Dele gjerrigknarkhistorier fra jobb og privatliv?

[Alice123]

Dro på helgebesøk til en venninne jeg skjeldent møtte på grunn av avstand. Hadde med vin til min venninne, leker og godteri til barna hennes (samlet verdi ca 300kr).

På lørdagen handlet vi inn taco den kvelden, samt melk, brød, pålegg, lørdagsgodt til barna.

Tror dere pokker ikke min venninne forventet at jeg skulle betale en tredjedel, siden jeg tross alt skulle spise middagen vi handlet inn. At hun i tillegg hadde handlet inn melk og brød og pålegg for mange dager pluss godteri til egne unger "glemte" hun (for å ikke snakke om at jeg hadde tatt med gaver til langt mer enn jeg spiste for i løpet av hele helga, da to lefser taco var eneste varmmaten jeg fikk servert fra fredag til søndag).

Jeg var så paff at jeg betalte. Har ikke snakket med henne siden jeg satt meg på toget på søndagen.

[AnonymBruker]

jeg la ut en annonse hvor jeg solgte to bøker som var verdt 400 kr hver.

En bekjent av meg ville kjøpe bøkene og jeg sa at siden det var henne så skulle hun få begge for 100 kr tilsammen..

4 uker senere kontakter hun meg og lurer på om hun kan få tilbake pengene for den ene boken (50 kr) fordi hun ikke kunne bruke den.........

Jeg sa nei.

Anonymous poster hash: 88300...56c

[weetos]

Er det mulig? Skjønner ikke hva enkelte tenker med. Dere låner vel ikke bilen deres til igjen, tenker jeg.

De har aldri fått låne bilen igjen nei. Har mange andre historier også, men de er så lett gjenkjennelig.

[AnonymBruker]

hmm.... hadde en bruker i hjemmesykepleien som var fryktelig gjerrig...

Når jeg skulle hjelpe ham å tørke ham bak etter bomelom så måtte jeg for all del ikke bruke for mye dopapir...

tannkosten var flat

han spiste sånn vaniljesaus fra tine som var så gammel at den hadde skilt seg... "det går bra... bare å riste den litt..." sa han...

Vi fikk gammel sjokolade i gave som jeg tror han hadde fått av andre først

Jeg tror han spiste så mye muggen mat oppgjennom årene at han var imun mot mugg...

Potetene hans var så gamle at de så ut som inskrumpede svisker...

Penger på bok hadde han flust av...

Også er det svigerfar da...

Svigermor hadde brukket ankelen så det ble jeg som laget mye middag når vi var på besøk. Svigermor insisterte på at de skulle betale for maten. De har god råd, det har ikke vi... så når jeg da laget handleliste som svigerfar skulle handle til dagens Fårikål

så skrev jeg opp 2kg kål og 2kg fårikål kjøtt...

Han kjøpte 2kg kål og 1kg fårekjøtt... Han syntes fårikålkjøttet var dyrt og han likte ikke fårikål så da fikk det greie seg med 1 kg... selv om det var til en hel gjeng med folk som skulle spise...

Men det nyeste innen kamera og utstyr det er han ikke gjerrig på. Jeg må si da at han er ikke gjerrig på mange andre måter... men det var bare en merkelig måte å tenke på synes jeg....

Anonymous poster hash: 73682...c0d

[appelsinjuice]

Jeg tror rett og slett noen er født gjerrige.

Husker jeg var på dagligvarebutikken med ei venninne og moren hennes for å kjøpe godteri når jeg var 12. Jeg hadde fått lommepenger av foreldrene mine, og venninnen hadde lånt 80 kr. av disse tidligere på dagen. Jeg fant fram godteriet jeg ville ha, men manglet 20 kr, så jeg spurte venninnen om jeg kunne få de tilbake. Da presterte hun å rope høyt ut i butikken: "Mamma! Kan vi låne Anne tjue kroner?".

Det ble ikke noe godteri på meg den dagen...Og jeg fikk selvfølgelig aldri pengene tilbake.

[Gjest Vinglepetra]

Herregud så mange gjerrige mennesker dere kjenner! Jeg har heldigvis ikke møtt noen som er så ekstreme enda, men har en gjerrigknark i vennekretsen.

Denne gjerrige vennen inviterer meg på middag innimellom. Og hver eneste gang så har vedkommende enten "glemt" eller ikke hatt tid til å kjøpe den dyreste ingrediensen til middagen. For eksempel, sist jeg var på besøk så hadde han bestemt seg for å lage lasagne, og hadde glemt å kjøpe inn både kjøttdeig, ost og hvitløksbrød (det siste MÅTTE han ha til lasagnen). Så da gikk jeg og kjøpte inn disse ingrediensene. Slik er det hver eneste gang, den gangen vi skulle ha kyllinggryte hadde han glemt både matfløte og kyllingen, til filmkvelder får vi som regel beskjed om å ta med egen snacks, han forsyner seg grovt av det vi har med og bidrar med nada selv. Det må nevnes at han har vært på middag hjemme hos meg og andre i vennekretsen mange ganger, da disker vi opp med både hovedrett og dessert, uten at han trenger å bidra med noe. Da pleier han ofte å spørre om å få med seg restene.

Jeg synes ikke det er så ille, sammenlignet med en del andre gjerrigknarker i tråden her Men det sliter på vennskapet i lengden, det er veldig irriterende at han alltid skal late som om han har glemt å kjøpe inn ting, hvorfor kan han ikke bare innrømme at han vil at vi skal bidra med de ingrediensene? ! Han har ikke dårlig råd heller, han jobber 50 % ved siden av studiene, og får husleie betalt av foreldrene sine.

Endret 18. februar 2015 av Vinglepetra

[Gjest Vinglepetra]

Herregud så mange gjerrige mennesker dere kjenner! Jeg har heldigvis ikke møtt noen som er så ekstreme enda, men har en gjerrigknark i vennekretsen.

Denne gjerrige vennen inviterer meg på middag innimellom. Og hver eneste gang så har vedkommende enten "glemt" eller ikke hatt tid til å kjøpe den dyreste ingrediensen til middagen. For eksempel, sist jeg var på besøk så hadde han bestemt seg for å lage lasagne, og hadde glemt å kjøpe inn både kjøttdeig, ost og hvitløksbrød (det siste MÅTTE han ha til lasagnen). Så da gikk jeg og kjøpte inn disse ingrediensene. Slik er det hver eneste gang, den gangen vi skulle ha kyllinggryte hadde han glemt både matfløte og kyllingen, til filmkvelder får vi som regel beskjed om å ta med egen snacks, han forsyner seg grovt av det vi har med og bidrar med nada selv. Det må nevnes at han har vært på middag hjemme hos meg og andre i vennekretsen mange ganger, da disker vi opp med både hovedrett og dessert, uten at han trenger å bidra med noe. Da pleier han ofte å spørre om å få med seg restene.

Jeg synes ikke det er så ille, sammenlignet med en del andre gjerrigknarker i tråden her Men det sliter på vennskapet i lengden, det er veldig irriterende at han alltid skal late som om han har glemt å kjøpe inn ting, hvorfor kan han ikke bare innrømme at han vil at vi skal bidra med de ingrediensene? ! Han har ikke dårlig råd heller, han jobber 50 % ved siden av studiene, og får husleie betalt av foreldrene sine. Skryter ofte av at han snart har så mye i egenkapital at han får trekk fra Lånekassen.

[Jolene]

Herregud så mange gjerrige mennesker dere kjenner! Jeg har heldigvis ikke møtt noen som er så ekstreme enda, men har en gjerrigknark i vennekretsen.

Denne gjerrige vennen inviterer meg på middag innimellom. Og hver eneste gang så har vedkommende enten "glemt" eller ikke hatt tid til å kjøpe den dyreste ingrediensen til middagen. For eksempel, sist jeg var på besøk så hadde han bestemt seg for å lage lasagne, og hadde glemt å kjøpe inn både kjøttdeig, ost og hvitløksbrød (det siste MÅTTE han ha til lasagnen). Så da gikk jeg og kjøpte inn disse ingrediensene. Slik er det hver eneste gang, den gangen vi skulle ha kyllinggryte hadde han glemt både matfløte og kyllingen, til filmkvelder får vi som regel beskjed om å ta med egen snacks, han forsyner seg grovt av det vi har med og bidrar med nada selv. Det må nevnes at han har vært på middag hjemme hos meg og andre i vennekretsen mange ganger, da disker vi opp med både hovedrett og dessert, uten at han trenger å bidra med noe. Da pleier han ofte å spørre om å få med seg restene.

Jeg synes ikke det er så ille, sammenlignet med en del andre gjerrigknarker i tråden her Men det sliter på vennskapet i lengden, det er veldig irriterende at han alltid skal late som om han har glemt å kjøpe inn ting, hvorfor kan han ikke bare innrømme at han vil at vi skal bidra med de ingrediensene? ! Han har ikke dårlig råd heller, han jobber 50 % ved siden av studiene, og får husleie betalt av foreldrene sine.

Så hvorfor er det ingen som tar det opp med han? Jeg hadde ikke droppet å si noe for å si det på den måten...

[Gjest Vinglepetra]

Så hvorfor er det ingen som tar det opp med han? Jeg hadde ikke droppet å si noe for å si det på den måten...

Ingen av oss har tatt det opp, jeg synes i hvert fall at det er ubehagelig å snakke om sånt. Han er en ganske grei fyr, bortsett fra gjerrigheten.

[AnonymBruker]

Har selv ingen penger å "sløse" bort verken på meg el andre. Derfor er jeg heller med på noe som helst spleising el innkjøp. Men kan jeg ikke betale for meg holder jeg meg unna til jeg kan! Og varter opp så klart når jeg kan. Men mange holder ikke med meg for jeg hakke penger til ting og tang. Syntes det er flaut å ikke bidra derfor holder jeg meg unna.

Anonymous poster hash: d4a68...c30

[Jolene]

Ingen av oss har tatt det opp, jeg synes i hvert fall at det er ubehagelig å snakke om sånt. Han er en ganske grei fyr, bortsett fra gjerrigheten.

Er jo bare å si noe slikt som dette med et smil: "Du, jeg har ikke tid til å stoppe innom butikken jeg. Dessuten så har jeg jo ofte kjøpt ingredienser som du har glemt å betale for, så jeg kommer rett til deg jeg:)"

[AnonymBruker]

Et par jeg kjenner har delt økonomi, til de grader! De handler alltid hver for seg, og dersom en av dem kjøper en sjokolade til begge, skylder den andre vedkommende 15 kr. Det er delt på kronen!! Det som tok kaka var da jeg fikk vite at de ikke bare deler alt 50/50. Nei, for enkelte ting bruker han mer enn henne, eller omvendt. Det var flere eksempler, men for å nevne noen: Dopapir bruker hun mer av, derfor betaler hun 2/3 av det. Vaskepulver bruker han mest av, så han betaler 2/3 av det. Han spiste også mer av fellesosten, så han betalte mest på den. Osv osv. Holdt på å le meg ihjel:p Begge er enige om denne løsningen, så de får bare holde påAnonymous poster hash: a7dee...26d

Denne var jo nesten søt, da.

Men ser for meg at de får unger: "du må betale for fottballsko, for det var DU som oppmuntret ungen til å sparke fotball. Jeg ville hun skulle begynne på ballett, jeg."

Anonymous poster hash: 93187...5c9

[Alice123]

Samme venninne som jeg dro på helgebesøk til, dette skjedde da vi begge bodde i Oslo:

Min venninne var alltid veldig prisbevisst på alt hun kjøpte. Gikk vi på cafe eller en skjelden gang spiste ute, valgte hun konsekvent det aller billigste på menyen, med et glass vann til. Hun ville aldri ha forrett eller dessert, og syntes det var helt tullete at jeg drakk et glass "husets rødvin" til maten og avsluttet måltidet med en kopp kaffe ("hva er nå vitsen med å betale over 30 kr for kaffe du kan lage like bra hjemme??"). Hun ville alltid gå på samme sted, for de hadde store forretter så da kunne hun spise en forrett mens jeg spiste hovedrett.

Greit å være gjerrig på egne vegne, men det er ikke helt høytidsstemning å spise middag med vin med en som spiser en forrett og et glass isvann.

Uansett så inviterte jeg henne med på restaurant et år hun hadde bursdag, og måltidet skulle jeg betale som gave. Og dere skal tro hun ikke fornektet seg nårhun selv ikke måtte betale! Da kjørte hun på med apretiff og forrett og hovedrett og dessert med flere glass vin og kaffe og etter-drink og det hele. Hun valgte også kun de dyreste rettene på menyen (med unntak av vinkartet, men hun valgte den dyreste vinen man fikk på glass).

Jeg forventet ikke at hun skulle sitte der med forrett til middag og et glass vann, men jeg hadde ikke forventet at hun skulle gå fra å spise og drikke for 150kr på egen regning til 1500 på min regning!

[frksølekopp]

Samme venninne som jeg dro på helgebesøk til, dette skjedde da vi begge bodde i Oslo:

Min venninne var alltid veldig prisbevisst på alt hun kjøpte. Gikk vi på cafe eller en skjelden gang spiste ute, valgte hun konsekvent det aller billigste på menyen, med et glass vann til. Hun ville aldri ha forrett eller dessert, og syntes det var helt tullete at jeg drakk et glass "husets rødvin" til maten og avsluttet måltidet med en kopp kaffe ("hva er nå vitsen med å betale over 30 kr for kaffe du kan lage like bra hjemme??"). Hun ville alltid gå på samme sted, for de hadde store forretter så da kunne hun spise en forrett mens jeg spiste hovedrett.

Greit å være gjerrig på egne vegne, men det er ikke helt høytidsstemning å spise middag med vin med en som spiser en forrett og et glass isvann.

Uansett så inviterte jeg henne med på restaurant et år hun hadde bursdag, og måltidet skulle jeg betale som gave. Og dere skal tro hun ikke fornektet seg nårhun selv ikke måtte betale! Da kjørte hun på med apretiff og forrett og hovedrett og dessert med flere glass vin og kaffe og etter-drink og det hele. Hun valgte også kun de dyreste rettene på menyen (med unntak av vinkartet, men hun valgte den dyreste vinen man fikk på glass).

Jeg forventet ikke at hun skulle sitte der med forrett til middag og et glass vann, men jeg hadde ikke forventet at hun skulle gå fra å spise og drikke for 150kr på egen regning til 1500 på min regning!

Regner med dere ikke er like gode venniner nå som tidligere?

[Alice123]

Regner med dere ikke er like gode venniner nå som tidligere?

Våre bestemødre (!) er barndomsvenninner, så våre mødre har vært venninner siden de satt i bleia, og min "venninne" og jeg har følgelig kjent hverandre siden vi var nyfødte. Det er den typen vennskap som nesten er som slektskap siden familie og oppvekst er så tett. Derfor hsr jeg valgt å overse veldig mye opp gjennom, men nå har det begynt å bli vanskelig. Jeg på min side er kanskje litt for raus igjen, så da blir kontrasten veldig stor og jeg føler en veldig skeivfordeling. Veldig trist, siden jeg er veldig glad i henne og hun har veldig mange gode sider.

[AnonymBruker]

jeg har vokst opp med verdens mest gjerrige og forskjellsbehandlende far. Han spraylakkerte en brukt skinnsekk jeg arvet, fordi jeg ville ha brun skinnsekk, slik som alle andre. Den arvede skinnsekken var rød... Så, forsøket mitt på å få en ny sekk, gjorde bare verre, siden han ødela sekken jeg fikk, ved å spraylakkere den brun. Måtte gå med det stygge spetakkelet på barneskolen, noe som førte til enda mer mobbing enn jeg allerede ble utsatt for.

Måtte låne klær av min mor fra jeg var tolv, for fra da av fikk jeg ikke mer klær av faren. Se for deg en tenåring i sin mors klær... Kino eller andre sosiale ting fikk jeg aldri delta på, nei, det var mer enn nok å bruke penger på sønnen, som skulle ha det nyeste innen pc, snowboard og ha sesongkort i slalåmbakkene, årlige gathering-datagreier, og penger til klær og drikkevarer til han skulle på fester.

Det ble månelyst hjemme, om vi brukte mer enn to tørk papir på do, og han gikk og sjekka etter at vi hadde vært på do. Eller, om vi dusja lengre enn ti minutter, da venta det bank om vi dusja lengre, fordi varmtvann kostet. Min bror knakk nesen, fordi faren nekta å gi han fem kroner til skolebussen, en dag det regna og det var speilblank is. Han kom hjem med knust nese, fordi han hadde tryna med sykkelen på blankisen. Han ble liggende syk på sofaen den ene gangen han måtte bruke penger på annet enn seg selv; oppvaskmaskin. Dette kom ikke i hus hos oss før 1996. Han har ikke gitt ei krone til barnebarnet sitt, og gir aldri gaver, men forventer alltid å få. Han har kun brukt penger på seg selv hele tiden, (med unntak av sønnen, som endte opp med seriøse daddy-issues, og har funnet seg en bestefarkjæreste) med et resultat av en veldig veldig fet, urørt bankkonto på mange millioner... Jeg skjems over å være i slekt med den gjerrige, og jeg vil kunne påstå at det er en sykdom.

Anonymous poster hash: d3169...4f3

[sweety pie]

jeg har vokst opp med verdens mest gjerrige og forskjellsbehandlende far. Han spraylakkerte en brukt skinnsekk jeg arvet, fordi jeg ville ha brun skinnsekk, slik som alle andre. Den arvede skinnsekken var rød... Så, forsøket mitt på å få en ny sekk, gjorde bare verre, siden han ødela sekken jeg fikk, ved å spraylakkere den brun. Måtte gå med det stygge spetakkelet på barneskolen, noe som førte til enda mer mobbing enn jeg allerede ble utsatt for.

Måtte låne klær av min mor fra jeg var tolv, for fra da av fikk jeg ikke mer klær av faren. Se for deg en tenåring i sin mors klær... Kino eller andre sosiale ting fikk jeg aldri delta på, nei, det var mer enn nok å bruke penger på sønnen, som skulle ha det nyeste innen pc, snowboard og ha sesongkort i slalåmbakkene, årlige gathering-datagreier, og penger til klær og drikkevarer til han skulle på fester.

Det ble månelyst hjemme, om vi brukte mer enn to tørk papir på do, og han gikk og sjekka etter at vi hadde vært på do. Eller, om vi dusja lengre enn ti minutter, da venta det bank om vi dusja lengre, fordi varmtvann kostet. Min bror knakk nesen, fordi faren nekta å gi han fem kroner til skolebussen, en dag det regna og det var speilblank is. Han kom hjem med knust nese, fordi han hadde tryna med sykkelen på blankisen. Han ble liggende syk på sofaen den ene gangen han måtte bruke penger på annet enn seg selv; oppvaskmaskin. Dette kom ikke i hus hos oss før 1996. Han har ikke gitt ei krone til barnebarnet sitt, og gir aldri gaver, men forventer alltid å få. Han har kun brukt penger på seg selv hele tiden, (med unntak av sønnen, som endte opp med seriøse daddy-issues, og har funnet seg en bestefarkjæreste) med et resultat av en veldig veldig fet, urørt bankkonto på mange millioner... Jeg skjems over å være i slekt med den gjerrige, og jeg vil kunne påstå at det er en sykdom.

Anonymous poster hash: d3169...4f3

Jeg blir helt satt ut jeg, er det mulig? Hvordan var moren deres oppi alt dette? Gav ikke hun penger heller?

[AnonymBruker]

Dette har da ingenting med å være gjerrig å gjøre, men at hun ikke vil gå på cafe med deg.

Anonymous poster hash: 4e2be...2e9

Wow, og dette vet liksom du som ikke kjenner oss engang ...

Hun er en av mine beste venninner som jeg har hatt i mange år, hun er også den som tok mest initiativ til ting. Så nei, hun så vel mer verdi i å hamstre mat i Sverige enn å betale 40kr for drikke på kafe.

Anonymous poster hash: cc669...4ae

[AnonymBruker]

Etter å ha vært gratis sjåfør for min venninne over et lengre tidsrom hvor hun bedyret at hun ville gjøre gjengjeld og da i form av en bedre middag hun ville spandere. Det var ikke måte på lovnader bare jeg ville svippe henne hit og

Så var den store dagen der og jeg gledet meg til å bli gjort litt stas på som gjengjeld for all gratis kjøringen.

Vi prøver å finne et spise sted men hun drar meg med til billigste sted hun kan finne der ferdigretter står utstilt i i disken. Jeg velger en lasagne i et lite ildfast fat som de varmer.

Da smeller det fra henne: "Vi kan ikke dele den da?"??, og slik blir det.

Anonymous poster hash: 0b30d...d3f

[AnonymBruker]

Etter å ha vært gratis sjåfør for min venninne over et lengre tidsrom hvor hun bedyret at hun ville gjøre gjengjeld og da i form av en bedre middag hun ville spandere. Det var ikke måte på lovnader bare jeg ville svippe henne hit og

Så var den store dagen der og jeg gledet meg til å bli gjort litt stas på som gjengjeld for all gratis kjøringen.

Vi prøver å finne et spise sted men hun drar meg med til billigste sted hun kan finne der ferdigretter står utstilt i i disken. Jeg velger en lasagne i et lite ildfast fat som de varmer.

Da smeller det fra henne: "Vi kan ikke dele den da?"??, og slik blir det.Anonymous poster hash: 0b30d...d3f

*hit og dit, * og slik ble det

Anonymous poster hash: 0b30d...d3f