg har da allerede svart som gjest i denne tråden jeg

[Gjest Gjest_Meg_*]

Jeg er forelsket i en annen enn mannen min. Har vært forelsket i ham siden vi møttes som tenåringer og hadde en liten romanse. Har møtt ham i senere tid og vi har samme gode kjemi ennå. Og jeg håper det en dag kan bli oss. Patetisk kanskje, men det er min hemmelighet.

[Gjest Gjest]

Jeg er ensom.

Jeg er overvektig.

Jeg har et alkoholproblem.

Jeg er til tider deprimert.

Jeg har forsøkt å tatt mitt eget liv.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt.

[Gjest Gjest]

Kjære alle dere som sier dere tisser på dere når dere ler eller jogger eller hva det måtte være. Det finnes hjelp!!

Gå til legen deres og si hvordan det er, så får dere tilbud om operasjon. Jeg fikk det, det har hjulpet 100%, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det! Det er myyyyye vanligere enn dere tror!!

Når det er sagt, så er mine andre hemmeligheter så mørke og triste at jeg ikke orker å sette ord på dem.

[Gjest Gjest]

Jeg lyver veldig, veldig ofte...

Ingenting alvorlig, men blir ofte så usikker blant folk, og føler at alle andre har opplevd så mye mer enn meg, at det hender ofte jeg "låner" små historier fra andre osv. Bare små ting jeg vet ingen kan finne ut av, eller som jeg vet at jeg kan forklare enkelt og greit.

Skal sies at det ikke er historier a'la "jeg har vært i Afrika", eller "jasså, du har vært på Galhøpiggen? Jeg har vært på Everest". Mer løgn om f.eks spennende romanser, rare opplevelser osv.

Etterhvert som selvtilliten har økt, lyver jeg sjeldnere.

Men merker fortsatt at hvis jeg er et sted ingen kjenner meg, kan jeg finne på å si til damen i butikken at hun skal pakke inn genseren jeg nettopp prøvde, for den er til tvillingsøsteren min, at hun sannsynligvis ikke trenger byttelapp, for vi har samme smak og størrelse osv. Jeg er ikke tvilling.

[Gjest Gjest]

Jeg lyver veldig, veldig ofte...

Ingenting alvorlig, men blir ofte så usikker blant folk, og føler at alle andre har opplevd så mye mer enn meg, at det hender ofte jeg "låner" små historier fra andre osv. Bare små ting jeg vet ingen kan finne ut av, eller som jeg vet at jeg kan forklare enkelt og greit.

Skal sies at det ikke er historier a'la "jeg har vært i Afrika", eller "jasså, du har vært på Galhøpiggen? Jeg har vært på Everest". Mer løgn om f.eks spennende romanser, rare opplevelser osv.

Etterhvert som selvtilliten har økt, lyver jeg sjeldnere.

Men merker fortsatt at hvis jeg er et sted ingen kjenner meg, kan jeg finne på å si til damen i butikken at hun skal pakke inn genseren jeg nettopp prøvde, for den er til tvillingsøsteren min, at hun sannsynligvis ikke trenger byttelapp, for vi har samme smak og størrelse osv. Jeg er ikke tvilling.

Du burde få utløp for fantaseringsbehovet ditt ved å skrive :-) Der kan du lyve så mye du vil og blande inn sannheten akkurat så mye/lite du vil uten å føle deg teit! Etterhvert vil du få mindre behov for å lyve i virkeligheten.

Jeg har det nemlig slik at jeg lever et annet liv i fantasiene mine, og det livet skriver jeg om i en hemmelig blogg. Jeg blir henne jeg skriver om, og fletter inn mine faktiske opplevelser i hennes liv også. Det er fantastisk befriende, og kan anbefales :-)

[Gjest Fropessor Snurre]

Jeg kan bli oppfattet som arrogant, men jeg er i virkeligheten introvert og litt sjenert.

Grunnen er at da jeg gikk på barneskolen/ungdomskolen/vgs var det noen som syntes det var gøy å plage meg. Utfrysning og kvelningsforsøk og den slags. Man takler det på hver sin måte. Jeg er blitt ganske kalkulerende og vurderer ofte litt for lenge før jeg evnt sier noe. Verste jeg vet er å dumme meg ut- derfor sørger jeg for at jeg aldri gjør det. Jeg er litt skeptisk og litt vanskelig å bli kjent med først, for jeg ser an andre veldig godt før jeg eventuelt åpner opp.

Jeg har fotografisk hukommelse og husker svært godt det jeg har likt å lese. Problemet er bare det at ting jeg "må" lese, som studiebøker- får meg til å bli søvnig hvis det ikke interesserer meg (selv om man har valgt et studium selv betyr det ikke nødvendigvis at alt pensum er like gøy å lese).

[Gjest Gjest]

Jeg er misunnelig på samboer som har moren sin fremdeles i live. Jeg har ikke det.

Jeg er grusomt dobbeltmoralistisk. Og det hater jeg ved meg selv.

Jeg tenker ofte på sex sammen med andre enn samboer, og den fantasien som tenner meg mest er at vi har besøk av en fyr som løfter opp skjørtet mitt og tar meg der på kjøkkene mens jeg vasker opp og samboer er inne i stua. *huff*

Jeg liker at andre menn flørter med meg.

Jeg har vært veldig promiskuøs.

Jeg sliter sosialt. Jeg sliter veldig.

Jeg tenker stort sett hver eneste dag på å dø. Grunnen til at jeg ikke gjør noe med det er hunden min.

[Gjest Gjest]

Jeg er ensom.

Jeg er overvektig.

Jeg har et alkoholproblem.

Jeg er til tider deprimert.

Jeg har forsøkt å tatt mitt eget liv.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt.

Og hva kan du gjøre noe med?

Joda, nå skal du høre:

Er det noe du liker? noe som du vet gjør deg glad? fysisk aktivitet hjelper ALLE til ett bedre liv, du får samtidig helse gevinst og får det bedre med deg selv- du kommer til å gå ned i vekt.

Ta kontroll over eget liv, møt følelser- gå til lege og få hjelp av en psykolog. Det finnes ett godt liv for alle- all lykke til deg:)

[kaprifolen]

En liten hemmelighet er jo at jeg er så nysgjerrig at jeg leser slike tråder, for å finne ut av hvordan andre har det...

Den positive siden er da at jeg får slik medlidenhet og har lyst til å trøste og hjelpe alle...

[Gjest Gjest]

Kontaktet barneverne etter at en venninne fortalte om hvordan det sto til hjemme med hun,mannen og barna.

Hun vet ikke at det er jeg som har kontaktet barnevernet og tror det er naboene som hun nå hater.

[Gjest Gjest_sami_*]

Min hemmelighet deler jeg med min mann. Vi har bestemt oss for å skilles, men lever fortsatt sammen av praktiske grunner. Har ikke fortalt det til familie og venner, og gruer meg til det .

Er redd for å ikke få kjøpt meg hus den dagen jeg flytter ut. Vi har ett barn sammen, og jeg har ett fra før.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg ble forelsket i en annen, men valgte å bli hos min samboer da jeg ble gravid. Har både dager der jeg angrer og ikke angrer.

Jeg stoler ikke på samboeren, iogmed at han har både dummet seg totalt ut, og vært utro. Så jeg er blitt sykelig sjalu (har aldri vært sjalu før jeg ble sammen med han, og det er et helvete. Men han er like, eller mer sjalu selv.), og går ofte gjennom mobilen hans ect. Og jeg skammer meg så utrolig mye. Jeg hater å ha det sånn.

Jeg lider av depresjoner og takler ikke store mengder med mennesker.

Jeg hater barn, og er livredd for å få fødelsdepresjoner.

Er redd for å bli alenemor.

Eier ikke motivasjon til jobb/skole, og går for det meste hjemme.

Er rett og slett flau over meg selv, og er lei meg veldig ofte.